EN SÅNN HELG

22.10.2017 - 22:49 28 kommentarer

Processed with VSCO with a5 preset
Tom leilighet dot com. I dag har jeg vært på Tjuvholmen igjen, og lagt det aller siste i esker. Sånne ting som får en til å tenke: hvor mye dritt er det mulig å eie? Har jeg, tidligere take away queen, virkelig 38 forskjellige krydder i kjøkkenskapet? Nå begynner det heldigvis å nærme seg slutten. Jeg har jo rigget meg så fint til i mitt nye hjem, at jeg nesten har glemt bort litt at jeg fremdeles har en leilighet som jeg ikke er heelt ferdig med å flytte ut av. Skal bli deilig å levere fra seg nøklene! Jeg kommer til å savne vinduene og utsikten - sånn ellers har jeg heldigvis ikke knyttet meg noe særlig til leiligheten. 
Processed with VSCO with a5 preset
Ellers har jeg hatt en så fin helg. Bare masse kjærestetid. Gåturer, matlagning, serietitting og latterkramper. I går kveld hadde vi smågodt-overdose, og på slutten av kvelden lå vi helt i koma begge to. Noe så jævlig! Jeg skal aldri spise smågodt igjen. I hvertfall ikke på noen uker, ehe. Vi har sett ferdig Mindhunter - den tok seg opp, men det ble liksom aldri skikkelig spennende syns jeg.

Nå skal vi prøve å finne en ny serie å se på - jeg prøver å trumfe gjennom med Ozark som så mange av dere anbefalte, men gravlyset fikk vondt i viljen da vi leste om den. Så vi får se hva vi ender opp med! Èn ting er sikkert. Nytt forhold + TV over sengen = vi kommer til å trille rundt før året er omme. Men koselig er det da ;-) 
Processed with VSCO with a5 preset
Jeg har nada niks på hjertet, ville bare titte innom og si hei. Håper alle har hatt en fin helg ♥

SPØRSMÅLSRUNDE MED KJÆRESTEN

21.10.2017 - 12:48 52 kommentarer

Processed with VSCO with a5 presetGoood lørdag, dere  Som de pensjonistene vi er blitt, våknet vi friske og opplagte i dag. Det ble en veldig rolig fredagskveld i går. Gåtur i Frognerparken, Hjemmelaget middag, en flaske rødvin og aaalt for mange episoder av Mindhunter. På et tidspunkt ble det litt skummelt, og da jeg merket at mennesket ved siden av meg hadde sovnet, basket jeg helt panisk rundt i sengen for å finne fjernkontrollen så jeg kunne skru av TV'en. Noen som kjenner følelsen? Herregud, please la meg rekke å skru av før noen stikker en kniv i noen, det er mer enn jeg kan takle på egenhånd. Haha! 
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 preset
Sjekk det grepet rundt nakken. Kom igjen, nå skal vi ta en selfie hvor du ikke synes! Nei, Ida, det ser så kleint ut. Jaja, kom her nå.

Men, over til noen gode nyheter! På forespørsel fra noen av dere, har gravlyset sagt JA til å være med på en spørsmålsrunde her på bloggen. Det hadde jeg egentlig ikke regnet med. Så fyr løs med de spørsmålene du vil ha svar på i kommentarfeltet, så skal jeg sørge for at stakkaren svarer på både smått og stort ♥♥♥

Ikke barebare å ha fått en blogger i hus, heeehe... 

JEG LESER OM MEG SELV PÅ JODEL

20.10.2017 - 13:27 98 kommentarer

Processed with VSCO with a5 presetJeg leser aldri om meg selv i forumer og sånt. Quote alle som blir skrevet om i forumer og sånt. Vel, jeg endte i hvertfall opp med å laste ned Jodel for noen måneder siden. Venninner videresendte ting som ble skrevet om meg hele tiden, og ettersom det meste var positivt, tenkte jeg at det ikke kunne være så farlig å være tilstede der selv. 

På bildene i mitt forrige blogginnlegg kan jeg si meg 100% enig i at jeg ser ut som en klovnefisk. Hoven som en bensinstasjon-bolle, rett og slett. Bildet ble plukket opp av Jodel, og jeg opplevde for første gang å lese at utseendet mitt ble diskutert i et forum hvor jeg var flue på veggen. Det ble skrevet at ansiktet mitt var så fullt av fillers og botox at jeg var ugjenkjennelig. Èn mente at jeg trengte det, fordi ansiktet mitt hadde blitt så "hengete" i det siste. Noen var heldigvis uenig, hehe.

Jeg ble ikke lei meg altså. Men rett skal være rett, så jeg hev meg inn i diskusjonen. Hvorfor ikke bare spørre meg, jeg svarer jo på alt? Ansiktet mitt er ikke fullt av fillers. Jeg har botox i pannen, men det forandrer ikke utseendet mitt på noen annen måte enn at jeg ikke klarer å rynke akkurat det området. 

På de nydelige klovnefisk-bildene sitter jeg og spiser lunsj med bestevenninnen min. Jeg var trøtt, sliten og lei den dagen, og på vei til lunsjen sjekket jeg postkassen og leste brevet fra Volvat på veien. I brevet stod det at jeg har celleforandringer på livmorhalsen - ikke kreftforandringer, men forandringer som må følges med på. For en pyse som meg, som løper rundt til leger året rundt for å forsikre meg om at hele kroppen er frisk som en fisk, føltes det som et slap in the face. Så jeg gråt meg tom bak solbrillene på vei til lunsjen, og bestemte meg for å gjøre det beste ut av resten av dagen. La hodet på skakke, smilte til kamera og så tydeligvis ut som kattekvinnen, queen of botox og fillers. I tillegg til griningen jeg bedrev den dagen, har jeg nok lagt på meg i ansiktet også. Det er vel sånt som skjer når man nyter livet litt for mye. Men noe mer mystisk enn det er det altså ikke. 

Selv om jeg syns det er shitty å diskutere andres utseende, må jeg bare si takk for all kjærligheten på Jodel sånn ellers. Er så mange som har skrevet så mye fint om meg der, og jeg har nesten følt meg litt frekk som ikke har kommentert "tusen takk". Men vi bloggere skal liksom late som vi ikke er på Jodel, så jeg har bare smilt til skjermen i stedet 

TILFELDIGE TANKER OG KARBOHYDRATER

18.10.2017 - 12:14 49 kommentarer

Processed with VSCO with a5 preset Hva ville livet mitt vært uten punkter og lister. Som dere allerede vet så elsker jeg å skrive ned tilfeldige tanker punktvis. Det er noe tilfredsstillende med det som jeg ikke kan forklare. Når det er sagt så lover jeg å aldri begynne å skrive sånne "ti ting du ikke visste om fettern til nabokatten min". Det kan bli for mye lister i denne sjuke bloggverdenen. 

Jeg skjønte ingenting da alarmen ringte i dag morges. Det tok meg noen sekunder å oppdage at jeg var et menneske som bor på jorden - men det er vel sånn det blir når en helt vanlig tirsdag forvandles til date night med rødvin og yatzy og prating til langt på natt. 

Jeg hentet en pakke på posten i går. En jakke jeg har bestilt, som skal være tett mot både vann og vind. En sånn jakke som gjør at du ser ut som et normalt menneske når du er ute og går i hverdagslivet. Her om dagen innså jeg nemlig at jeg bare har divajakker, og noen ganger har man bare lyst til å se voksen/norsk/sunn/fornuftig ut. Det er ikke alltid det gjør seg med sauepels og fjær. Så jeg følte det regnet voksenpoeng over meg med det samme jakken kom i hus.  fornuftig.

Snakker om fornuftig. Vi prøver å spise litt mindre karbohydrater her hjemme. Da er det godt å kunne gå ut og spise lunsj og middag med venninner, så man får stappet i seg mest mulig. Vi skulle spise litt mindre karbohydrater her hjemme, hva jeg gjør på restaurant er det ingen som skal blande seg i. Bildene i innlegget er en hyllest til karbohydrater. 
Processed with VSCO with a5 preset Jeg har fulgt med på Bloggerne denne sesongen. Det blir mye av andres psykiske helse å få i fleisen sånn midt i uka. Klarer ikke bestemme meg for om jeg syns det er ålreit eller ikke - noen skulle vært beskyttet mot seg selv, uten at det er vondt ment fra min side. Jeg har vel egentlig konkludert med at jeg bare kan snakke for meg sjæl, og hvis jeg var ung og trengte å finne meg selv, så ville jeg kanskje reist til Bali i tre måneder for å surfe og stirre på stjernehimmelen. Sånn i stedet for å ta hele greia på TV. 

Det var nettopp en bevegelse i hagen nedenfor her som fanget oppmerksomheten min. Trodde det var en katt, men det viste seg å være en robotgressklipper. Mitt nye liv, spenning i hverdan. 

I dag har jeg tid til å trene. Men jeg har overhodet ikke lyst. Så når jeg klapper sammen Mac'en blir det en kamp jeg må ta med meg selv. Det kjennes dessverre ut som om jeg kommer til å vinne over den beste versjonen av meg selv. Hvem vet, det er alltids håp. 

♥ Trening eller ei. Sola skinner og jeg skal i det minste komme meg ut i frisk luft. Takk for meg!
Processed with VSCO with a5 preset

HVEM SKAL JEG VÆRE NÅ

17.10.2017 - 14:11 72 kommentarer

Processed with VSCO with a5 presetJeg har seriøst sittet og stirret på et blankt dokument i tre kvarter nå. Eller, det vil si: jeg har skrevet. Lest det jeg har skrevet, fjernet det igjen. Hvorfor har jeg skrevet det der, jeg mener jo ikke det som står der en gang. Jeg tror jeg er litt fjern om dagen. Misforstå meg rett, for jeg har det dritbra. Men det er så mye nytt i livet mitt at jeg syns det blir vanskelig å sortere tankene. Hvor skal jeg begynne, liksom. Hvem skal jeg være nå. 

Mye av min identitet har basert seg på å være alene. Singel, selvstendig, lykkelig og bekymringsløs. Nå har jeg en som retter på meg, og sier at det heter vi. Ikke jeg. Jeg har alltid hatt et problem med at livet er midlertidig, så jeg skapte noe som jeg i hvertfall vet at kommer til å vare så lenge jeg lever: mitt forhold til meg selv. Det var sunt og føltes trygt, og jeg var min egen beste venn. Det er noe som ikke kan kjøpes for penger, og jeg var så takknemlig for at jeg hadde det sånn. Man vet aldri hvor lenge familie og venner er på jorden, men man kommer til å være med seg selv helt til den dagen man dør. Derfor er det så viktig å ha et forhold til seg selv, ikke bare eksistere et eller annet sted inni det skallet vi går rundt i. Trives i eget selskap, respektere og like seg selv, finne mening i tiden og tankene man har med seg selv. 
Processed with VSCO with a5 presetJeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle ha noen kjæreste. I hvertfall ikke på en god del år. Men så fikk jeg meg ikke bare kjæreste i rekordfart, jeg fikk en samboer. En samboer som kommer løpende fra jobb og legger armene rundt meg når jeg står i grønnsaksavdelingen på Coop og forteller en agurk at den er still in the running towards becoming america's next top model. Jeg bruker egentlig lang tid på å velge friske grønnsaker i butikken. Men så tar han over showet, løper avgårde og bare slenger grønnsaker helt ukritisk oppi trillekurven. Det gjør ingenting, det er bare annerledes. Jeg er vant til å ha et hjem som bare jeg har nøkkel til. Et fristed hvor ingen ser meg, og hvor ingen kan finne meg hvis jeg ikke vil det. Nå derimot, hvis han skulle bestemme seg for å overraske meg, kan han låse seg inn her og se noe jeg ikke vil at noen skal se: at jeg sitter her i sofaen, midt på lyse dagen. Usminket, i trusa, med håndkle på hodet og med en halvspist frokost foran meg. Som et menneske som har sovet lenge og som overhodet ikke eier ambisjoner i livet. Det gjør vel egentlig ingenting det heller, igjen er det bare annerledes. 

Jeg ler mye og jeg føler mye fint. Ville ikke byttet denne "livssituasjonen" mot noe. Jeg trenger nok bare tid til å sortere tankene, og finne ut hvem jeg skal være nå. For jeg skal være med på vi, men jeg må også klare å beholde jeg. Det fine forholdet jeg har til meg selv, og som er det eneste forholdet jeg er garantert at varer livet ut. 
Processed with VSCO with a5 presetOk, dette er litt komisk. Men jeg følte meg plutselig lettere etter å ha skrevet dette. Det ble en slags beskjed til meg selv, for jeg visste ikke engang at det var disse tankene jeg famlet rundt i før innlegget var skrevet. Da står jo oppgaven klart foran meg: jobbe hardt for å beholde jeg, samtidig som jeg er en del av vi.

Og hvis noen skulle lure på hvorfor jeg sitter naken i sofaen så sent på dagen: avtalen jeg hadde i dag ble syk, så jeg sitter ikke her for å tenke livets dype tanker. Jeg lover! Hehe. Nå skal jeg føne kransen på hodet og komme meg ut - jeg må handle litt småting til ungkarsleiligheten jeg har flyttet inn i. Gjøremål som gir livet mening, sier jeg bare ;-) 

MITT NYE HJEM

16.10.2017 - 22:50 59 kommentarer


I over to år har jeg bodd i samme bygning som The Thief. Et hotell i Oslo, hvis det var uklart. Jeg har brøytet meg gjennom Bieber-fans på vei til Joker, sprintet over Aker Brygge for å komme meg til skolen, hatt walk of shame forbi dresskledde mennesker med stresskoffert, sovnet til lyden av veskehorer og fulle menn med store båter, hatt droner svevende utenfor stuevinduet mitt, og vinket til mennesker på paddleboard mens jeg har sittet i morgenkåpe og drukket kaffe. Med andre ord: aldri fred å få. For en som elsker å være i fred og se støgg ut, har det vært litt... Stress. Selv om jeg er blitt veldig glad i Oslo det siste året, så har jeg hele tiden ønsket at jeg bodde et litt roligere sted. 

Og det gjør jeg nå! I dag våknet jeg opp i mitt nye hjem - for første gang med alle tingene mine rundt meg. Truser i skuffen, sko i gangen, shampoo i dusjen, kaffekapsler på kjøkkenbenken, egen side med klær i walk in'en. Og til alle som har lurt og spurt: nå holder jeg til på Vinderen. Et sted i Oslo jeg ikke har noe forhold til fra før, men etter en morgentur blant høstblader og kaffedrikkende barnevogn-mafiaer, kjenner jeg at: her kan jeg slappe mer av. Det føles nesten litt som hjemme (Tønsberg altså), så stille, rolig og fint. Og så er det jo bare noen få minutter på T-banen inn til Oslos travle gater. Hør på meg, jeg er 90 år. Jaja, det blir deilig å slippe å gå catwalk over Aker Brygge med joggis og dott på hodet! 

Ellers kan jeg jo svare på noe annet som jeg også blir spurt om hver eneste dag, og det er hva som skjer med leiligheten jeg har kjøpt i Tønsberg. Den er ikke ferdig bygget enda, men blir nok ferdigstilt innen det har gått et halvt år. Ingenting er skrevet i stein, men akkurat nå er tanken at jeg ikke skal flytte dit. Jeg har veldig lyst å beholde den likevel, og skal derfor prøve å leie den ut. Utover det har jeg ingen spennende svar, hehe. 

Håper det var oppklarende! Nå ligger vi her i sofaen med hver vår Mac på magen, etter en heftig runde taco. Hverdagen kom brått i dette samboerskapet, haha. Vi skal straks fortsette med en ny serie vi har begynt å se på Netflix. Eller prøver å se på, da. Mindhunter heter den - noen som har sett? Vi syns den er litt kjedelig, men håper så innmari at den skal ta seg opp. Gjør den det? Helt desperate etter en serie å se på nå som det begynner å bli så kaldt 

HEI FRA FLYTTEBILEN

15.10.2017 - 20:45 21 kommentarer

Processed with VSCO with a5 presetHei fra E18, og fra flyttebilen. Mr. Gravlys og jeg er på vei til Tønsberg for å levere den fra oss, og skal i samme sleng spise middag hos mamma og pappa. De står og venter med saltbakt indrefilet og rødvin, og jeg er så sliten at til og med det kan få meg til å gråte hvis det bare kommer en trist sang på radioen. Da vi kjørte ut av Oslo begynte jeg å grine fordi himmelen var fin, så det er ståa her. Stakkars gravlyset, haha. Men vi har stått på som et vaskeekte flyttebyrå i helgen, så da er det vel lov å være sliten og lei. Det er fremdeles god stemning mellom oss, og det er det viktigste. 

I dag fant vi ut at det ikke er noe vits i at jeg beholder seng, klær og toalettsaker i leiligheten min frem til 1. november, så vi flyttet like gjerne alt. Det ble en bråere overgang enn jeg egentlig hadde sett for meg, men pytt. Nå gjenstår det bare å melde flytting, smelle navnet mitt opp på postkassen og forhandle seg til så mye skapplass som mulig ;-) 
Processed with VSCO with a5 presetNå skal jeg holde sjåføren med selskap her, ville bare si hei og god natt 

Å FLYTTE SAMMEN MED EN MANN

14.10.2017 - 18:23 36 kommentarer

Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset... Byr på mange latterkramper for min del. Herregud så slitsomt det er å stå med en halv sofa på skuldrene og le, det var rett før det ble klissvåt sofa full av gress og gjørme på oss her. I stad rakk jeg så vidt å fullføre den obligatoriske setningen: vær forsiktig med den, før det smalt tilbake: nå er jeg så lei av å høre at alt er Missoni! Haha. Men ærlig talt - hvem slenger en verktøyskasse oppå en håndsydd glitterpute som koster en halv husleie? Fasit: kjæresten min. 

Men bortsett fra det, syns jeg at flyttingen går som en drøm så langt. I går hadde vi runde to på IKEA, før vi dro hjem og ryddet plass til meg i skuffer og skap. Gardinstenger ble hengt opp, møbler ble hentet av nye eiere, og pizzaen ble spist på gulvet sammen med levende lys. Terningkast 6 på koselig-skalaen. Tror ikke vi var i seng før klokken 4, så i dag er det to trøtte esler som har slept møbler halve Oslo rundt. 

I skrivende stund sitter jeg i leiligheten til gravlyset - eller skal jeg si leiligheten vår? Jeg har jo egen leilighet frem til 1. november, men nå som alle møblene er på plass i det nye hjemmet, føles dette egentlig mer som hjem. På Tjuvholmen er det bare en seng, masse klær og rot som står igjen. Det får jeg deale med til uken, for nå har vi gjort nok for i dag. 

Snakkes i morgen fine folk, takk for at dere er så tålmodig med meg i disse kaotiske flyttedager 

SHIT HAPPENS

13.10.2017 - 16:14 45 kommentarer

Processed with VSCO with a5 presetBokstavelig talt. For et par dager siden skrev jeg et innlegg som handlet om alt jeg ville oppleve med kjæresten min , for å finne ut om vi faktisk funker sammen. En av tingene var å bo sammen, og en annen random ting på listen var matforgiftning. Og som om det ikke gikk fort nok i svingene fra før: i går ble jeg matforgiftet. Bare jeg, ikke han. I min 35 kvadratmeter store leilighet, hvor toalettet er plassert to og en halv meter fra sengen. Bak en skyvedør, uten lås. Med en to centimeter glippe under døren. 

Så der satt jeg, proppet meg med imodium komp og så meg i speilet over vasken. Likblek i ansiktet, og med en redsel i øynene som ikke kan beskrives. Men på et eller annet tidspunkt må man bare riste av seg skammen, komme seg ut fra badet og proklamere: topp 5 verste diaré i mitt liv, seriøst! Vil du fortsatt ha meg? Og så ler man av det og livet går videre. 
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 presetQuote fra gravlyset: du skal vel ikke blogge om dette? Hva skal jeg si. Challenge accepted! Jeg tror jeg lider av et snakke om alt som er pinlig-syndrom, men det får bare være. 

I skrivende stund sitter jeg og har kafékontor med Idabestis. Feirer livets glade dager med kaffe, mat og prat. Nå er det faktisk ikke mange timene til jeg får en flyttebil kjørt hjem til meg, og den skal vi ha hele helgen. Så nå skal jeg altså flytte. Inn til en mann. Herregud, jeg har lyst å bytte ut kaffen med vin. 

UVANT Å VÆRE SLITEN

11.10.2017 - 16:06 31 kommentarer

Processed with VSCO with a5 presetHei på dere  På denne tiden av dagen skulle jeg ha klart å gjennomføre noe så enkelt som å trene, møte en venn på kafé og legge ut et blogginnlegg. Null poeng til meg, for jeg har ikke klart noen av delene. Jeg er så sliten og har så vondt etter at jeg tømte boden i går - noe jeg selvfølgelig skulle gjøre helt på egenhånd, for å straffe meg selv for at jeg eier så mange ting. Jeg fikk glassplater og gardinstenger i hodet, knakk en negl, kjørte over mine egne bein med trallesatan gjentatte ganger, og bærte så tungt at ryggen hater meg i dag. Jeg var sikkert et morsomt syn der jeg travet rundt i kjelleren, men akkurat da hadde jeg mest lyst til å søke etter en ivrig pyroman på MittAnbud. Brenn ned hele boden min, og det litt brennkvikt. Ehe. 

Da mamma og pappa hadde hentet hele livet mitt i kasser, kjørte Mr. Gravlys og jeg til IKEA. Jeg la ut på Instagram at vi var der, og fikk melding fra en følger: klarer dere IKEA, så klarer dere alt. Det ble ingen krangling, svetting eller katastrofer, så det lover jo godt. Det skal dog sies at vi ikke var på noen storhandling, godt mulig temperaturen hadde blitt høyere hvis vi skulle tegnet kjøkken eller kjøpt ny sofa, hehe. Er grenser for hvor mange meninger man orker å ha om et par gardinstenger, liksom. 
Processed with VSCO with a5 preset
Nå må jeg ta meg kraftig sammen her, for jeg har lovet Idabestis å bli med på et event i kveld. Så dét skal jeg i hvertfall klare å gjennomføre, selv om det ligger nærmere min natur å bli værende i morgenkåpe med dott på hodet. Fy fader, folk som klager over at de er slitne... Beklager å være en sånn en. Men jeg er jo ikke vant til å være sliten, så da blir det vel verdt å nevne I guess. 

Nei, nå blir det fint med åtte lag sminke og to glass vin - hørt man blir i godt humør av den slags. 

DET SITTER SÅ LANGT INNE

10.10.2017 - 13:17 16 kommentarer

Takk for alle fine kommentarer på innlegget i går Det er tydeligvis ikke bare vi som er helt Speedy Gonzales, hehe. Godt å høre!
Processed with VSCO with a5 presetSom jeg fortalte i forrige uke, har jeg gått og følt at: nå mangler jeg bare å være sunn og komme meg i god form igjen, så er livet mitt komplett. I hvertfall akkurat nå. Vingården i Italia, den 150 kvm store leiligheten med rosetter i taket og søte kids skal jeg jo ikke ha , så det blir en annen type komplett. Men siden jeg skrev de trøtte ordene om å begynne å trene igjen, så har jeg gjort nettopp det. Krabbet meg på trening, gang på gang, like vondt i viljen hver gang. Å trene er deilig etter at man har trent - ikke kom og fortell meg at du elsker livet, når du står der i den åletrange tightsen og kjenner svetten dryppe fra dobbelthaka. Jeg gjør i hvertfall ikke det. Og så er det så innmari tungt å komme seg dit. 

I dag morges var jeg sliten etter gårsdagens trening, men jeg var likevel fast bestemt på å komme meg på gymmen. Om ikke annet, så bare for å løpe intervaller i en halvtime. Så jeg stod opp samtidig som arbeideren jeg sover sammen med, bælmet en kaffe og hoppet i treningstøyet. På med boots, kåpe og skjerf.... Og så bare legge seg liiittegrann i senga med skoene hengende utenfor kanten. Der ble jeg liggende i tre kvarter, og prøvde å finne grunner til å ikke gå på trening. Heldigvis ble det så varmt til slutt at jeg like gjerne kunne gå ut i den bitende kulda, og kjempe meg bort til satans hule. Jeg ber en stille bønn, om at jeg en vakker dag blir en av de som elsker trening - til og med før treningen er unnagjort. For etter trening blir jeg jo så glad at man skulle tro det var en spøk ;-)
Processed with VSCO with a5 preset
Nå er dagens treningsøkt i hvertfall unnagjort, og jeg skal bruke energien på å tømme boden min. Mamma og pappa kommer kjørende fra Tønsberg i kveld for å hente alt som skal lagres - og selv om jeg er en ivrig kaster, så har jeg bare så vanvittig MYE. Jeg klarer for eksempel ikke å kaste hele Barbie-universet mitt. Vi snakker skolegård, bobil, cabriolet, badebasseng, matbutikk, komplett skosamling osv osv... Og når man holder på sånn, så er det klart det blir mye i boden. Uff.. 

Snakkes senere, fine folk :-))

hits