tenk om du mtte gifte deg som 12- ring

Jeg satt nettopp og s gjennom bildene fra dagen, og tok plutselig trene mine i krype rundt i ansiktet som maur i en maurtue. Akkurat som om jeg plutselig fikk et veldig tydelig bilde av hva jeg har sett de to siste dagene. Det har vrt mye gape over p kort tid, og historiene jeg fr hre gjr s stort inntrykk at de nesten lammer meg litt der og da. Men n som jeg sitter og virkelig tenker over tingene er det som om det slr meg i hodet og fr meg til vkne opp. Som jeg sa fr jeg reiste, s hper jeg at denne turen vil forandre meg som menneske. Det er kanskje for mye forlangt, for jeg er kremen av dessertgenerasjonen. Med det mener jeg at jeg lever i en materalistisk verden hvor jeg har meg selv og mine nre i fokus konstant. En ting som er sikkert, er at jeg fra n av kommer til bry meg mer om resten av verden ogs. Mens jeg ligger i en varm seng og klager over regnet og at caffelatten jeg fikk servert tidligere p dagen var kald, sitter Kathy og Leah i Nairobi, og har ikke sett regnvr p FIRE R! De fr vannforsyninger annenhver uke, og jobber dgnet rundt for klare seg. Jeg syns det var slitsomt beske slummen i et par timer, og de lever der dag inn og dag ut. Jeg mener det, det gjr helt vondt tenke p. Et plaster p sret er i hvert fall at jeg VET jeg kan gjre forskjell. Som en leser skrev til meg i kommentarfeltet; jeg kan ikke redde verden, men jeg kan hjelpe til med NOE. Og n gjr jeg mitt beste for informere dere der hjemme, og forhpentligvis engasjere dere litt.

I dag startet vi dagen p et Plan- kontor her i Mombasa. Etter en hyggelig briefing, et tradisjonelt og afrikans dobesk, og et klesskift, var vi klare for dra videre. Her var det nemlig ikke snakk om g i shorts og singlet! Det var et muslimsk omrde vi skulle beske, s da mtte jeg bare bite i det sure eplet og nske svetteringene velkommen ettersom jeg nrmest kledde meg i noe som lignet pysjamas.

I og med at det var muligheter for se bde giraffer og elefanter, kjrte vi en omvei gjennom bushen som tok flere timer. Jeg sutret som en normann over blmerker p rumpa, sult og stiv nakke, men n i ettertid er jeg glad for at vi tok turen. Jeg har VIRKELIG ftt se mye fra Jeepens baksete! Det er s sprtt se de sm strhyttene og barn som leker langs veien, p det mest de stedet dere kan tenke dere i hele verden. Det er helt syke avstander her nede. Nr de som er herifra sier at vi kun skal rundt hjrnet, tar det gjerne to timer komme fram.

Mlet for turen var en yrkesskole som heter Shimba. Skolen er et av prosjektene til Plan, og den er for unge jenter som har ftt barn i tidlig alder og blitt giftet bort veldig unge. Visste dere at gjennomsnittsalderen for bli giftet bort her er 12 r?! Da jeg var 12 r gammel fikk jeg min frste kjreste og turte s vidt kline. Her m 12- ringene gifte seg med eldre menn fordi foreldrene deres fr mer penger hvis de gifter bort en ung og "ren" jomfru. Er ikke det noe av det sykeste dere har hrt? Snakk om f barndommen frastjlet. Poenget med skolen er jo at disse jentene ogs skal f muligheten til lre og kunne jobbe i framtiden.

Da vi kom ble vi mtt med sang og dans, og jeg ble brtt tvunget til danse med. Med kamera i nakken og en haug av tilskuere ble jeg mildt sagt ddsflau, men jeg danset i hvert fall med og sang s godt jeg kunne p sangen. Nok en gang var det helt utrolig se hvor glade menneskene ble for se oss! Jeg tror aldri jeg kommer til komme over energien og gleden til disse menneskene som nesten ikke har noenting.

Etter litt presentasjoner, satte vi oss ned og stilte jentene sprsml om barn og ekteskap i tidlig alder. Det var tydelig at de var preget av vanskelige fortider som de syns det var vanskelig snakke om. Vi fikk likevel hre litt fra de forskjellige jentene. En av jentene som gjorde sterkt inntrykk, var Florence p 18 r. Hun har en datter p 1 r, og er rett og slett blitt kastet ut av familien sin som kun bryr seg om brdrene hennes. Jeg snakket litt med Florence om denne kjnnsdiskrimineringen og mlene hennes for framtiden, og hun var i hvert fall fast bestemt p at bde hun og hennes framtidige mann skulle vre i arbeid. Hun var ogs opptatt av at hun aldri skal kjnnsdiskriminere barna sine, og at det er en forandring som M skje. Jeg forstod det som at skolen jobber mye med endre disse holdningene rundt kjnnsdiskriminering, noe som betyr ALT for jenters situasjon i land som Kenya. Tenk at familier sender guttene p skole og gir dem mat, mens de utelater jentene - rett og slett fordi de er jenter!

P slutten av visitten fikk vi enda et lite show, og jeg fant meg selv dansende rundt IGJEN. Gy var det, i hvert fall! Vi fikk ogs gaver som jentene hadde designet og laget til oss. De hadde laget batikk- sjal, som jeg faktisk sitter inntullet i i dette yeblikk. Jentene og skolen rrte rett og slett ved meg. De var s takknemlige, og fikk ikke takket nok for hjelpen de har ftt av Plan. Minne for livet!



Jentene sang og danset for meg til og med da vi spaserte!


Her reiser jeg meg opp for sheeike litt med jentene, hahaha : )


Noen av jentene bak symaskinene i klasserommet. De var kjempeflinke til sy og designe klr i papir!


Nettet jeg bruker er s sykt tregt, s jeg fr ikke lastet opp fler bilder n. Lover fler bildeposter, for reiseflget mitt har tatt s utrolig mange vakre bilder! God natt! : )

0

Skriv en ny kommentar