jeg eier en hne i kenya

Det er rart vre hjemme igjen. Akkurat n fler jeg at jeg kunne blitt i Afrika i en mned til. Hver eneste dag var kjempeslitsom, men det hjelper s mye fle at man gjr noe nyttig. Her hjemme fr jeg jo ikke gjort en dritt, annet enn donere 8 kroner om dagen ved vre fadder.

Kvelden i gr var helt merkelig. Jeg ble deprimert da jeg tmte ut to glass med helt vanlig kranvann, og begynte grine p Smoothiesjappa fordi jeg inns at jeg nettopp hadde brukt 54 kroner p en smoothie. Ikke fordi jeg er gjerrig alts, men fordi jeg vet hvor mye de pengene kunne betydd for en av jentene jeg mtte i Kenya.

Framover kommer jeg nok alltid til tenke p Kathy nr jeg tar meg en varm dusj, Jaquline nr jeg legger meg i en varm og trygg seng, og Maggie nr jeg ligger i armene til en jeg er forelska i og kjenner meg lykkelig. Jeg har s mye de ikke har, og jeg har s lyst til dele. Gleder meg som bare det til starte p julegaveprosjektet mitt, ingenting er som gi til de som TRENGER det.

Over til fadderbesket! Fr jeg satte meg p flyet hjem, beskte jeg fadderbarnet mitt, Asha p 13 r. Moren til Asha dde av malaria for et r siden, og nesten samtidig stakk faren av. Derfor bor Asha n sammen med besteforeldrene sine, og rundt 20 andre barn som er i samme familie. Vi reiste ganske langt for komme hjem til Asha, og til slutt kom vi til et lite tun hvor de holdt til i en rekke sm strhytter. Alle i familien var veldig tynne, og vi fikk vite at de ofte gikk flere dager uten mat. At Plan har gitt hele sskenflokken mulighet til g p skole, er jo derfor helt fantastisk. Asha hadde pyntet seg i skoleuniformen sin, og fortalte at hun hadde lyst til bli politikvinne da hun var ferdig p skolen. Fadderbarnet mitt var veldig sjenert, s vi hadde ikke akkurat de lengste samtalene, men vi spilte i hvert fall ball, bladde i en bok med bilder av Norge, og lekte litt med dyrene hennes.

Da vi skulle dra vr vei, bestemte bestefaren til Asha seg for gi meg en gave. S han tok lpefart, kastet seg p magen og grep tak i en svr hne. Det hrtes ut som en skikkelig chickfight, og jeg forstod ikke mer fr han pekte rumpa til hna opp i ansiktet mitt. Han mente virkelig at jeg skulle ta med meg hna til Norge! Jeg er LIVREDD for fugler, rygget og begynte selvflgelig takke nei. Tolken vr sa at det var uhflig av meg ikke ta i mot, s jeg ble ndt til ta i mot for s gi hna tilbake. Kaos! Jeg var s redd, haha!

Det var ganske trist se at fadderbarnet mitt lever spass fattig. Hadde det ikke vrt for at hun fikk skolegang, hadde det aldri vrt hp for at hun kommer seg ut av den lille landsbyen, men n har hun heldigvis det : )


Her leser vi i Norgesboken : )


Volleyball?


Her med Ashas ssken og besteforeldre.


Se s st kylling!


Til venstre i bildet ser dere bestefaren komme med hna. Grnng!!

Og her var jeg grten nr av frykt, no kidding!

0

Skriv en ny kommentar