"you are unforgetable"

Det er ingen drittdag, men ikke en direkte bra heller. Jeg savner familien min, savner en del av vennene mine og savner veldig sterkt menneskene jeg ble kjent med da jeg var i Kenya. Noen av gutta jeg ble kjent med da jeg beskte slummen i Nairobi har fotografert meg mens jeg str og ser p utsikten, lagt det ut p Facebook og tagget meg i bildet. At de gjorde det fikk meg liksom til innse p nytt hvor mye vi fortjener ha de samme mulighetene, og hvor like vi egentlig er som mennesker. Forskjellen er bare at de er fdt inn i fattigdom og at de ikke har mulighet til gjre hva de vil med framtiden sin. Jeg skriver faktisk litt med noen av de jeg ble kjent med i Kenya, og her om dagen fikk jeg en melding i innboksen som rrte skikkelig ved meg:

"Happy to have known you surely you are unforgetable,hope to continue being your freind."

Meldingen kommer fra en gutt som heter John, han viste meg rundt i slummen da jeg var der. Da jeg skulle dra tok han meg i hnda og sa at det jeg gjorde var s bra og at vi skulle vre "friends for life", og jeg tenkte s klart at det var noe han sa til alle som kom utenifra og ville hjelpe til - s da varmer det se at de fortsatt tenker p meg og setter pris p besket mitt. N har jeg s lyst til dra tilbake!

Snn ellers ligger jeg og prver lese til eksamen, men det er ikke s enkelt med et halvt pilleglass innabords. Neida, ikke s ille. Men jeg sliter snn med magesmerter, og har ftt ganske sterke piller p resept. Blir litt susete av det, og nr jeg leser ordene flyr de rett ut igjen, uten sette igjen det minste spor i skallen min.

Sliiiteeeen.

John og jeg. Friends forever!

0

Skriv en ny kommentar