all my friends are dead

Etter jobb satte jeg meg p toget hjem til mamma og pappa. Etter noen hyppige eksamenlesningsforsk som ofte har endt i venninnebesk, byturer, kjrestekvelder, tv- titting, telefonprat og facebook- nerding, bestemte jeg meg for at jeg mtte dra dit ingen skulle tru at noken kunne bu: Tnsberg!

Jeg kdder ikke, dette stedet er gudsforlatt. Jeg gikk en tur til venninne i stad, og jeg traff ikke ETT menneske eller en ENESTE bil p veien! Og strekningen er minst n og en halv kilometer lang. Jeg ble livredd og bladde panisk gjennom telefonlista mi for finne noen prate med p gturen. Men hva var jeg egentlig redd for? Hvem skulle liksom kidnappe meg, voldta meg, rane meg (for den flotte boblejakka) eller drepe meg nr det faktisk ikke fantes mennesker?

Jo, vent! Nr jeg tenker meg om mtte jeg faktisk et menneske. En bloggleser! Hun skrev nettopp til meg i kommentarfeltet, noe som minte meg p at det faktisk er liv p Tnsberg- planeten.

N skal jeg legge meg og sove fram til det blir liv her i demarka. I morgen skal jeg lese til eksamen fr jeg skal kaffelere med noen long-time-no-see-venninner og drepe etterveksten min hos frisren. Lenge leve dyne, pute og drmmeland.

Ps. Jeg kommer til ha mareritt om bestevenninnen min jeg beskte i stad. Hun har vrt utsatt for en bilulykke og var s bl og hoven at jeg bare satt og mpte. Mtte folk som kjrer p vennene mine f en real omgang juling. Man kan d av snt, vettu!

0

Skriv en ny kommentar