fordi jeg er ulykkelig

Ok, jeg vknet for to timer siden og skjnte verken hvor jeg var, hvem jeg var eller hva som hadde skjedd. Jeg hadde egentlig hpet at livet mitt bare var et mareritt som forsvant nr jeg vknet, men den gang ei.

Kjenner det er tft skulle utlevere seg p bloggen nr livet er svartere enn natta, s jeg hper dere tilgir meg for litt fravr og munnkurv resten av dagen. Bestevenn Maria er p vei fra Tnsberg, s vi skal bare prate, spise, ta ansiktsmasker og kose oss hele kvelden.

Og ja, det er faktisk lov til sutre og klage sitt over livet sitt selv om man ikke er uteligger, veier 400 kg eller ligger for dden. Bare la meg, please. For jeg er ulykkelig.

0

Skriv en ny kommentar