hvem var du p ungdomsskolen?

Mange av mine yngre lesere spr meg gjerne: var du populr p ungdomsskolen? Hvordan var du p ungdomsskolen? Og jeg smiler like bredt hver gang. Ungdomsskoletiden min var et sirkus uten like, og n skal jeg fortelle dere.

Jeg begynte p ungdomsskolen - i nerdeklassen. Prvde selvflgelig s godt jeg kunne vre kul med dyre klr sponset av mor, og flte egentlig at jeg klarte det ogs. Dette ble jo ikke tatt srlig godt i mot av de svakre stilte og sinsforvirrede piercingtrynene med slengbukser som var et par eldre enn meg, og de metalldekorerte slangetungene deres sendte ut et budskap om at jeg skulle bankes fordi jeg var en hore som trodde jeg var deilig. At jeg var jomfru og at de var s lse at huden til min avdde tippoldemor virker ung og frisk er jo litt komisk. Hore var jeg i hvert fall ikke. Men det trodde jeg jo, s i starten gjemte jeg meg da jeg spiste lunsj, og gikk ikke i gangene uten en venninne i hver arm.

Nevnte jeg hvor mye det digger meg at det er disse jentene jeg sukker oppgitt over nr de aldri husker kiloprisen p epler nr jeg handler p Kiwi?

Men S, dere. S fikk jeg meg kjreste, kjpte meg glattetang, s p mine 40 kilo i speilet og fant ut at jeg var deilig. Jeg hndplukket venninner som var like "deilige" som meg, og vi trodde vi rulet skolen med vr lille bertegjeng. Vi gjorde oss dummere enn vi var, drakk rusbrus i grftekanter, tok med oss rulleskyter og miniskjrt for underholde folk i korridorene p skolen og satt sikkert oftere p sosiallrerens kontor enn sosiallreren selv. Jeg flte meg s himla kul og deilig at halvparten var alt for mye.

S kom tiende klasse, og jeg fikk den drlige egenskapen at jeg plutselig flte meg for god. Ikke som i kul- og- deilig, men som i "for bra for leke dum og deilig". Jeg brt med bertegjengen, fulgte med i timene, gjorde mer lekser enn ndvendig, var med kjresten p fritiden og flte meg plutselig som "et godt menneske" igjen.

Jeg forstr utrolig godt at mange sliter med vre seg selv, og ikke minst finne seg selv p ungdomsskolen. Selv har jeg vrt bde usikker, selvdigger og ekstremt trygg p meg selv, men snt gr i berg- og dalbane.

Jeg tror ikke vi finner oss selv snn med det frste. Jeg tror faktisk at man finner seg selv p nytt, mange ganger i livet. Man finner kanskje seg selv nr man fr en ny kjreste, nr man fr barn, nr man gifter seg, nr man kommer i overgangsalderen, nr man fr en ny jobb... Livet forandrer seg hele tiden, og det samme gjr mennesket vi er.

Hvem var du p ungdomsskolen? Eller hvem ER du p ungdomsskolen?

Sjekk yenbrynene!!

Ute og reiser med stil...

Verdens beste bestis og jeg, hahahaha <3

Den hvite buksa var varemerket mitt! Smashing..

0

Skriv en ny kommentar