er ikke s lett vre bestevenn med seg selv, gitt

Av og til, oversatt ganske ofte, irriterer jeg meg selv bde grnn og rosa. Jeg vil jo helst ikke diagnosere meg selv med schizofreni, men det hender jeg lurer p om den ene delen av meg kun er ute etter plage den andre.

I stad for eksempel, satt jeg p trikken omgitt av gamle mennesker. Jeg har en varmhjertet og hyst omtenksom policy om ikke hoste og snufse rundt mennesker som ble fdt under krigen, for det skal visst ikke mer enn et par ekle bassilusker til fr de blir dausjuke og takker for seg p denne jord - i enkelte tilfeller, vel merke. Og siden jeg er litt syk om dagen, prvde jeg selvflgelig verken hoste eller snufse p trikken.

Men S, vettu. Den irriterende delen av meg srger for at lungene mine begynner dunke og hige etter luft. Det klr i halsen, s jeg holder pusten. Trene begynner renne, synkronisert med nesa selvflgelig, og etter to minutter har jeg virkelig ikke nubbesjans. Hosten runger gjennom hele trikken, samtidig som snrr og trer danner en elv i midtgangen. De gamle menneskene begynner skrike, og s..... Okei da, ikke s ille. Men det var s pinlig at jeg bare mtte hoppe av trikken p Aker Brygge for f puste og hoste ferdig. Det var jo liksom for IKKE smitte alle de gamle menneskene, s det var jo ubeleilig at en gjeng med gamle mennesker fulgte etter meg for sprre hvordan det gikk.

Jaja, s n sitter jeg her da - og hoster i fred. I kveld fr jeg besk av et par venninner, vi skal lage middag og kose oss! Den irriterende Ida- delen kan g og legge seg s lenge.

0

Skriv en ny kommentar