besatt av den evige kjærligheten

Jeg tenker ofte på hva som gjør at vi mennesker som enkeltindivider er helt overdrevent besatt av å finne noen å dele livet med. Nærhet, bekreftelse, sex og vennskap kan man få uansett, men hvorfor går vi alle rundt med drømmen om å finne "den rette" å stifte familie med? Hvem er det som har satt griller i hodet på oss når det gjelder å få tre barn, stasjonsvogn og en eller annen strihåra gneldrebikkje?

For å være helt ærlig, så er jeg vel det perfekte eksempelet på et forholdmenneske. Jeg har liksom aldri rukket å prøve ut singellivet. Jeg vet ikke om det er fordi jeg rett og slett har vært heldig å finne kjærligheten rett som det er eller om det er fordi jeg har vært så besatt på å finne den, men det er ikke mange ukene jeg har sovet alene i senga mi, etter at jeg gikk inn i mitt første, seriøse forhold som 12- åring.

Kanskje det bare er slik, at noen er skapt for å være to? Jeg forstår bare ikke hvorfor. Jeg er i hvert fall veldig sånn at jeg ikke orker å bruke energi på noe som ikke er kommet for å bli. Det gjelder vennskap, og det gjelder kjærlighet. Jeg finner rett og slett ikke glede i å ha lange, åpne samtaler med et menneske som kanskje ikke er i livet mitt neste måned, og jeg klarer rett og slett ikke å flørte rundt med noen jeg ikke ser for meg angrende, småsvett og ikledd smoking på kirketrappa om  et år eller ti.

Det er kanskje en dårlig egenskap? Jeg får ofte høre at; du må ikke knytte og forplikte deg sånn til gutter i en så ung alder! Du skal lete, finne, spre beina, gråte og lete på nytt i et par år til, før du i det hele tatt tenker på hvem som skal stå ved siden av deg på toppen av bryllupskaka.

Vel, folk kan si akkurat hva de vil om den saken. Jeg trives fortsatt lenket fast i håpløs, vanskelig og samtidig rosenrød kjærlighet. Og så fortsetter jeg selvfølgelig å lure på hvorfor.

Uff, alle disse tankene som kommer på kveldstid når besøket har dratt hjem! Akkurat nå ligger jeg unna dyna i sofaen og spiser sjokolade og ser på TV. Skikkelig kosekveld for meg selv! Deilig det, selv om jeg gjerne skulle hatt litt selskap.

Som sagt, så hender det at jeg får spennende ting i posten, og i dag lå det blant annet litt sjokolade fra Bergene Melk der. Så kan jo skattevesenet gjerne tvinge meg til å skatte av den om de ønsker det. Den var uansett veldig god, og verdt å betale litt skatt for, hehe.

0

Skriv en ny kommentar