Mobilblogg: de gr mil

Hva GJR man egentlig nr man ser p klokka og finner ut at man har over 3 lange timer igjen p den stappfulle, glovarme og drittrege bussen? Det er s irriterende sovne, vkne, high five med seg selv for at man har klart sl i hjel litt tid, og s finne ut at den deilige svnen som frte til stiv nakke og prikking i beinet kun varte i 9 minutter.

S ja, hva gjr man? Jeg skulle nske jeg klarte dagdrmme, men det er klin umulig p kommando. Jeg er jo egentlig en mester i dagdrmme, er dere klar over hvor mange bra reiser jeg har vrt p, hvor mye bra sex jeg har hatt og hvor mange ganger jeg har banka opp Courtney Love i lpet av en busstur? Men av en eller annen merkelig grunn nekter fantasien lpe i dag. Den fokuserer bare p det hrete hodet i setet foran meg, og p hvor ufattelig sakte bussen kjrer forbi hundrevis av jorder med ugress og baktunge kuer.

Bloggen. Det ultimate tidsfordrivet. Problemet er jo bare at jeg skriver p iPhone, og utenom mensen, s er touch- screen min verste fiende. Det gr liksom helt fint, jeg bare hater det s intenst. Kjenner det nesten prikke p tunga nr jeg tenker p de stooore, deilige, tydelige knappene p en gammeldags Nokia- telefon.

Det var forresten med hjertesorg at jeg forlot Kristiansand i dag. Vurderte nesten f Bella sendt nedover i en konvolutt, og bare bli der. Kjetil og Belinda er blitt s nre venner, og jeg er s utrolig glade i dem. Det er s rart at vi bare har kjent hverandre ett og et halvt r, det kjennes ut som ti. Og for en gangs skyld er det ment positivt.

Nei, n fr jeg avslutte fr jeg begynner beskrive hvert eneste gnagsr jeg har i detalj, kjenner at dette ble litt trt.

Takk lesere, og takk bloggen, for at dere kunne vre mitt tidsfordriv i dag.

0

Skriv en ny kommentar