pysjparty med naboene

Det er ikke barebare bo over en restaurant. Spesielt ikke nr de ansatte p restauranten bestemmer seg for dra dit etter en bytur, lage seg noe mat og ved et uhell sette i gang brannalarmen klokka 8 om morgenen p en sndag. I hvert fall tror jeg det var det som skjedde.

Jeg ble som dere kanskje forstr revet ut av en deilig svn klokka 8, av en helt forferdelig lyd. At brannalarmen gr er ikke noe nytt her i grden, men da jeg pnet utgangsdren min for se om de andre naboene var p vei ut, luktet det svidd i hele trappeoppgangen. Hjertet mitt sa dunk dunk, jeg kjente at blikket mitt ble svart og at tunga krllet seg sammen, og jeg stod der og beit meg i leppa i tre sekunder fr jeg lp inn i leiligheten igjen. Katten under den ene armen, lommeboka under den andre, mobilen i klfta p nattkjolen, og nkkelen i munnen. Nam. Ned cirka tretusen trappetrinn.

Det viste seg at jeg var frstemann ut av bygget. Men litt etter litt kom halvsovende og antageligvis fyllesyke naboer labbende ut av dra. Og s kom det tre helt ekstremt heite brannmenn, og jeg bare; hey, jeg pleier ikke se ut som det her til vanlig alts! Nei, jeg sa ikke det, men det var det jeg tenkte da den aller heiteste s p meg som om jeg... Ikke var der! h. Brannmann.

Jaja, etter hundre r fikk vi endelig g inn og legge oss igjen, og n har jeg sovet nesten til klokka ett. Nr vennene mine sier at de sover s lenge sier jeg at de er suggete, s n fler jeg meg helt grusom, og ansiktet mitt er hovent. S. N skal jeg p butikken og kjpe knekkebrd, er p tide med en slankeuke. , faen. Det er sndag og da m jeg g helt til Bunnpris. Det er s mye nrmere til noe fastfood. RIP.

.

0

Skriv en ny kommentar