i dag har jeg gtt i et levende fotoalbum

Da jeg gikk ut dra for g en kveldstur i stad var det som g rett inn i et fotoalbum. Et fotoalbum med lukter, lyder og fullstendig levende minner.

Jeg gikk gjennom hagen hvor vi danset i spredern den sommerdagen jeg fikk mensen frste gang. Traumer. S gikk jeg ned den lange bakken, og framkalte flelsen av ville sommerfugler jeg alltid hadde i magen da jeg lp ut av huset for treffe vennene mine. Flelsen av frihet, samtidig som tryggheten hersket over meg. Jeg kjente alt. Alle. Trodde til og med at jeg kjente meg selv. Dette var jo hele livet. S gikk jeg forbi barnehagen der vi hang. Lekte "ntt eller sannhet". Smugryket selv om det smakte dritt. Flrtet med gutta vi trodde vi skulle vre forelsket i resten av evigheten.

Da jeg hadde klemt min beste venninne farvel og trasket ned i innkjrselen, s jeg meg selv sitte utenfor rommet mitt. I mrket, pakket inn i en dyne. Smugryking nok en gang. Der satt jeg, og det var nesten akkurat et r siden. Natten fr jeg skulle forlate Tnsberg, og flytte fra alt som var trygt og godt. Grt selvflgelig over en gutt, trodde hjertet mitt var s sret at jeg kom til havne i koma.

Det var s deilig se at man kan se tilbake p noe og tenke; det var jo ikke s farlig, det var virkelig ikke hele livet mitt. For det hender fortsatt at jeg tror jeg str ovenfor verdens undergang. S da fr jeg vel bare prve se for meg at det er et r fram i tid, og at jeg nok en gang tenker; herregud, hva grt jeg for.

For kjre medmennesker. I hvert fall dere jevnaldrende og yngre. Vi skal grte over s mye kjrlighet, vi skal krangle med s mange mennesker og vi skal fle oss sret og sveket minst like mange ganger i livet som vi har hittil.

Det var faktisk fint g en tur i fotoalbumet med min kjre beste venninne som har vrt i livet mitt siden barneskolen. Det er jo umulig ikke se seg rundt og si "husker du den gangen". Men en ting vi ogs er flinke til, er se framover, tenke p framtiden. Hpe, tenke, planlegge og vente. Det sprer en merkelig lykke i kroppen.

Lenge leve framtiden, og ikke minst hvert eneste godt og vondt minne.

0

Skriv en ny kommentar