frste flyttelass

I dag kom mor og far rullende i en bl flyttebil. Vi gikk i trapper, slepte sekker og lftet kasser til den store gullmedaljen, og enkelte mbler forsvant til og med. Er langt i fra ferdig, men en tung flelse jeg har inni meg minner meg likevel p at jeg er i gang med flytte ut av min kjre leilighet. Det er s jvlig rart. Det er her jeg bor.

ikke vite hvor veien gr videre vipper meg helt av pinnen. Det eneste jeg vet er at LA-reisen min er rett rundt hjrnet, og at nr jeg kommer hjem, s...... Ja. Jeg vil spare litt mer penger og kjpe meg en leilighet her i Oslo. Eller blir jeg s glad i LA at jeg flytter tilbake? Kanskje jeg er blitt s skremt av den store verden at jeg flytter hjem til mamma og pappa? Eller kanskje noen bare kan fortelle meg hva jeg skal gjre? Nei, forresten, ikke gjr det. For da gjr jeg bare det stikk motsatte.

Akk, jeg er s vanskelig og forvirret. Akkurat som om jeg har snn pre-jetlag, fordi jeg skal st uten leilighet. Jeg er visst skapt for litt snn hjemmeliv, jeg. Haha. Mann, hus, barn, stasjonsvogn, fire marsvin og en labrador neste.

Bella liker heller ikke flytting, s hun bare lukker ynene og legger seg klar i veska for lure seg med p flyet til LA. Men nei, kjre pus, du m nok dra p ferie til besteforeldrene dine. De gleder seg stort til stvsuge hvite kattehr og vaske ansiktet ditt tre ganger om dagen.

God natt fra en deprimert jente med leilighetssorg.

0

Skriv en ny kommentar