hits

den lange reisen

12.11.2010 - 17:52 Ingen kommentarer
Hei og hopp! Det siste døgnet har vært veldig rart. Reist langt, sovet, våknet, sovet, våknet. Vært lykkelig og vært helt på gråten. Er det det man kaller jetlag?

Gardermoen. Som vanlig skiftet flyet mitt gate to ganger uten at det ble meldt i fra. Så jeg slepte baggen min rundt som et slitent esel, og angret på at jeg hadde pakket med meg så mye. Overvekt på vei TIL Los Angeles, really?! Jeg må i hvert fall kjøpe med meg en koffert til på hjemreisen. Som vanlig stirret mannen bak skranken ekstra lenge på passet mitt. JA, jeg vet at jeg ser ut som en inder der.

Flyet til Sveits. Sov så å si hele veien. Hadde soverykninger og våknet av lange snork her og der. Kjempestas.

Flyplassen i Sveits. Kan jeg bare beskrive med ETT ord: fy faen, så jævlig stort. Jeg vet at det ikke var ett ord, men det er liksom...humoren min. Man måtte i kø, og til slutt ga jeg bare opp og begynte å sparke baggen min foran meg. Hadde på meg Juicy-dress og Goose-jakke, svetta som en fødende hurpe. Og så begynte klokka å tikke... Masse kø, masse sure mennesker og VELDIG liten tid til LA-flyet skulle fly avgårde. Jeg var tydligvis ikke den eneste med det problemet, for folk tryglet om å få komme forbi køen for å rekke fly. Vaktene bare: WHATEVER. Men så ble flyet mitt ti minutter forsinket, og ved hjelp av litt løping - GUESS WHAT - jeg rakk det!

Flyet til LA. Da jeg fant setet mitt var jeg så varm og sliten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Og da jeg i tillegg måtte sitte på den midterste raden i flyet, mellom to store og sure mennesker, var jeg helt på gråten. Tenkte at; dette ER faktisk ikke mulig, det lar seg ikke gjøre. Jeg er svært beskjeden av meg i slike situasjoner, og jeg tør i hvert fall ikke å spørre om noen kan flytte seg så jeg kunne gå på do. Den første timen satt jeg og skalv litt med leppa, så fikk jeg sovet i to timer,  så flyktet jeg fra virkeligheten med filmene "Toy story 3" og "Grown ups", så fikk jeg mat som faktisk var OK, og så sov jeg i en time til. Og der var litt over seks timer igjen. Trodde jeg skulle bli gæren. Prøvde å spille litt "Vil du bli millionær" på skjermen foran meg, men den sure mannen ved siden av meg satt og glodde på at jeg svarte feil på alle de engelske spørsmålene jeg ikke forstod, så jeg ga opp det og. Heldigvis for meg skulle den mystiske damen på do et par ganger i løpet av turen, så jeg fikk strukket på beina. Den damen, forresten. Hun satt framoverbøyd i mørk kåpe og hette, og hadde på seg solbriller hele veien, til og med da det var svart som natta på flyet..... Hvorfor det, montro? Jeg tenkte bare at hun var en freak, men det viste seg å være av andre grunner.

Flyplassen i LA. Da flyet landet, var himmelen oransje og rosa, og jeg så konturer av høye palmer over alt. Gråten jeg hadde i halsen forsvant, og jeg ble på kanten av lykkelig innvendig. Grensekontrollen var heller ikke noe stress. Flyplassen var nesten tom for mennesker, og etter et par fingeravtrykk og forklaring av hvorfor jeg ville inn i landet, ble jeg plukket opp av to representanter fra EF. Så ble jeg plassert i en shuttle bus, og vi kjørte med Redondo Beach som mål for turen. Sjåføren var en heavy slitsom fyr, minnet litt om Morgan Freeman, men langt i fra like rolig og behagelig å høre på. Da vi nærmet oss stedet jeg skal bo, sa han; this is a very rich area. I have to be out of here by midnight, If not, I'll turn into a pumkin - like in the cinderella stort. Haha, søt da. Da fikk jeg i hvert fall bekreftet at det er et trygt område jeg bor i. Ikke at jeg ikke skal passe meg av den grunn, ting skjer over alt.

Jo, og så hun derre dama på flyet. Hun lagde kaos på flyplassen. Limousinen hennes og politieskorte gjorde at vi ble stående i kø f.r.y.k.t.e.l.i.g lenge. Hvem var den bomsen på rad 27 som egentlig er en superstar? Ahh, så irriterende. Jeg kunne jo stalket henne i 12 timer!

Biltmore Residence. Her jeg bor. Ble møtt av en kjempesøt dame som jobber her, som viste meg leiligheten, hvor jeg skulle sove og forklarte meg litt om skoledagen på mandag. Og så var jeg overlatt til meg selv. Ingen var hjemme i leiligheten, og plutselig ble jeg superdeprimert. Prøvde å ringe hjem til gud-og-hvermann, men noen nummere fungerte ikke, andre sov. Så jeg gråt et par bortskjemte tårer, og sovnet med en feit snus i kjeften. Våknet noen timer senere av 1.snussaft i halsen. 2. At noen tuslet rundt på rommet. Ååå, jeg har verdens søteste roomie! Nå er det morgen, og vi har ligget i senga og pratet hele morgenen. Nå skal hun snart ta meg med ut på en liten handlerunde, trenger blant annet noen håndklær og MAAAT!

Senere i dag skal jeg møte min danske venninne, Nadja! Det gleder jeg meg stort til : ) Hej så lenge!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar