21 shots and a car accident

Okey, let me tell you about my freaky weekend. Jeg m bare f dette ned p papiret, jeg har en dundrende hodepine and a lot on my mind.

Fredag. Nadja, min vakre engel, kom og plukket meg opp fredag kveld. Vi kjrte til Oaks, og slo oss til ro hos tidenes gentleman, Andrew med et par andre fyrer. Superfestlig aften, for real. Jeg tok en for laget og helte i meg cirka 21 shots (Nadja holdt tellingen), og ble til slutt bret til seng som en prinsesse - med "welcome to America" tusjet p brystet. Superstas vkne opp i en fremmed seng med alle klrne p og vite at resultatet ligger p kameraet.

Min nye header?

Lrdag. Andrew tok oss med p Nadjas favoritt, et burgersted kalt "In and out". Fantastico. Jeg var s hungover at jeg s vidt fikk i meg mat, men det var herlig likevel. S dro vi hjem til Andrews place igjen, og slang oss p sofaen for se p TV. Det endte med at vi spolte fram og tilbake p serier som Andrew er med i. Min favoritt var NCIS, han var kjempeflink til vre et creepy lik! hehe.

Nadja og jeg bestemmer oss for dra inn til Melrose og shoppe. Min frste sniktitt p Hollywood. Sommerfugler i magen, var glad selv om det var mye trafikk. Vi gr innom en helt fantastisk butikk som er en blanding av nytt og vintage, fr vi bestemmer oss for at det er tid for litt mer mat. S vi setter oss p et kleint sted hvor servitrene kommer og spr om alt er bra hvert andre minutt (uten overdrive), og humret er i grunn p bnn.

Vi bestemmer oss for g tilbake til bilen for flytte den, og Nadja sier "FUUCK, I got a parking ticket!". Bot p godt norsk. Boten var for ha parkert feil vei. Excuse me? En forbipasserende forklarte oss greia, her skal man nemlig parkere bilen etter hvilken side av veien man er p - alts samme vei som kjreretningen. Den forbipasserende syns det var s rasende festlig at han ble ndt til twitre det. twitre-twitre.

Vi setter oss i bilen og skjnner ikke bret av skiltene, st, vest, nord, sr, whatever. S vi kjrer inn til siden for ta en pause, sier oss enig i at "det eneste som mangler n er at vi krsjer", banker tre ganger i dashbordet, ler, og kjrer videre.

En times tid senere er vi godt ute p motorveien, Nadja ser p meg og roper "BREMSENE FUNGERER IKKE!", jeg skriker, det svartner, bilen fortsetter skrtt over de to neste feltene, og BMM. S husker jeg i grunn ikke mer fr vi str p ndlinjen p freewayen og griner med en eller annen hissig sjfr. Helt uskadde, takk og faens lov, stod vi der i mrket i tre timer mens bilene suste forbi, og ante ikke hva vi skulle gjre. Vi var helt lamsltte av sjokk, jeg hadde virkelig vrt helt sikker p at jeg skulle d.

Etter noen kommer en politimann og spr hva som skjer, og etter litt for mange korrupte-politimenn-hollywood-movies, var jeg livredd. Men han var bare helt fantastisk. P et eller annet vis fikk han plassert oss i en tauebil og kjrt oss avgrde til nrmeste pne bilverksted.

Men hei, er det ikke normalt sjekke om alt er OK med noen som akkurat har krsjet og er i fullstendig sjokktilstand? Vi ble kjrt til en jvla ghetto hvor noen tok bilen, og s ble vi sittende der p en benk, i en gate du bare ser p filmer nr folk blir skutt og rana. Det tok fem minutter, s kommer stereotypen av en creepy gangster opp til oss, begynner sirkle rundt oss og si ekle ting - og tro meg, jeg var s redd at jeg nesten tisset p meg. Omsider ble vi hvert fall kvitt han, og vi skte ly p Mc Donalds i noen timer, helt til en av Nadjas bekjente kom og plukket oss opp s vi kunne sove p en sofa hos han.

Jeg har aldri flt meg s liten, redd, vettskremt og utrygg fr, noen gang i hele mitt liv. Og for frste gang har jeg flt meg HELT maktls, og virkelig lagt livet mitt i andres hender. Sorry for sytingen, jeg er bare helt psykisk utslitt n, men jeg m bare slutte tenke p hva som KUNNE ha skjedd. Vi var heldige som ikke ble skadd, for det kunne endt s utrolig ille.

Sndag. Veldig klare for komme oss hjem og ta en dusj. Fortsatt sjokkerte over grsdagen. Hele dagen gr med til st p bilverkstedet (ghettoen var litt hyggeligere p dagtid), og s kom Bart, Andrews roomie og plukket oss opp. THANK GOD. Vi dro hjem dit og slappet av litt, fr vi dro med Bart og kjrestens hans til Cheesecake Factory. Jeg bare; ehw, I don't like cheesecake at all. Men man trengte ikke like ostekake for dra dit, for FY SREN for en fantastisk restaurant. Menyen var en bibel, og maten var fantastisk. Gjorde dagen litt bedre i hvert fall.

N er klokka halv ti p kvelden, og jeg kom nettopp hjem til leiligheten i Redondo Beach. LA er s stort at man er avhengig av bil, og det er ikke barebare f noen til kjre seg nr man ikke kjenner noen i byen. Men Nadjas venn Gaby var en engel og stilte opp, hun kjrte i snn tre timer for komme og hente oss.

Hadde aldri trodd jeg skulle bli s glad for komme hjem til en roomie jeg ikke kjenner. Men det var bare utrolig hyggelig, vi har ledd non stop siden jeg kom hjem. Vi har ftt oss japansk roomie. Leiligheten er dekorert med Hello Kitty, say no more!

Ok, fra n av skal ting bli bedre. I morgen begynner jeg endelig p EF-skolen, det skal bliii s gy! Og s blir jeg sikkert kjent med litt flere folk fra her jeg bor ogs, s det gleder jeg meg masse til.

N m jeg hoppe til kys, bokstavelig talt, skole halv ni i morgen! : )

0

Skriv en ny kommentar