mkene fra long beach

Var i godt humr i dag. Tok p meg nye, vonde sko, men tenkte at det ikke gjorde noe s lenge sola skinner, og det gjorde den, s jeg hoppet glad og lettsint bortover gata, og tenkte at n skulle jeg gjre noe hyggelig med meg selv.

Veska var pakket med bok, teppe og musikk til rene, og jeg gikk et par kilometer ekstra for kjpe god mat til min lille farvel-piknik p stranda. Forbipasserende smilte og sa hei, jeg smilte tilbake, og hoppet videre mot stranda.

P stranda speilet sola seg i vannet, jeg hadde akkurat kommet i tide til solnedgang. Perfekt. Stranda virket lengre i dag, akkurat som om den strakk seg ut i evigheten, og jeg tenkte at det skulle dette yeblikket ogs gjort. For det var s vakkert, og s riktig, akkurat som om jeg hadde trdt inn i et landskap som viste meg hvordan det s ut inne i hodet mitt akkurat der og da.Jeg tok p meg bloggerollen, og obligatorisk dokumenterte jeg sola, stranden - og de vonde beina mine i ballerinasko som viste seg ikke vre av skinn likevel. Men det gjorde ikke noe.

Jeg brettet teppet utover midt p stranda, tok av meg skoene, og borret trne ned i sanden. Smkaldt og forfriskende, enda en liten lykkeblge bruste gjennom meg.S sperret jeg alle lyder ute, satte Joshua Radin's Today p rene, og tok fram maten for begynne min lille piknik. Lukket ynene et yeblikk, pnet dem igjen, og stirret rett inn i ynene p en........ MKE!

Jeg er livredd for store fuglekrek, men ettersom en rad perlehvite tenner og solbrune brystkasser jogget fram og tilbake bak meg, prvde jeg s godt jeg kunne beholde roen. Pssshhht, g vekk, hveste jeg, men herr mke nektet hre p meg, latet som om han ikke forstod norsk. I stedet ropte han p vennene sine uten si en lyd, og en hr av grdige mker kom svevende mot meg, p en skremmende selvsikker mte. VI VIL HA MAT, skrek de til meg. Tror jeg.

Resten av hendelsen har jeg ikke lyst til beskrive en gang. Flte meg s latterlig dum der jeg kastet maten i veska (hvorfor?!) og lp fra bde sko og jakke, nei vent, jeg lp ikke, jeg krabbelp p alle fire mens jeg ropte til 140 mker at de skulle la meg vre i fred.

Ti minutter senere var jeg hjemme. Nesten p grten, skremt for livet og fyllt med hat ovenfor fugler. Og n skal jeg tmme veska mi for mat, vaske matlukta av alle tingene mine, og s skal jeg ringe en jvla restaurant og f dem til levere mat p dra mi, snn at jeg kan ligge i en trygg sofa og spise i fred mens jeg ser en film. Piknik i solnedgang har jeg i hvert fall ftt nok av for en stund.

Haha, uff, jeg dr litt inni meg. Noen som kan trste meg med enda verre mkehistorier?

0

Skriv en ny kommentar