trygt hjemme

Reisen i går var perfekt. Selv om den var lang, og selv om jeg kom fem timer for tidlig på flyplassen og danset gjennom innsjekk og sikkerhetskontroll på ti minutter til sammen. Ettersom jeg heller tisser på meg enn å plage de som sitter ved siden av meg på flyet når jeg sitter i midten av fremmede mennesker, husket jeg å spørre om å få sitte ut mot midtgangen denne gangen. Og det fikk jeg jo. Og så fikk jeg en hel rad for meg selv i tillegg, så jeg fikk både sovet og strukket på beina. Swiss har veldig deilige fly, trenger i grunn ikke business class hvis man er heldig med plassen sin. Spesielt ikke ettersom om det nesten koster en vanlig månedslønn...

Men bra med plass på flyet eller ei. Det er virkelig en lang tur. Så et par filmer, en TV-serie, spiste og sov. Og da alt det var gjort var det fremdeles over fem timer igjen, og da blir jeg litt sånn sitte-og-se-rett-ut-i-lufta-og-lure-på-om-jeg-noen-gang-skal-orke-å-reise-igjen.

Men så kom jeg meg omsider til Oslo etter en mellomlanding i Sveits, og da pappa hentet meg på Gardemoen (som plutselig virker lite og oversiktelig etter å ha vært i LA), var egentlig den lange reisen glemt.

Utrolig koselig å komme hjem til familien, og ikke minst å se Bella! Jeg var så trøtt at jeg var ganske sikker på at jeg visste hvordan det ville føles å falle i koma, men likevel ble lillebror og jeg liggende og prate til langt på natt i sengen min, og kvart på sju i dag lå jeg klar til å pipe han i øret som en førsteklasses vekkeklokke. Denne jetlagen gir meg døgnrytme som et lite barn. Våkner smertefullt tidlig, og henger med huet sånn cirka rett etter barne-TV.

Nå bruker jeg et par timer på å vaske klær, rydde litt og kose med katten min som ikke ser ut til å ha savnet meg svært mye, og resten av dagen skal jeg bare kose meg med mennesker jeg er glad i.

Haha, Bella hjelper til med klesvasken. Dumme, sure katt.

0

Skriv en ny kommentar