Har det ikke bra n

Har lagt meg i fosterstilling for bli liggende snn resten av evigheten. Har aldri mistrivdes s mye i mitt eget selskap som jeg gjr n. Klarer ikke se meg selv i speilet, jeg hater alt jeg ser og alt som er bak det jeg ser. Orker ikke tenke framover fordi jeg virkelig ikke tror at det finnes noe framover, det er akkurat som om det er tungt lukke ynene opp hver gang jeg blunker. Er liksom ikke vits. Vil bare bli liggende snn med ynene lukket helt til et eller annet mirakel kommer over meg og fjerner slret som hindrer meg i se at verden er s fin, at livet er s vakkert, og om man bare smiler og er positiv s kommer alt til bli s bra. Hadde jeg bare hatt litt energi skulle jeg gtt ut og begynt lpe, og lpt til hele kroppen min var borte. Jeg vil ikke en gang ha trstende ord eller medlidenhet, ganske ulikt meg, og for en gangs skyld klarer jeg ikke skylde p noe eller noen for at det er snn. Det bare er snn, og jeg vet ikke hvorfor. Enda mindre vet jeg hva jeg skal gjre med det.

0

Skriv en ny kommentar