pep-blog-talk

Det gr en hrfin linje mellom blogg-Ida og privat-Ida. Ser man med et og et halvt ye kan man vel si at de er en og samme person, men se med to, for slik er det ikke. Og jeg vil tro at det samme gjelder veldig mange andre bloggere, spesielt unge jenter som deler hjerte, smerte og sminketips p nett. Og det er akkurat derfor jeg i likhet med veldig mange andre har lyst til rette en pekefinger mot alle anonyme bitterheter som sitter bak datamaskinene sine og hetser rundt p blogger i st og vest.

Jeg tror jeg kan telle p tre fingre hvor mange r det er siden jeg fikk en stygg kommentar p bloggen min som jeg har tatt meg nr av. Etter fire r med blottlegging av mitt privatliv, preller hetsingen av som regndrper p en paraply. Noen av dem blir kanskje liggende p den som en pminnelse, men innen et minutt eller to har de truffet bakken som jeg s gladelig trkker p. For noe s patetisk. At de anonyme haterne har et spass trist liv at de hever seg selv og bedver misunnelsen sin ved skrive stygge kommentarer gidder jeg ikke engang g inn p, men her er det faktisk snakk om en liten dose medmennesklighet.

Alt dette bloggpratet og hetspratet kommer selvflgelig av at Voe/Emilie har lagt ned bloggen sin, i hvert fall midlertidig ettersom hun er sliten og lei av hets. "Voe" og jeg har i flge mediene hatt en skalt "bloggkrig", i den grad en bloggkrig kan eksistere. Jeg har verken noe forhold til Voe som person eller til bloggen hennes, men luftet mine tanker og stilte sprsml rundt rykter som ble satt ut av ansatte i Blogg.no/Bootstrap om at hun jukset med lesertallene sine. Det er den typen kritikk jeg mener at man br kunne takle om man skal vre i denne "bransjen", og det str jeg for, selv om det selvflgelig er trist at en 14 r gammel jente tok det personlig og ble sret av det. Men selv om jeg syns man br takle den slags, skal man p ingen mte finne seg i/forvente motta daglig dritt om at man er et drlig menneske, at man ser feit ut, at man ser ut som en fugleunge, at man burde operere nesa si, at man er et mindreverdig menneske, eller at man rett og slett er nsket dd. Det er hets, det er mobbing og det er rett og slett uakseptabelt.

Skriv gjerne til meg at jeg burde g ned et par kilo, at nesa mi er en halv centimeter for lang og at jeg framstr som stokk dum, for jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre. Men prve s godt man kan trkke p den mest-sannsynlig-allerede-drlige-selvtilliten til en 12, 13, 14, 15, 16 r gammel jente? Nope. Det er ikke greit.

Det krever mye dele livet sitt p en blogg slik mange gjr. Og da mener jeg ikke at det er tidkrevende jobb eller en fysisk anstrengelse, men det kan vre ganske tft flelsesmessig for hvem som helst blottlegge seg p den mten vi bloggere gjr, og p en uforklarlig mte blir man veldig srbar. Noen bloggere har overskrifter i media hver uke, flere begynner bli gjenkjent p gata, og alle deler rett og slett noe med leserne sine for glede dem - forhpentligvis ogs fordi de liker selve bloggingen. Forskjellen p en artist og en blogger er jo at nr det kommer til en artist, kan du kritisere den siste singelen, tekstene eller den tpelige engelskuttalelsen. Vi bloggere har ikke noe snt gjemme oss bak, i hvert fall ikke nr det er en personlig blogg vi skriver.

De siste ukene har jeg ligget vken og drmt om logge meg p her, trykke DELETE og starte et helt nytt liv. Men selvflgelig kan jeg ikke det. For det frste er blogging en strre del av livet mitt enn jeg har lyst til innrmme, og jeg har avtaler og kontrakter man bare ikke kan kaste i papirkurven. Men alts, dette blogg-opplegget kan vre ganske tft, det er bare det jeg prver si. S vr s snille og vr snille mot hverandre, ogs mot bloggerne, om de s kanskje ser ut som "anorektiske horer" eller "feite drg". Hold den meningen for deg selv. Skal du kritisere, vr konstruktiv. Ulrikke har skrevet et innlegg jeg likte veldig godt med utgangspunkt i samme sak, ta gjerne en titt p det her. Heia girl power og flere smil rundt omkring. S kan vi g fra dette:

Til dette:

*fornyd og selvsikker med vre helt-seg-selv*

For en ukes tid siden da jeg hatet dette bloggeriet mer enn noe annet gjorde jeg som jeg alltid gjr nr hjernen min krangler med meg. Satte opp en liste med positive og negative ting ved blogge.

Det var s langt jeg kom den dagen. Den positive listen er fortsatt lengre enn den negative, s da lar jeg det vel bli med det? Men folkens, ta ordene jeg har skrevet over her p alvor. Over og ut! : )

0

Skriv en ny kommentar