stolt av å være kvinne... eller?

God dag! Jeg er sikkert ikke den eneste som på nåværende tidspunkt sitter og leser nettaviser, og som i tillegg har lagt merke til denne saken. Litt vanskelig å la være, ettersom den (smart nok) har fått ekstremt mye oppmerksomhet.

Les saken på VG.

Saken er enkel og grei: etter å ha mottatt Spellemannspris for "årets kvinnelige artist" i 2008 mens hun kritiserte deler av Spellemannsprisen for å være kvinnefiendtlig, er Susanne Sundfør nå nominert til samme tittel i år. Til tross for at plateselskapet bokstavelig talt har meldt henne på, har hun nå altså trukket seg fra nominasjonen. Hvorfor?

Ok. Bare så det er sagt, så liker jeg musikken til Susanne Sundfør, og det er også derfor jeg syns det er synd at hun ikke tar i mot nominasjonen og kanskje til og med prisen for "Årets kvinnelige artist". Fortjent på mange måter, syns jeg. Og jeg syns også at man skal respektere andres syn når det kommer til den storedebatten om likestilling og kjønnsdiskriminering - MEN. Jeg må likevel stille et spørsmål ved det.

Vi har kvinnlige artister, vi har mannlige artister, vi har guttedo, vi har jentedo (takk og lov?), og vi har en rekke tradisjoner på forskjellige nivåer, uten at det er ment som diskriminering på noen som helst måte. Vi snakker ikke om lønn her, vi snakker om en nominasjon til en pris, en annerkjennelse på høyt nivå. Er vi norske kvinner så svakt stilt at vi til og med må sette ned foten i slike tilfeller? Hva skjedde med å være stolt av å være kvinne?

Underholdende kommentarer i kommentarfeltet på VG, hehe: så burde vi selfølgelig ikke kalle det for "Spellemann", men finne et uttrykk som er kjønnsuavhengig, kanskje "Spellehomosapiens"?

Kall meg gjerne dum, uvitende og under gjennomsnittet reflektert, men jeg ser bare ikke problemet med slike titler. Hva tenker dere om saken? Er det fler som deler min mening, eller forstår dere Susanne Sundfør fullt ut?

0

Skriv en ny kommentar