jeg tror nesten ikke p det

" , fy faen" sa jeg, da jeg trasket avgrde til butikken i gummistvler i gr. " For et tordenvr!". Men s tok det ikke lang tid fr jeg skjnte at den buldrende lyden var noe helt annet. For telefoner og meldinger strmmet inn. En som lp fra omrdet, andre som ville hre at jeg ikke var i nrheten, og om jeg var i god behold. Jeg stormet til TV'en, og s med store yne p Nyhetskanalen. Flashback til barneskolen, da jeg kom lpende inn i stua og satt og s p 9/11-angrepet med sykkelhjelmen p hodet.

Terror i Norge. Bombe i Oslo. Massakre p Utya. Det er helt uvirkelig! Jeg har sittet foran TV'en sammenhengende siden dette skjedde, glemmer nesten spise og g p do. Kan virkelig ikke tro at noe slikt har skjedd.

Jeg skal ikke skrive lange sider om alt jeg fler rundt dette, og hva jeg mener om det som har skjedd, det er for tidlig, og ville bare kommet ut feil. Men jeg vil sende varme tanker til alle ofrene og prrende i Oslo og p Utya, og til alle i dette landet som er rystet etter ha vrt under et slikt hjertelst angrep. Jeg tenker p alle som har mistet sine nrmeste, og p alle som har gjort en fantastisk jobb med hjelpe til. Det er forferdelig sitte hjemme og ikke kunne gjre noe.

Hvil i fred. Dere vil aldri bli glemt.

0

Skriv en ny kommentar