joggetur, bollemus og pasta

Det var så deilig å løpe i stad! Spurtet nedover veien med regnet pistrende i ansiktet, og det var faktisk deilig å kjenne litt fysisk smerte, etter å ha hatt så vondt i sinnet i flere dager. Det fine med å løpe i regnet, er at ingen kan se om du svetter, gråter eller bare er klissvåt. Tror jeg kunne krysse av på alle tre i dag.

Postet dette på Twitter, og fikk mail om at jeg hadde bollemus ut av dimensjoner. Takk for komplimentet, men det er faktisk hettegenseren som buler ut.

Da jeg hadde dusjet av meg regn og svette, la jeg ut på enda en tur. Var så deilig med frisk luft, og dessuten glemmer jeg jo å spise når jeg sitter benket foran TV'en. Så jeg gikk til mitt faste sted her i nabolaget, hvor maten og servicen er fantastisk, og tok med meg pasta fra himmelen hjem. Jeg må si jeg har gitt dere mange gode restaurant-tips på bloggen her tidligere, men akkurat dette stedet, skal jeg ha for meg selv. Er nemlig dit jeg går på søndager når joggebuksa sitter fast på rumpa, og vinkorken fremdeles er surret inn i håret. Noe i den duren, i hvert fall.

Så i kveld har jeg lest nyheter, sett på nyheter, spist god mat og prøvd å distrahere meg selv med både Gossip Girl og Desperate Housewives. Hvis jeg har det kjipt en dag, eller har drama i livet mitt, pleier det å hjelpe å sette på en episode som inneholder noen som har mye mer kompliserte liv enn meg. Men i dag hjalp det ikke. For at naboen til Susan Delfino skjøt seg selv i hodet og donerte bort nyra si, kan ikke akkurat dysse ned det som skjer i den virkelige verden akkurat nå. Det hjelper vel ikke å prøve å fortrenge det, I guess.

Jeg ser forresten at politiet ønsker å lukke fengslingsmøtet i morgen. Det gleder meg at gjerningsmannens ønske ikke blir oppfylt.

0

Skriv en ny kommentar