go ida, its your birthday

Da sitter jeg her, og er plutselig 21 r gammel. Egentlig ingen big deal. At jeg er halvveis til 42 skremmer meg ikke det spor, for det er en alder jeg ser fram til med varme i hjertet. At jeg skal ha mitt eget hvite hus med mann og barn i, en hage med blomster og bikkje i og en garasje med bil i, er noe jeg gleder meg til som om jeg var en liten unge. S ironisk.

21 er da ingen alder. Rynkene har ikke meldt seg enda, og de gr hrene har heller ikke omfavnet meg. Jeg bare vet at det er fra r 21 det gr nedover, og det er n jeg burde begynne smre meg inn med nattkrem, dagkrem, rynkekrem og rense huden nye hver eneste dag - og snt. De gr hrene kan man vel ikke akkurat hindre, der gjelder det vel bare holde hverdagen s bekymringsls som mulig.

Men bekymringer er det nok av, i hvert fall i mitt liv. Ikke av den grusomme typen som gjr at en nsker seg leve resten av livet i en annens kropp, men litt mer snn; hva skal det bli av meg, hvem kan jeg egentlig stole p, hvem er jeg egentlig og hva vil jeg egentlig. Det skal vel ikke mer til fr de gr hrene banker p dra, for jeg er rett og slett bortskjemt. Bortskjemt p livet.

For et bra liv, det har jeg hatt. Barndommen min har vrt s idyllisk at jeg p mine 21 r nesten kan bli litt rrt av tenke p det. Jeg har hatt s gode og trygge mennesker rundt meg hele livet, s oppleve litt av tidenes kjrlighetssorg, frsteklasses fylleangst og VM i venninnesvik, har egentlig ikke gjort noe. Det er slikt en jente p min alder skal ha opplevd, men det er ingen selvflge alltid ha noen som gir deg en klem, snakker deg til fornuft og fr deg til se veien videre etterp.

Veien jeg har gtt kan fles lang av og til. Og likevel har jeg ikke kommet fram til noe sted. Hvor jeg skal vet jeg jo heller ikke, og det kan kjennes ut som om veien videre er lengre enn lengst. Men det er helt greit. For p veien opplever jeg s mye fint, og jeg har s mange gleder i livet.

I skrivende yeblikk er klokka ett p natta. En av mine beste venninner har nettopp sendt meg et lydklipp med en halvhjertet bursdagssang, og p Facebook ruller det opp med bursdagshilsner fra bde kjente og ukjente. Det gjr meg glad. For det er godt bli sett og lagt merke til, og det er hyggelig hre at man betyr noe for noen.

Dette ble bare klissklass. Og jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette. Ville vel bare skrive noen ord her ogs, n som jeg er s opptatt av skrive alle andre steder. Jeg prver s hardt skrive bok. For det er faktisk ikke s lett dele alle oppturer og nedturer p en blogg, med de rlige ordene de fortjener. Nr jeg "skriver bok" kan jeg fortelle alle tingene jeg aldri har turt fortelle, gjennom en annen person. S neste r, nr jeg fyller r igjen, kanskje jeg kan ha gleden av tilby dere hele jvla rligheten i form av bok. Hvis jeg tr, da.

Men det skal jeg trre. Fr vel bare bestemme meg n for at mitt tjuefrste r skal handle om trre. Gratulerer med dagen til meg!

0

Skriv en ny kommentar