jeg blir alt for rlig om natten

Jeg flte meg verdensvant da jeg var seksten. Hadde smakt p sprit, pult i misjonr, ryka blodprince, tatt trafikalt grunnkurs og ftt 6'er i norsk. Dessuten hadde jeg allerede hatt kjreste i snn cirka fire r, og framtiden var jo allerede tegna opp p storyboard med klare linjer og sterke farger. Og selv om det kan hres forvirrende ut etter ha skrytt av mine prestasjoner som sekstenring, s var jeg en uskyldig tenring. Satt stort sett hjemme og holdt kjresten min i hnda i helgene, fest maks annenhver mned. S verdensvant var jeg, trengte ikke utforske en gang. Til og med dama som hadde fdt meg seksten r tidligere prvde dytte meg ut av dra og fortelle meg at jeg mtte prve leve litt.

S begynte jeg p videregende, da. Fikk nye venner - og ny hobby. Blogging av alle ting. Visste faen ikke hva det var for noe, men lrere og medelever fant raskt ut at den blondeste jenta p medialinja delte bde hjertesukk og hatske tanker p internett, og slik begynte ballen rulle. Jeg digget uansett legge ut "morsomme" videoer og jentekveld-bilder av meg selv, s jeg tenkte ikke s mye mer over saken.

S tok ting litt av og jeg trodde jeg var veldig kul, og s var jeg litt deprimert, og s flte jeg meg veldig kul igjen. Og s klippet jeg hret kort, og s kjpte jeg meg extensions - og plutselig var videregende nesten over og jeg fant ut at jeg snart skulle fylle 19 r.

P dette tidspunktet fikk jeg kanskje litt smpanikk. Jeg slo opp med kjresten etter seks r, pakket alle tingene mine og fant meg 35 kvadrat p Frogner i Oslo, for jeg hadde hrt at de kuleste folka bodde der. Jeg husker veldig godt den morgenen jeg vknet opp i senga hos min "nye flamme", av en telefonsamtale som sa; Ida, hvor er du, vi er p vitnemlutdelingen og du har ftt en pris for reselev.

Da jeg la p rret hadde jeg allerede starta et nytt liv. Et skikkelig fancy liv, syntes jeg selv. Pengene rullet inn p konto som et resultat av at jeg skrev dagbok p nettet, og hverdagen bestod av bruke disse pengene p kafturer, shopping og langt-i-fra- alkoholfrie-sammenkomster p kveldstid. Noen ganger var jeg til og med p TV. Og radio. Og i aviser. Jeg husker ikke helt, men jeg tror jeg flte at jeg hadde alt for frste gang. Kjrlighet, leilighet, frihet, jeg kunne gjre absolutt hva jeg ville. Aldri har jeg elsket livet mitt s mye, og aldri har jeg hatet meg selv s mye som da jeg gikk lei.

Dop har jeg aldri rrt, bortsett fra et par svimlende trekk av noe som like gjerne kunne vrt en rullings p en veldig bedugget hyttetur - jeg lo i hvert fall i fem timer i strekk. Og jeg flte meg fortsatt veldig uskyldig. Forskjellen var at jeg ikke flte meg verdensvant lengre. Jeg var liten, usikker, og selv om jeg levde som kongen p haugen, hadde jeg verken kontroll eller planen klar lengre.

Jeg fler meg verdensvant igjen. Jeg er litt over 21 r, og har allerede funnet ut at det livet jeg drmte om ikke var noe for meg. Nr man lever hyt oppe skal det ikke mye til fr man fr kjenne p en nedtur, og dem ble det mange av hele tiden. At jeg hadde en spass meningsls og tom hverdag frte vel kanskje til at jeg fylte livet med tunge tanker og mennesker som ikke alle var s bra ha rundt seg, men jeg har i hvert fall lrt mye av det. Kjrligheten ikke minst, som bokstavlig talt har gitt meg arr som jeg kommer til bre med meg i lang tid framover. Nr jeg ser tilbake p meg selv som attenringen som flyttet til Oslo med et godt hjerte og kanskje litt for hye tanker om seg selv, fr jeg bare lyst til gi henne en klem og passe p henne. Men det fr jeg jo ikke gjort, s jeg har skrevet et brev til henne i stedet.

Til Ida 18 - nesten 19 r.

Okey, s du har allerede pakket ned pikerommet og bestemt deg for flytte for deg selv. Det er ingenting jeg kan si for f deg til forandre mening, men det er egentlig like greit. For jeg har p flelsen at du ikke kommer til angre, og at du kommer til klare deg. Du kommer til fle at du gjr mange feil, men det gjr du egentlig ikke. Den strste av dem er vre naiv. Du burde kanskje hre litt mer p mamma og pappa, de vil bare ditt eget beste - selv om det sikkert fles mer som mas og bremser p livet. De kommer til fortsette mase p deg i flere r, men du kommer til sette mye mer pris p det nr du har gtt gjennom alt det du skal g gjennom de to neste rene. Du er allerede forelska, i hvert fall s tror du at du er det. Vrssnill og dropp det. Du kommer til sitte i vinduskarmen din, hre p triste sanger og grte hjertet ditt i stykker, mens den store kjrligheten er ute med en avskrudd telefon. Og du har god grunn til grte, men jeg vil rde deg til ikke grave dypere i grunnen til at telefonen alltid er avskrudd, for det vil knuse deg enda mer, og det vil plage deg i flere r. Men ta det helt med ro, det kommer gode dager ogs. Du skal danse rundt i Oslo by i hye hler og sommerkjoler, og kjenne varmen og kjrligeten fra mennesker som virkelig bryr seg om deg, og du kommer til knytte vennskap sterke som stl. For de gode menneskene finnes der, du m bare lytte til mageflelsen en ekstra gang. Jeg vet at du aldri glemmer hvor du kommer fra, at du fremdeles kommer til vre jordnr og sette familien aller frst. Jeg vil bare rde deg til sette den vonde kjrligheten og de overfladiske menneskene som gjr deg trist i bakerste rekke, for du kommer til la dem ta alt for stor plass. Jeg skal ikke skrive s langt til deg, for jeg vet at du fr brevet to og et halvt r for sent, men jeg vil likevel si at; nr ting ser mrkt ut, s husk at det ikke er s alt for lenge til du er her med meg, med begge beina godt plantet p bakken - og det kommer til g bra. Hilsen Ida 21 r.

N lurer jeg flt p hvordan brevet til Ida 21 fra Ida 30 kommer til se ut. Tiden fr vise. Vrssnill og ikke dm meg for min rlighet, noen ganger m ting bare ut.

0

Skriv en ny kommentar