skulle tro vi fulgte et manus

Du har rare yne. Snn, litt fine p en mte, noe som gjr at jeg klarer glemme alt det vonde du har gjort mot meg. De fr meg til glemme at du ikke har noe tilby meg, at det ikke er noen framtid i det vi driver med. Og ja, hva er det egentlig vi driver med? Du ringer p dra mi, s lager du mat mens jeg str bak og holder armene hardt rundt deg. Vi ler litt, prater om hverdagslige ting, og s kommer vi inn p temaer som leder til alle de vonde tingene, og siden jeg str bak deg og ikke ser ynene dine, s blir jeg plutselig sret, og s blir du sint, og s gr stekepanna i veggen, og fr jeg vet ordet av det har du gtt ut dra du nettopp gikk inn. Og s syns jeg synd p meg selv og grter til det blir mrkt ute, ringer deg, og s ringer du p dra mi igjen.

God natt, mine kjre lesere. Takk for at dere har vrt s flinke til kommentere i det siste, det gjr meg til en bedre blogger. Tror jeg! : )

0

Skriv en ny kommentar