tre r tilbake i tid

Denne dagen har bare vrt s jvlig rar. Jeg har rett og slett vrt 18 r igjen, og gjennopplevd siste dagen her hjemme fr jeg tok med meg mitt knusbare hjerte og min rosa koffert og flyttet til Oslo.

18. juni 2009: Klokka er over tre, og jeg burde egentlig sovet for lengst. Det gjr jeg jo ogs, men i virkeligheten sitter jeg utenfor huset mitt, innpakket i dyna og smugryker. Jeg hrer p trist musikk med tekster som fr hele kroppen min til vri seg innvendig, og prver la min siste natt hjemme hos mor og far vare evig.

Jeg vet ikke helt hva denne reisen i tid kommer av, men det kan s absolutt vre av flere grunner. For det frste, er jeg p intens leilighetsjakt. Forskjellen n, er at jeg skal kjpe en leilighet, for de pengene jeg har tjent p vre dum, blond og lettsindig. Jeg tilbringer mer tid p Finn.no enn hva som er sunt, for boligmarkedet er s vrient at det skulle vrt halshugget. For det andre, s har jeg gjort som pappaen min sier, og gtt ls p "roterommet". Roterommet er fortiden min. Alt jeg lot st da jeg flyttet for tre r siden, samt deler av flyttelasset som er blitt med tilbake til Tnsberg. Alt jeg ikke ville kvitte meg med, av en eller annen merkelig grunn. S jeg har lest skolestiler p nynorsk, bladd i fotoalbum, kastet plagg etter plagg i sorte sppelsekker - og ikke minst ledd godt av meg selv. Jeg fant for eksempel navneskiltet mitt fra de glade dager hvor jeg jobbet som kundebehandler hos Posten ved siden av g p videregende. Jeg stod der dag inn, dag ut, og mellom frimerkesalgene skriblet jeg ned skildringer av spesielle kunder for harde livet her p bloggen. Og s slettet jeg alle innleggene den dagen det gikk opp for meg at slikt kunne fre til at man fikk fyken.

reise tilbake i tid p denne mten er bde godt og vondt. P n side fler jeg at jeg bare har gtt rundt i ring, og at jeg er tilbake der jeg startet. Men samtidig fler jeg at jeg er titusenmilliarder erfaringer rikere. Om framtids-jeg'et bare kunne snakke til fortids-jeg'et. Tenk hvor mange feller man kunne sluppet g i. For jeg har p flelsen at jeg har enda et par r med dumskap og feller foran meg, men hvem vet. Noe har jeg forhpentligvis lrt.

XoXo Posten-Ida...

12

Det er en veldig rar flelse. Det "reise tilbake i tid". Se i gamle bilder, lese dagbker, lese i brev. Det var gode tider, og en tid man aldri fr tilbake. Trist. Likevel er livet p mange omrder mye bedre nr en blir eldre. Jeg er bare 23. Lurer p hvor trist det blir nr jeg ser tilbake som 40-ring.

h! Kjenner meg s godt igjen. Jeg har fredeles ting hos mine foreldre selv om jeg har bodd for meg selv ganske lenge n. Gruer meg til pirke i de gamle minnene osv.
Masse lykke til p husjakt! Det pleier ordne seg for snille folk:)

S gy at du har jobba i posten!! :-) Har vrt der i snart 4 r. Lnna er virkelig verdt jobben :-D

h, det inlegget der er det frste jeg noengang leste p bloggen din. Det husker jeg kjempe godt, fordi du var s rlig,- og du skildret ting p en s bra mte at jeg mtte bare fortsette titte innom bloggen din etter det.

Det er godt se at du har det bedre, og at du forhpentligvis har det mye bedre n enn du hadde det p den tiden.

Klem fra fast leser <3

Hei posten-Ida!
Kan ikke du smiske med neglhuset og f dem til ha tilbud p vippeextantions ?:P

Svar fra Ida: vippeextensions er s populrt hos dem n, s utenom lrlingtilbudene tviler jeg p at de kommer til ha noen tilbud p det med det frste :)

Leiligheten min skal selges om noen mneder, btw.

Herregud smfluk du er tilr skrive, jente. Dette er bra, aldri tvil p deg selv.

Husker det innlegget veldig godt! Jeg gr ogs gjennom ting fra fortiden i disse dager. Leser det jeg har skrevet, ser p bilder og husker hvordan det var vre yngre.

Herregud, jeg ante ikke at jeg har lest bloggen din s lenge, men det innlegget husker jeg godt! Og jeg er ganske sikker p at det kom en stund etter jeg begynte lese bloggen din ogs. Tiden flyr, - selv som bloggleser!

Jeg husker det innlegget veldig godt. Det du skriver fr meg til smile, og samtidig senker roen seg over meg. Rart og skremmende tenke p hvor lenge jeg har lest "dagboken" din. Det samme m det vre for deg, alts skremmende og rart at s mange fler at de kjenner deg. I alle fall litt :) God natt, Ida!

Haha, uff! Minner meg om nr vi satt i leiligheten din i Niels Juelsgate og brukte hele tiden p vorset og hos Benjamin til snakke om posten-relaterte ting. Arbeidskada sa du? En smule ja!

Hei! Hvordan fikk du rd til flytte til Oslo nr du var s ung? :) prver finne ut av hvordan jeg skal f rd til det selv :(

Skriv en ny kommentar