POSE OG SEKK-BOBLEN

Det er forvirrende å være meg om dagen. Sånn inni hodet. Spesielt når jeg tenker over hva jeg vil og hva jeg skal. Den ene dagen er jeg bombesikker på at jeg skal pakke sammen storby-leiligheten, flytte til et kjedelig sted og begynne å studere. Dagen etter drømmer jeg om å pakke en koffert og reise på eventyr til helt andre steder i verden.

Det eneste jeg er helt sikker på, er målet. Plassen jeg skal ende opp på. Og selv om jeg ikke vet hvor den plassen er, så har jeg jo visst hele livet at den skal inneholde mann, barn, hus, hvit stakittgjerde, trampoline, hund, bil, grytehansker og kjøleskap med ukeplan over fotballtreninger og ballett-timer.

Men det føles nesten ut som om veien dit er like viktig. Hvilke minner, erfaringer og følelser skal jeg sitte igjen med, fra veien til målet? Det finnes en fasit. Folk sier at det ikke finnes en fasit, men det gjør det. Gå på skole, få deg en utdanning, opplev studentlivet, jobb hardt, tjen penger.

Det er ingenting som taler mindre til meg enn fasiten. Og med fasit i denne sammenhengen, mener jeg hva som forventes av deg i dagens samfunn. I mitt hode ser det mer sånn ut; skal jeg studere, bruke hundrevis av timer og bruke hundretusner av kroner på å lære meg noe som gjør at jeg kan jobbe hardt for å betale ned de pengene jeg brukte på å lære meg det jeg måtte lære for å jobbe? 

Jeg har nesten ingenting. Har ikke mann, har ikke barn, har ikke jobb, har ikke utdanning, og jeg eier ikke min egen leilighet.

Når jeg sier at jeg ikke har noen ting, mener jeg at jeg har alt. For jeg har frihet. Jeg har verdens beste familie. Og jeg har penger til å reise hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil.

Det er bare så utrolig vanskelig å finne ut hva jeg skal gjøre med denne friheten, når en liten del av meg vil være som folk flest og gjøre det som er forventet av meg.

Så det er den boblen jeg hopper rundt i for tiden... Og jeg gir den boblen litt mer tid. For kanskje jeg finner en vei hvor jeg ikke trenger  å velge? En herlig kombo av eventyr og normalitet hadde vært ypperlig. Og jeg er faktisk all for at man skal få i både pose og sekk her i verden. Hvilken idiot var det som fant opp sitatet om at vi ikke kan det?

35

Jeg har lest bloggen din lenge nå, og fy søren du kan virkelig få sagt det!! :D jeg elsker at du ikke bare skriver tull, men om faktisk interessante temaer, og du er så flink til å skrive :)

Du kunne trengt noen sesonger med Ally McBeal! Du minner meg litt om henne

Svar fra Ida: aldri sett på det, så vet ikke om det er en dum eller bra ting :p

Jeg bruker alt for mye tid til å tenke på de sammen greiene, eller det vil si om jeg skal gå høyskole til høsten eller om jeg skal ta friår, leve livet. Og jeg har bare to måneder på å bestemme meg. Hva ville du ha valgt? Fornuften sier utdanning, følelsene sier lev livet.

God natt! :-)

Svar fra Ida: lev livet først, er aldri for sent med skole :D sier jeg..

Du må jo ikke betale for å gå på skole..!?

Du kan bli ingeniør, vetrinær, hva enn du vil..

TUSEN takk for at du skrev dette innlegget. Det var skikkelig deilig å lese. Phew

Jobber du ikke hos Chills lengre? :)

Kjenner meg SÅ godt igjen i det innlegget der, så du er absolutt ikke alene. Om man skal gjøre andre fornøyd får man ikke fokusert på seg selv. Ikke stress med hva du skal gjøre og heller la ting skje litt sånn som det kommer :-) Stresse med tanker er i hvert fall aldri en bra plan. Lykke til med valg og "hverdagen". Nye muligheter dukker opp når man minst aner det :-) Ha en fin dag, Ida! Du er super :-)

Hvis du skal studere så finn noe du har lyst å lære om om, gjør livet ditt mye enklere enn å studere noe du bare gjør fordi det gir deg en jobb du ikke vil ha siden ;)

Hva med å studere i utlandet? :)

Jeg har tenkt som deg, bare at jeg har fulgt fasiten. Jeg er oppdratt til at skole kommer først, så det har kommet veldig lett for meg at etter vgs skulle jeg rett videre på studier. Nå sitter jeg her, og er ferdig med en bachlorgrad i en alder av 21 år. Ja, hva skal jeg gjøre nå? Litt vell tidlig å få barn, hus og hund.. Mann har jeg, så vi vurderer å ta "friåret" vårt nå. Selvom det føles veldig merklig.. Vi har vært veldig flinke til å prøve å oppleve ting selvom vi har vært studenter da. Har vært minst tre ferier i året.. Var i Egypt i januar, blir Paris i mars og et elle rannet syden sted til sommeren igjen. Alikevel har jeg ikke hatt de månedene i Bali, Australia eller NY som alle jentene i klassen.. Tror du bare må lukke øya, krysse fingra og hoppe i en av delene! Bra blir det uansett! Dessuten, du må ikke flytte fra Oslo for å begynne å studere, jeg kommer også fra Vestfold og jeg flyttet hit for å begynne. Bedre enn Tbg eller Sandefjord er jeg rimelig sikker på.. :)

Er akkurat der sjølv!

du trenger jo ikke å ta opp studielån da, som tjener penger på bloggen! :) Men fy søren, bra skrevet, jeg kjenner meg sånn igjen! Jeg er godt utti studiene og får angst av at de fleste jeg går med virkelig brenner for det, mens jeg er mer "det er helt greit, spennende til tider, men kunne godt ha studert noe helt annet også"... Også får jeg litt angst over å tenke på det studielånet som skal nedbetales når jeg er ferdig... Skulle ønske jeg var barn igjen, ingen bekymringer! Sukk.

Svar fra Ida: Helt med på å være barn igjen, hehe :) Du er i hvertfall i gang med noe, det må være en god følelse!

"Den ene dagen er jeg bombesikker på at jeg skal pakke sammen storby-leiligheten, flytte til et kjedelig sted og begynne å studere."

Okei tror du har misforstått her frøken. Studietiden var den morsomste tiden i mitt liv (så langt) og jeg tok graden min i London med utveksling til Hawaii. Høres det kjedelig ut kanskje?

Svar fra Ida: Det høres helt supert ut! Mitt problem er at jeg ikke hadde gjort mye nyttig om jeg var i London eller Hawaii :)

Jeg kjenner meg SÅ igjen. Var like forvirra selv i starten av 20-årene. Så jeg tok en random bachelor, sånn bare for å kunne si at jeg hadde en utdannelse:) men jeg angrer faktisk ikke på det i dag, for det var utrolig gøy å studere:) tok ett semester i utlandet også, og det ble et minne for livet! Dessuten er den bacheloren veldig grei å ha på CV når jeg søker jobber. Når det er sagt så er jeg nå 28 år, har mann og barn, leilighet og bil, men aner egentlig fortsatt ikke hva jeg vil bli når jeg blir "stor". Klarer liksom aldri å finne drømmejobben. Er jo ingenting jeg brenner ordentlig for. Men prøver å ikke stresse så mye med det lenger. Jobber kun 70 prosent, og tenker at jobben gir penger som vi må ha for å betale regninger, og så fokuserer jeg heller på å ha det topp sammen med familien på fritiden.

Peisa på! Det blir bra uansett! :D

Tusen, tusen, tusen takk for at du skriver innlegg som dette!!! Jeg står midt oppi det hele, og tenker stadig vekk "hva vil jeg gjøre med livet mitt?" - og det er så sinnsykt frustrerende og ikke vite!!! Og det er som du skriver, alle forventer at du skal ta en utdanning, jobbe, få familie, blablabla... men hva hvis jeg ikke er der enda? hvorfor kan ikke folk bare la meg få ta mine egne valg uten å mente noe om det? det er MITT liv og MINE valg, ikke deres.
Så kjære Ida, tusen takk for at du skrev dette innlegget. Det betyr mer enn du tror!!!

Flotte, morsomme, ærlige Ida! Aldri kommenterte på bloggen din før men: et råd fra ei som er 30 med mann, 1 barn, hus, utdannelse og fast jobb: DET er fantastisk, men hadde jeg vært deg så hadde jeg pakka det lille jeg trengte og dratt ut i verden og OPPLEVD!!! Du sier det selv, du har pengene og friheten. Ta med deg ei venninne, dra alene, ta 2 måneder om gangen.

Studere kan du gjøre når du kommer hjem:) og har er ikke møtt drømmemannen innen da så kommer du til å møte mange som farger livet ditt i studieårene og fast-jobb hverdagen:) ikke stress, ALT ordner seg alltid:)

Lykke til, unner deg alt godt:)

Ida, hvis penger ikke er noe problem for deg, så kan du jo studere i Oslo uten å ta opp studielån, og belønne deg selv i feriene med å reise. Når du studerer og ikke har noe jobb ved siden av har du nesten 3 måneders sommerferie hvert år, og 1 måneds juleferie:-) Det vil si at du kan skaffe deg en kjempegod utdanning som du vil få igjen for i arbeidslivet resten av livet, og i tillegg reise jorden rundt samtidig:-)

Slapp av! Jeg er like forvirra enda jeg, er 31. Tok utdannelse, jobba ett par år, kjedelig, slutta, jobba med mange forskjellige ting etter dette og iallefall funnet ut hva jeg ikke vil. Har fått masse livserfaring på min vei, og jobber nå på sykehjem, jeg som aldri skulle det! Trives som bare f! Så man endrer seg jo.. På veien fikk jeg mann, kjæreste, hus, bil og barn også gitt. En dag av gangen underveis, det som skjer det skjer! Og jeg skulle aldri ha kjæreste heller forresten..hehe.. Min første og eneste kjæreste og jeg møttes da jeg var 23... Så...det ordner seg! Så får vi se om jeg tar meg utdannelse innen helse eller om jeg bare forsetter som nå. Men du må ikke jobbe på samme plassen i hundre år! Og det er så innmari deilig å tenke på!!

Ett spennende alternativ jeg ville anbefalt deg:

http://www.kfuk-kfum-global.no/Bli+med+i+Young+Peace+Performers+-+et+%C3%A5r+for+fred.b7C_wljI5q.ips

Hei! Den dagen du finner noe du virkelig vil gjøre, det er den dagen du skal skifte vei og begynne på skole og ikke før. Du må huske at livet er nå og ikke i morgen, de fleste tenker for mye på fremtiden. Gjør det du føler du passer til og som du har lyst og motivasjon til så vil det ikke føles som slit, det vil føles som mestring og glede.

Du har god tid på deg, lev i nået og kos deg med friheten:)

Mvh. Camilla

"skal jeg studere, bruke hundrevis av timer og bruke hundretusner av kroner på å lære meg noe som gjør at jeg kan jobbe hardt for å betale ned de pengene jeg brukte på å lære meg det jeg måtte lære for å jobbe?"

Jeg ser ikke heeelt sånn på det! :) Ja, jeg tar opp lån for å kunne ta en utdanning for å kunne få en jobb. Og ja, jeg må få en jobb for å en vakker dag kunne betale ned det lånet...men tenker heller at jeg går på skole for å kunne lære om noe jeg finner utrolig givende og for å kunne få en jobb jeg kan trives med resten av mitt yrkesaktive liv, og jeg priser meg lykkelig for at jeg bor i et land hvor det er mulig for meg å bli akkurat det jeg selv vil uten at ting som økonomi skal stå i veien for det!

Ser for meg at du hadde passet inn i et kommunikasjons/PR- reklamebyrå(større enn Chills). Spennende og kreative omgivelser. Der har vi deg!
Er faktisk den retningen jeg tar. Kom nettopp hjem fra et semester i LA, California. Beste tiden i mitt liv!
Kjedelige fag, oppgaver og eksamener må man bare gjennom. Det er baksiden av det hele. Men shitt au, man kommer seg i gjennom det til slutt :)

Sitter i skrivende stund med oppgave om makt og medier.. 2000 ord.
Måtte bare koble av litt... I kommentarfeltet ditt.

“skal jeg studere, bruke hundrevis av timer og bruke hundretusner av kroner på å lære meg noe som gjør at jeg kan jobbe hardt for å betale ned de pengene jeg brukte på å lære meg det jeg måtte lære for å jobbe?”

Man kommer jo til å tjene mye mer enn den summen man har i lån da. Jeg har mindre enn en årslønn i lån. :) Så du må heller tenke at du investerer i en utdanning:) Selv er jeg 24 år, har en bachelor, og er flyttet til Danmark med min danske kjæreste og fått jobb her. Jeg skal desidert ikke bo her når jeg er gammel. Han vil heller ikke bli gammel i Norge, så jeg har bestemt meg for å leve i nuet og være glad for jobben jeg har fått her, og bare kose meg med kjæresten dag for dag. Ingen vet hva fremtiden bringer:)

Lykke til, du skriver så bra!!:)

Jeg har studert i snart 7 år og vet enda ikke hvilken jobb jeg kommer til å få til sommeren. Jeg har slitt med dårlig motivasjon og usikkerhet angående valg av studie. Likevel er jeg glad for kunnskapen jeg har fått underveis! Ser frem til å få meg en jobb og bidra i samfunnet med min smarte hjerne ;)

Skulle jeg startet på nytt så ville jeg sett mulighetene mine, jeg kunne blitt hva jeg ville. (Kan det nå oxo men har et stort studielån som må tilbakebetales!) Det hadde ikke nødvendigvis vært å ta høyere utdannelse. Bare bli flinkere enn alle andre på noe så er mye mulig. Men jeg ville sikkert studert finans så jeg kunne forstått og deltatt i økonomien.
Håper du finner noe som inspirerer deg! Ta tiden du trenger på å bestemme deg. Men ikke sitt i ro. Reis, møt mennesker som lærer deg noe, les bøker og fortsett å skrive:)

Lykke til med valgene Ida. Du kommer uansett til å velge rett uansett:) Følg magefølelsen, men ta med hodet på veien. Mitt råd til deg er å prøve å studere, kanskje det er noe for deg? Kanskje du trives bedre enn du gjør nå? Hvem vet? Og gjør du ikke det, ei da kan du slutte. Når som helst:)

Det er mange som sier at du kan studere når du blir eldre. Jeg tenker motsatt. Man kan også reise når man blir eldre, null stress i mitt hode. Her er tankegangen min: Det er ikke veldig kult å være 30 når alle andre på studiene er 20. Det er vanskeligere å trives da spør du meg. Det er nå du er i samme alder som andre som studerer - mye gøyere. Du kan heller reise når du er i slutten av 20 årene.. Da kan du ha jobbet et år eller to, ha grei økonomi og likevel har du nuligheten til å vente litt med barn og stakittgjerde:)

Selv er jeg 24 år. Har en mastergrad og har jobbet i 7 mnd med en jobb jeg trives i:) Tjener godt, har kjæreste. Har ikke kjøpt meg leilighet nettop fordi at jeg har planer om å reise og oppleve ting før jeg slår meg til ro.

LYKKE TIL! Hold oss oppdatert

Jeg er glad for at du har begynt å blogge om sånne tanker igjen. :)

Føler med deg! Hardt liv ja

Merker at jeg synes det er vanskelig å forstå denne innstillingen, men jeg kjenner den igjen hos mange bekjente...Ideen om at "fasiten" er så kjedelig og forferdelig og tvangspreget liksom. At man "kaster bort" ungdommen hvis man studerer.

Det å studere er fantastisk! Tenk, vi kan lære oss akkurat det vi vil og helt gratis!
Jeg synes virkelig ikke det finnes noe gøyere enn å lære. Vet at jeg er heldig, for jeg har alltid vært glad i skolen og aldri hatt tendenser til å bli skolelei, og nå studerer jeg noe som er utrolig spennende og jeg ville virkelig ikke brukt tiden min på noe som helst annet (studerer psykologi). som student har jeg likevel fritid til trening, reising, venner og jobb, så jeg synes ikke hverdagen kunne vært bedre, kan stå opp når jeg vil og lese hvor og når jeg vil. at det liksom skal være kjedelig er det dummeste jeg har hørt.

du sier jo selv at målet er en jobb, men har du ingen tanker på hva du kunne tenke deg å jobbe med? det finnes jo nærmest et uendelig antall studiemuligheter! jeg tror du selv har merket at alle mennesker trenger et innhold, mening og retning med dagene sine, hva er det du synes er kjempespennende å lære om? ta utgangspunkt i det når du velger studie, så får du en kjempegøy studietid og en meningsfull jobb som ikke føles som en jobb!

nå gleder jeg meg i alle fall til å dra på lesesalen når jeg våkner (etter å ha sovet akkurat så lenge som jeg klarer) og planen er å glede seg hver dag når jeg begynner i jobb også ;) lykke til med valget!!

Det er så mange muligheter der ute, så at de fleste av oss er en smule forvirret er ikke så rart. Jeg var i samme båt som deg. Jeg flyttet til Bergen for å studere noe jeg ikke var helt sikker på hvor jeg ville hen med, og da jeg ble mett på Bergen dro jeg til Australia på utveksling. Det som skulle være fire måneder ble til 2.5 år (and still counting) da jeg traff Kjærligheten der. Etter endt studier var jeg så lei av alt, så jeg tok meg fri: jobbet jeg litt på kafe og følte egentlig ikke at jeg fikk noe utav det i det hele tatt. Da satte jeg meg ned med Kjærligheten og vi bestemte oss for å reise i noen måneder. Korte uker senere var leiligheten sagt opp, jobbene sagt opp, og ryggsekkene pakket. Det var virkelig noe helt annet enn å dra på ukesferie til Syden. Fantastisk!!

Så, nå har jeg altså studert både i Norge og i utlandet, og jeg har reist til alle verdens hjørner, og da vi kom tilbake til Australia var jeg klar for en "ordentlig" jobb. Allerede tre dager etter at jeg begynte der ble jeg sendt til Bangkok for et to måneders opphold - så her er jeg! Spennende.

Poenget er, at etter jeg hoppet i det der med å forlate fedrelandet for en liten stund, så har ting ballet på seg med Kjærlighet, nytt land å bo i, reiser, minner, og nå også en god jobb. Ting skjer uten at man trenger en "plan". Om du virkelig vil, pakk kofferten, reis og opplev den fine verden vi bor i. Eller kom deg tilbake på skolebenken, og nyt alt det kjekke studietiden har å by på. Eventuelt, dra på utveksling til Australia, finn Kjærligheten der, bli boende, og så kan vi bli venner. Jeg lover, jeg vet om alle de kule uteplassene!

Hva med et semester i utlandet? Det finnes flere valgmuligheter av studieretninger på de mest spennende plassene i verden :) Da får du skole, oppleve nye ting og møte nye mennesker samtidig som du opplever et helt nytt land :) Jeg personlig tok et semester i Playa del Carmen, Mexico, og det gav meg lysten til å studere mer når jeg kom hjem :)

Hva med å kombinere alt? Du kan studere i Oslo, og ta et semester eller to i utlandet! Idag kan man jo velge utveksling over så og si hele verden! Og hvis du studerer på f. eks. Markedshlyskolen (eller BI..) vil du ha veldig mye fritid, så du kan reise, bruke masse tid med venner og familie, og du vil komme inn i et godt miljø:) Selv startet jeg på Markedshøyskolen av disse grunnene, selve studiet var egentlig ikke så viktig. Men i løpet av mitt første år der fant jeg ut at jeg trivdes kjempegodt med både fagene og det supersosiale studentmiljøet, og det er virkelig det beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt! Jeg møtte til og med kjærligheten der:)

Og hvis du velger å ta en sånn type utdannelse har du jo et kjempestort fortrinn når det gjelder sosiale medier! Kanskje Markedskommunokasjon eller PR kunne vært noe for deg? Uansett, lykke til med å finne ut av det:)

Åhh.. kjenner meg utrolig godt igjen i det du sier her. Jeg har enda de følelsene du forteller om, og jeg begynte å studere i Bergen i 2009. Da jeg var kommet i gang med studiene, traff jeg en mann/gutt.. og vi ble samboere. Og etter et lite år ble vi jammen gravide også. Tjo-og-hei. Der va jeg. 21 år. Student. samboer. Gravid. Og halvveis i svangerskapet fant jeg ut at jeg ventet ikke bare EN men TO inni magen. så her sitter jeg. Har fortsatt med studiene etter at guttene kom til.. men er fremdeles ikke sikker på om jeg gjør riktig.
Er jeg virkelig på rett studie? Vil jeg dette hele livet? Og så har jeg ikke bare meg selv å ta hensyn til heller, lenger..
Hvis du liker å jobbe med noe du synes er ålreit, og ikke føler at du MÅ studere, så trenger du ikke det heller.. Men gjør noe som utfordrer deg. Noe som gjør deg nysgjerrig, og noe som gjør at du GLEDER deg til å stå opp og starte på dagens gjøremål :) .

Ærlig og fint innlegg, Ida! Er jammen vanskelig å bestemme seg for hva man skal og i hvilken retning man skal gå. Dersom du er usikker når det gjelder studier og sånt, så kan jeg anbefale at du kan lete litt rundt etter spennende årsstudium, og søke innen opptaket 15.april. Da har du bare bundet deg for et år, kan kjenne litt på studentlivet, kanskje få mersmak, og best av alt; tilegnet deg noe kunnskap du alltid kan bruke til noe, og ikke kastet bort noe som helst! :) Du får kanskje en pekepinn på hva som passer deg og ikke, og kanskje komme litt nærmere den personlige fasiten du leter etter :) Bare et lite tips!

Påsa og sekk

Herremin for et flott innlegg. Har surra rundt i denna "bobla" i snart to år nå sjæl.

Har ingenting, men likevel alt. hm.. godt sagt.

Skriv en ny kommentar