TO NETTER I REGNSKOGEN

Jeg kysser Mac'en farvel, og stapper regnponchoen ned i bagen som en siste finish. iPhonen er nesten tom for strm, men jeg krysser fingrene for at den holder ut de timene det tar kjre.

Jeg skal til regnskogen. Beske en kultur og en hverdag som er s lang tunna min egen som det gr an komme. Tror jeg, da. For jeg har virkelig ikke peiling p hva som venter meg der.

Asfalten utenfor hotellet har trket - merkelig nok. Da vi ankom i gr, var regnvret s kraftig at vannet rakk oss langt opp p anklene. Lynet var blendende og det tordnet redvende hyt.

iPhonen holder ikke. Midt i Natascha Kampusch sin skildring av de grusomme rene i fangenskap, blir det bom stille, og jeg innser at lydbker og musikk m vente i tre dgn. Til min store overraskelse fles det som en lettelse. Det betyr ikke bare at jeg m finne andre mter underholde meg p, det betyr ogs at mitt bnd til verden er brutt. Jeg er utilgjengelig.

Jeg lener hodet tilbake og lukker ynene. Alle sover. Det eneste som underholder meg er lyden av minibussen som sklir bortover motorveien. Jeg tror jeg dupper av en stund, for nr jeg pner ynene igjen, er hyblokker erstattet med grnne trr og brun elv s langt yet kan se. I hodet mitt krysser jeg fingrene for at den brune elven ikke er grunnen til at vi mtte pakke med badety.

Humpete vei, grnne trr og brunt vann ser det ut til vre mye av i Atlanterhavs-regnskogen. Det varer en stund, fr det dukker sm murhus i forskjellige farger opp rundt oss. Vi stopper foran et av dem, og stiger ut av minibussen. En og en, alle like fortumlet over overgangen fra aircondition til tropevarme. Det er varmt puste. Det tar bare sekunder fr nakken og pannen blir s svett at hret krller seg rundt hodet og klistrer seg fast.

I porten foran huset str en frodig dame, kledd i skjrt og Havaianas. Det ser ut som om hun har ventet p oss. Hun tilhrer en organisasjon som samarbeider med Kirkens Ndhjelp, og skal i den anledning servere oss lunsj.

Utenfor det lille murhuset har hun dekket opp til langbord. Synet av de forskjellige stolene og dukene fr meg til smile. Det er sjarmerende. P den ene siden av langbordet str det en vifte. Jeg nrmest haster bort til bordet for sikre meg en plass ved siden av den. Svetten har spredt seg fra hodet, og nedover hele kroppen. Jeg kjenner sm drper renne nedover magen, og angrer straks p at jeg har kledd meg i sort fra topp til t.

Stende buffet. Bare forsyne seg. Jeg tripper smnervst etter de andre, etter ha blitt informert om at maten bde er dyrket, slaktet og tilberedt p egen jord. Jeg er egentlig ikke s kresen, bare litt pysete. Jeg ser oppi gryta med kylling, og kjenner at det snrer seg i halsen. Alt jeg ser er en levende kylling, som mest sannsynlig lp rundt p grdsplassen for et par timer siden. Min tallerken fylles med ris, hjemmelaget chips og salatblader. Det smaker slettes ikke s verst. Den hjemmelagde lemonaden redder livet mitt i et lite yeblikk.

Etter mltidet vil vertsskapet lre oss lage ris. Vi str i ring rundt en vrtel og hakker med hver vr stokk. Av en eller annen grunn er det viktig at det skjer rytmisk. Vi ler av hverandres forsk, og svetten renner enda mer.

Vi setter oss tilbake i minibussen og kjrer videre. Vi skal finne et fossefall i skogen, og bade fr vi "sjekker inn" p herberget hvor vi skal bo. Ettersom jeg fremdeles ikke er blitt frisk, kan jeg ikke bade. Jeg har ikke bare ikke blitt frisk, jeg har pdratt meg rebetennelse i tillegg. S jeg sitter p en stein og drypper rene mine for harde livet. Jeg er s misunnelig. Det ser himmelsk ut senke seg ned i den kjlige kulpen, og drukne de svette krllene i fossefallet.

Jeg er en av de frste som gr fra fossefallet, skuffet over at jeg ikke kunne kaste meg ut i vannet. Etter en sti p 500 meter venter den kjlige minibussen, og jeg trster meg med tanken p den. Den gode flelsen forsvinner raskt. En av tolkene vre sier noe om en SLANGE, og s ser jeg den. Slangen, brun og hvit, den beveger seg sakte rundt i buskaset EN METER FRA FOTEN MIN.

De neste sekundene er jeg ikke helt sikker p hva jeg gjr. Jeg hrer meg selv skrike og grte hysterisk. S kommer jeg litt til meg selv, og finner ut at det smarteste er ikke berre bakken. Det resulterer i hye knelft. Raske hye knelft. De andre fr roet meg ned, og jeg kommer meg ut av stien uten se noe mer til slangen. Herregud, min strste skrekk. Og jeg reagerte enda verre enn jeg trodde jeg skulle.

(Ida fanget yeblikket p kamera, HAHAHAHAHAHAHAHAHAHA)

Mens de andre drar videre til herberget, reiser jeg til sykehus i en liten landsby som heter Eldorado. Det er den nrmeste, men det er likevel langt. Det er noen som stikker kniver i rene mine, i halsen min - og jeg begynner hre drlig. Like greit f en lege til se p det, fr jeg skal tilbringe tre dager i skogen. Folkene fra Kirkens Ndhjelp tar s godt vare p oss, jeg kjenner at det varmer i brystet mens jeg sitter henslengt i baksetet og gleder meg til mte en lege.

Jeg fr komme inn til legen med det samme. Han snakker ikke engelsk, s jeg har med meg en fra Kirkens Ndhjelp som snakker flytende portugisisk. Jeg forklarer p norsk hva som feiler meg, og han forklarer videre p et sprk jeg ikke skjnner noe av. Jeg er positivt overrasket over sykehuset. Bortsett fra et par gresshopper p veggene, er det ti ganger bedre enn jeg forestilte meg.

I det vi forlater det lille sykehuset, blir det uvr. Uvret jeg elsker. Regnet s kraftig at man skulle tro at flere millioner vaskebtter ble tmt ned fra himmelen. Lynet s kraftig at hele himmelen er hvit og lilla i flere sekunder om gangen. Torden s kraftig at asfalten vibrerer. Vi setter oss i bilen, og setter kurs mot herberget. Himmelen buldrer hele veien, og jeg tenker p hvor heldig jeg fler meg. Selv om jeg er syk, vil jeg ikke vre noe annet sted i hele verden akkurat n.

Herberget vi skal bo p heter Quilombo Ivaporunduva, og viser seg vre et hvitt murhus s langt inne i skogen at ingen vil tro det. Jeg har aldri opplevd noe lignende, og blir gira. Rommet vrt bestr av 3 kyesenger, tomme hyller, og et bad med do, vask - og noe som ligner p en dusj. Ingen TV, intet kjleskap, ingen hrfner, ingen noenting. Jeg elsker det allerede. Selv om det er varmt, og selv om en velkomstkomit bestende av mygg, knott og mll sitter og venter p meg p sengekanten.

De ste damene som jobber p herberget, har varmet opp middag til oss. Spicy kylling, ris og salat. Denne gangen forsyner jeg meg av kylling uten granske den. Det smaker himmelsk.

Etter en iskald og fantastisk dusj, er det p tide finne kya. Bokstavelig talt. Jeg skynder meg hoppe inn i langermet bukse og genser mens kroppen enn er nedkjlt - kan ikke riskiere bli bitt over hele kroppen i natt. Kampen mot myggen er det ikke vits i ta, jeg fr bare ligge og hpe p det beste. Jeg bruker Mygga i stedet for bodylotion. Til og med p yelokkene. Jeg krysser fingrene for at jeg ikke er allergisk, og sovner som en stein.

Neste morgen ringer vekkeklokken kl 7.15. Jeg er varm som en stekepanne, og for frste gang i mitt liv spretter jeg gladelig opp av senga p frste forsk. Jeg hopper i dusjen igjen, og tmmer halve shampooflaska i hret. Gnir shampooen godt inn i hodebunnen, mens jeg ser ut av det pne vinduet. P regnskogen. Jeg fler at jeg str i fri natur og dusjer, det er befriende. S gr jeg ut og fr se hvor vi befinner oss i dagslys. Roen jeg fler nr jeg sitter p terrassen og ser utover, fles fremmed.

Minibussen tar varmt (kaldt) i mot oss, og vi kjrer et kvarters tid for komme til et lokale hvor vi skal spise frokost. Der venter en gruppe mennesker i alle aldre, og jeg legger spesielt merke til en eldre mann med hatt. Smilet hans avslrer to tenner. Intet mer, intet mindre.

Gruppen med mennesker forteller oss om arbeidet sitt. Tolken videreformidler. For meg gr det litt inn det ene ret og ut det andre. Men s vil de danse for oss, og da vkner jeg. Damene kler seg i fargerike skjrt, og mannen med to tenner, tar fram en gitar og begynner spille. Han synger for fulle lunger, det hres rart men samtidig fint ut.

Etter dansen er det endelig tid for frokost. Stende buffet igjen. Kyllingpai. Banankake. Stekte bananer. Enda en type banankake. Kaffe. Sukkervann. Det er ikke rart at det finnes mange frodige kropper her. Jeg smaker p s mye jeg orker, og det meste smaker godt.

Nr frokosten er over, blir vi med den gamle mannen og hans kone hjem. Vi tar av oss flipflops utenfor det lille murhuset, og trer rett inn i noe som ser ut til vre stuen deres. Den lille kasse-TV'en mumler summende p portugisisk og Jesus stirrer p meg fra flere av veggene, gjerne i selskap av et lite kors eller to.

Ute p verandaen stelles det i stand med vev og hndarbeid. Familien har ftt en bestilling fra kirken p 60 sm kurver, s det er ingen tid miste. Vi fr prve oss vi ogs, p lage smykker. Det er ikke s lett som det ser ut som, man skal holde tunga rett i munnen. Jeg bestemmer meg for at jeg vil auksjonere bort et smykke p bloggen og gi inntekten til damene som sitter dag inn og dag ut og lager disse smykkene, for hjelpe til med forsrge familien og landsbyen sin. Jeg fr litt for god hjelp.

Tiden flyr der vi sitter p terrassen med hndarbeid, musikk og godt selskap. Lyden vi hrer, veksler p komme fra boomblasteren som tilhrer tenringen i huset, og trekkspillet til gamlefar.

Det blir kveld, og vi befinner oss p herberget igjen. Fr middag fr vi besk av en Quilombianer. Usikker p om man kan kalle dem det, men de tilhrer i hvertfall Quilombo-samfunnet. De er etterkommere av slavene som rmte/ble satt fri i Brasil, og kjemper hardt for sine rettigheter. De bor i regnskogen, og lever av regnskogen. Dette har de gjort i evigheter, uten delegge den - i motsetning til alle deleggelser man hrer om i dag. De er rett og slett avhengige av regnskogen for leve sitt liv.

Vi fr vite masse om hvordan Quilombos lever, og ikke minst om historien deres. Med sttte fra Kirkens Ndhjelp har blant annet fem av dem ftt muligheten til reise og utdanne seg den siste tiden. Det er morsomt med slike fakta - fr en til innse at man faktisk kan vre med gjre en forskjell her i verden.

Dagen etter pakker vi baggene vre, og kjrer ut av regnskogen. Klamme, svette - men likevel utrolig fornyde med ha opplevd noe ulikt alt annet vi har opplevd tidligere.

Her er en av guidene vre som var med p turen. Bildet er lnt av Vabe, som ogs har vrt med p reisen til Brasil. Hun har vrt helt r med kameraet sitt, s hvis dere vil se litt mer spennende bilder enn hva jeg hadde tilby her, kan dere beske bloggen hennes.

25

Det hres ut som om du har hatt en fantastisk tur, Ida :D

Haha, det bilde av deg nr du s lange mtte jeg le litt av :p

Fantastisk! Hrres underbart ut, som me seier her i Sverige!

Wow Ida! Fantastisk bra skrevet, flte jeg var der sammen med deg! For en opplevelse du m ha hatt, og s fint at du deler alt med oss:) tusen takk:)

Saa fint du skriver Ida. Veldig flott innlegg. Bloggen din er forfriskende og annerledes blitt.

Oj, kjente det knt seg i magen da jeg leste om slange-opplevelsen din. Hadde nok reagert likt, husker jeg mtte lpe min vei da slangeshowet begynte i Tyrkia da jeg var. Satt med hjertet i halsen lenge... Men synes det var en skikkelig fin tekst, fr meg nesten til ville dra til Brasil for oppleve landet selv. Eneste som stopper meg er frykten for slanger - og penger :P

herregud, s fantastisk og morsomt lese!:D du er s flink!!

Du skriver sinnsykt bra p det her innlegget. Jeg fr lyst lese og lese. fler at jeg leser en bok:) det hrest ut som du har vert p et eventyr og opplevd kjempe mye, p s kort tid. Du er heldig. Nyt det :)

Wow, du er s flink til skrive! Veldig gripende, slet med slutte lese rett og slett, hehe :-) Du burde skrive bok en dag! Turen hres fantastisk ut.

Hei Ida!
Jeg m bare si det; du skriver s utrolig bra! Du har en fantastisk mte skildre hverdagen p med en blanding av humor, satire, over- og underdrivelser som er helt magisk! Jeg elsker nr du har innlegg slik som dette! Det er nesten som om jeg fler jeg har vrt der selv!

Svar fra Ida: utrolig hyggelig hre, tusen takk!

Skjnner ikke helt hvorfor du ville til Brasil og ut i regnskogen der. Du visste vel at du skulle i regnskogen? Og du tenkte ikke over at der finnes det slanger?? Gud bedre alts; hvor blond gr det an bli???

Svar fra Ida: det er svrt liten sjanse for mte p slanger, s liten at vi ikke hadde med oss gummistvler en gang.

Fantastisk fengende innlegg. Du skriver s bra!

Wow, s utrolig spennende og lese alt sammen! Jeg fikk virkelig lyst dra ned dit selv. :) Hper frykten din for slanger vil g over en dag :)

Hvor ser det bare spndende ud! Gad godt ud p eventyr p den mde :D

Fitness Vibeke

Du skriver veldig bra, Ida :)) Skrive bok?

Svar fra Ida: takk! Prver, men fr det ikke heeelt til.

For en fin beskrivelse av opplevelsen! som andre over her skriver, det fles nesten som ha vrt der selv nr du skriver s bra :) Sttter ogs de som mener du burde skrive bok, jeg hadde garantert lest den! :)

Svar fra Ida: , takk!

For en flott reiseskildring! :) Det m vre veldig spennende vre i Brasil, kos dere!

Haha, du er herlig. Har ikke ord for hvor fantastisk bra du blogger, keep up the good work!

veldig bra skrevet! thumbs up! hper du fr til skrive bok.

Har aldri blitt s bundet av en tekst p en blogg fr, dette var fantastisk bra! Fltes som at jeg ble tatt med p en reise og at dette var et utdrag fra en velskrevet bok. Jeg elsker at du har et eget preg p bloggen din, og jeg m tilst: dette er min favoritt:-) Kos deg videre og nyt tiden! Klem

Trenger en bok med bare dine ord! Du er s god!

wow for ett innlegg! du m begynne skrive ned slike tanker og hendelser til vanlig, blir her sjokkert, du er utrolig bra til skrive!

Det er allerede nevnt flere ganger, men jeg flte ogs at jeg satt og leste en novelle eller deler av en roman! Du skriver s levende og fengende. Jeg slenger meg p de andre og nsker meg en bok skrevet av deg, takk ;)

Fy f s bra du skriver! Denne " historien" gav meg en flelse av at jeg har vrt med deg p turen.. Du skriver s sinnsykt bra!! Du m jo bare g videre med dette, kan ikke forst noe annet.. Jeg heier p deg!!

Jeg har fulgt deg i mange r, og blir bare mer og mer imponert!! Er s gy flge deg. Du er fantastisk unik:)

Hyrast heeeeilt fantastisk ut! For ein opplevelse! Men herregud, hadde det vert meg, s hadde ikkje eg komt over slangebesket i bushen. Fle nesten eg m ha terapeut berre for fordye det du nettopp har fortalt. hahah, uff! Glad det gikk bra da :D

Du er utruuuuulig flink skrive, blir veldig imponert! :)

Skriv en ny kommentar