hits

NEW YORK MARATHON 2013

05.11.2013 - 02:38 73 kommentarer

Ok, nå har jeg hatt litt tid til å fordøye dette. New York Marathon 2013. For en jævlig hard dag! Men misforstå meg rett. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått oppleve dette. Det er stort. Og jeg er stolt av meg selv for at jeg i det hele tatt turte å prøve. Det er så langt utenfor min comfort zone som det går an å komme. At jeg ikke kom til å fullføre 4,2 mil var jeg sikker på i utgangspunktet. Og noen syns nok at det da er dumt av meg å ta opp en plass i et marathon hvor det er så vanskelig å få være med. Men jeg hadde likevel lyst til å utfordre meg selv på denne måten, og tok i mot muligheten jeg fikk.

Dagen startet klokken 05:00. Jeg hoppet rett i tights og joggesko, og klæsjet til og med på litt sminke. Kan man ikke være flinkest, kan man jo alltids prøve å være penest. Jeg gruet meg som en gal, så etter to minutter hadde jeg gnidd av meg all sminken. Klokken 06:00 forlot bussen hotellet, og kjørte til Staten Island hvor marathonet skulle starte. Jeg syns bussturen var lang, og klarte ikke å tenke på annet enn at jeg snart skulle løpe tilbake. 

Da vi kom fram til startområdet hadde Hanne og jeg over to timer med venting før det var vår tur til å løpe. Det hadde ikke gjort noenting - om det ikke var så SINNSYKT kaldt! Folk lå i klynger på gresset og i telt og varmet seg på hverandre, det var litt av et syn. Vi hadde jo ikke noe annet valg enn å bli med i gjengen, så vi moste oss inn i et telt og satt tett i tett og gomlet nøtter sammen med folk fra hele verden. Synet av alle disse sporty menneskene ga sommerfuglene i magen min et ekstra kick. Følte meg ikke særlig kul, der jeg satt uten sportsdrikke, banan, sportsteip, drikkebelte, pulsklokke, sokker med superkrefter og trådløst headset.

Endelig var det vår tur. Vi stod i corallen vår og så første wave reagere på startskuddet. Alle rundt oss heiet, ropte og klappet. Jeg fikk klump i halsen og begynte nesten å grine. Jeg vet ikke om jeg var rørt eller lei meg eller hva. Men det føltes så stort. Så var det på tide å vrenge av seg fleecegenseren og kaste vannflaska. Vår tur... PANG!

Husker bare at jeg så på Hanne, sa "fuck" og innså at jeg hadde glemt hvordan man løper. Men så løp jeg plutselig. På Verrazano-Narrows Bridge, med utsikt bort til Manhattan og et NYPD-helikopter svevende rett ved siden av meg. Helt fantastisk. Følte meg som en heltinne i en actionfilm - sånn bortsett fra at nesten alle løp forbi meg. Men jeg hadde lovt meg selv å starte veldig rolig, ikke lam eg gire opp av alle rundt. Den broen virket så jævlig lang. 

Da jeg kom meg av broen hørte jeg folk rope "welcome to Brooklyn", og der var det ingen grunn til å ikke føle seg velkommen. Jeg løp gjennom boligstrøk etter boligstrøk, hvor alle familiene stod utenfor husene sine med plakater hvor det stod ting som "You inspire me" og "You are awesome". I tillegg delte de ut tørkepapir og drikke til de som løp forbi - og barna ville ha en high five fra de forbipasserende. Gjett hvem som ble rørt til tårer et par ganger, jeg er håpløs. Men jeg skal ikke romantisere Brooklyn. I hvertfall ikke fra et marathon-perspektiv. Det var nesten som å løpe på et løpebånd. Veien jeg så foran meg var så evig lang, jeg følte at jeg ikke kom meg av flekken. Etterhvert måtte jeg bare bestemme meg for å bruke publikum som underholdning, tenke på noe annet. De mange hundre heia-plakatene og alle bandene som hadde konsert langs veien, hjalp meg faktisk godt på vei. 

Allerede da jeg nådde 1,5 mil begynte beina mine å verke. Det var som om jeg mistet kontakt med asfalten, at beina mine syklet i løse lufta, men at det samtidig gjorde dritvondt. Jeg prøvde meg på å gå litt, men etter et par "go guuurl, you can do it, come on" orket jeg ikke mer oppmerksomhet, og så meg nødt til å løpe videre. Jeg løp rolig, og på et tidspunkt fant jeg meg selv bak en 81 år gammel mann. Ikke dagens stolteste øyeblikk.... 

Da jeg hadde løpt 1,8 mil var jeg helt sikker på at jeg var ferdig. Jeg skammet meg, for det var jo ingen andre som ga seg. Jeg løp ut til siden, men det var ikke så lett som jeg hadde trodd. På det ene fortauet, ble jeg dyttet ut på veien igjen av en ivrig heiagjeng. Jeg løp over på den andre siden av veien for å spørre en politimann om det var mulig å få tak i taxi der, men han lurte på hvorfor i helvete jeg hadde meldt meg på om jeg ikke hadde tenkt å fullføre. Jeg var egentlig enig med ham, så da løp jeg videre, da..... 

De neste 6 kilometerne husker jeg ikke så mye av, men jeg kom meg ihvertfall 2,4 mil avgårde. Jeg nærmest krabbet ut av løpet da vi hadde kommet et lite stykke inn i Queens. Jeg kunne se Manhattan rett foran meg, men jeg klarte bare ikke mer. Var ikke skuffet over meg selv en gang, for jeg trodde ikke at jeg kunne løpe så langt en gang. Folk pleier å trene til marathon minst ett år. Jeg har trent i fire måneder. 

Men ikke tro at jeg tenkte positive tanker etter at jeg hadde brutt. Det fantes nemlig ingen måter å komme seg hjem på. Alle veiene var sperret. Og jeg hadde jo nesten ikke klær på. Jeg frøs og hadde så vondt. Ringte mamma og gråt som et barn, som om hun kunne hjelpe meg. Til slutt fikk jeg heldigvis Benjamin til å komme med taxi til et sted i nærheten. Da jeg satte meg inn i taxien: takknemlighet. Da var det over, og jeg kunne dra hjem til hotellet og krysse av det sprekeste punktet på min bucket list, nemlig å delta i New York Marathon. 

Tusen takk til Head & Shoulders New York Edition for denne muligheten. Og gratulerer til Hanne, som vant billett til marathon her på bloggen, og som FULLFØRTE! 

Nydelig bilde fra da jeg nettopp hadde brutt, haha. Er det mulig å synes så synd på seg selv. Men jeg overlevde i hvertfall, mot alle odds :-) 

PS. Jeg kunne selvfølgelig ikke løpe med kamera, så jeg beklager dårlig iPhone-kvalitet på bildene. 

73 kommentarer

Emilie

05.11.2013 kl.02:54

GRATULERER, utrolig sprekt gjort å prøve, selv når du var sikker på at du ikke kom til å fullføre! Du blir min inspirasjon til å prøve meg i en senere anledning:)

malinkleiven.

05.11.2013 kl.06:01

Wow.. 2,4 mil! Og jeg som ikke klarer å løpe til bussen engang. Gratulerer så mye! Utrolig tøft gjort av deg :)

Ida Wulff

05.11.2013 kl.06:14

malinkleiven.: tusen takk!! :)

Hege

05.11.2013 kl.07:04

Du bør være så stolt av deg selv! Må ha vært en utrolig opplevelse bare det å delta. Selvom du ikke kom i mål, så var du ikke langt unna. Og du er nok ikke den første som har måtte gitt seg heller. Utrolig modig og inspirerende!

bell

05.11.2013 kl.07:09

Gratulerer!! Det er utrolig sporty, 2, 4 mil er LANGT! Må være herlig å være ferdig med heleopplegget- og bare slappe aaav:)

Monica

05.11.2013 kl.07:20

Respekt Ida!! Du er den tøffeste! :-)

Hanna

05.11.2013 kl.08:14

2,4 mil er helt fantastisk Ida! Du bær være utrolig stolt, gratulerer så mye :-)

Therese

05.11.2013 kl.08:48

Gratulerer med overstått! 2,4 mil er ikke verst, og det er mer enn et halvmaraton! Sprekt å komme seg så langt! :D

Reidun Beate

05.11.2013 kl.09:00

Yo go gurl! ;-) Synes du er helt fantastisk jeg Ida!! Råbra! :-)

Nathalie

05.11.2013 kl.09:05

Jeg er kjempe imponert jeg Ida! :) Jeg sprang selv halvmaraton i Oslo i år og har trent et år og det var jævli! Du sprang jo 3 km lengre etter 4 mnd med trening. Du har all grunn til å være stolt :)

Silje Vikestad

05.11.2013 kl.09:25

Virkelig flot, helt vildt! Er virkelig imponeret over, at du kan løbe over et halvmarathon når du kun har trænet i 4 mdr. Synes du kan være stolt over din indsats :)

Dua

05.11.2013 kl.09:39

Gratulerer! Syns du gjorde en veldig bra jobb jeg som idet hele tatt ble med på dette.

ElisabethH

05.11.2013 kl.09:46

Jeg er så SINNSYKT imponert over deg Ida!! Jeg begynte med løpetrening for ca 4-5 måneder siden selv, og har hittil ikke klart å løpe lenger enn 1,2 mil sammenhengende, og det går SAKTE, haha. Du har inspirert meg - så i går gikk jeg inn og meldte meg på New York Marathon 2014 sweepstakes, kanskje jeg vinner en plass. :p I så fall skal jeg gi beskjed. :)

kate

05.11.2013 kl.09:49

roerende lesning og saa flink du er. 2.2 mil- det er jo det samme som ett halvmarathon det! Imponerence iom du kun hadde loept i 4 mnd. Vaer stolt a deg selv. KOs deg paa resten av ferien :)

05.11.2013 kl.10:06

Åh, jeg syns du skal være så utrolig stolt over deg selv! Bare det at du turte å prøve... Det hadde aldri jeg turt! Og aldri i livet om jeg hadde klart 2,4 mil..! Du er flink :-)

Karoline Johanne

05.11.2013 kl.10:10

Gratulerer!! Herregud du er rå! 2,4 mil er jo drit langt! Du bør være kjempe stolt! :) Jeg blir ihvertfall inspirert! :)

Kine

05.11.2013 kl.10:14

Herregud, Ida, jeg ble sliten av å bare LESE! Men jeg syns det var fantastisk modig av deg å begi deg ut på dette, selv om du visste at du kanskje ikke kom til å klare å fullføre. Jeg føler jeg kan sammenlikne meg selv litt med dette, for jeg gikk Kilimanjaro i fjor, og skjønte ved et ganske tidlig tidspunkt at jeg ikke kom til å klare å komme meg til toppen, for jeg ble VELDIG høydesyk... Men jeg kom langt, mye lenger enn jeg hadde trodd! Å ta avgjørelsen om å bryte er noe av det kjiptste jeg har måttet gjøre, men når avgjørelsen var tatt var det bare lettelse. Å ikke fullføre suger, men samtidig er det en stor mestringsfølelse å komme lengre enn man trodde, og man må være stolt av at man klarer å ta avgjørelser som er det beste for en selv<3

Håper du er kjeeeempe fornøydmed egen innsats:) kos deg videre i new york!

Marte

05.11.2013 kl.10:29

Gratulerer Ida!!! Sykt sporty å være med! 2,4 mil er jo LANGT!! Du har all grunn til å være stolt av deg selv :)

Rebecca

05.11.2013 kl.10:37

Wow, bra jobbet Ida! 2,4 mil er en utrolig bra prestasjon uansett om du ikke fullførte. Tenk på utrykket; "det viktigste er ikke å vinne, det viktigste er å delta". Fellesskapet, alle tankene du hadde når du lov, inspirasjonen du fikk av menneskene rundt deg, alt! Bra jobbet! :)

Guro

05.11.2013 kl.10:38

Wow, gratulerer så mye med vel gjennomførte 2,4 mil! Det kan du godt være stolt av :D Jeg løp kk-mila i sommer og var helt utslitt etter 1 mil, så respekt til deg altså!;)

Inga

05.11.2013 kl.10:39

Fy søren! Bra jobba! Du var sikker på at du var ferdig, og så løp du 6k til?! Wow. :)

05.11.2013 kl.10:57

Jeg er egentlig ikke nysgjerrig av natur i det hele tatt, men det er bare ett eller annet med deg og Benjamin jeg synes er så søtt, haha, og så føles det "ekte" fordi jeg har fulgt deg i så mange år at du fortsatt var med Benjamin på den tiden! Du trenger ikke å svare på om dere er sammen eller ikke osv., men er det noe mer mellom dere eller er dere kun venner? I så fall er det utrolig godt gjort av dere begge, det sier nok om hvor bra person du er, Ida.

Synes du er flink som fullførte så langt, jeg hadde besvimt etter 5 km! Gratulerer =)

Mvh. fast Leser

Katrine

05.11.2013 kl.11:04

Jeg bøyer med i støvet!! GRATULERER med en fantastisk innsats! Helt utrolig, Ida! Du er så inspirerende og ekte!

Tusen takk som deler!

Stor klem<3

Karoline

05.11.2013 kl.11:08

GRATULERER SÅ MYE! Utrolig bra at du kom deg så langt, du burde absolutt være stolt av deg selv. Du er min inspirasjon! Har tenkt tanken om å delta i Midnight sun maraton i Tromsø til sommeren, og du gir meg bare enda mer lyst til å prøve. Hadde virkelig vært noe å prøve seg på, selv om man kanskje ikke klarer å fullføre. Men for en hærlig følelse det må ha vært å se alle de menneskene og alt. Utrolig bra jobba <3

Katrine

05.11.2013 kl.11:22

Jeg må virkelig si at du har en fantastisk formidlingsevne! Du skriver på en slik måte at man kan se for seg det du skriver, du når frem til leserene dine. Det er et talent som ikke vokser på trær. Ikke alltid jeg er enig i budskapet ditt, men allikevel føler jeg at jeg har lest noe som er bra. Imponerende!

Ine

05.11.2013 kl.11:39

Så utrolig sprekt gjort!! Syns du gjorde det kjempe bra! det skal tydeligvis mye til for å fullføre! Veldig bra skrevet! Lo litt men med sympati! Det kan ikke vært noe særlig når det gikk mot slutten! Kjempe fin blogg, begynte nylig å lese den! :)

Ida

05.11.2013 kl.11:55

Gratulerer! :D

Ida Marie

05.11.2013 kl.12:10

Gratulerer så mye med 2,4 mil! Det er ikke en skam å gi seg, syns du greide deg kjempebra!

Elisa

05.11.2013 kl.12:23

Hei Ida! Har lest bloggen din i litt over 3 år og har ikke lagt igjen en kommentar før nå. Vil bare si at du er ufattelig modig som gjorde dette!! Og så flink du er! Å løpe 2, 4 mil er stort! Kan også fortelle deg at du har inspirert meg til å begynne å trene de siste månedene. Takk! Du er fantastisk :)

Kristine

05.11.2013 kl.12:38

Gratulerer til både deg og Hanne :)

Ida Wulff

05.11.2013 kl.12:41

Elisa: <3

Ida Wulff

05.11.2013 kl.12:42

Karoline: do it! Tusen takk skal du ha <3

Ida Wulff

05.11.2013 kl.12:43

Anonym: hehe, vi er kuuun venner, ikke noe mer :) begynner å bli mange år siden vi var sammen, men er jo koselig å være venner. Klem til deg!

Ida Wulff

05.11.2013 kl.12:44

Guro: så kult at du løp KK-mila :))

Ida Wulff

05.11.2013 kl.12:45

Kine: herregud så tøft av deg! Sant som du sier, å klare mer enn man tror er en god følelse det også. Tusen takk! :-)

Ida Wulff

05.11.2013 kl.12:46

kate: takk!! :))

Ida Wulff

05.11.2013 kl.12:46

ElisabethH: kult, krysser fingrene for at du får plass! :D

Liva Adéle

05.11.2013 kl.13:12

Men 2,4mil er sinnsykt imponerende da! Det har virkelig bare å være stolt av. TOMMEL OPP

05.11.2013 kl.13:40

GRATULERER så mye Ida! Elsker å lese om slike tøffe jenter som deg som tør å ta på seg en slik utfordring. Det er ikke bare bare å i det hele tatt ha guts til å delta altså!

Silje

05.11.2013 kl.17:38

Sprekt,Ida!! Håper du er stolt av deg selv, for det har du all grunn til å være. :)

ingrid

05.11.2013 kl.18:11

Tøffen! Stolt av deg. Å tørre å delta etter bare 4mnd trening er sykt modig!

05.11.2013 kl.18:59

Sykt imponerende! Du bør være stolt av deg selv!

Ingvild

05.11.2013 kl.19:08

sjukt tøft gjort av deg, du er megatøff!!:-)

Hadde vært veldig morsomt hvis du kunne lagt ut hvordan du har forberedt deg til løpet de siste 4 månedene og ikke minst hvordan Hanne har trent når hun klarte hele løpet!

Håper du får til et slikt innlegg!

Hilsen fast leser:-)

Una

05.11.2013 kl.19:14

Jeg synes du var utrolig tøff og ikke minst sporty som turte. Og ang eldre menn; er det ikke en allmenn fact at eldre menn løper hver jævla dag for å unngå å få leddgikt og diverse andre plager? Tenk hvor mye lenger du kom enn de som hadde sjansen, men ikke deltok.

Kamilla Haaland

05.11.2013 kl.20:14

Syntes du er utrolig tøff som turte å være med i det hele tatt. Rått! 2,4 mil er imponerende :)

Lea

05.11.2013 kl.20:31

WOW! Så flink du er! Jeg blir andpusten av å bare TENKE på å løpe maraton, fy fader.. Flinke, sporty Ida <3

Betina

05.11.2013 kl.20:41

Wow! Sykt imponert! Forstår ikke at noen klarer å fullføre noe slikt, helt sykt..

Iselin

05.11.2013 kl.20:46

Mektig imponert!! Jeg klarer ikke å løpe sammenhengende 5 km engang, haha:P Synes du er superflink jeg, creds å prøve hvertfall!

Eline

05.11.2013 kl.21:27

Huff, gratulerer så mye :D Så det du sier er at jeg kommer til å greie 1.mil med glans hvis jeg begynner å øve meg nå ? Er ganske dårlig trent..

Charlotte

05.11.2013 kl.21:44

Veldig bra prestasjon Ida! Synes du skal være stolt av deg selv som tok utfordringen. Har du slitt med noe ettervirkninger? ( ettersom man løper på asfalt) Høres kanskje litt gamlis ut å spørre men: hvordan går det med hofter, knær, rygg etter 2,4 mil?

Uansett skal du være stolt og klappe deg selv på skulderen. Kanskje unne deg noe ekstra du har hatt som motivasjon =)

Charlotte

Stina

05.11.2013 kl.21:54

Men hvorfor spaserte du ikke resten?

Ida H

05.11.2013 kl.22:30

Bøyer meg i støvet. Gratulerer, imponerende gjennomført! :)

Belinda Jakobsen

05.11.2013 kl.22:58

Så jævlig imponerende!!!!!!!!!!

05.11.2013 kl.23:49

Jeg er dritimponert!

Marte

06.11.2013 kl.00:03

Du er fantastisk, og du skriver veldig bra! Lever meg virkelig inn i det du skriver:):)

Solveig

06.11.2013 kl.09:33

Toppers! syns du skal være superstolt!

morten

06.11.2013 kl.14:16

Enig med Politimannen, hvorfor være med når du ikke engang har planer om å fullføre?

julie

06.11.2013 kl.14:20

All ære til deg!! syntes du var utrolig tøff som deltok og tilbakela så mange kilometer! Du har all grunn til å være stolt av deg selv :)

camilla

06.11.2013 kl.14:51

synes uansett at det var veldig modig og bra gjort at du prøvde i hvertfall! Uansett utrolig imponerende :)

annikenmakeup

06.11.2013 kl.14:54

Så utrolig flink du er! Blir virkelig imponert! Kos deg!

Eve

06.11.2013 kl.18:28

GRATULERER Ida... du er et forbilde for alle unge. Knalltøff prestasjon!!!

Vilje

06.11.2013 kl.18:53

2,4 mil er så absolutt noe å være stolt av! Bare det at du dro ned for å være med krever guts. You go girl!

Malene

06.11.2013 kl.19:18

Gratulerer til deg, og gratulerer til Hanne!

Det å komme seg så langt er veldig imponerende, og ingen burde prøve å få deg til å tro noe annet, Ida.

06.11.2013 kl.19:54

UTROLIG sprekt gjort av deg og du burde være kjempe stolt! Det er ikke alle som får oppleve det du gjorde, enten om man fullfører eller ikke!!

Thomas

06.11.2013 kl.20:33

ga det mersmak Ida? Løpinga? Oslo maraton 2014?

desorientert

07.11.2013 kl.15:17

Grattis med 2,4 mil! sykt imponerende spør du meg. jeg gikk 15 minutter på en sånn gå-maskin ting på treningssenteret i dag og blei dritsliten liksom. hahaah. noen som er i bedre form enn andre her i allfall! sykt bra og tøft gjort. hadde aldri i veeerden meldt meg på noe sånt selv. drit bra! :)

Ida Wulff

07.11.2013 kl.15:33

desorientert: hihi, ble sliten de første kilometerne, men man får jo press på seg når det er mange tusen som står og ser på og heier! Så tror det var mer psyke enn kroppslig form som fikk meg såpass langt :D

Julie

07.11.2013 kl.20:16

Jeg mener ikke å være negativ, det er klart det er tøft å løpe 2 mil, gratulerer, det hadde jeg nok ikke klart. Men å melde seg på etter såpass lite trening, og som du sier ikke en gang forvente å fullføre, gjør at jeg blir litt lei meg... Det er veldig mange mennesker som jobber veldig hardt og kjemper om en plass i dette maratonet, og flere som har veldig realistiske mål om å fullføre får ikke bli med.

Ida Wulff

07.11.2013 kl.21:01

Julie: jeg meldte meg ikke på etter såpass lite trening. Jeg fikk tilbud om en plass da jeg ikke hadde startet å trene i det hele tatt, og angrer ikke på det.
Gratulerer så mye :D Du har jo vært superflink!

♥ Lizbethosnes.com

Sandra

08.11.2013 kl.20:37

Hahah, det er det morsomste innlegget på lenge!

Synes det var nokså imponerende og sprekt gjort av deg.

All grunn til å være stolt :-)

Sandra/reisedagboka.net

Line

12.11.2013 kl.18:17

Så utrolig tøff du er! Jeg lurer på om du vil delta igjen om du får muligheten? :)

Du har all grunn til å være stolt! :)

Ida Wulff

12.11.2013 kl.18:24

Line: tusen takk :) Nei, ville nok ikke gjort det igjen.

Skriv en ny kommentar