Nå skal du høre. Da jeg våknet i dag, fikk jeg en helt brilliant idé til et blogginnlegg. Så jeg startet dagen med et strålende humør, det har tross alt vært langt mellom de virkelig gode innleggene mine i det siste. Jeg hoppet lett på tå inn i dusjen, dro med meg skrubb og barberskum, bestemte meg for å freshe opp og til og med smøre på litt brunfarge. 

Badet i den nye leiligheten har sensorstyrt belysning. Så etter tre-fire minutter uten mennesklig aktivitet der inne, blir det svart som natta. Av en eller annen grunn oppfatter ikke denne sensoren den mennesklige aktiviteten som foregår i dusjen. Så mens jeg stod og skrubbet meg som en villmann der inne, ble det bekmørkt. Det hadde jeg jo opplevd før, så jeg ble ikke redd denne gangen. Jeg har allerede opparbeidet meg en rutine, der jeg åpner dusjdøra, slenger ut en kroppsdel, og vipps så er lyset skrudd på igjen. 

Jeg gjorde det samme i dag. Bare at i dag slang jeg ikke ut armene som jeg vanligvis pleier, for de var fulle av skrubb. Orket ikke å søle til hele badet. Så jeg bestemte meg for å prøve noe nytt, og slang hodet ut i en rasende fart. Noe annet nytt jeg prøvde i dag, var at jeg ikke åpnet dusjdøra før jeg slang meg framover. Så hodet fikk seg en god smell, og et øyeblikk lurte jeg på om det faktisk var i hodet mitt det var mørkt.... 

Uansett, da! Etter denne turen i dusjen, var ideen min til det gode blogginnlegget forsvunnet i løse luften. Jeg lette og lette, men det var som om det ble dunket ut i det hodet mitt traff glasset i dusjen. Jeg ble kanskje to hakk dummere av denne morgenen på badet, men jeg ble veldig brun og fin også. Har testet VERDENS beste selvbruning, wiiii! Føler at det er lov å skrive "wiiii" når man legger ut en selfie. Det er jo tross alt ikke så ofte jeg gjør det.

Peace out!