ER DET OPPSKRIFTEN P ET LYKKELIG LIV?

Er det noe jeg kjenner p ganske ofte, s er det hva som forventes av meg. Hva samfunnet forventer av meg, hva foreldrene mine forventer av meg og hva venner forventer av meg. Og noen ganger lurer jeg p hvor mange ganger i livet jeg har gjort, tenkt og flt p grunnlag av disse forventningene. Har jeg gjort som jeg vil? Eller har jeg gjort alt jeg har gjort fordi det er forventet av meg? Hadde jeg vrt p samme sted den dag i dag, hvis jeg hadde klart sperre alle disse forventningene ute, eller hadde jeg vrt en helt annen person?

Da jeg var ferdig p videregende med et hullete vitneml, tok det meg et kvarter bestemme at jeg skulle faen meg bare blogge og sove lenge, s jeg leide meg en leilighet og flyttet til Oslo uten ml og mening. Jeg forsrget en av og p-kjreste som ville sl gjennom som rapper, betalte ikke regningene mine, var oppe hele natten og sov hele dagen. Hjemme satt to bekymrede foreldre, og det er vel ingen tvil om at jeg ikke innfridde noen forventninger p dette tidspunktet. Og snn bortsett fra at jeg betalte skatt og bidro til samfunnet p den mten, var det store sprsmlstegn bde i media og hos folk jeg mtte p min vei, om hva i alle dager jeg slste bort livet mitt p. Kafturer, bilder av kafturer. Shopping, bilder av shopping. Vin og sigg i vinduskarmen, bilder av vin og sigg i vinduskarmen. Samfunnets forventninger til et oppegende menneske = ikke innfridd.

Noen r gikk. Jeg ble voksen. Mer "normal". Et fornuftig menneske med stv p hjernen, som helst betalte regninger fr de havnet i postkassa. som en motpol til 18-ringen som satt i vinduskarmen og ryket Marlboro Light og gikk p Mc Donalds og kjpte cheeseburger til 10 kroner fordi det var det konomien tillot. Orden p alt, kaos i hodet hvis noe ikke var i orden. Men det var aldri kaos i hodet, for alt var p stell. Samfunnet og mennesker rundt en setter pris p snne mennesker, og da fles det bra ha alt i orden.Jeg flyttet hjem etterhvert, bestemte meg for ta opp fag og fylle hullene i det triste vitnemlet mitt. For en med stv p hjernen og OCD-tendenser, er det hodebry at det ligger et halvferdig vitneml og rtner i en skuff. At man ikke kan gjre hva man vil i framtiden, er en belastning. Tenk hvis jeg vil studere. Tenk hvis jeg vil ske p en jobb som vil se vitnemlet mitt. Jeg vil stille likt som alle andre. Jeg vil vre snn som alle andre, og jeg vil vre snn som det er forventet at jeg skal vre. Jeg fikk gode karakterer, og var egentlig fornyd med det.

Men s vet jeg ikke helt hva som skjedde. Jeg bestemte meg for begynne studere. Egetlig uten ml og mening, men det er jo det man gjr nr man har vitnemlet i orden, har verden for sine ftter og er en oppegende person? Nesten alle jeg kjenner studerte p denne tiden. Nrmet seg ferdig, til og med. De hadde eksamener, kollokviegrupper og stolte foreldre. Jeg ville ogs ha stolte foreldre. De har alltid psttt at de har vrt stolte av meg, men jeg flte meg rar og annerledes - hallo, jeg levde et liv hvor hverdagen utelukkende bestod av skrive blogg. S jeg skte p studier. Kom inn. Fikk A p rekke og rad. Og det fltes s bra, jeg flte meg helt normal. Og det beste med hver eneste A, var ringe til mamma og si det. Sende melding til mormor og fortelle det. Hrer dere, jeg mestrer dette jeg ogs, jeg er en normal person og bare en brikke i samfunnet som gjr det som forventes av meg. Please, vr stolt av meg.

I dag er jeg 25 r. Forventningene til et 25 r gammelt, oppegende menneske som snart er i ml med utdanning og som har konomien i orden er vel ikke vanskelig gjette. Hver gang jeg mter mennesker som jeg ikke har kontakt med p daglig basis, er sprsmlet; hvordan gr det med kjrligheten da? Kjrligheten? For hvis du ikke er i et forhold, forventes det at du jakter p et. Men jeg jakter ikke. Jeg gr p noen dates fordi jeg fler at det forventes av meg. mte opp p jentekveld og ikke ha noe nytt fortelle p den fronten, er som komme p tapaskveld hvor alle skal ha med hver sin rett, og s har man glemt sin rett hjemme. Mange jeg gikk i klasse med har mann, barn, hus, hund og bygger hytte p fjellet. Den frste av mine nre venninner skal gifte seg til sommeren. Det er ingenting ved noe av dette som appellerer til meg. Alt jeg ser er en haug med komplikasjoner, en ubalanse, mindre plass til meg selv i mitt eget liv. For akkurat n er jeg 25, og jeg vil bare vre meg. Jeg elsker meg selv og mitt eget selskap - det er nesten ikke lov si hyt, men jeg sier det n likevel. Jeg unner alle som vil ha det ha det livet, og jeg skal sikkert ha det en gang selv ogs. Men ikke akkurat n. Jeg trenger et par r til hvor jeg synger hyt i dusjen, kan sove lenge i sjstjerne-stilling, g ut og drikke drinker hvis og nr jeg fr lyst, ikke mtte si i fra til noen hvor jeg gr og hva jeg gjr. Bare vre min egen beste venn og stttespiller.

Men likevel kan jeg fle at det er unormalt, at jeg gr en annen vei enn hva samfunnet forventer av meg. gi seg selv s mye plass, vre s opptatt av seg selv og sitt eget at det ikke er plass til dele det med noen andre. Hvor hyt p Maslows behovspyramide er det lov befinne seg, liksom? Jeg verken vil eller tror jeg kan vre noe positivt for noen andre, for eksempel en kjreste eller en mamma, fr jeg har ftt uforske meg selv og mitt eget liv til det fulle frst.

Tenk litt over det neste gang du skal ta et stort valg. Om det er flytte til en annen by eller et annet land, kjpe eller selge et hus, starte eller avslutte et studie, takke ja til eller si opp en jobb, gifte deg eller skille deg. Er det du som tar valget, eller velger du ogs litt fordi samfunnet eller menneskene rundt deg forventer det ene og det andre?
Ja, det ble litt tankespinn fra meg i natten. Jeg bare ligger og tenker p frihet. At de fleste av oss ikke er s frie mennesker som vi tror. Og s tror jeg at hvis man klarer lsrive seg fra andres forventninger og press, s har man oppskriften p et lykkelig liv. Jobber med saken!

165

Du skriver s bra, Ida! Det er nesten merkelig hvordan du klarer beskrive alle flelsene som jeg aldri helt har klart sette ord p.

Herregud,tusen takk for at du skrev dette!! Jeg gr selv MH og har vrt fast bestemt p dra p utveksling neste semester. Jobbet meg ihjel for f gode nok karakterer til det, og spart opp masse penger. Alle rundt meg snakker hele tiden om at jeg s klart "m dra", "du fr aldri denne sjangsen igjen" osv osv. Jeg har s sinnsykt stort press p meg, og alle forventer at jeg drar. Men s har jeg n innsett - herregud, egentlig s har jeg ikke lyst i det hele tatt.. Jeg har de siste mnedene hatt det skikkelig kjipt fordi jeg gruer meg snn. Blir skikkelig drlig bare av tanken p flytte til andre siden av jorden alene. Trives s godt her jeg bor n ogs! Men som du sier, samfunnet rundt meg forventer det. Og jeg fler at jeg m dra, kun for bevise ovenfor de andre at jeg klarer det...

Fantastisk innlegg! Du setter ord p tanker jeg har gtt med s lenge, men helt uten klare formidle. Deilig se at jeg ikke er den eneste med slike tanker om "friheten" vi har :) fortsett med slike innlegg, du er s dyktig! :)

fantastisk skrevet .. takk !

Er deilig sose rundt litt. Har fast jobb og leier leilighet, har mer enn nok med meg selv. Vil jo ikke ha barn engang egentlig, for jeg har liksom meg. Og en katt da. Verdens herligste katt. Hvorfor skal samfunnet forvente noe av meg? De greier ikke engang bruke skattepengene mine til fikse veiene s jeg syns ikke de skal forvente noe av noen andre heller, haha!

Oi. Tenkte bare p Fotballfrue og Kristina Andersen da jeg leste dette.

Jeg elsker dette innlegget! Du er s flink til skrive, og dette fikk meg virkelig til tenke. U go girl!!

Takk, Ida <3

Haaalleluja og takk.

For et fantastisk innlegg! Virkelig noe tenke over for alle:)

Ha en fin dag 😌

TAKK! Jeg ble s glad da jeg leste dette. Jeg har fulgt deg i mange r og jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver her. Klem

Maria Isabell

Kjenner meg veldig igjen. Jeg er s lei av det sprsmlet at jeg holder p SPY! Jeg har leilighet og utdanning, men hverken mann eller barn. og jeg er 32!

Shit, du skriver bra. Du er i en egen liga!

Takk, Ida! Utrolig godt og viktig innlegg!

Takk for et flott innlegg!

Takk, Ida. Fantastisk skrevet! Klem

ddsbra skrevet! Dette er noe som trengtes bli sagt hyt.

N begynte jeg grte. For et utrolig fint innlegg! Du satte ord p tankene mine

Wow! Veldig bra skrevet.

Jeg har ferdig bachelograd om et par mnd og har ikke rukket fylle 22 r. N forventes det selvsagt at jeg skal ta master men jeg er s lite gira p det. Likevel n det tas men jeg har egentlig mest lyst til bare reise litt. Men det er jo ikke kjresten keen p s da blir det fort master likevel.. Og jobbe og vre hjemme. Det er litt kjedelig

Dette trengte jeg n! Takk!! :-)

S utrolig bra skrevet! Jeg heier p deg! Bloggen din er forresten et lyspunkt i den ellers s kjipe eksamenstiden :)

Utrolig bra skrevet! Jeg tror omtrent alle kjenner seg igjen i akkurat dette...

Snne innlegg er grunnen til at jeg leser bloggen din! Jeg har akkurat gtt ut av et langvarig forhold og opplever at nr jeg trekker frem at det kan nok hende jeg blir singel en stund, s ser folk veldig p meg og sier ting som at "det tror du n, det".

Det var det samme da jeg flyttet fra Bergen til Oslo fordi jeg ikke trivdes. I prosessen mtte jeg ogs slutte p studier. De rundt meg forventet egentlig at jeg skulle bli i Bergen og mistrives fordi det passet bedre med forventningene de hadde.

Jeg tror virkelig p vre sin egen lykkes smed. Hvis man bukker under for mye til forventninger fra andre vil man sitte igjen og angre seg over det livet en kunne hatt. Nei, det gidder jeg faktisk ikke.

Dette er hvorfor du er bloggdronningen i mine yne! Takk for at du fortsatt skriver blogg og gir dine tanker til oss lesere! God Sndag! Og lykke til med eksamensinnspurten :-) Du kan bare gjre ditt eget beste, husk det :-)

S utrolig godt skrevet, Ida! :)

Du klarer alltid sette ord p det "alle andre" tenker. Jeg er selv 26r, og har vrt innom alt det du beskriver, og jeg smler og smiler for meg selv, nr jeg leser dette.

Det er jo AKKURAT snn det er!

Fantastisk godt skrevet :)

Ha en flott dag, og masse lykke til p eksamen i morgen :)

Amen. Takk for at du sa det!

Fantastisk bra innlegg!

Seier ikkje anna enn AMEN!!! :D

For et fantastisk bra og reflektert innlegg! N fikk du meg til tenke!

Takk Ida, dette innlegget trengte jeg n. Jeg har akkurat tatt beslutningen om skille meg fra min mann pga mine behov og flelser. Jeg har hatt tvil og ingen gnist eller Spesielle flelser for han ett par r men aldri turt g fordi jeg visste han ville bli lei seg og alle fortalte meg hvor god han var og at jeg ikke mtte finne p la han g. Men takket vre to p min nye jobb som jeg pnet opp til p en drlig dag har stttet meg og sagt at jeg m tenke p meg og mine behov, ikke p hva andre vil fle og tenke hele tiden. Min behov er de viktigste.

S takk for dette innlegget, det gav meg enda mer motivasjon til tenke p meg selv og hva jeg nsker frst.

h, dette innlegget. Jeg tror du har helt rett! Og takk for at du setter ord p det <3

Kom akkurat p hvorfor jeg har lest bloggen din i snn 7 r. Ingen over, ingen ved siden.

Utrolig bra innlegg, Ida! Jeg har tenkt p det samme selv, og er egentlig ogs litt skuffet over meg selv fordi jeg vet at jeg kun studerer det jeg gjr for gjre foreldrene mine og de rundt meg stolte. De forventer at jeg skal gjre dette. N er jeg p siste ret av 5, s bare holde ut! S fr vi se hva jeg finner p etterp heller, hadde jo hvertfall vrt fint om jeg fikk bruk for denne utdannelsen til gjre noe jeg har lyst til og ikke bare har kastet bort 5 r. Det eneste jeg vet er at jeg skal gjre det JEG vil. Takk for at du fikk meg til tenke enda mer over dette, og bli enda mer sikker p flge mine egne flelser og tanker neste gang jeg skal gjre et valg! :)

Ahh du fr s sykt sagt det!

Fles som en lettelse nr noen str fram og sier akkurat det man tenker og fler selv, spesielt nr man fler man er den eneste.

Elsker bloggen din, Ida! St p :D

Er. s. enig. hehe:)

Kjre Ida, det er uten tvil tekster som dette, du er best p! Vel, dette og innlegg hvor sarkasmen er s tykk, at du ikke vet om den er tilstede, eller om alt er serist ;)

Jeg er veldig lik deg, jeg trives veldig godt i eget selskap. Jeg syns det er deilig bruke helgene p meg selv, daffe i sofaen og bare vre alene. N som jeg nrmer meg 24 r, merker jeg mer press fra blant annet kolleger og slektninger, p nr jeg skal finne meg en kjreste, nr skal jeg tenke p barn? Akkurat n er jeg "egoistisk" og jeg syns det er utrolig befriende, og bare tenke p meg selv, og mine behov :) Flott innlegg, nr kommer boka? ;)

Kan ikkje huske sist eg grein, men no trilla trene. Har eksamenar kommande p rullande band, og sitte her i senga med rundt 10 sensorveiledningar slengt rundt. Vil ikkje skuffe mamma. Fader at det skal vere et snt press p f alt i boks fr man har bikka en viss alder, og f toppkarakter i alle fag. Det sa berre stopp for meg p torsdag, og eg spontant sa opp jobben. I kveld skal eg bestille flybillettar til Malaysia i jula og reise rundt i en mned. LYYYYS!

h, du ass. Denne trengte jeg. Takk

Herregud du skriver s bra :) er helt enig i det du sier. Studerer i en annen by og hver gang jeg kommer hjem skal alle vite om hvordan det gr med kjrligheten!! og nr jeg sier at der skjer det ikke s mye spennende, blir det stille i et lite sekund for mye til at det ikke blir kleint :P

Digger bloggen din :D

Hurra! Helt enig med deg :) Veldig bra skrevet! Utrolig viktig tema du tar opp. Vi har faktisk skrevet et lignende innlegg p bloggen vr, ta gjerne en titt om du vil! Det hadde vi satt pris p :)

http://studentfruene.blogg.no/1447421227_angst_for__mislykkes.html

Hper du har en flott sndag, Ida! Klem til deg <3

Wow, s bra skrevet. Jeg tenker mye p det samme selv her jeg sliter vettet av meg for "innfri samfunnets forventninger." Det skumle er at dette ogs har blitt mine egne forventninger etterhvert. Dette med studier er jo helt et prakteksempel, man m jo snart ha mastergrad for jobbe i butikk. Likevel kaster jeg meg med p trenden for ta den jvla mastergraden som jeg ikke synes noe om engang.

Kan ikke finne ut av den oppskriften til det lykkelige livet da! Tror det hadde hjulpet mange :) Takk for at du IGJEN setter ord p noe bde jeg, og sikkert mange andre tenker. Er enig alt bortsett fra det med kjrligheten, for den har jeg faktisk funnet. haha! Det er faktisk mulig finne en man gjerne tilbringer mesteparten av tiden sin sammen med. Og det kommer fra en som trives utmerket i eget selskap, og er glad i alenetid :)

Lykke til videre med eksamen! Klem

S utrolig fint skrevet! Tre i yekroken.

Fy sren, dette traff meg! Har bodd hos kjresten min i litt over et halvt r og kjpte min egen leilighet n i hst som jeg har flyttet inn i. Alle rundt meg har reagert s sterkt p at jeg faktisk vil kjpe leilighet nr han allerede har kjpt, og hvorfor jeg flytter ut. Er s jvlig lei av forklare meg til alle om at dette var det beste p grunn av at jeg ville invistere istedefor leie hos han, vi har forskjellige liv (han jobber, jeg studerer). Det gr jo fortsatt bra med oss, vi er jo bare 20 r, hvorfor skal man stresse med dette liksom.. Det var liksom en periode hvor jeg ikke var noe glad for ha kjpt leilighet (wtf?), og det var pga alle andres meninger om at "dette var et rart valg".. Men s bestemte jeg meg for gi faen i det andre mente og klarte snu om tankene til faktisk vre stolt av ha klart kjpe min egen leilighet i s ung alder!! Har hele livet foran oss, bo sammen skal vi gjre s lenge at noen r hver for oss tror jeg bare er sunt og bra iom. at vi har s forskjellige liv akkurat n :)

Fantastisk bra sagt Ida! :-) Ha en fin dag lykke til p eksamenene!

Som bloggleservenninne gjennom flaut mange r, kan jeg ikke si annet enn at n er jeg s jvla stolt over deg.

Jeg vet du ofte fr hre dette: Du er s flink til uttrykke deg, og spesielt i slike tekster som dette. Selv er jeg et r yngre enn deg. Jeg er godt etablert, med bde det ene og det andre. Snart enda mer. Men nr jeg leste dette fikk jeg plutselig et savn etter denne friheten selv. Det kommer ikke til skje tror jeg, men allikevel. Jeg synes du skal vre stolt av alt du har oppndd p dine 25 r, og nyte det livet du har akkurat n. Fremtiden kommer fort, og da br du ha levd livet frst!

Det var akkurat dette jeg trengte hre. Jeg fler at hele livet mitt har basert seg p oppfylle alt og alles forventninger. Det verste er at jeg gjr det enda. Jeg vet ikke hvordan jeg skal f en slutt p det fengslende livet. Jeg vil ha frihet.

Utrolig bra innlegg. Tusen takk.

Woha, digg lesning for en som akkurat har flyttet for seg selv etter ha vrt samboer, og som kjenner p det at "alle andre" etablerer seg med gifterml og barn og hus.. S deilig f ta egne selvstendige valg! Velskrevet:)

Hei! S flott skrevet! Kjenner meg veldig igjen i tankegangen din, s bare vit at du ikke er alene :) Heia Ida

Kjenner meg s igjen i tankegangen din og det du skriver! Viktig det du tar opp :)

Fine Ida?

Innen jeg hadde lest overskriften og de to frste setningene av innlegget ditt, visste jeg at dette kom til bli enda et av dine utrolig treffende innlegg. Jeg kjente meg S godt igjen.

Srlig med tanke p dette med skole og studier. Beklager for avhandlingen under, men jeg kjente at dette virkelig traff meg, og fikk behov for lufte tankene :)

Jeg har alltid vrt flink p skolen, og begynte rett p studier etter videregende, et ganske s hy-prestisje-studie at that. Jeg har alltid sagt til meg selv at det er dette jeg vil, men er det virkelig det? Bunner den viljen ut i at man har lyst til please, innfri forventninger fra de rundt deg? Vre en foreldrene kan vre stolt av, en med et studie folk sier wow til?

Har de rundt deg blitt s vant til at du er flink, har du selv blitt s vant til vre flink og f ros for faglige oppnelser,

at noe annet enn et hy-prestisje-studie (for kom igjen, du har jo karakterene, er det ikke dette du vil da?), i strre eller mindre grad blir en skuffelse for dem? Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg har tenkt tanken.

Misforst meg rett. Jeg angrer ikke p de rene jeg har lagt ned i graden min. Jeg vet jeg nesten er sikret jobb nr jeg er ferdig, og god lnn kommer jeg ogs til ha. Jeg tror jeg kommer til trives med jobben min. Om jeg kommer til elske den? Det tror jeg ikke.

Jeg skulle nske jeg hadde tatt et r eller to etter videregende for finne ut hva jeg virkelig ville. Reist litt, tatt et sprkstudie i et annet land. For det var liksom aldri noe alternativ med frir. I hvert fall ikke fra de hjemme. Begynn p studiene dine, sa de, frir kan du jo ta deg nr du er ferdig med utdannelsen. Men det skjer jo nesten aldri, for da er det liksom forventet at man skal komme seg ut i jobb, stifte familie, og s videre?

Forventninger, ja?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med denne avhandlingen av en tekst, og jeg vet ikke om jeg skriver mest til meg selv eller deg, men jeg tror deler av poenget mitt er: Ida, gjr som DU vil! Ikke angre p rene i Oslo nr du var atten, mest sannsynlig hadde du angret hvis du ikke hadde levd litt. Ha mot til si fuck it til forventningene, og lev livet du har lyst til. Hvis ikke tror jeg man kommer til angre dypt senere.

Hilsen en som skal prve flge de samme anbefalingene framover :)

, Ida! Jeg har fulgt deg i mange r, og jeg vil bare si at jeg er s stolt av deg! Jeg kjenner ikke deg, og du kjenner ikke meg, men likevel ga dette innlegget meg en flelse av stolthet. Du er fantastisk. Ikke la noen andre fortelle deg noe annet.

Wow, dette innlegget var s bra skrevet! Du er tff som skriver om dette synes jeg. Man skal ikke fle seg mislykket om livet ikke utvikler seg p samme mte og i samme tempo som andre. Generelt liker jeg bloggen din fordi du ofte setter ord p tanker jeg selv sitter med, og det at andre tenker det samme gjr alltid ting bedre. Og etter ha lest dette fler jeg meg faktisk mye bedre. Takk! :)

Amen Ida! Og du kommer ikke til angre et sekund. Hvis du kan legge deg p kvelden og tenke at livet har gitt deg nok en leken dag, ja da har du tatt noen veldig riktige valg. Selv om du kanskje ikke tenker det akkurat n midt i eksamensmaset :D

Hei Ida,

Dette innlegget kjente jeg meg alt for godt igjen i. Jeg skriver master og er straks ferdig utdannet. 25 r. N venter fast jobb og "voksenliv". Men jeg er singel og trives med det! Likevel er alle rundt meg samboere, og frieri og bryllup fyller feeden p Facebook. Jeg har hatt to lange og fine forhold, men det funket ikke, og det er helt greit. Jeg er s glad for at jeg har de erfaringene med meg til neste forhold. For forhpentligvis gjr det at jeg velger en enda mer passende person til mitt neste forhold. Men han m ikke komme n. Akkurat n er jeg veldig fornyd med vre bare meg. Tenk om jeg skulle ta hensyn til en annen person nr jeg n velger arbeidsplass og sted! Akkurat n er det godt slippe ta hensyn til andre.

Selv kommer jeg ikke til bli mor fr jeg er 30 r. Jeg vil satse p jobb, satse p meg.

Dette ble mitt tankeutbrudd i dag. Hehe. Ha en super sndag!

Tr ikke kommentere med navnet mitt sklart, men jeg skal p Tinder-date og tror jeg dr og det minner meg om alltid om deg fordi jeg ikke kjenner noen andre som er pne om bruke den, haha. Lastet ned appen i fylla (standard...) og er dritnervs, vi har skrevet sammen konstant hele uka og dr over tanken om at det ikke er like bra i virkeligheten. Ler litt av meg selv for jeg skulle jo heller aldri date noen. Kommer vel nr man minst venter det..!

Takk, Ida! Takk for at du sier sannheten, takk for at du sier hvordan ting er og ikke bare later som om er alt er rosenrdt og fantastisk, men at du faktisk er rlig til si det slik som det er! Spesielt dette innlegget her.. Jeg trengte det! Og tusen takk for at du mener det er greit ikke skulle flge samfunnets forventninger slavisk.

Er s bra skrevet! Tenk alltid p deg selv frst unge dame :)

Dette er grunnen til at jeg har fulgt bloggen din fast i flere r og vrt med p din reise til den personen du er i dag! Du skriver reflektert om temaer som jeg finner relevante og viktige i dagens samfunn! Kjenner meg s igjen i dette innlegget. Vi kan ikke alle leve A4-livet med mann, hus og barn, selv om det visstnok er det som er forventet av oss!

Kjre Ida. Takk for dette innlegget. Dette var ord p flelser ass, snn som man ikke klarer sette ord p selv. S tusen takk! For at du klarer s nyaktig beskrive akkurat hvordan jeg fler meg.

Stor klem til deg, hper du har en deilig sndag. <3

Amen.

Takk for et fint innlegg!

De aller fleste gr nok gjennom lignende tanker i lpet av livet, men det er likevel alltid fint lese andres tanker og innblikk i lignende situasjoner.

Jeg har kjreste. Vi er samboere og nyforlovet.

Jeg synger s hyt jeg bare vil i dusjen. Jeg sover s lenge jeg vil og jeg drar ut med venninner for drinker AKKURAT nr det skulle passe meg. vre sammen med noen skal ikke sette en stopper p livet. Det handler om leve sammen og respektere hverandre. Det er veldig synd at du ser det p den mten Ida. Jeg er meg selv ALLTID, tenker p meg selv og gjr akkueat som jeg vil. Og kjresten min elsker meg for det. Da m du heller lette etter en annen type mann....

utrolig bra skrevet, kjenner meg veldig igjen.. :-)

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, s fint med et mer ''personlig'' innlegg fra deg :) Synes det er flott at velger g i mot forventningene ved gjre det litt ''uvanlige''- nettopp tenke p deg selv, noe som jeg burde vurdere sterkere selv hehe. Jeg studerer, men aner ikke hva jeg skal jobbe som nr jeg blir stor(er 20). Tok egentlig studiet jeg gr p bare for studere noe, kanskje ikkje helt for meg selv, men for forventningene fra kjreste, familie og venner.. Takk for flott innlegg :D digger bloggen din, og deg!

(aner ikke hvorfor jeg komenterer, pleier aldri gjre det, men synes dette innlegget var veldig bra! traff meg veldig.)

Stende applaus for dette innlegget!!!

Beste jeg har lest.

anne: helt enig, det skal ikke sette en stopper for livet. S du er heldig som fler det snn i et forhold! Selv ville jeg flt meg kvalt akkurat n, men det har jo bare med meg, min personlighet og livssituasjon gjre :-)

Thea: Takk det samme <3

Kristin: takk, s hyggelig hre!! Klem

Anonym: hahaha! Lykke til p date! Mtte det bli en hyggelig aften ;-) klem

Synne: ja, det er veldig deilig ta hensyn til bare seg selv, nr livet skal "settes". bestemme hvor man skal bo/jobbe p grunnlag av hva en partner mener, fles helt uaktuelt akkurat n. Lykke til videre med mastern! :-)

Elisabeth: jeg blir rrt, takk <33 og takk for at du leser!

Oda: tusen takk for fine ord!! Og jeg hper virkelig du fr gjort det du vil av reising og den slags, selv om du gikk den fornuftige veien :-) Stor klem!

Takk!!!

Hanne: <3

Anonym: s flott at du kan gjre det for deg selv, virkelig :-)

Ida Therese

h du er best, elsker nr du skriver slike innlegg! Du er uten tvil den beste bloggeren jeg vet om Ida, og s utrolig reflektert :)

Bra innlegg!!! :)

Madeleine: ja, der sier du noe.. Disse forventningene om studier er jo blitt MINE forventninger etterhvert. Man adopterer s kraftig de forventningene folk har til en, at det blir vanskelig vite hva som er ens egne til slutt. Tusen takk, det samme til deg! Stor klem :-)

Anonym: <3

Amalie: fy sren s kult!! det blir sikkert helt fantastisk! trk trene, og ikke ta disse eksamnene for tungt - det er virkelig ikke det livet handler om, selv om det fles snn nr man sitter i bobla. Vet alt om det! Stor klem til deg <3

Anette: stor klem til deg, stort av deg gjre det for deg selv <3

R: Reis litt! Du er 22 <3

Sunniva: <3

s sinnsykt bra skrevet! Kjenner meg uten tvil igjen i det du sier. Du er s flink til sette ord p ting. Takk til deg som pent gr ut og skriver slike ting! Vi er nok ganske mange som har det slikt, har bare aldri tenkt over hvorfor det er. Synes man skal bry seg mindre over hva som er forventet, og mer om hva man egentlig vil, og hva som gjr livet bra/bedre akkurat N :)

Anonym: Hei! <3 Du, jeg vurderte ogs utveksling, flte nesten at det var en selvflge da jeg hadde s innmari gode karakterer. Gjorde en haug med research, og da jeg bestemte meg for reise, fikk jeg egentlig bare en drlig mageflelse, og kjente at jeg ville gruet meg helt til avreise. Jeg skjnner deg S godt. Det er manges stre drm, og folk har kanskje vanskelig for forst at ikke alle drmmer om akkurat det. Men utveksling er tft, bde vre borte fra alt man kjenner i s lang tid, men ogs faglig. Syns du skal gjre akkurat som du vil, og drite langt i hva de rundt deg forventer. Det er en spass stor avgjrelse. Hvis du ender opp med reise, s hper jeg du fr det helt fantastisk uansett. De jeg har snakket med sier at de griner de to frste ukene fordi alt er s fremmed, men etter de to ukene vil de aaaldri hjem igjen! Hehe. Stor klem :-)

Wow! Nok et innlegg som er spot-on p hva veldig mange tenker, meg selv inkludert!

Jeg har det greit nok slik jeg har det n, men det er flere endringer jeg kunne nske meg, srlig i forhold til jobb. Jeg vet ikke hvordan jeg skal f endret p det, ser ingen lsninger slik det er n. Jeg har bare et liv, skal jeg leve det snn helt passe fornyd eller til og med misfornyd med jobben jeg har?

Fler meg ofte fanget i livssituasjonen min, og er det er ikke kult. Men jeg optimist og hper at det ordner seg en gang! Jeg jobber med saken jeg ogs :)

Wow! Flott innlegg :) du er jammen meg en bra jente Ida, st p!

Oj... S mange som fler p presset fra foreldre og venner. Og jeg har vel kanskje vrt der selv, men det er noen r siden n. Jeg har aldri vist hva jeg ville bli nr jeg ble stor. S derfor ble det "ingenting". Har heller ikke skoleflinkgenet og nske om hverken bachelor eller master.

M rlig si at det har nok vrt litt tungt for de hjemme. De forventet nok mer. Men de har aldri sagt det. Men er jo ikke vanskelig se at det er populrt at den andre dattera er advokat. Og ja, det har plaget meg, jeg har vrt lei meg, og flt ,meg mislykket.

I dag er jeg lykkelig, selvom jeg er stikk motsatt av deg. Jeg valgte kjrligheten, famile og barn. S det stod nok til forventningene hjemmefra. Jeg har det bra med meg selv n. Jeg lar meg ikke knekke for presset. Jeg har en god jobb, selvom jeg ikke har utdannelse, har til mat regninger og annet ndvendig. Og sist men ikke minst, jeg er lykkelig. Alle m f gjre det de nsker, ingen skal f bestemme hvordan ditt liv, eller mitt liv br vre.

h, fler snn p det samme!! Du har s rett i alt du sier her!

Kjre, Ida! Jeg forguder deg!!! Du skriver s innmari bra, jeg har ikke ord. Blogging i Norge hadde ikke vrt noe uten deg <3

Dette traff meg rett i magen. Har funnet ut at jeg skal slutte p studiet mitt og har skt meg inn p noe helt annet. Forventningene fra moren min ble ikke innfridd, og jeg har gtt mange runder med meg selv og kom til slutt frem til at jeg m gjre det som er best for meg, og ikke noen andre. Takk for at du skrev dette!

Veldig bra innlegg. Bra at du setter dette p dagsorden. Det snakkes jo s mye om genrasjon prestasjon, som jeg anser vre tenringene, men det er jaggu ikke bare greit ha kommet seg forbi det stadiet heller!

Jeg fullfrte bacheloren min i vr, men det er nedgangstider i bransjen, s etter noen mnd. med jobbsking innen relevante arbeidsplasser for meg, har jeg n endt opp i "kassa p supern". Jeg kjenner at det er absolutt ikke noe jeg er s interessert i gjre, men det forventes av meg at jeg skal ta en random jobb fram til jeg fr innpass der jeg hrer hjemme. Det er ikke sosialt akseptert vre arbeidsledig/aktiv arbeidsskende for en liten stund, og fra samfunnets side blir man mindre attraktiv p arbeidsmarkedet dersom man har et halvt r eller mer som str uutfylt p CV-en. Blir gren! Hper virkelig denne perioden av livet mitt er godt for noe haha, for jeg gjr egentlig ikke dette for meg selv. Jeg gjr det fordi jeg fler jeg skulle/burde etter andres bok.

Tusen takk<3

Du setter ord p ting jeg lenge har flt p. Er selv den eneste single i vennegjengen, og har ikke planer om sl meg ned med mann og barn med det frste. I flge de rundt meg er jeg misslykket og ensom. Jeg er s lei av bli mtt med medlidenhet at jeg n unngr jentekvelder, der det eneste som str p agendaen er hvilket treverk de skal velge til den nye kjkkenbenken og hvor god far samboeren vil bli. Jeg er 24 r. Jeg har det kjempefint. Jeg har det ikke travelt!

Dette tror jeg er det beste innlegget jeg noen gang har lest av deg! Og jeg har lest bloggen din siden du startet.

Jeg liker bloggen din utrolig godt, er innom hver eneste dag. Du har en viss stemning over deg og bloggen din som gjr at jeg som leser fr muligheten til drifte litt bort fra min egen verden og rmme litt inn i din, og det du viser oss gjennom bloggen din. Du har egentlig vokst opp p internett med en haug med folk som tilskuere, og jeg tror du har hjulpet mange. Du har i alle fall gjort det for meg, og det er rart tenke p at du ikke vet hvem jeg er, hvordan jeg ser ut, eller akkurat hva du har gjort for meg gjennom rene :) S det jeg prver komme frem til her er egentlig; Takk. Tusen takk for at jeg fr noen minutter til rmme bort fra min egen virkelighet, et lite avbrekk fra "min kjedelige og stressende hverdag". Jeg heier p deg, og tviler ikke et sekund p at du kommer til oppn alt du vil i livet. Jeg kommer i alle fall til flge deg, og i dag fikk du meg til tenke litt ekstra p hvordan mitt liv ser ut, og at det slettes ikke er s kjedelig som jeg til tider tenker at det er. Jeg er akkurat der jeg vil vre. Jeg har likevel ting jeg vil gjre og det kommer ikke av seg selv, jeg m ta ansvar for mine forventinger til meg selv :)

Du skriver helt fantastisk, Ida!

Takk for veldig inspirerende lesning.

TAKK. Det er disse ordene jeg har lett etter. Du er faen meg bra. Denne trengte jeg i dag. (Dumpa nettopp en fyr for at han ville ha kontakt hver dag, heheh, sorry mac, vil heller prate med meg selv)

Uten tvil den mest meningsfulle bloggen lese i Norge! Hper du er superstolt over nivet p bloggen din, det br du! 👏

Som eldegammel flger vil jeg bare skryte litt over hvordan du har utviklet deg, Ida. Det er vel ganske normalt forandre seg fra man er 18 til man er 25, men samtidig finnes det 40-ringer som aldri har reflektert over valgene sine p samme mte som du gjr. Vil ogs gi litt creds for at du driver med utdanning og fremtidstenkning utover blogging, du gir bloggyrket et positivt ansikt. Man kan jo blogge OG samtidig gjr noe litt mer "samfunnsnyttig", som kritikerne s pent kaller det :)

Jeg kjenner meg s godt igjen i det du sier om kjrlighet. Jeg stortrives som 25 og singel i storbyen Oslo, og det finnes ikke et lite fnugg i meg som kunne tenke seg en mann. Jeg nsker ikke denne "sndagskjresten" som alle single tydeligvis er plagt nske seg. Men det er rart, for i hjembyen min bor mine gamle klassekamerater i husene sine med mann og barn som de fikk fr de fylte 18, det er liksom programmert inn i mennesker som vokste opp p bygda og fortsetter bli boende der.

Nr disse etablerte vennene mine spr meg om hvordan det gr med kjrligheten og jeg m svare "ikke noe nytt der, gitt", s fr det meg til fle meg mislykket. Som om det er guttenes valg IKKE falle for meg, i stedet for MITT valg ikke inkludere en mann i livet mitt n.

Merkelig det der, at ikke alle bare kan f ta egne valg for sitt eget liv uten at andre skal f deg til fle at du gjr alt feil.

Ha en fin kveld, Ida :) Og grattis med et fornuftig hode!

Opplever ikke det samme med tanke p press rundt kjrligheten og familieliv, men spinner denne videre til studier og karrierevalg, og m vare si: Spot on. Dette var herlig, ekte og betryggende lesing. Vi trenger bli pminnet tenke p oss selv og vrt beste!

Fem hjerter til deg, Ida - midt i en kjip depresjon er slike ordentlige innlegg deilig lesing.

Dette var herlig lese! Elsker slike kvalitetsinnlegg som fr meg til tenke meg om.

Du fr sagt det! 75 % av jentegjengen har kjreste, og jeg gruer meg som rakkern for til rets julebord fordi jeg _fortsatt_ ikke har ftt meg kjrste.

Fantastisk innlegg! Har lest bloggen din i alle r, og nr du skriver denne typen innlegg, s treffer de ofte ganske s nyaktig.

Jeg er vel en av de som gir litt f**n i hva andre forventer av meg. Besteforeldre er veldig p at jeg burde ta utdanning og ditt og datt. Mens foreldrene mine er mer snn, gjr som du selv vil. Og det setter jeg stor pris p. Er nok derfor jeg er blitt som jeg er blitt. Jeg stortrives her jeg bor, jobber p samme sted p 4. ret og fra januar begynner jeg i ny stilling i samme firma. IKKE noen prestisejobb for si det snn, men det bryr jeg meg ikke noe om. Jobbe gjr rett og slett for tjene penger. Jeg koser meg med hobbyen min p fritiden og tar livet maks med ro. Ikke har jeg drlig tid, er 23r, nsker meg ikke barn og har ingen store karriereml. Koser meg med livet og tar det i mitt tempo:)

Ida! Elsker nr du skriver snn!

For et fantastisk innlegg! Jeg kjenner meg s igjen i alt det du sier, og nr jeg n avslutter studiet til sommeren m jeg ta noen store valg for fremtiden. Kjenner virkelig p forventningene fra foreldre og venner, og fr drlig samvittighet av ta avgjrelser som kanskje ikke er s fornuftige med tanke p nedbetaling av studielnet men som jeg vet kommer til "gjre godt for sjela". S tusen takk for pminnelsen om ta valg for deg selv!

Angende kjrligheten: takk og lov for singellivet! Det er koselig med kjreste, men jeg trenger virkelig ingen flere med forventninger til hvordan jeg skal leve livet mitt. Alt til sin tid!

Nyyyt resten av sndagskvelden :)

Du er s flink skrive, fler meg veldig igjen i det du skriver.) Du er et godt forbilde for leserne :)

Trengte lese dette!! Amen og takk!

Utrolig bra skrevet! Kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du skriver! :)

Tusen takk!!

Fantastisk bra skrevet!!! Takk

Du er fantastisk! Kjente meg s godt igjen. Takk for et fint innlegg :)

Dette tror jeg er det beste innleget jeg har lest p bloggen din! Og jeg har hengt med noen r for si det slik,uten at det ndvendigvis har vrt s synlig her i kommentarfeltet... Kjente meg veldig igjen i det med f gode karakterer og det ringe foreldrene sine...

Amen! Digger deg! Hvorfor leve et A4 liv?

Strlende!! :)

Spot on! Fantastisk skrevet! Tusen takk ☺️

Sender deg en stor klem Ida, for dette var virkelig noe av den motivasjon og inspirasjon jeg trengte!

Det er s deilig lese disse tankeinnleggene dine midt i all eksamenslesingen!! For er det et yeblikk i livet man tenker p valgene man tar eller har tatt, er det sren meg i eksamenstiden... Selv kjenner jeg ofte p dette som forventes av meg, iallfall det jeg tror er forventet av meg. Jeg har lyst til gjre foreldrene mine stolte, mest fordi jeg savner hre de si det. Synes det er s kjipt bli "voksen", for det er sjeldent man hrer noen si "WOW, du er s flink!!".

Samtidig tenker jeg p om jeg har valgt riktig. Jeg vil jo egentlig ikke bli markedsfrer. Eller vil jeg? Hva faen skal jeg gjre med livet mitt?! Er ikke rart man blir sliten i hodet nr 70% bestr i pensum, mens 30% bestr i "hva vil jeg?", "hva skal jeg?", "middag?", "faen, tom for snus" osv. Godt det er bare 6 eksamener igjen. Haha, uansett, st p Ida! Du virker som ei dritkul jente.

PS: Fler jeg har lrt LITT i lpet av studietiden, ettersom jeg lo av Maslow kommentaren din. Helt til jeg kom p at det faktisk var et helvete lese til den eksamen...

Det er s vanskelig finne ut hva man egentlig vil, fordi man er s vant til hre p alle andre om "hva som er lurt", men det beste er vel hre p seg selv. Selv om man kan ta feil valg da og. Men det er vel dette man lrer i 20-ra :)

Dette blogginnlegget trengte jeg i kveld. Takk! Str ovenfor noen tffe valg, og som nyutdannet og uten hell p jobbsk er det blitt litt vanskelig! Lett se for seg bli ferdig med skolen og komme i en spennende jobb umiddelbart. Tror virkelig vre litt 'egoistisk' nr man tar viktige beslutninger om egen fremtid, er helt greit!

Her traff du mange, tror de fleste kan kjenne seg igjen i dette. Har selv alltid vrt skoleflink men jobbet hardt for det, s n tror alle at "dette klarer du s lett". Det er fordi jeg jobbet meg ihjel for det. Gjr ikke det lenger, gjr det fortsatt bra men ikke snn A / 6er bra. Men det orker jeg ikke, det koster for mye. Er ferdig med en bachelor i sosiologi til vren, er 25 r som deg. (Hatt frir, Gtt rstudium psyk, prvd annet studie, ett r lrerskole..) Tenkte egentlig ta master, flte litt forventningspress blant alle de andre studentene, og en akademisk utdanning har alltid vrt "meg". Men n har jeg i det "stille" (fortalte noen f) bestemt meg for bare fullfre bacheloren, og s faktisk begynne p sykepleierstudiet. Et praktisk yrke. Det hadde sikkert ingen trodd, at jeg passer til det, skulle ikke jeg heller bli forsker eller i hvert fall ta en master i et akademisk fag? Skolefllnke Elise? Nei. Det blir heller sykepleien, har arbeidet som ufaglrt i hjemmesykepleien i 2 r n og funnet ut at jeg heller vil ha en givende, praktisk og teoretisk, variert, krevende og trygg jobb - i stedet for en master i sosiolgi og s vet du ikke en gang hvilken jobb du kan f / ingen sjefer vet hvilken kompetanse du besitter (analytisk/kritisk men ja). S slik blir det. Min avgjrelse, ingen andres. Deilig.

Takk Ida! Takk for at du satt ord p tankene og flelsene vi s mange kjenner p.

YES !

s rett Ida... veldig reflektert innlegg. Jeg prver gjre det samme selv om det er utfordrende. Synes samfunnet og folk rundt kan forvente veldig mye, blant annet tanter og onkler og bekjente som stadig spr om og nr man har lyst p barn,spesielt om man er i et godt forhold... personlig synes jeg ogs som deg at man skal alltid vre lojal mot seg selv frst og fremst og jeg prver tenke s ofte jeg kan ; Gjr jeg dette fordi JeG vil dette eller gjr jeg dette fordi andre forventer dette av meg... ha en super uke !

Akkurat hva jeg trengte lese n, tusen takk! Du har alt rett i det du skriver <3

Dette appellerer til hvordan jeg selv har det. Tusen takk for at du setter ord p det! Og tusen takk for at du fortsatt skriver blogg, du skriver s vanvittig bra!

Kjre Ida, takk for at du finnes og for at du har valgt skrive blogg!

Jeg leser mange blogger fordi det er underholdende av ulike rsaker, men din blogg er den eneste jeg leser fordi jeg oppriktig synes du er flink. Jeg skryter konstant til alle rundt meg med en gang ordet blogg nevnes, og dette er ett av de innleggene som har frt til det.

Dine foreldre har s uendelig mye vre stolt av Ida, ikke p grunn av gode karakterer og "fornuftige valg" som bo i Tnsberg, men fordi du er blitt en reflektert, moden og godhjertet ung dame som kommer til n langt i livet. Du er s fuckings inspirerende!

Heia Ida og heia det drite i forventningene!!

High five, Ida!! Dette er girlpower innlegg! Treffer s utrolig godt hos meg, og det treffer nok alle uansett situasjon. Er like gammel som deg, og denne alderen er veldig sprikende i forhold til hvor man str i livet. "Hvor langt man har kommet", som samfunnet sier. For har man ikke kjrlighetsliv/familie/studie/utdannelse/ eller en plan for fremtiden, s har man liksom ikke kommet noen vei. Og da har man ikke rett eller grunn til vre lykkelig.. Men er jo et press uansett "hvor langt man har kommet", for man skal jo ogs mestre og prestere der man er. Det er slitsomt! Jeg synes alle skal bli flinkere til verdsette det man har og nyte veien dit man vil! :) man m bare prve seg litt frem frst. Feile, og prve p nytt!

Hurra for bra innlegg!

Ida! DU er fantastisk! Herregud, mtte virkelig g inn i meg selv og revurdere en del valg. Du skriver helt vanvittig bra, please gi oss flere av disse

Har lest bloggen din siden den het caffelatte, og m bare si at dette er et av de beste innleggene du har skrevet! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver i alle fall. Tusen takk for at du er s rlig p bloggen din, det virker det som det er flere som setter pris p <3

Takk for et himla fint blogginnlegg! Er 25, studerer fordi man m jo studere og jeg fler hver dag at jeg mister meg selv mer og mer. Jeg aner ikke hva jeg vil jobbe med! Vet bare at dette er helt feil. Men n er jeg p andre av fire r og kjenner et enormt press fra bde venner, skole, familie og kjreste. h, som jeg savner vre 17, bo hos mamma og pappa og g p videregende...

Camilla: samme her! Drar hjem og later som jeg er 17 noen ganger ?? nr jeg n har startet p studie, fler jeg s at jeg bare er ndt til fullfre...

Mari: tusen takk <3 og s gy at du har fulgt med s lenge! Klem

Alle ovenfor har egentlig sagt mye av det samme jeg tenker, but still: AMEN, og TAKK <3

Ida Wulff 4 President!

Hadde du skrevet bker - hadde jeg lest de.

Det er flere grunner til at jeg mener du skriver den beste bloggen i Norge - og her er en av de.. :)

Veldig bra skrevet! Gtt tenkt disse tankene selv, men aldri turt si det hyt. Men godt vite at flere tenker det samme! Du er en fantastisk flink blogger, fulgt deg i mange r.

Modig av deg skrive om dette, at du tar tak i det, jobber med sette dine forventninger fr alle andres. Og takk for at du deler, jeg trengte lese dette n!

Stende applaus for bra innlegg! Du er en blogger som gir meg energi av lese innleggende dine. Hres kanskje litt merkelig ut, men veldig mange bloggere som jeg leser og ikke sitter igjen med noe etter jeg er ferdig lest. Men herregud som jeg kjenner meg igjen i dette innlegget, og hvertfall nr det kommer til kjreste og forventninger fra familien. Hver jul m jeg forklare for alle hvorfor jeg ikke har ftt meg kjreste i ret som er gtt. Men det er vel bedre at jeg ikke rusher det og blir sammen med en jeg egentlig ikke liker s godt kun for gjre familien glad tenker n jeg!

Terese: hahaha, jeg elsker det <3

Veronica: fineste kommentaren jeg har ftt noen gang tror jeg, tusen takk <333

Elsket dette innlegget! Kjente meg helt igjen. Minnet meg ogs om den serien "Unge Lovende", den m du se hvis du ikke har sett den:)

Dette innlegget trengte jeg. Tusen takk for at du skriver om ting som dette og er s modig. Kjenner meg s igjen i det du skriver. Takk for at du er en s fin menniske!!

Hei Ida! S utrolig bra innlegg. Kjenner meg velig godt igjen i forventningspresset du beskriver.

Har fulgt deg lenge, og m bare si at jeg elsker bloggen din! Den blir bare bedre og bedre, og du er s flink til skrive. lese bloggen din er et lyspunkt i hverdagen! nsker deg lykke til p dine resterende eksamener. Klem!

Utrolig bra skrevet!Traff meg virkelig <3

Er yngre enn deg. 19 r bare. Men fler p presset allerede. Jeg er lrling, mens venninner og andre bekjente p min alder har begynt p studier. Bestevenninna mi skal bli lektor i norsk og jeg merker hvor mye hun mistrives. Hun sier at hun syns studie er helt forferdelig og alt annet enn det hun hadde trodd, men m jo fullfre dette ret og heller bytte om ihvertfall. P en mte er jeg glad for "bare" vre lrling, har ikke studiekompetanse engang. Jeg fr jobberfaring og mye tid til tenke, kanskje jeg tar pbygg nr jeg er ferdig med lrlingtiden ogs. Vet ihvertfall litt mer hva jeg kunne tenkt meg etter noen r med jobb og en "drlig" utdanning p slep snn som samfunnet ser det. I motsetning til deg bor jeg hos kjresten min og elsker tryggheten der. Drmmer om gifterml og mange fine reiser sammen, kanskje barn om noe nr ogs (IKKE n). Har s mange gravide eller nybakte mdre som venner fra 19 - 25 r og det ser fint ut, men etter en Taco kveld hos ei venninne (alenemor) med ei jente p noen mneder fikk jeg litt panikk av tanken.

Men livet blir hva det blir, hper jeg blir gammel og lykkelig ihvertfall!

h, kjenner meg s godt igjen! Jeg har alltid gtt litt andre veier enn hva som forventes. Neste r sier jeg opp jobben og leiligheten, og stikker p en jorda rundt reise mens jeg skal jobbe litt som freelancejournalist. Hva som skjer nr jeg kommer hjem fr jeg ta der og da. :)

Og der er et innlegg som beviser hvorfor jeg elsker bloggen din!

Jeg er i akkurat samme bt. Jeg brukte resvis p finne ut at jeg mtte gjre det jeg selv ville. Det nyttet ikke jobbe mye, studere hva mamma ville og gjre hva pappa ville. Jeg gikk p en smell til slutt.

I dag er jeg 24 r, studerer noe jeg elsker og har for frste gang gtt gjennom en termin p skolen hvor jeg har sett at det finnes mer enn gode resultater jage etter.

Og nr det kommer til mannfolk? Jeg kunne selv ikke brydd meg mindre. Elsker vre alene, noe ikke alle andre forstr og respekterer.

Spot on, I feel you - sammen med et drss av andre jenter her. Er ferdig med mastern til hsten, i en alder av 23 r. Etter jeg har levert mastern har jeg en uke fri, fr jeg starter som trainee. Jeg har jobba s hardt for komme dit jeg er. 'Du har klart det ass' sier de med et glimt i ye. Men hva skal jeg egentlig klare? Hva streber jeg etter? Alt i mitt liv har vrt s - til - de - grader - etter boka at jeg blir kvalm. Hva driver jeg med. Jeg er 23 r. Jeg trenger puste. Jeg trenger reise. Jeg trenger leve, uten et lass med stress (og studieln) p skuldrene. Sorry Ida, det var ukens moment of klaging. Jeg er veldig takkneming, men give me a break. Hvis det bare var s enkelt som Audrey Hepburn s fint sa 'the most important thing is to enjoy your life - to be happy - it's all that matters'.

en utlending

Jeg er 32 og i et forhold. Alle, til og med taxisjfren p lrdag spr meg om barn og hvorfor jeg vil ikke ha dem. Jeg vil ikke fordi jeg har ikke lyst, vil leve livet

mitt og vre fri. Men ingen forstr det. Noen ganger begynner jeg tenke at kanskje jeg vil ha barn

Men jeg tror det er bare presset

fra samfunnet og at alle har dem.

Elsker nr du skriver slike innlegg som andre bloggere bare drmmer om trre skrive! Du setter ord p emner andre ikke klarer ytre engang. Utrolig godt skrevet innlegg. Selv er jeg 28 og enda ikke ferdig med utdanning, har heller ikke type eller egen leilighet. Men snn er det, kom sent i gang med utdanninga siden jeg tok meg noen frir etter vgs og brukte de rene til jobbe og reise litt. Nr det gjelder mannfolk kan man liksom ikke hoppe inn i et forhold med hvem som helst! Tinder-generasjonen er ganske redd for commitment, dessverre..

Utrolig godt skrevet. Akkurat hva jeg trengte lese n. Jeg sitter tenker over mye av det samme for tiden. Tusen takk for at du setter ord p tankene, det hjelper meg med tenke over mine egne valg :)

marte josefine

Som blogger og markedsfrer ser jeg hvordan studiet ditt passer til deg, men dette du beskriver her kalles sosiologi, Ida! Tankegangen din passer s godt til det som heter rolleteori. Kritisk tenkning til "det man tar for gitt"(at man m ta utdanning, blant annet) er ogs noe du bruker her. Motiverende tekst jeg skal relatere til min pensumlesning framover. Takk!

marte josefine: jeg har forbrukersosiologi n, s kanskje det er der tenkemten kommer fra, Hehe! Lykke til med lesingen din :-)

Utrolig fint innlegg! Jeg kjenner meg godt igjen! Har problemer n med ta valg om studier og flytting. Du fikk meg til tenke er det virkelig det jeg vil eller er det de rundt meg som for meg til gjre det. Takk :)

Kjenner meg s sinnsykt igjen, bde nr det gjelder kjreste og utdanning/jobb! Du er s flink til sette ord p det mange fler, men som ikke snakkes om s ofte :)

Takk for at du satt ord p ting fler sjl!

Hyller deg for at du skriver om dette, Ida! 👏 Tror det er mange av oss som kjenner p det tilfredsstille alle rundt oss, men glemmer oss selv midt oppi det hele. Da er det bra det finnes snne som deg som tr skrive om det, slik at vi vet vi ikke er alene 😊

Jeg tar av meg hatten for deg alts! utrolig bra 😘

Wow, her triller trene! Jeg blir helt mlls av hvor god du faktisk er til skrive. P ett blogginnlegg klarte du sette ord p det jeg aldri har klart. Dette er nok noe de aller fleste kan kjenne seg igjen i! Det hele tiden prve gjre at alle andre skal vre stolte og fornyde, er tungt. Jeg har gjort det i alle r, og uansett hva jeg oppnr er det aldri jeg som sitter igjen glad og fornyd, da er det heller tenke p hva annet det er jeg m gjre for at de skal vre stolte. Har ogs alltid flt meg litt "annerledes" og at jeg ikke passer inn i dette samfunnet, hvor en m leve for please andre. Det er slitsomt suger all energi ut av meg. N skal jeg virkelig prve lsrive meg fra dette, og leve mitt eget liv slik JEG vil. Klem til deg <3 og TAKK for at du skriver slike innlegg som dette!!

Sandra: stor klem til deg <3

Det er innlegg som dette som virkelig fr meg til g inn p bloggen din igjen og igjen. Jeg kjenner at jeg blir s utrolig takknemlig og glad nr jeg leser dette innlegget, for det er s utrolig ekte. Det er ikke noe hvem som helst ville skrevet, men allikevel s gjr du det. Du er ikke hvem som helst. Du er en s utrolig stor inspirasjon for s mange, og dette gjorde virkelig dagen min s mye bedre. Livet er ikke enkelt, og selv om folk kanskje vet det, s m de allikevel stadig minnes p det. Livet er ikke s perfekt som mange fremstiller det.

Ragnhild: tusen takk for fine ord, og stor klem til deg <3

Forventninger alts.. Er selv 23 r, har ikke begynt studere enda (se bort i fra at jeg begynte p hyskolen etter videregende bare fordi det var det alle gjorde, varte et semester og en mned..) N jobber jeg "bare", sier alltid bare nr noen sprs, fordi jeg vil at samfunnet skal tro at jeg er smart nok til studere, at det bare er noe jeg gjr akkurat n, i pvente av en bedre ide. En ide som aldri dukker opp, vet ikke hva jeg vil, liker ikke noe, det eneste jeg vet er at jeg trives utrolig godt p jobb, s hvorfor kan ikke det vre bra nok?! Gamle klasse kamerater presser ut unger og venninner sparer til syden til med samboeren, selv er jeg veldig fornyd uten bde kjreste og barn, jeg har grei konomi og frihet til bruke min fritid akkurat som jeg selv nsker. Jeg trives i likhet med deg veldig godt i mitt egen selskap og nyter gjre det jeg selv vil. Likevel er det alltid en indre uro over det ikke innfri til hva omgivelsene forventer, nr skal du begynne studere? Hva skal du bli? Ml? Drmmer? Ikke noe kjreste? Mye festing da? Nei, ikke det. h, jvla press! Hvorfor kan en ikke bre vre fornyd?! Versegod her ble det endel rabling fra meg til deg, tror det er ganske vanlig fle det snn, det er bare ikke noe en snakker hyt om. S takk til deg, takk for at du er s rlig :-)

Godt vre flere om det, men skulle nske det var lettere!

Jeg elsker disse innleggene dine og mten du skriver p! <3 selvom du sikkert har hrt det hundre ganger fr i dette innlegget og innleggene fr, fler jeg at jeg m si det.

Skriv en ny kommentar