TRØTT SOM F

Jeg har et nytt prosjekt på gang. Et veldig lite prosjekt, som jeg håper skal forandre livet mitt. 
Det lille prosjektet mitt går rett og slett ut på å legge seg før midnatt i hverdagen. Hæ, gjør ikke alle det, tenker kanskje du. Nei, alle gjør ikke det. Skal jeg opp og gjøre noe dagen etter, legger jeg ofte hodet på puta i 2-tiden. 

Ikke fordi jeg har søvnproblemer. Men fordi jeg er en natteravn. Når mørket faller på og fornuftige mennesker sveiper sminkeservietten over trynet og dekker tannbørsten i glitrende tannkrem, blir jeg både kreativ og effektiv. Jeg blir som min egen personlige assistent, som løper rundt og tørker støv, vasker, skriver, sender, rydder, bestiller og fikser. Jeg elsker rett og slett kvelder, og vil at de skal vare så lenge som mulig. Det kalles muligens for lakenskrekk. 

Morgenkvisten har jeg helt andre følelser for. Jeg syns det gjør fysisk vondt å høre alarmen og åpne øynene. Det er riktignok bare de fire første minuttene som gjør vondt, men på disse fire minuttene rekker jeg mye. Jeg rekker å lure på hvilket land jeg er i -  trøtt er jeg. Og når jeg finner ut hvor jeg er og hva jeg skal, legger jeg svært innviklede planer i hodet mitt for å slippe unna. Hmm, skulle jeg bare ringt og sagt at jeg ble kidnappet av tre misjonærer i går kveld, og at jeg nå sitter bakbundet i en rusten stall i Betlehem? Det gjør jeg selvsagt aldri. Jeg står opp og gjør det jeg skal, men akkurat i det jeg våkner, kjennes det ut som en umulig oppgave. 

Jeg har aldri vært en morgenful. Kanskje nærmere et morgenmonster, når jeg tenker meg om. I barndommen også. Jeg husker så godt alle gangene mamma og pappa måtte stå og brøle i trappa at jeg måtte stå opp - og at jeg aldri skjønte hvorfor de ikke kunne vekke meg med kiling på ryggen og kakao på nattbordet. Jeg lot dem sikkert brøle 7-10 ganger. Gamle dagers slumring! Og når jeg først stod opp, kunne jeg sitte rundt frokostbordet, eller bare oppå dolokket og sove med øynene oppe. Husker så godt pappas daglige ord; hei, nå har du falt i staver. Skjønte aldri helt hva det betød, så har alltid trodd det var å sove sittende, haha. Fy søren, så slitsomt det må være å ha barn, forresten. Tenk å være drittrøtt selv, og så skal du sørge for at en haug med små drittrøtte personer kommer seg i tøyet og ut av døra de også. 

Uansett! Jeg er spent på om jeg merker noen forandringer hvis jeg klarer å komme inn i en fast rutine hvor jeg legger meg helst 11 og senest 12. Kanskje jeg kan bli like glad i å våkne som jeg er i å ikke sovne? 

PS. Jeg blir veldig glad om du vil like Facebook-siden min som jeg prøver å bli flinkere til å bruke. Hvis du "liker" den, kan du få oppdateringer på Facebook når jeg har lagt ut nytt blogginnlegg :-) 

19

haha, kjenner meg ganske godt igjen beskrivelsen din. Har selv blitt mye flinkere på å legge meg tidlig.Det er noe lettere på morgenen, men jeg er fortsatt ikke noe særlig morgenmenneske. Lykke til med prosjektet, det går nok bra :D

Har det akkurat som deg. Elsker kvelder og vil helst sitte våken til sent, sent på natten! Uheldigvis har jeg fått meg en jobb som gjør at jeg må stå opp 06.15 hver dag. Orker ikke mer :( HAHA!

Åh, kjenner meg so altfor godt igjen! Skjønner ikkje kven som bestemte for lenge sida at dager skulle starte på morningen! Leste ein plass at i gamle dager sov dei i fleire runder, og stod opp i 2-3tida for og gjere ting, for so å legge seg igjen til utpå formiddagen.. Det høyres bra ut syns eg!

Hei Ida :) kunne du laget ett reise innlegg? Land og steder du har vært som du både anbefaler og ikke. Bilder og tips. Eller din drømmereise. Ha en fin dag!

Haha..jeg har en datter(12) som er helt lik! Jeg brøler også fra bunn av trappa 7-8 ganger hver morgen. Jeg håpet det var en fase,men når jeg tenker etter har det vel nærmest alltid vært slik..og det er jo tydeligvis ikke noen grunn til å tro at det blir noe bedre!😂

Kathrine

Er helt lik selv, er blitt veldig flink til å legge meg mellom halv 12 - halv 1 .. men når alarmen ringer er jeg kjempe trett og hver dag har jeg lyst å ringe inn syk, men gjør det selvfølgelig aldri! :)

Kjenner meg så igjen! Klokken ble ofte to før jeg sovnet, men nå har jeg mål om å komme meg i seng innen 23:)

Åh, herregud som jeg kjenner meg igjen! Spesielt i den delen å bli superproduktiv når det nærmer seg kvelden. Det er da jeg får gjort det meste av alt.

Jeg holder litt på med det samme prosjektet for tiden, å prøve å legge meg tidligere. For det blir ofte ganske sene kvelder her også...

hahahaha. jeg er AKKURAT som deg, bare at jeg tvinger meg selv til å sovne rundt halv elleve hver kveld. Beklager for de elendige nyhetene, men jeg er fortsatt like trøtt når jeg våkner om morgenen.

Lynspunkt: ikke like trøtt om ettermiddagen.

Jeg kan muligens gi deg svaret, men ikke helt sikkert. Det bare hjelper ikke. Jeg må ofte opp kvart over fem, ofte tre-fire dager på rad. Jeg har gått så langt som å legge meg ni kvelden i forveien. Tenkt at NÅ! Nå kommer det til å bli en dag full av energi og overskudd.

Men neida. Jeg våkner av den jævla alarmen og har mest lyst til å knuse hele telefonen med bare tenna, selge mora mi, eller rett og slett skjære av meg en valgfri kroppsdel med brevkniv bare for å få sove lenger. Sånn satt LITT på spissen. Jeg tror rett og slett ikke det er sunt for alle å måtte stå opp så tidlig. Det kjennes helseskadelig ut når det står på.

Men lykke til!:-D gleder meg til å høre om hvordan det fungerer på deg :-)

Her legger vi oss noen ganger kl 21.00 og det er grisedigg!

Får jeg spørre hvor den fine morgenkåpen din er fra?

kamilla: den er fra Bikbok :-)

Jeg kjenner meg SÅ igjen. Jeg er ofte klar for joggetur når jeg egentlig skulle sovet for lengst... Jeg er også slumremester, og er nødt til å stille vekkerklokka (den første) til å ringe en time før jeg MÅ opp. Og jeg har gått til innkjøp av en forferdelig vekkerklokke som ringer sist, da jeg virkelig må opp. Men jeg ender som regel uansett opp med å måtte løpe til bussen, usminka og jævlig! Livet er skikkelig hardt om mårran....

Kjenner meg igjen her. Med en 8-16 jobb, er jeg påtvunget å være A-menneske, men min naturlige døgnrytme vinner frem i helgene. Zombie tilstander er vanlig her i gården når man kvelden før bare "skal lese en side til". En side blir til en hel bok og vips så er det bare 3 timer til alarmen ringer. Logisk sett kan man alltid utsette aktiviteten til etter at man har sovet. Totalt sett blir det like mange timer. Men logikk vinner ikke alltid frem :)

Bah, dette er beskrivelsen av meg selv også - blir superproduktiv når andre kryper til køys, og kan lett sove over 10 alarmer om morgenen. Så frustrerende! Håper du har noen gode tips å dele etter hvert, jeg trenger også å henge meg på dette prosjektet! :)

Hei!

Hvor er den søte øyemasken din fra? :)

Lisa: Zara :-)

Vi er dessverre akkurat like her i huset, i allefall oss voksne. Så vi legger oss lenge etter midnatt og sliter med tunge øyelokk og lite tålmodighet dagen etter. Kvelder har en egen sjarm som morgener aldri vil kunne konkurere med!

I veldig lang tid (flere år) har jeg hver dag lagt meg 22 og stått opp 06 - det er HELT magisk. Jeg elsker morgener, og er alltid uthvilt :) Uansett hvor dritt dette høres ut for deg så er det en fryd å stå opp, og jeg spretter nesten alltid ut av sengen. Haha, jeg ler litt av å skrive dette, da jeg vet det høres helt fjernt ut for mange - men jeg lyver ikke. Bare prøv og se selv! Husk, alt er en vane :)

Skriv en ny kommentar