JEG HUSKER SOM OM DET VAR I GR

Jeg kan ikke la denne dagen g uten skrive et eneste ord om hva som skjedde for fem r siden. Jeg husker 22. juli 2011 som om det var i gr. Den datoen forandret s mye for meg. Jeg kan ikke i mine villeste mareritt forestille meg hva den har gjort med de som er direkte berrt av alt det grusomme som skjedde den dagen.

Jeg husker den buldrende lyden jeg hrte da jeg var p vei til butikken, tenkte at jeg mtte skynde meg tilbake fordi det kom til bli tordenvr. Jeg husker TV'en som stod p da jeg kom hjem, nyhetene som gjorde at jeg glemte tmme handleposene og ble sittende og se p med hendene foran ansiktet. Jeg husker de desperate meldingene p Twitter, fra ungdommene p Utya som lp for livet og ikke forstod hvor hjelpen ble av. Jeg husker SMS fra slektninger som bare ville sjekke at jeg var ok, og tekstmeldingene jeg sendte til venner som jobbet rundt omkring i byen. Jeg husker at det var behov for blodtypen min, og jeg husker kaoset av mennesker utenfor universitetssykehuset selv om jeg s ned i bakken hele tiden. Jeg husker at det var den dagen jeg ble redd for alt. Redd for store folkemengder, redd for fly, redd for miste noen. Det slipper liksom ikke taket. 

Men det er ikke min egen frykt jeg sitter og tenker p denne dagen, jeg kjenner p en s stor sorg p vegne av alle som har opplevd noe grusomt og mistet noen nr. Og s kjenner jeg p litt sinne, fordi det var s mye som sviktet for fem r siden. Jeg syns vi bor i et naivt, pinglete land som ikke var forberedt da, og som ikke er forberedt n. En ting er i hvertfall helt sikkert, dette blir aldri glemt 

Bildet er lnt her

8

Dette var utrolig fint skrevet 💜

:( <3

:( <3

❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️ Du er veldig flink til finne ord❤️

Er helt grusomt! :( <3 Vi m aldri glemme!

<3 Nr ord ikke strekker til, strekker wulffen til <3 takk

annielistic: <3

Fine ord! :)

Skriv en ny kommentar