JEG HAR VALGT VRE EN DRLIG VENN

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with f2 preset
Misforst meg rett. Jeg er glad i vennene mine. Og hvis noen har en krise eller er lei seg, s kommer jeg lpende. Jeg er ikke en drlig venn i den forstand at jeg baksnakker vennene mine og ligger med exene deres - for ja, den slags folk finnes ogs. Men jeg er en drlig venn i den mening at jeg ikke prioriterer vennene mine. 

Alle prioriterer, bevisst eller ei. Og alle har forskjellige ting som er viktig for en. Min frsteprioritet er familien min - som heldigvis klarer seg selv, men jeg vil tilbringe s mye tid jeg kan med dem. Andreprioritet er bloggen, alts jobben min. Man m jobbe for tjene penger, og konomisk frihet er noe jeg setter hyt. Jeg vil ikke leve et liv hvor jeg har akkurat nok til at det gr rundt. Tredjeprioritet er orden i omgivelsene og i hodet. Jeg m rydde, jeg m vaske og jeg m trene. Ellers blir jeg gren, og ender vel opp vennels uansett hva. Fjerdeprioritet: skolen og studiet mitt. En investering i framtiden - hper jeg. Skolen koster mye penger og tar mye tid, og derfor ville det vre for dumt ikke gi det lille ekstra der. Og s har du venner og sosial omgang, da. Som dessverre havner p femteplassen. 

Jeg tror det er litt tabu. si hyt at "venner ikke er s viktig". Men det er jo ikke det jeg sier heller. For venner er viktig - de er p en mte familien du velger selv, og de gir mye glede i livet. Men det er viktig skape et liv for seg selv ogs. Og jeg blir i hvertfall ikke smartere, sprekere eller rikere av sitte p kaf og hre om hva andre spiste til middag i gr. For sette det p spissen! 

I den alderen jeg er i n, tror jeg det er viktig vre skikkelig egoistisk. Det er n brikkene skal falle p plass. Jeg har i hvertfall valgt vre det, s fr andre ta et valg for seg selv. Jeg tror det er like viktig vre rlig. kunne si som jeg sa til en venninne her om dagen: jeg vil faktisk heller rekke en treningskt enn ta en kaffe sammen med deg og en fyr du holder p med. Mine nrmeste venner vet at jeg elsker dem. De vet ogs at ukedagene mine ikke er noen lekeplass. Finner vi p noe spontant, s er det hyggelig. Hvis ikke prver vi fylle helgene med gye ting - med mindre jeg skal vre sammen med familien min, s klart. Jeg har funnet ut at det trene sammen kan vre en super lsning p "problemet". Vi fr unnagjort noe vi prioriterer, og samtidig vrt sammen. 

Jeg trekker tilbake at jeg er en drlig venn, for det er jeg ikke. Jeg er fornuftig og ansvarlig, og jeg setter meg selv frst - noe jeg syns alle burde gjre. Og s m de som vil vre vennene mine egentlig bare akseptere det. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with f2 preset
Jeg m bare sprre deg som leser dette, for jeg er nysgjerrig. Det virker jo som om noen har uendelig med vennetid, men s kan det vre at jeg sitter med det inntrykket fordi folk poster BFF-bilder p sosiale medier hver eneste dag.  Hvordan prioriterer du venner i hverdagen? 

137

Jeg har det akkurat som deg! Familie prioriteres fr venner. Jeg har i tillegg samboer, s nr helgen kommer etter en hektisk uke der vi stort sett bare har sovet sammen, prioriterer jeg faktisk tilbringe tid med ham. DET er tabu det.

Det er ikke mange gangene i mneden jeg faktisk finner p noe med vennene mine, de kan jeg telle p under en halv hnd. Men jeg kjenner faktisk at det er helt fint.

For meg er det veldig likt. Noen klarer ikke godta helt at det er snn tror jeg, og det kan bli surmuling. Men det kan jeg ikke ta hensyns til, eller jeg orker ikke ta det hensynet. De fleste har forstelsen, og det er jeg glad for :) Jeg trives ogs veldig godt i mitt eget selskap, og kan fint velge det fremover kaffedate med venner. Har enda ikke mistet noen av de jeg anser som mine nre og gode venner p grunn av dette :)

Silje: jaa, alenetiden glemte jeg helt nevne. Men den er ogs superviktig for meg for at jeg skal f samlet meg!

Det va helt fantastisk godt lese dette innlegget, vite at noen tenker likt s meg! Takk Ida, du er helt r!

Ingunn: <3

vil du heller henge med moren din en lrdag enn en venninne?

Anonym: ja, mamma er min beste venninne.

S utrolig deilig flelse lese dette! Sitter med flelsen at jeg ikke fr "tid" til venner i ukedagene da andre ting blir prioritert. Fler alle har ubegrenset med bde venner og tid. Jeg pendler til skolen (bruker to timer tur-retur) sammen med to av mine beste venner. Vi er enig alle tre at nr vi ser hverandre hver dag i bilen fr det holde i ukedagene ;)

Lisa: s herlig at dere pendler sammen!! Det er jo kvalitetstid sammen det ;-)

S veldig bra at du skriver dette innlegget! For min del s er jeg "heldig" og har "bare" to bestevenninner jeg treffer jevnlig p privaten. Andre venner og klassekamerater mter jeg p skolen og fester rett og slett. Jeg trives veldig godt i eget selskap, og enda bedre med min kjreste. Heldigvis gjr de to andre bestevenninnene mine ogs det, slik at vi ikke trenger mtes noe oftere enn to ganger i mneden for opprettholde vennskapet. Noen ganger fr jeg drlig samvittighet fordi jeg ikke gjr en bedre innsats p skaffe en hel haug med flere venner og bli mer sosial - det ser jo s hyggelig ut p film! Ettersom rene har gtt har jeg innsett at jeg faktisk ikke er en snn jente som passer inn i en stor jentegjeng. Jeg stortrives jo med de f gode relasjonene jeg har!

Jeg bruker uendelig mange timer p skolen. Jeg studerer i Trondheim, og tenker at jeg har bare flyttet hit for studere. Alt det sosiale fr vre en bonus som jeg driver med i helgene.

Camilla: ser den! jeg liker ogs tenke p det sosiale som en "helgebonus".

Dette var et fint innlegg - og du tar opp et viktig tema. Jeg fler meg ofte som en drlig venn fordi det ikke er de jeg prioriterer

Liker dette innlegget, og igjen - jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Man skal ikke sitte med drlig samvittighet fordi man feks. Velger prioritere karriere. Og jeg mener det er viktig med venner som forstr det. Godt hre at det er flere som trives godt i eget selvskap! Haha. Elsker de personlige innleggene dine. Aldri slutt blogge!! Igjen - du er den eneste bloggeren jeg liker.

Jeg er s enig med deg! Velger pizzakveld hjemme med familien over vors og bytur med venninner hver bidige gang. S er jeg i et avstandsforhold som tar mye tid, studerer, trener, jobber litt, og den lille tiden jeg har igjen foretrekker jeg bruke hjemme med meg selv, med hret i dott og lesende i en ikke-pensumrelatert bok. Mine nrmeste forstr, vi kan heldigvis g en spontan kveldstur eller ta en yogatime sammen. Men n skal det sies at jeg kan telle mine nrmeste p en hnd da.. men trives mye bedre med det! :)

Akkurat n er alle ferdig med videregende, noen studerer helt andre plasser, og andre, noen ganske f av oss har tatt oss et frir. Jeg har derfor KJEMPE masse tid til venner, selvom jeg jobber litt p siden. Vi snakker mye sammen p appear, hvor alle kan logge p for videochatte. S det er mange kvelder vi setter av litt tid til det. Snn ellers henger jeg masse med 2 av de andre som har frir. Til neste r ser jeg for meg at det kommer til bli jvlig ensomt, jeg m prioritere studier, f nye venner, flytte osv, og det kjenner jeg at jeg gruer meg skikkelig til, men da er det digg vite at mamma og pappa (som jeg garantert kommer til savne mest) bare er 45 minutter unna. Og at vennene mine s og si alltid er tilgjengelig i facebookchatten.

Modig skrevet, Ida, absolutt! Jeg er som deg - prioriterer familien min aller frst. Hvis mamma invitere meg og mannen p middag, og ei venninne vil henge s velger jeg alltid familie. Jeg syns venner er flott, men har merket at jeg ikke lenger har en FLOKK med venner, men et par nrere venner; og det er for meg mye mer verdigfullt. Dessuten tenker jeg som s, at det handler om ha "mennesker" i livet sitt som gir deg glede. I den forstand kan familie ogs regnes som venner, og som de du trenger for gjre deg til et bedre menneske:)

En stor takk til deg for dette innlegget!! Det hres ut som vi er i veldig lignende bt! Jeg gr kunst og hndverk p universitetet, og p skolen er det sosialt, vas og kjas fra vi kommer til vi gr. Derfor er jeg avhengig av litt tid alene p kveldene og i noen helger. Da velger jeg lett g meg en tur alene eller vaske leiligheten gullende ren, fremfor veldig mye annet.

Nr jeg tok bachelor var studiet prioritet nr 1. Alt annet kom lengre ned p listen. Familien bodde da 200 mil unna, s lett snn sett prioritere studiet. Brukte riktignok mye tid p venner i studietiden ogs. Men studiet var viktigst. Nr jeg tok mastern fikk jeg en jobbmulighet jeg ikke ville takke nei til, fordi det s bra ut p cv'en og jobba da 100 % og tok mastern p heltid, s hadde generelt lite med tid til annet. N er jeg derimot s "sulteforet" p vennetid, at jeg prver vre s sosial som jeg kan:) livet gr i faser, man er ikke en drlig venn fordi man prioriterer. Dagen har bare et visst antall timer, s prioritere m man nesten :)

S utrolig fint lese egentlig. Kjente meg veldig igjen, uten at jeg egentlig har reflektert s mye over det, men merker nr jeg leser det at jeg har kjent p dette jeg ogs.

Takk for kjempe fint innlegg :)

Hege: tusen takk, Hege <3

Benedikte :-)

Jeg har f venner jeg er med til vanlig, utenom selskap osv.. Har hatt en gjeng som har baksnakka meg over lengre tid, og de var de jeg var med mye fr, n fler jeg det blir s fake vre venner med slike folk. Har ei jeg henger med mest, men jeg er veldig for ha egentid og blir fort "sliten" av vre med venner! :) Trives best i mitt eget selskap jeg. Som nevnt oppforbi her, jeg henger ogs gjerne med mor/far en lrdagskveld - no problem!!

Jeg jobber 100% (akkurat n er jeg sykemeldt da) men blir ikke s ekstremt ofte jeg er med venner, prioriterer heller trening og matlaging p fritiden. Nr helga kommer er jeg gjerne mest gira p bake/slappe av/tegne eller henge med samboeren min.

Godt lese dette, har flt meg som en person som ikke nsker venner, men likevel nsker venner.. haha, vanskelig forklare :)

Benedikte :: uff, nei, snne folk er ikke verdt bruke tid p! Men ja. Kjenner meg igjen i det ville ha venner men ikke ville ha venner. Da er det godt ha de gode vennene som forstr at man ikke kan sitte p hverandres fang heele tiden :-)

Kjenner meg veldig godt igjen. Mine beste venner ser jeg faktisk ikke s ofte, selv om de bor like ved. Vi er alle travel med hvert vrt, og det er helt OK. Vi vet hvor vi har hverandre, og har det alltid gy nr vi frst er sammen.

P skolen blir jeg ofte sett p som "overlegen" og "kostbar" fordi jeg nesten aldri er med p det sosiale. Det er fordi jeg prioriterer andre ting, jobb, skole, familie, andre venner. Kommer likevel godt overens med de p skolen. Men jeg er egoistisk, og jeg velger de tingene som gir meg mest. Og i 90% av tilfellene er det ikke g ut med klassekameratene mine, selv om de er utrolig hyggelige.

I tillegg har jeg en kjreste (dansk, faktisk) som faktisk kanskje er min hyeste prioritert, ubevisst eller ikke. Men han faller litt under kategorien familie, ettersom han alltid kan vre med hjem til mamma og pappa en lrdagskveld. Det er koselig, og kanskje noe av det beste jeg vet.

Tror bare alle er forskjellige, og har ulike behov nr det kommer til venner, og hva en vil bruke tiden p. :-)

Har utrolig nok ikke tenkt s mye over dette, men kanskje verdt tenke litt over det :)

Venner betyr utrolig mye for meg, det gjr ogs familien min! Men jeg fler at det er vennene som kjenner meg best og jeg trives gjerne bedre hos en venninne enn hjemme hos mor en lrdagskveld. Igjen s kommer det helt an p dagsformen og alt som skjer rundt meg.

Sant det :-) Vil heller ha f gode venner, enn mange uekte.. Enig!

Eg vil berre sei takk. Takk for at du minna meg p dette no. Eg trengte det! Eg m bli flinkare til sei nei til vra sosial nr det ikkje passar. For meg er familie, helse, skule og ikkje minst aleinetid ndvendigheter for at eg ikkje skal bli gal. S nok ein gong, takk! Det gjer det litt lettare skriva p oppgava og ikkje ha drlig samvittighet for at eg ikkje alltid kan stilla opp.

Anna: hyggelig kunne minne deg p det. Det er viktig alts! Lykke til med oppgaven din, klem <3

h jeg er S enig,Ida! Jeg trodde jeg var den eneste som oppfrte meg emo n til dags, men godt hre at det er flere som liker prioritere andre ting ogs! Jeg er slik at jeg tar virkelig godt vare p vennene mine, gjerne ved vise at jeg bryr meg ved sende en koselig meld nr jeg ikke kan vre der, f.eks kafturer osv. Og nr jeg frst ER men vennene mine, er jeg virkelig til stede og jeg er ogs til stole p. Og akkurat slike egenskaper syns jeg er mye viktigere enn " jeg M vre med p alle aktiviteter pga jeg er redd for g glipp av noe osv osv". Kvalitetstid er ordet ❤️

Du skriver s bra,frken strken. Og jeg digger fortsatt hret ditt 😆 haha.

Klem fra meg!

Ingvild: helt enig med deg <3 Og tusen takk! klem

Kunne ikke vrt mer enig, flott skrevet og et viktig tema! Tror mange i denne "situasjonen"sliter med undvendig drlig samvittighet, s bra at du fremmer det:)

S kjekt lese at andre ogs har det p denne mten. Har selv kjent press p at jeg ikke er sosial nok med venner og at det aldri blir godt nok. Men det burde jo vre helt greit at man ikke alltid har tid eller vil. Det er jo mye annet man ogs vil prioritere. Blir ogs mye festing knyttet til vennetid og det er jeg dessverre gtt lei av. Men hater fortsatt si nei til ting.. M kanskje bli flinkere til godta at jeg kan gjre det jeg har mest lyst til istedet. Takk for bra innlegg :)

Jeg er ogs snn som liker vre med meg selv og prioritere karriere, meg selv og mitt liv frst. Fr tenkte jeg ikke noe srlig over det, det var p en mte naturlig for meg vre mye alene, men det siste ret har jeg flt meg usosial og vennels p en mte. Jeg tror det bunner ut i det jeg ser p sosiale medier, alle de som er med noen "dgnet rundt". Fler litt p det selvom jeg strengt tatt ikke ville hatt det noe annerledes. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men TAKK for at du tar opp et s viktig tema! Du er god.

Maria: <3

Jeg er egentlig litt motsatt, for meg betyr vennene mine veldig mye. Jeg har s mange gode venner i livet, at jeg m prioritere dem for ikke miste dem. Jeg har valgt bort noen venner, rett og slett fordi de ikke har vrt gode for meg, eller fordi vi har vokst fra hverandre. Dette kommer kanskje feil ut, men jeg prver: i dagens samfunn er alle s opptatt av seg selv og hva som er bra for en selv, men noen ganger er det riktigst tenke p andre. Rett og slett fordi hvis man prioriterer seg selv og sine hyest, s vil man tilslutt bli for opptatt av seg selv og grave seg ned i stress man opplever fra andre relasjoner. Dette gjelder sklart ikke alle, og at noen velger familie foran venner er helt naturlig for dem, men jeg tror man skal vre forsiktig med droppe en del ting for " tenke p seg selv". Men, alle er ulike og takler livet ulikt. Jeg vet med meg selv at innerste delen av familie og noen venner prioriteres fordi jeg er glad i dem, jeg er glad i meg selv, og trives godt i eget selskap. Men jeg kan droppe noen alenekvelder om det er til fordel for noen andre :)

Jeg har valgt vennene mine veldig med omhu, og s har jeg venner til "forskjellige ting". Jeg fr energi av vre med andre. Og s driver jeg med ekstremsport og da er det viktig med en god omgangskrets.

Skjnner hva du mener med prioriteringer, men jeg er heldig nok til smelte det sammen :)

Haha, dette er det herligste og rligste innlegget jeg har lest :) Jeg er helt enig. Go girl!! :)

Jeg kommenterer aldri blogger, men n mtte jeg bare! Dette syntes jeg var superkult lese, mest fordi jeg aldri har hrt noen si det s direkte fr. Jeg tror mange fler det litt som deg periodevis, det gjr i alle fall jeg! Jeg er veldig klar p dette at jeg er den viktigste i mitt liv, men for at jeg skal klare ta vare p meg selv, trenger jeg litt hjelp, og det er da vennene mine kommer inn i bildet.

Uansett er det veldig interessant at du tar dette opp og jeg tror mange setter pris p at du gjr det, fordi de kjenner seg igjen, men s er det helt sikkert noen som blir litt provosert ogs, men det er jo bare gy, hehe :)

Uansett, du er ddskul, og bloggen din er den aller beste av alle bloggene jeg leser!

Veldig bra innlegg! Og er veldig enig med deg i mye av det du sier. Jeg er en person som egentlig har litt fr mange nre venner, og jeg elaker vre med dem og virkelig komme p dypet, det syns jeg er lrerikt og veldig gy. S jeg tror absolutt man kan bli klokere av et cafebesk, s lenge man lrer annet enn grsdagens middagsoppskrift da! Hehe. Men ja, jeg er enig med deg - for n opplever jeg at jeg virkelig ikke har tid til bde skole, jobb, trening, meg selv, alt det sosiale som skjer og kvalitetstid med alle vennene mine. S dette er noe jeg jobber veldig med, sk nei til fordel for andre ting, men det er en evig kamp alts!

Er s enig! Venner er viktig, men venner er ikke absolutt alt. Jeg m ha en beinhard prioritering p hvem jeg velger bruke tid med grunnet sykdom. Jeg har ikke sjangs til treffe alle vennene om jeg s skulle ha lyst, s derfor setter jeg dem p rotering, hehe. De som jeg synes er viktigst treffer jeg bittelitt oftere enn andre, men fortsatt har jeg ikke mer enn n sosial greie i uka - er rett og slett ikke mer krefter til det, om jeg skal f ryddet og vasket leiligheten, handlet og andre m ting. Fler noen ofte kan misforst mangelen p kontakt - det betyr jo ikke at jeg ikke bryr meg, og jeg er ofte bare et lite tastetrykk eller en telefon unna. Hender at jeg takker nei til treffe noen fordi jeg m ha litt alenetid ogs. De jeg er mest trygge p sier jeg det rett ut til - mens andre heller fr servert en liten hvit lgn om at jeg dessverre ikke har tid.. Er vanskelig balansere det ha et eget liv samtidig som man skal vre s utrolig sosial. Har noen venner som er "social butterflies" og ikke kan g en dag uten ha truffet venner - og jeg blir nesten drlig av tanken. Roer de aldri ned?

Synes jeg er heldig med mamma og pappa, jeg kan ogs finne p reise hjem bare for vre p besk hos dem i stedet for g p byen en lrdagskveld. Nr jeg frst kommer overens med foreldrene mine, hvorfor ikke vre litt med dem ogs utover "obligatoriske" sammenkomster som jul og bursdag? :)

Uff, ble litt rotete, men orker ikke sortere teksten xD Hper det gir litt mening allikevel!

Synes du er tff som skriver om dette her. Godt vite at jeg ikke alene om snne tanker! <3

Jeg tror som du sier, det handler om prioriteringer. For meg er venner veldig viktig. Nr jeg er gamle, sitter p gamlehjem og tenker tilbake til 20-rene, kommer jeg aldri til tenkte at jeg burde gjort mindre sosiale ting og trent mer. Jeg kommer til verdsette alle minnene jeg har med mine venner. Tenkte tilbake til ettermiddagene da vi pratet til vi er slitne. Alt vi delte. All tiden vi hadde sammen.

Spennende tema du tar opp :) Hvordan tenker du at du skal mte din fremtidige kjreste?

Synne: er det ikke mer interessant hvordan jeg i det hele tatt skal kunne prioritere en fremtidig kjreste? haha

Jeg er faenmeg s jvla, fuckings enig. Takk!!!

For et godt innlegg. Jeg bruker ofte takke nei til invitasjoner til bde fest og hverdag da jeg trenger prioritere andre ting, men selvom de fleste har forstelse for det tar jeg meg selv i likevel bruke for mye tid og energi p tenke om jeg var en kjip person n, hva tenker andre og i den banen der, noe som kun ligger i eget hode.

Liker bloggen din veldig godt, du er dyktig, reflektert, fornuftig og litt type it-girl uten at det blir irriterende perfeksjon. nsker et innlegg der du skriver litt om motivasjon og tankegang, kunne gjerne hatt ditt hode til tider. St p, du er bra :)

S flott at du skriver om dette! Det er nok noe mange, inkludert meg selv, kjenner p. Og det er veldig tabulagt, som du skriver. En annen sak som dreier seg om mye av det samme er det velge bort de vennene som ikke fr frem det beste i deg. Det er ogs et veldig tabulagt tema. Nr man ikke kommer godt overens med kjresten sin, slr man opp, men det er absolutt ikke like sosial akseptert kutte kontakt med venner.

Takk for at du tar opp slike viktige temaer! Du er absolutt en av de aller beste bloggerne i Norge!

Digger at noen endelig setter ord p det, kom ikke som noen overraskelse at det var deg (i den forstand at du bestandig klarer sette ord p ting jeg ogs tenker mye over). Jeg jobber og gr p skole, jeg elsker trene og blir helt rlig drit gretten nr jeg ikke fr trent "nok" i lpet av en uke. Den lille timen jeg eventuelt har til meg selv fr jeg tar kvelden er ogs noe jeg prioriterer, det kunne senke skuldrene, se en serie og gjre meg klar til en ny dag. Jeg sliter helt rlig med balansere alt, og har i grunn sett meg mett p alle de som ber meg om prioritere annerledes, fordi "yolo" liksom, eller "hallo slapp av litt, skolen er ikke s viktig". Men jo, for meg er den det. Jeg vil gjre det bra p eksamen og jeg vil heller ikke skuffe sjefen min eller kollegaene mine. Jeg har det mye bedre med meg selv nr jeg fr gjre det jeg selv nsker i hverdagen, og kan dermed ogs nyte lrdagskvelden med venninner nr den kommer!

Ble skikkelig glad av lese dette! Jeg har det ogs snn. Begynte frste ret p studie mitt n i hst, og har ikke vrt s sosial med klassekamerater/venner enda. Synes ogs det er litt vanskelig f seg venner, og fler ikke alltid at jeg har behovet for skaffe meg "nye bnd", selv om jeg liker og trenger vre sosial. Fler ogs p det presset om at folk sier du fr venner for livet i studietiden din, og at man liksom m vre med p alle fester, ting som skjer osv for f en fin studietid! Klart det har mye og si for trivselen, men uansett. Tiden vil vise, men som du sier vil jeg heller prioritere en treningskt framfor venner. I helgene er jeg sammen med familien min og samboern min! Og ofte er jeg heller bare i mitt eget selskap og skrur p musikken for hyt! Haha

Er nok ganske lik deg. Hres veldig egoistisk ut, men frst meg selv og mitt velvre. S kommer familie, jobb og deretter venner.

Liker meg ogs i mitt eget selskap, noe jeg tror som singel er alfa & omega. Er absolutt ikke avhengig vre sosial med venner i ukedagene. Kan ogs sitte alene i helgene uten problem :)

Jeg er fullstendig enig. Familien kommer alltid frst, mamma og sstra mi er mine beste venner. Jeg har en veldig travel jobb og travelt liv. Er en person som elsker vre alene, trenger alenetid og bare generelt - liker vre alene.

Jada, har kjreste og slikt, men har ikke s mye venninner - nettopp fordi jeg ikke har prioritert dem. De har alltid kommet p sisteplass til meg siden jeg var liten..

Hres muligens merkelig ut, men har aldri funnet venninner som jeg virkelig har ELSKA vrt med heller, fordi jeg er ikke en venninneperson. Mange sier det hres trist ut, men det er ikke det. Jeg trives veldig med ha det snn - venninner tar s mye tid og jeg har ikke s mye tid eller lyst til skravle dritt nr jeg heller kunne gjort noe utrolig trivelig med familien min.

Jeg er s heldig at jeg jobber med noen av mine beste venner, s jeg ser dem veldig mye i hverdagen. Men kveldene i ukedagene er for min del ganske hellige, det samme med treningsktene mine. Jeg liker best zone helt ut med min egen musikk, ikke ha en venninne eller kompis som skravler imens jeg pusher meg selv. I helgene prver jeg skvise inn tid med de vennene jeg har utenom jobben. Familien min ser jeg ogs stort sett 3-4 ganger i uka.

Tror veldig mange har det slik, jeg prioriterer ogs familien frst s jobb - blogg og venner :)

Amen! Veldig, veldig enig! Mamma er ogs min bestevenninne. Jeg trives ogs veldig godt i mitt eget selskap. Har mistet noen venner fordi jeg har valgt vre edru et par fre-lr, og da tenker jeg at de ikke var verdt det i utgangspunktet.

F: helt enig med deg.. da er det like greit!

Flott skrevet Ida. Dette er et tema som dessverre er veldig tabu, nettopp fordi jeg tror folk ikke trr vre s rlig som det du er. Selv m jeg innrmme at jeg prioriterer akkurat som deg. Venner er godt ha, men familie, karriere og egentid er desto viktigere, og gode venner aksepterer jo det uansett. Jeg tror dette ogs handler mye om det faktum at jeg er introvert, selv om jeg er svrt utadvendt med de som kjenner meg best. Problemet er vel bare de som ikke forstr, og det er venner jeg p ingen mte gidder spare p.

Hverdagen er sykt hektisk for de aller fleste, og jeg tror det er lett miste seg selv midt oppi avtaler, skole, jobb, familie og andre plikter. Jeg fler det er s mange som ikke trr vre rlig, rett frem og si det som det er; "at i dag s vil jeg bare vre alene og gjre andre ting som fles riktig".

Supert at du tar opp dette Ida! :-)

S ENIG! Wow, deilig at noen kan si det hyt. Jeg har prvd klare prioritere alle vennene mine i mange r n, i tillegg til jobb, skole, kjreste, meg selv, trening, husarbeid, familie og ja, you name it. Forrige uke merket jeg at det sa stopp, og jeg turte innrmme for meg selv at jeg ikke kan prioritere alle hele tiden. Jeg trenger slappe av! Det er min frste prioritet. N mter jeg venner 2-3 ganger i uken, ja det er mye fremdeles, men ikke like mye som fr. Det fles s godt :)

Alle prioriterer forskjellig, og det m man jo respektere. Jeg for eksempel synes ha venner (ikke ndvendigvis mange, men ekte) er viktigere for meg enn konomisk frihet. Det vil si at jeg trenger bare nok til klare meg og en evt familie som kommer senere, og jeg nsker derfor kun en 8-4 jobb hvor jeg kan ha ettermiddagene og helgene fri. Venner er ogs for meg viktigere enn familien, jeg prioriterer heller en venninnehelg enn en helg med familien, selv om jeg er veldig glad i familien min. Jeg blir ikke lei meg eller sint om vennene mine ikke prioriterer p samme mte som meg. N er jeg s heldig at jeg bor med 3 av mine beste venner, s vi spiser middag sammen og er sammen p kveldene s godt som hver dag og jeg er derfor ikke ndt til "prioritere" dem, de er alltid der nr jeg kommer hjem og jeg kan derfor ogs fokusere p skole og trening som ogs er viktig for meg :)

Jeg elsker det du skrev her. Flte meg plutselig litt mindre egoistisk og "annerledes". "Alle" rundt meg har serist uendelig med vennetid. Hvordan klarer de det?!

Jaaaaaaa!!!! Endelig noen som kaller en spade for en spade. Jeg prioriterer heller ikke venner, jeg har to barn og samboer, et hus vi pusser opp, jobb og studier. Jeg fr ikke til prioritere klippe tneglene mine engang, ergo utgr bade kaffe og vinkvelder.

Jeg er s enig med deg! Min frste prioritet er fotball, og de som str meg nre vet at de dessverre kommer p en andreplass der. Heldigvis er alle venninnene mine midt i studiene de ogs, s det blir naturlig at vi ikke fr like mye tid til hverandre i ukedagene :) Synes absolutt ikke det er egoistisk sette seg selv frst, den eneste personen du m vre med resten av livet ditt er jo nettopp deg selv. Veldig fint skrevet Ida!

Hei, jeg har et lignende problem som deg at jeg aldri fler tiden strekker til. Hos med er studie og kjreste frste prioritert og det er nesten enda verre enn prioritere alenetid. Syns det er utrolig ubehagelig fle p at vennene mine fler seg nedprioritert spesielt da jeg tilbringer tid med kjreste men det blir ofte snn. Heldigvis bor jeg med noen av mine nrmeste venniner s jeg fr en del tid med de, ellers er hverdagen stressende nok som den er uten at man i tillegg m bekymre seg fra krav og forventninger andre stiller. Syns det er fint at du setter fokus p et s viktig med tabu problem.

Deilig lese at en blogger skriver dette, da jeg fler dere har generelt mer venner enn resten av oss, noe som er normalt da dere eksponerer livet deres betydelig mer ogs, hehe :)

Jeg flyttet hjemmefra da jeg begynte p vgs og p samme tidspunkt flyttet mamma og pappa fra hverandre, fikk meg ogs en kjreste som hadde familie som ogs bodde litt langt unna. S i helgene jeg hadde fri, ville jeg helst beske moren min, pappaen min, vre med typen beske hans familie, eller rett og slett vre hjemme slappe av med han. Ergo da er det ikke mye tid til vre med venner i helgene, og nr en faktisk reiser for beske mamma eller pappa, fler jeg for tilbringe den tiden jeg har disponibel for vre sammen med de. Dette resulterte i at jeg mistet s si alle vennene jeg hadde p hjemstedet mitt, fordi det var alltid jeg som skulle prioritere sette av tid til dra til de, ikke omvendt. P de tre rene, kom de ALDRI p besk til meg i studiebyen, tiltross for at de var ofte i byen. Synes selvflgelig det er trist, men kjenner ogs at de var ikke mye spare p nr det var hele tiden jeg som mtte gi av meg. Har n flyttet igjen, enda lenger vekk - men har heldigvis to av mine beste venninner fra vgs her, og fler vi har de samme prioritetene! Veldig deilig, da jeg slipper ha drlig samvittighet eller fortelle noe hvite lgner for spare meg fra et dmmende blikk.

Det er vel en del av finne seg selv, finne de riktige vennene :)

Fantastisk. Kunne ikke vrt mer enig.

Jeg sliter med prioritere venner, og vennene mine sliter med forst meg, hehe. Jeg prver s godt jeg bare kan vre sosial med veninnene, med trene kl 6 om morgenen fr forelesning og eventuelt jobb slik at jeg har noen timer fri p kvelden. Men til tider kjenner jeg at jeg bare m vre mega-egoist lse meg inne gjre hva jeg vil ;)

Skjnner godt hvordan du tenker og det er veldig behagelig leve snn. Meeen, jeg er som noen over her interessert i hre hvordan du har tenkt mte en eventuell fremtidig kjreste. Har flere venner som nsker seg kjreste, men som kun er p skolen, jobb, trening eller slapper av hjemme. Det virker som de venter p at en mann tilfeldigvis skal hoppe ned fra himmelen og ta de med storm. Vennene jeg har som er slik jeg beskrev over er ogs typisk de som helst ikke liker prate med ukjente p trening og som sitter med headsettet i p skolen. De er veldig sjeldent ute p byen. Men lurer p hvorfor de ikke har kjreste... Jeg synes du heller burde prioritert venner litt hyere n som du er singel, for nr og om du mter en mann og nyforelska, s blir plutselig kjresten hyt opp p prioriteringslista. Deretter kommer kanskje fulltidsjobb, bikkje, kids, hus med hage og stasjonsvogn. S er det en tid hvor man kan og br prioritere venner, s er det nettopp i studietiden!

Anonym: jeg nsker meg ikke kjreste n eller i nrmeste framtid, s derfor har jeg ikke "tenkt ut" hvordan jeg skal mte ham heller :-)

Synes det er bra og modig skrevet, men personlig er jeg ganske uenig. Trening, orden, rydding og jobb er fornuftige ting som jeg liker prioritere, men det gir ikke livet mitt mening. Venner og familie er det som gjr livet verdt leve, og er de tingene jeg vet jeg vil se tilbake p med glede som gammel. P dette tidspunktet i livet mitt er studiet en ndvendig frsteprioritering i hverdagen, men rett etter kommer familie og venner. Jeg setter i hvertfall veldig stor pris p at vennene mine velger tilbringe tid med meg fremfor lpe p mlla, bytte sengety eller tjene penger til en missoni-pute.

Jeg er heller ikke den som har venner verst p prioriteringslista. Jeg blir rett og slett stressa og sliten hvis jeg har en uke som er fullbooket med venninne-ting hver eneste dag. Hos meg er prioriteringsliste slik: Kjreste, studie/jobb, trening, egentid og til sist kommer venner! Jeg fler dette blir mer normalt nr man blir eldre, for rlig talt, hvilke voksne folk er det som har tid til daglige vennebesk nr man er i 100% arbeid, har mann/samboer, har hus/leilighet som m holdes i orden osv.?

For min del prioriteres ogs familie og samboer frst. I tillegg studerer jeg og fokuserer mye p dette ettersom det er mitt siste r og jeg vil g ut med et resultat jeg kan vre stolt av.

Venner har havnet litt p sidelinjen i det siste, men det er kun fordi jeg verken har tid eller overskudd i ukedager hvor dagene gr i ett. Heldigvis var jeg venner som forstr, og mange av dem er i samme situasjon akkurat n. Jeg er ogs en person som trenger alenetid i lpet av uka, og da prioriterer jeg dette ogs.

S ufattelig godt hre at andre ogs har det som meg! Jeg blir ofte sett rart p om jeg forteller at venner ikke er s viktig, og at jeg prioriterer andre ting hyere. vre med familien min gir mer mer enn vre med venner. Dessverre er det veldig f av min venner som forstr dette.. Det sees tydelig p som veldig rart og spesielt. Takk for et fint innlegg <3

Amen!

Har det likt som deg!

Ida, det her sier alt! http://9gag.com/gag/a4jg2xA?ref=fbp

Jo eldre man blir, jo mer skjnner man bare ting, alts brikker faller p plass!

rlige innlegg, tipp topp!

Charlotte: oi, den var fin! Bokmerket :-)

Jeg har faktisk ingen venninner, s jeg vet ikke hvordan det er. Og jeg tror ikke det er fordi jeg er et drlig menneske at jeg ikke har venninner. Jeg har gtt p vgs., tatt bachelor og master. Har fast jobb i dag, men ingen venninner. Heldigvis trives jeg godt alene.

Hei Ida!

Det er s godt lese bloggen din, jeg elsker lese nr du tar opp ting som dette!

Frstepri hos meg er faktisk alenetid. Jeg bor sammen med kjresten min, og vennene mine treffer jeg p trening, skolen og jobb. Derfor har jeg utrolig lite tid til vre med meg selv, og verdsetter den tiden mest av alt. Om jeg leser pensum, trener eller ser serier har ikke s mye si, s lenge jeg har litt stillhet for meg selv. Selvflgelig kan jeg gjerne vre med venner p fritiden min ogs, alt handler om en fin balanse. :-)

Jeg prioriterer alltid meg selv og de behovene jeg ser som viktigst akkurat der og da. Noen ganger trenger jeg tid med familie, andre ganger med venninner. Og noen ganger trenger jeg se p tv for meg selv - eller trene hvis jeg fler for det. Dagsformen sier ifra hva som passer best, men det er sjeldent jeg prioriterer henge med venner nr lrdaskaloriene ikke er trent bort og oppvasken ikke er tatt. vre alene er jo til tider noe av det beste som finnes!

Elsker dette innlegget. Punktum.

Utrolig bra innlegg og kjenner meg s ufattelig godt i igjen! Det var faktisk s bra at jeg leste alle kommentarene nedover her ogs for f fleres synspunkter p det. Har lenge slitt med sjonglere mellom familie, kjreste,trening, meg selv, studier (ogs p Hyskolen Kristiania), jobb og generell helse, s det at du skrev dette hjalp s enormt mye! Du skriver forresten utrolig bra generelt - jeg begynte lese bloggen din i sommer og har ftt totalt hekta, heldige dem, som kjenner deg!! Du er en s oppegende og klok jente!

Lurte p om du kunne ha laget flere innlegg om dette? Kanskje skrevet noen typiske problemstillinger og hvordan du har svart snn som du gjorde med sms'en i innlegget her? Generelt flere eksempler! Og kanskje du muligens kunne tatt opp et undertema nr det gjelder mennesker som ikke forstr andres prioriteter? Bde jeg og mange jeg kjenner sliter mye med drlig samvittighet fordi man nsker prioritere seg selv og det som et viktig for en akkurat n (dermed ikke venner) og da er det ofte venninner spesielt blir surmulete, begynner baksnakke og alt det tullet der..

Du er herlig og sprer enormt mye inspirasjon!!

S bra skrevet! Jeg har en venninne, en ganske god en, som ikke forstr at jeg "orker" prioritere familien s mye som jeg gjr. Hun aksepterer det, men hun forstr det ikke. Veldig godt lese at det er andre som har familien hyt opp p prioriteringslisten!

Mamma lrte meg at venner som ikke gir meg noe, er venner det ikke er noe poeng i ta vare p. N, i en alder av 25 r, har jeg ingen stor vennegjeng lenger, men noen skikkelig gode venninner litt her og der. Noen p jobb, noen i samme by, andre som har flyttet bort eller blitt igjen hjemme. Noen snakker jeg med daglig, andre ser jeg en gang i mneden. Og jeg trives s godt med det! Jeg tror, som du skriver, at om man er rlig med seg selv og andre, og prioriterer slik det fles riktig, s blir tiden sammen s mye bedre! Tid med venninner skal ikke fles som et krav.

Hanna: den siste setningen din: takk!

Takk Ida! Viktig innlegg!

Tusen takk Ida, for at du viser at jeg ikke er den eneste.Det er ofte jeg sier ja til en venninne selv om jeg egentlig helst vil prioritere noe annet. Som familie, trening eller skole. Flere av vennene mine blir ogs sure p meg om jeg sier jeg er ndt til ve til en prve, istede for henge med dem. Og det synes jeg er veldig urettferdig. De kan ikke kreve at jeg m vre der hele tida. Jeg har mitt eget liv ogs faktisk, og lever ikke kun for dem. Av og til vil jeg heller bare chille hjemme med familien enn feste med venner og det er liksom ikke innafor her. Men tusentakk Ida, dette hjalp!!

Anonym: da syns jeg du skal drite i om de blir sure, og gjre det du fler for :-)

Synes det er vanskelig si at jeg heller vil ha alenetid enn vre med venner sometimes.

Jeg er litt ulik, prioriterer venner hyt. Men jeg har mange venner som prioriterer som deg, noe jeg syns er helt greit s lenge de er rlige om det. Jeg kan respektere behov for egentid, familie, jobb ++ foran meg, men syns det er veldig srt fle at jeg maser og at den andre tror h*n m unnskylde seg eller finner p grunner. Og heller si "nei vet du, jeg orker ikke" enn takke ja, for s trekke det tilbake i siste liten :(

M: helt enig med deg, viktig vre rlig!

h, jeg er s enig i dette her! virkelig. Og de vennene som ikke forstr dette, er kanskje ikke s gode venner likevel...

h, dette inlegget elsket jeg! Tusen takk for at du skrev akkurat dette, akkurat n - det trengte jeg s! Du er r, Ida <3

Dette var godt lese, Ida. Jeg har fulgt bloggen din i mange r, men aldri kommentert. Dette innlegget traff meg veldig. Jeg driver med mitt siste r med mastergraden, har praksisplass i en bedrift, en herlig samboer og generelt mye flott i livet mitt. Har en superflott gjeng p lesesalen som jeg anser som gode venner, s lesesalen blir ogs alltid til en sosial og hyggelig greie hvor jeg fler at jeg henger med vennene mine i samme slengen. Dessuten har jeg veldig mange ulike venner/bekjente fra ulike arenaer gjennom studier i inn- og utland, jobb, fritidsinteresser osv. Men i det siste har jeg begynt tenke veldig p hva venner egentlig er og hva det betyr. Hvem er mine ordentlige venner? Jeg har aldri hatt en bestevenninne hele livet, men tvert i mot hatt mange ulike venner i ulike faser. I en kjip situasjon hvor jeg trenger noen vre helt rlig med og snakke ut med, kan jeg ringe kanskje 5 stykker som jeg vet alltid vil vre der. Dilemmaet mitt ligger i vennegjengen fra vgs. De er fortsatt veldig sammenspleiset og vi har kommet til en tid i livet hvor folk begynner ekskludere litt naturlig. Jeg er fortsatt med p mange fester og strre sosiale happeninger med denne jentegjengen, men merker at jeg blir mer og mer ekskludert i den hverdagslige hengingen de holder p med. Det er litt srt, men jeg har jo egentlig verken tid eller ork til vre med p alt som skjer med den gjengen, jeg vil ogs vre sammen med de andre vennene fra andre arenaer, samt at jeg helt rlig trenger mye tid med samboeren min og for meg selv. Hvordan lser man dette? Har du opplevd liknende med venner fra ungdomstiden som man sklir fra, men som man samtidig "m" mte igjen i sosiale settinger i etterkant? Hvordan gjr man det uten at det blir kleint osv.? Jeg fler det litt som at jeg fortsatt nsker ha en fot innenfor vennegjengen og en fot utenfor, men jeg vet ikke helt om det er mulig. Hadde digget hvis du kunne skrevet et innlegg om dette :-)

Kamilla: Vil ikke si at det er en erfaring jeg selv har, men jeg tror ikke man kan f i pose og sekk nr det gjelder den hverdagslige greia. Hvis man aldri kommer, s ender det jo med at man ikke blir invitert. Eventuelt s ville jeg bare uttrykt meg og fortalt at jeg hadde satt pris p kontakt i hverdagen, og ikke bare i forbindelse med strre happenings :-)

Dette var et kjempe fint innlegg. Du setter s fint ord p ting jeg og har flt mye p! :)

Nok et fantastisk innlegg Ida!

Jeg elsker at du sier det hyt.

Selv henger jeg mest med mine venner i helgene. Jeg m vre litt "falsk" p jobben, da jeg har kollegaer som er mye eldre enn meg og har helt forskjellige interesser. Derfor m jeg smprate og halvsmile masse p jobb, og det er ufattelig slitsomt. Nr jeg kommer hjem frister det derfor sjeldent hive seg rundt for vre sosial. Liker mye bedre trene, lage god middag og slappe av.

Jeg savner mine tv-venninner som bodde i byen fr. De kunne komme innom for se et bestemt program sammen med meg og deretter g. N som jeg ser mine venninner mer sjeldent, fler jeg at det med noen bygger seg opp en slags forventing til nr vi endelig skal mtes. Da m det vre fullpakke med middag, vin osv. Derfor blir det til at man utsetter slike treff til man har overskudd til innfri forventingene, ofte gjerne i helgene. Jeg vet ikke om andre har det slik, men slik har i hvert fall jeg det.

De fleste venninnene jeg har, har det p samme mte. Folk er trtte etter jobb og vil bare fokusere p seg og sitt. Hvilket jeg synes er supert. Jeg synes det er et sunnhetstegn klare vre alene flere timer om dagen, uten ha et stort behov for ringe noen eller mte noen. Og apropos ringing, jeg er verdens verste venninne nr det gjelder telefonkontakt. Det kan ta en uke fr jeg ringer tilbake. Det er ingenting jeg kvier meg mer for, enn prate med venninner jeg ikke har pratet med p lenge.

Uansett, dette ble en lang kommentar. For oppsummere s kjenner jeg meg veldig igjen i ditt innlegg og er glad for at jeg ikke er alene om vre slik.

Therese: ja, det er ufattelig slitsomt vre "falsk sosial", hvis vi kan kalle det det. Men man vil jo ikke framst som uhflig heller. Kjenner meg igjen i dette med at det bygges opp forventninger nr man frst sees, det har jeg bare vrt ndt drepe med mine venner, og vi er enig om at man trenger jo ikke alltid gjre noen big deal ut av det, det holder drikke en kopp te eller g en tur. Da blir lista fort litt lavere og det blir lettere treffes syns jeg :-)

Kommenterer vanligvis aldri blogger, men m bare si jeg digger bloggen din p grunn av innlegg som det her! Kjenner meg s godt igjen i det og hater at det skal vre en negativ greie! Uansett vil jeg bare si, fortsett som du gjr, ler s mye og kjenner meg igjen i s mye av det du skiver :D Min absolutte favorittblogger, gleder meg alltid til klikke inn p siden din :) ha en fortsatt fin kveld :)

Vilde: tusen takk, Vilde <3 Veldig hyggelig hre. Fin kveld til deg ogs!

S enig i det med venner og bra du trr og skrive det! Jeg fler at det er veldig tabu si dette hyt, da mine venner ikke er s mye med familien sin som detjeg selv er :)

Herregud, ble s glad n. Prvd forklare dette til mine venner, men tror ikke de helt forstr. Jeg blir faktisk sliten av fle at jeg m henge med vennene mine 3-4 ganger i uka og det og ha ting planlagt langt frem i tid. Jeg vil mye heller vre hjemme alene, trene, lage meg middag, lese bok, slappe av i "fred" mandag-fredag enn og ha avtaler med venner hver bidige dag. Det er fuckings slitsomt, og jeg ELSKER vre alene. Virkelig! Deilig lese dette, ble skikkelig glad.

Ida, jeg skrev en kommentar p dette innlegget fr i dag. Jeg glemte skrive - Et veldig bra innlegg! Du er ikke den eneste som fler det snn, og du er i alle fall ikke noe drlig menneske! Du gjr s godt du kan! Og det er faktisk mer enn bra nok!

Jeg var alltid den som slapp alt jeg hadde i hendene og kom lpende for vre psykolog for sm og store ting. Men ettersom rene gikk s har jeg innsett at jeg trenger bli mer egoistisk, og ikke sette vennene mine fr meg selv. Det hres flt ut og i starten flte jeg meg som verdens verste menneske, men om jeg ikke klarer "ta vare" p meg selv, klarer jeg heller ikke vre en god venn :-)

Alenetid er for meg alfa omega, og akkurat n er jeg p et sted i livet der jeg fler at jobb m vre frsteprioritet.

Jeg stiller fremdeles opp og svarer mer enn gjerne p en desperat telefonsamtale midt p natta, men fler jeg har ftt prioritetene mine p rett plass :-)

Takk, Ida! Utrolig deilig lese innlegget ditt. Jeg hhar det p akkurat samme mte!

Selv foretrekker jeg familie, tv, data, trening og jobb fremfor venner, og kommer alltid med dumme unnskyldninger p grunn av det. Godt vite at man ikke er alene, s tusen takk for at du postet dette innlegget :D

Amen!

elsker virkelig bloggen om dagen, fortsett snn :-D

Hei! Jeg har det helt p samme mte..

Har du lest om ekstro- og introvert? For meg kan deg virke som at du er introvert dersom du blir tappet for energi av mennesker og trenger alenetid for samle deg.

Det er ganske interessant lese om! Sjekk det ut :)

N ble jeg faktisk skikkelig letta av at det var flere enn meg som hadde slike prioriteringer. Jeg studerer. Jeg har jobb, og jeg jobber annenhver helg og i ukedagene. Leilighet har jeg kjpt og samboer har jeg ogs. Jeg har rett og slett ikke tid til vre med venner s mye som jeg kunne tenk meg. Samtidig bor jeg ogs et stykke unna dem. Beklageligvis, s forstod ikke vennene mine prioriteringene mine, s jeg mistet de fleste da jeg flyttet. De forstod ikke at jeg ikke hadde mulighet til feste og "henge" like mye som det de hadde som bodde hjemme.

M bare slenge med at jeg digger bloggen din, og setter stor pris p at du faktisk er s rlig og rett fram som du er! :-D

Frst; du er utrolig heldig som har en familie det fles helt naturlig sette som frsteprioritet! Det er gull verdt, og skulle virkelig nske jeg hadde det snn selv. Mamma var en av mine aller beste venner, men s flyttet hun til Kbenhavn, og siden har det ikke vrt det samme...

S n er min egen lille familie min frsteprioritet; meg og samboeren min. Han er min beste venn og min kjreste, og jeg er s glad i han. Etter han kommer venninnene min, som jeg virkelig ser p som mine sstre. De er flokken min, og jeg hadde ikke klart meg uten dem.

Samtidig har jeg blitt mye flinkere til si nei om jeg ikke orker, eller nsker prioritere noe annet. Og det er da jeg merker at jeg har gode venner, siden de faktisk respekterer dette! Venner er gull verdt, og jeg hadde vrt vanvittig ensom og lei meg uten dem.

Takk for et bra innlegg :)

TAKK IDA!!! <3

S deilig se at det ikke bare er meg! Familie (og kjreste) er alltid prioritering nr. 1 for min del. Mamma har alltid vrt min beste venn som alltid har hjulpet meg gjennom drlige perioder. Det vre sosial med andre enn familien min er til tider litt slitsomt fordi hjernen min overanalyserer ALT (skulle gjerne skrudd dette av), mens med familien kan jeg slappe av. Studier og jobb (+ politikk) tar ogs energi.

Takk og lov har jeg fantastiske venninner som vet at jeg "er snn" og som er litt snn selv, s de har veldig stor forstelse for at det blir lite vennetid. Fler meg til tider som verdens drligste venn og kanskje ogs litt "utenfor" til tider, da de andre er mye flinkere til holde kontakten med hverandre, men det er jo et valg jeg har tatt.

Det viktigste er at man finner en balanse som passer for seg selv :)

Helt enig! Fler meg ofte utilstrekkelig for dagene gr med til jobb og den ene kvelden eller to jeg har fri vil jeg enten ha med kjreste eller familie. Har jeg travle uker og en venninne spr om gjre noe s ber jeg de med p trening som deg😀

Flott at du er spass rlig, ser det er mange som fler det som deg. Jeg er nok ganske motsatt og fler meg ganske sjip om jeg ikke er sosial nok. Vennene mine er jo familien min de og, og jeg vil heller prioritere dem enn sitte og se en serie eller henge hjemme alene. Tror nok byen jeg bor i (New York) passer meg derfor rimelig bra.

Jeg vil heller se tilbake p livet mitt fylt med venner og familie enn at huset mitt s fantastisk ryddig ut.

Jeg tror det handler mye om, som du sier, prioriteringer. Jeg trener p morgenen nr alle sover uansett og velger vekk tv-tid til fordel for venner. Jeg bruker heller pengene mine p reiser med venner og familie enn dyre designerting til meg og huset, og jeg tar heller en middag med venner og familie enn spa-tid hjemme alene hos meg selv.

Men igjen, meg om det, alle er forskjellige.

Ganske enkelt. Prioriterer det som er viktig. Venner og familie.

Er vel litt snn det blir man henger i fallskjerm over behovspyramiden;p Selvrealisering er viktig, men det ligger jo unektelig en god posjon egoisme i det prioritere egne behov hele tiden. Du er heldig som har venner som er tlmodige og er villige til vre med deg nr du har tid og lyst:)

Ina: det er jo ikke snn at de ikke har sine egne liv, og bare sitter og venter p at jeg skal ringe heller ;p Men ja; egoisme p hyt niv, som jeg ogs har skrevet selv.

S godt hre at det er flere! Jeg har alltid flt at vennene mine ser p meg som litt "rar" og "asosial" som alltid prioriterer familien mon frst nr jeg er hjemme fra studier og liknende! For meg er familie det viktigste. Er ogs veldig glad i vennene mine da <3

Jeg er ganske lik selv! Jeg har fatigue (Kronisk utmattelsessyndrom), og har fortiden sjeldent energi nok til gjre mer enn 1 til 2 ting p en dag. Vennetid kommer etter alenetid, kjrestetid, familietid, skole og trening for meg. Som sagt kan jeg som regel bare gjre en eller to ting fr jeg m hvile meg resten av dagen, og da prioriterer jeg som regel ting som kan gi meg litt overskudd, gjre meg smartere, eller vre med familien min som vet hva jeg gr igjennom. Sosialisering er en versting p tappe meg for energi, s det gjr jeg svrt sjeldent fortiden. Vennene mine godtar at de ikke fr sett meg s ofte lenger, men nr vi frst mtes er det som om det ikke har gtt flere uker siden sist!

Men det er fint lese at jeg ikke er den eneste som setter vennene mine litt langt ned p listen, jeg er jo ufattelig glad for at jeg har dem, men jeg kan bare ikke prioritere de bestandig!

Oda: det er veldig forstelig. godt at du har venner som skjnner og aksepterer det <3

Jeg har det helt likt, tror det handler litt om 'bli voksen' ogs, alle har sine egne liv p en helt annen mte enn p videregende der hele livet dreide seg om venner. Man har studier og/eller karriere ta vare p, i tillegg til eventuelle kjrester og hus/leilighet. Er ikke bare bare! Jeg flyttet fra byen jeg er fra, og mistet naturligvis noen venner. N har jeg igjen de som har det p samme mte; alle har ting de m gjre, og vi setter alle utrolig stor pris p den tiden vi fr sammen. Av og til kan det vre mye, av og til blir det mindre, men alle skjnner nr den andre ikke har mulighet. S utrolig deilig ikke ha venner som gir deg drlig samvittighet hvis du faktisk ikke har sjans!

Jeg tenker at du ikke er 100% frisk og derfor ikke har energi til klare venner i en ellers full hverdag. jeg var smsyk og hanglet i mange r. Trodde det var normalt vre kjempesliten etter jobb og ikke ha energi til vre med venner. I ettertid ser jeg derimot at jeg var syk og at jeg derfor ble ndt til ha knallharde prioriteringer.

Aya: jeg vil ikke kalle det syk, men jeg har hatt ganske lav B12 som jeg n fr spryter mot. Men det endrer nok ikke mine prioriteringer alts.

Godt lese!

Jeg bor et stykke unna bde familie og mine nrmeste venner, og p hverdagen s synes jeg det er veldig deilig. Jeg liker prioritere meg og mitt, med trening osv. Litt kjedeligere p helg bo over 1t unna nrmeste bestevenn, men samtidig s har det skjedd noe nesten hver helg i r og har stresset land og strand rundt for venner og familie, og det liker jeg heller ikke :-p M ha tid for meg selv ogs, uten en plan av og til. Hehe Folk er forskjellig og henter energi fra forskjellige steder, jeg tror det er viktig vre tro mot en selv og f til en mix med det man er komfortabel med :-)

Kunne gjerne ha bodd nrmere familien min, og savner av og til kunne ringe noen spontant. Men trives ogs!

Oi, dette traff meg skikkelig. Jeg tenker akkurat likt, samtidig som jeg har et punkt til inni der fordi jeg har kjresten. Utrolig godt hre at flere er snn for det er jo ikke noe man snakker om, jeg har hvertfall aldri snakket med noen om dette. Jeg tror vi kommer til f et akkurat like verdifullt liv med de gode vennene vi trenger nr vi blir gamle <3

Kjre Ida. Du setter som vanlig ord p s mye av mine flelser og tanker. Derfor jeg har vrt trofast leser av bloggen din i s mange r.

Jeg jobber fulltid som sykepleier og etter hver dagvakt ligger jeg i senga i 1-2 timer og "slumrer". Som oftest sovner jeg skikkelig, fordi jeg er s sinnsykt sliten etter en dag p jobb. Nr jeg vkner blir det somregel en treningskt, det ogs alene fordi jeg ikke takler trene med andre. Venner blir det sjeldent "tid" til i ukedagene. Heldigvis er mange av vennene mine ogs sykepleiere/jobber fulltid, s det vet hva det gr i. Alle jobber er s klart slitsomme p hver sin mte bare s det er sagt ;-)

Jeg er ogs hysensitiv som deg, og bruker mye energi p fordye inntrykk ilpet av en dag. Man ta de valgene som gjr en lykkelig selv!

Klem fra meg

I dag satt en venninne seg ned med meg for en alvorsprat, ettersom hun hadde merket at noe var galt. Det var jo egentlig ikke noe galt, s det fikk meg til tenke at det var meg, i det store og det hele, det var noe galt med ettersom hun s seg ndt til prate med meg. Som det pliktoppfyllende nervevraket jeg er, som sluker alt av bekreftelse, sttte og anerkjennelse rtt, ble jeg lei meg. For det frste, fordi noen hadde analysert meg. For det andre: det handlet om mine prioriteringer.

Jeg har den siste tiden sett meg ndt til prioritere bde skole og trening, i enda strre grad enn vanlig, for oppn det jeg nsker. Jeg har egentlig vrt ganske stolt av dette, over at jeg faktisk greier jobbe s hardt for noe jeg fler s riktig og naturligvis samfunnet fremmer som s viktig. Likevel ble jeg mtt av min venninne med: "Er det snn du nsker vi skal ha det, bare sitte hjemme lese?". Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bortsett fra at dgnet har kun 24 timer og det er en grunn til at begrepet "prioriteringer" eksisterer og er trykket i ordboka. Man kan ikke gjre andre til lags. I det hele tatt er det s og si en umulig oppgave gjre en eneste person til lags. Ikke engang en selv, for mye vil ha mer. Man blir da bare ndt til gjre det som virker riktig for en selv, der og da.

Takk for at du satte ord p det! Jeg er veldig lik, og fatter ikke hvordan noen har tid/energi til vre med venner hele tiden. Har mange venner jeg elsker, men etter hvert som at jeg er blitt eldre (er 25 r), har det blitt mindre vennetid. Kjreste, familie, alenetid, jobb og studier kommer frst. Tror noen sliter med akseptere det, men de fleste i min gjeng er lik meg. Godt hre at jeg ikke er den eneste og at det er normalt ;)

Jeg er enig med en Rebecca her!

Jeg gjr ALLTID det som gir meg energi og det som gjr meg glad - har rett og slett lrt etter flere "smeller" ta hensyn til meg selv, rett og slett vre litt ego! Jeg elsker mine gode venner - det er ikke mange, men det kunne kose seg med de betyr mye for meg! Likevel kan jeg ikke vre sliten, vite at jeg har tusen ting med jobb/skole som skulle vrt gjort eller at det er mange ting som ikke er i orden om jeg skal klare slappe av og ha det gy med dem! Noen ganger er det alenetid som er best, spesielt om jeg har sovet lite feks. Men jeg stresset, bekymret og sitter mye i mine egne tanker s m jeg ringe en venninne, eller min sster, som er min beste venninne. I helgene varierer det. I noen perioder er jeg rett og slett glad i vre sosial og dra ut p byen, vinkvelder osv.. men andre ganger vil jeg slappe av med meg selv eller jobbe (driver for meg selv)

Familien min er ogs viktig, men de bor et stykke fra der jeg bor, s vi snakker mest over tlf og jeg dra hjem nr jeg har tid og overskudd til det! Det fungerer fint, for srlig mamma er veldig glad i sende sms, snaps osv s ikke vanskelig holde kontakten ;) Koselig, for all del :)

En kjreste prioriterer jeg ikke.. Da hadde "glasset rent over" og jeg hadde nok glemt meg selv.. Min helse kommer fremst og jeg gjr alt for at den skal holde seg bra! Derfor prioriterer jeg nok meg selv og min karriere verst, men jeg stiller alltid opp for mine nre og setter enormt stor pris p de!

Trodde jeg hadde skrevet en lang kommentar, men kan ikke finne den, jeg m ha trykket den bort i rska fr jeg rakk sende den!

Summa sumarium: Er s deilig vite at jeg ikke er den eneste som har det snn!! Og s utrolig fint lese gjennom alle andres kommentarer ogs. Synes du skriver kjempeflott, Ida. Du formulerer det helt fantastisk! Takk <3

Jaaa!!! Endelig noen som trr si det hyt ut. Hadde en fulltidsjobb i fjor der jeg jobbet mye kvelds-og helge vakter, kombinert med en super sosial venn som ikke tlte et nei! Jeg ble helt gal i hodet og har n flyttet vekk for studere. Her prioriterer jeg meg selv, studiene mine og familien og har aldri hatt det bedre fr!

Takk Ida <3

Jeg er helt lik deg, utenom bloggingen, men jeg leser bloggen din da!

Skole/familie/kjreste/to jobber er det min kabal bestr av. Nr kabalen har gtt opp, ja da kan jeg presse inn alenetid og venninnetid. Jeg har ftt flere venninner over p mitt treningssenter for kunne tilbringe tid med dem der.. siden jeg ogs jobber der blir det tre fluer i samme smekk. Skulle nske dgnet hadde noen flere timer innimellom, for noen dager fler man at man ikke strekker til p noe. Trur den flelsen du sitter igjen med, ang dine prioriteringer, er den rette flelsen. Jeg mener ogs at den tiden vi er i med studier osv er den viktigste tiden prioritere seg selv. Hva er vel tre-fem r med hyere utdanning og mindre sosialt liv nr man kan vre sosial i 30 r nr man blir pensjonist og ferdig med utdanning generelt. Skolen tar mye tid og br ta mye tid. St p! Livet blir- og er flott p ulike mter i ulike faser av livet. 💗

S godt lese dette...

Jeg har ofte drlig samvittighet og fler ikke at jeg strekker til nr det gjelder sosial tid med vennene mine.. Har fortsatt mange venner som jeg setter stor pris p nr jeg ser, men klarer ikke lenger prioritere disse p lik linje som andre ting- spesielt i hverdagen.

Jeg prioriterer som deg - skole, jobb og familie. Og kjresten min selvflgelig. Jeg er fortsatt relativt ung, og tenker derfor at man fort kan havne p litt forskjellig plan i livet enn det vennene sine er.

Takk for at du skriver dette, godt vite at dette ikke bare gjelder for meg.

S prver jeg ogs tenke at alle faser i livet er forskjellige, og at det er best at det er slik som det er akkurat n.

Wow, dette var som mte seg selv i dra! Utrolig godt vite at man ikke er alene om ha det snn. Jeg har tenkt uendelig mange ganger at "det kan jo ikke vre normalt", for snn jeg (vi) har det, str i stor kontrast til det man er vitne til p f.eks sosiale medier.

Takk for at du skriver om dette p bloggen - det er nok mange av oss i det skjulte! :)

Dette var s godt lese, for noen ganger har jeg flt meg s alene med disse tankene! Men s skriver du at du fler det p samme mte, ogs s mange andre som ogs har kommentert her.

Nr jeg var yngre var venner og festing prioritet nummer 1 for meg, men n som jeg er eldre ser jeg hvor mye prioritetene mine har endret. Og helt rlig s liker jeg meg bedre snn jeg er n :-)

Jeg var s sykt sosial fra jeg var 19-21 r, hele tiden hver dag.. Og det eneste jeg fikk ut av det var vre sliten, ikke f til en dritt i livet (for man har jo ikke tid til det i sfall).

N elsker jeg alenetiden og prioriterer bedre, og jeg har sagt akkurat det samme til vennene mine som du har. Er de venner s godtar de det, uansett! Det er jo veldig deilig egentlig, for man kan lett se hvem som blir igjen og er ekte. Jeg forstr deg 100% i det innlegget her - og jeg synes det er bra at du viser oss at det faktisk er helt greit! <3

N har jeg kanskje tre ekte venner igjen, som jeg ser en-to ganger i mneden eller mindre :P haha! Men, vi er like glade i hverandre fordet! :)

Ha en fin helg!

annielistic: takk det samme <3

Dette var et fint innlegg, og jeg er s enig med deg :)

Hos meg er det selvflgelig familien, mannen og skolen som kommer frst! Det er det viktigste for meg. Kjekt med venninner - men det er ikke det viktigste rett og slett. Vi har ikke mange nok timer i dgnet, og derfor handler det enkelt og greit om prioriteringer :)

Hei Ida

Jeg syns det var et veldig spennende innlegg lese. Jeg m si jeg beundrer deg for vre s selvstendig og trygg p deg selv, og verdsette eget selskap s hyt. At du tr st s sterkt for det du mener og ha en holdning til at: slik er jeg, aksepter det eller la vre.

Jeg er vel det man kan kategorisere som ekstremt sosial. Jeg elsker omgs mennesker og tar en telefon til en venninne eller mamma s ofte jeg kan. Jeg har for f mneder siden gjort det slutt med samboeren min som jeg har vrt sammen med i 7 r. Jeg merker derfor at jeg er enda mer opptatt av omgs venner og familie, i et slags forsk p "erstatte hans plass i livet mitt".

Jeg har ogs sett verdien i ha venner rundt meg i en vanskelig periode, og er derfor enda mer opptatt av ta vare p de og omgs mer enn tidligere.

Jeg kommer nok alltid til vre veldig sosial, og opptatt av omgs andre mennesker. Jeg hper bare at nr jeg fr litt mer trening i vre "alene" kan vre like sikker og trygg i valget som du fremstr, selv om jeg nok vil prioritere litt annerledes.

h, fint innlegg. Traff meg veldig n. Eller, det ga meg mer forstelse for min venninnes valg i helgen!

Vi er tre gode venninner som ble kjent p folkehgskole, og vi har vrt bestevenner siden. Jeg vet at det er gjensidig, vi har det alltid gy sammen og er utrolig gode mot hverandre. Vennskapene er virkelig gull verdt.

Men nr to av oss i helgen dro ned til Oslo for beske den tredje, ble jeg skuffet da hun sa at hun mtte bruke tid p jobbe med skole mens vi var der.. Jeg tenkte; kan hun virkelig ikke utsette skolearbeidet EN dag nr vi frst er her?! Vi har jo ikke sett hverandre p ett r, og vi har bare 1,5 dag her!!! Jeg vet jeg ville ofret det meste for utnyttet tiden om de kom for beske meg, inkludert skolearbeid.

Men s forklarte hun; skolen koster mye, hun henger allerde etter siden hun nylig var ute reiste, er ndt til unng skippertak for klare seg og m derfor jobbe gjevnt og trurr. Hun fortalte at hun fler seg spass trygg p oss at hun torde si fra at hun faktisk mtte prioritere skolen. Hun utdypte ogs hvor trist hun synes det var selv, at hun fikk noen timer mindre med oss pga skolearbeidet.

Frst synes jeg det var srende og frustrerende at hun prioriterte snn, men etter ha lest dette innser jeg at det kanskje er JEG som prioriterer feil? Kanskje jeg prioriterer for lite skole - og ikke hun for mye.

S takk for at du ga meg mer forstelse!

Lise: det ble jeg skikkelig rrt av lese, s fint Lise <3

Veldig interessant skrevet av deg! :) Jeg har hatt det nettopp slik du skriver i lange perioder. Men etter jeg fylte 28 og snart 29 (!) s har det virkelig skjedd en endring. Jeg bruker all den tiden jeg kan p vennene mine, reiser med dem, drar ut med dem, inviterer p besk osv...det er s mange som begynner f barn og isolerer seg med sitt. Det skremmer meg!! For jeg er s lite klar for den biten og usikker p om jeg noensinne blir det. Derfor verdsetter jeg alt det gye med de venninnene som fortsatt kan vre med p ting s mye mer n! Det har bare gtt opp for meg at en dag s blir det aldri snn igjen..og det er s innmari trist:( Selv har jeg kjreste, men jeg setter av like mye tid til vennene mine (om ikke mer). :)

Skriv en ny kommentar