NR JEG HAR DET VONDT S ER DET FORDI JEG HAR DET S BRA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with b2 preset
Jentekveld. Det er blitt enda senere, vi har drukket enda mer, og vi er blitt enda bedre kjent. Fulle jenter som knytter bnd - det er noe fint over det, men jeg har en mistanke om at utenforstende og edru mennesker ville ftt sr i hjernebarken av bevitne ritualet.

En av jentene forteller om barndommen sin. Den har stort sett vrt fin, men det skjedde noen triste ting som et barn ikke br oppleve. Det har merket henne for livet. Jeg presser leppene rundt en Marlboro Light, og sender henne et blikk fylt av forstelse blandet med avsmak. At noen kan behandle et barn snn, sier jeg.

Din tur! Roper en av de andre jentene, mens frostryken str ut av munnen p henne. Eller kanskje det er Marlboro Light, jeg vet ikke. Meg? Ehm.. Jeg har liksom ikke... Opplevd noe flt. Alle yne p meg. Jeg tenker s det knaker. Ikke tull, alle har noe, sier en stemme jeg ikke klarer lokalisere.

Jeg kan liksom ikke fortelle at jeg har drlig samvittighet ovenfor mamma og pappa, fordi lillebror og jeg kranglet s mye da vi var sm. Eller at jeg var med til dyrlegen og s den svarte katten min, Mons, bli avlivet da jeg var sju. Jeg kan jo alltids fortelle om den gangen jeg var sammen med en partynarkoman uten vite det, og at da jeg oppdaget det, s skylte jeg en pose kokain ned i do like fr jeg fikk et kne i ansiktet, ringte politiet og flyttet hjem igjen til mamma og pappa? Jo, jeg forteller om det. Men jeg fler meg likevel litt urlig, for det har jo ikke merket meg for livet. Det var snt som virket deleggende der og da, men som man kommer seg over fordi man kommer seg over det vre tenring.  

Jeg fr blikk fylt med forstelse og avsmak i retur. At gutter kan behandle jenter snn. Frostryk og Marlboro Light har tettet luften i den lille ringen vr fullstendig, en av jentene foreslr at vi gr inn igjen. Sykt LOL at vi m g inn for f frisk luft! 

Mens de prater videre, tenker jeg at det er "sykt LOL" at jeg ikke har noe bidra med nr de snakker om slemme stefedre og omsorgssvikt. Spontanaborter og sykdom i nrmeste familie. Nedbrent barndomshjem og storebror i fengsel.

Er jeg kjedelig fordi jeg har hatt det bra?

Jentekvelden jeg beskriver over, fant sted for lenge lenge siden. Men jeg har tenkt mye p den i det siste. For det at jeg har hatt, og har det s bra, har formet meg mye som person. Jeg tror mine nrmeste venner vil beskrive meg som hun smnevrotiske, kontrollfreaken, som alltid m planlegge godt for unng at noe gr galt. Og der ligger det noe. En frykt for at det smertefrie livet mitt, skal bli snudd p hodet og bli delagt. En frykt for kjenne p en fortvilelse, smerte og sorg som jeg aldri har kjent p. For jeg ser jo at det smeller for folk rundt meg. De mister folk de er glade i, blir syke og s videre. Nr skal det smelle for meg? Jeg vet at det er helt latterlig tenke snn. Men det er n snn jeg tenker. Jeg fler at jeg har alt tape, og det er derfor jeg er redd for dumme ting. Redd for fly, redd nr foreldrene mine er ute og padler i kajakk, redd nr lillebror er fire mneder p Bali og kjrer scooter uten hjelm hjem fra byen. 

Tenk, det at jeg er s heldig og har hatt s flaks her i livet, har gjort meg nervs, forsiktig og tankefull. Samtidig gr jeg rundt og fler meg s takknemlig. Hper at jeg kan fortsette vre heldig, slippe at det smeller. Er det i det hele tatt mulig? 

Hvis du virkelig vil hre min sob story: nr jeg har det vondt s er det fordi jeg har det s bra. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with b2 preset

65

Du er ikke kjip, du er bare veldig veldig heldig.

Wow, for et bra innlegg Ida! Tusentakk for at du velger dele dette med oss <3

Susanne: selv takk <3

Hei! Dette var veldig fint skrevet :) Jeg tror nok ikke du er alene om fle det snn! Det er viktig vise srbarheten sin av og til ogs. Og at vi alle har "noe" som gjr at ingen lever det perfekte liv.

Heidi: det er jeg ogs helt sikker p. Og det "perfekte liv" kan nok vre en forbannelse det ogs, selv om man ikke br klage. Tusen takk! <3

Fy sren s bra du skriver

!!: tusen takk <3

Hei,

Jeg kommenterer absolutt aldri p blogger men n flte jeg bare at jeg mtte. Jeg kjenner meg s innmari igjen i det du skriver her at det er nesten skummelt. Satt og tenkte akkurat de samme tankene i dag og generelt n i julen nr man har ekstra god tid til tenke.. hvorfor skal jeg vre s heldig, hvorfor skal mitt liv vre s bra? Hva har jeg gjort for fortjene det, og ikke minst; nr skal det g galt? Huff, det hres jo som du sier litt tullete ut og man br ikke tenke snn, men heller nyte og vre takknemlig over alle de fine dagene man fr og det gode livet man har... Hper du klarer det, jeg skal i alle fall prve:-) God jul:-)

Lykke: ekstra stas f kommentar fra noen som egentlig ikke kommenterer blogger :D hehe. Neida joda! Men ja, jeg prver hver eneste dag <3 God jul til deg ogs, hper du har kost deg!

Word! Du er ikke alene om den flelsen. Venter ogs p nr det skal smelle i mitt liv. Forelpig har det vrt "problemfritt", med en fantastisk oppvekst, Inge sykdom osv. I sommer var snnen min p fire p utredning for kreft, og da tenkte jeg at N smeller det. N er det min tur.. shit alts. At ha det bra kan vre s vanskelig..

Helene: Vi har rett og slett bare vrt heldige, det eneste man kan gjre er hpe at det fortsetter og nyte det man har. Selv om det er vanskelig. Hper det gikk bra med den lille gutten din?

Nr skal du skrive bok? Du skriver helt sjukt bra, Ida.

Celina: Tusen takk <3 Hper jeg fr til det en dag.

<3

Hege Kristin: <3

Kjenner meg s igjen i alt du skriver ❤ beste blogginnlegget jeg noen gang har lest ❤

Marte: tusen takk <3

Jeg fler akkurat det samme som deg. Nr brikker faller p plass og livet er fint, er det for fint, liksom? Og jeg er s lei av folk som sier at man bare skal vre glad for de stundene, for det er ikke bare-bare glemme bort bekymringene. Broren min er 19 r og kjrer bil til jobben, jeg stresser for at det skal skje noe p veien med han. HATER fly, og det har ofte gjort at jeg for eksempel GRUER meg til ferie. Og misforst meg rett, jeg elsker ligge p stranda med sandkorn mellom trne, men jeg tenker likevel p at om to uker, ja da m jeg sitte p et FLY som sikkert kommer til styrte den ene av n million ganger, bare fordi det er typisk.... Slitsomt og leve slik, maaaaange av vennene mine jeg har snakket med tenker ikke slik i det hele tatt. Men fler p en mte av vi som bekymrer oss, ogs verdsetter ting mer?

Mia: kjenner meg veldig igjen i det med ferie.. Er frst nr jeg lander trygt at jeg klarer glede meg ordentlig over det, og s m jeg bare prve ikke tenke for mye p hjemreisen <3

Jeg fler akkurat det samme!

Dette innlegget kjenner jeg meg s godt igjen i, Ida. Bare at du har reflektert over det p en mte jeg ikke har. :)

Du skriver s fantastisk bra Ida :) jeg syns n kjrestevold hres helt grusomt ut og det er ingen selvflge at man kommer seg ut av slike giftige forhold. Jeg har selv hatt en tff barndom og ungdomstid med mobbing, rettssaker, barnevernssak og diverse problemomrder med begge foreldre, jeg skulle gjerne ha sagt at jeg hadde taklet en slik situasjon p samme mte som deg, men det er jammen ingen selvflge. Du er tff, og selv om du beskriver det litt som om du bare mtte komme deg gjennom det, s er heller ikke det noe som forventes av deg. Men jeg kan tenke meg at s trygge forhold hjemme var til god hjelp :)

Lh: fader s flt :-( Trist hre.. Nei, det er nok ingen selvflge - men jeg tror som du sier at hvis man har en trygg base hjemme, s blir alt mye enklere. Hvilken familie man blir fdt inn i er bare flaks og uflaks. Verden er jammen urettferdig. Klem til deg <3

Jeg tror slettes ikke du er den eneste som fler det slik. Jeg har opplevd et par ting jeg ikke syns et barn skal mtte oppleve, og det har preget personligheten min. At jeg ikke drikker alkohol rundt barn i en alder av 24, det kommer av en barndom med for mye alkohol fra min mors side. I tillegg til et par andre ting er jeg sikker p at jeg vet hvordan det er ha det kjipt, spesielt som barn. Men samtidig, jeg tar meg selv i tenke at jeg har vrt heldig. Heldig som har vokst opp i dette landet, hatt en fin familie og endt opp med mange fine venner. Kan jeg klage? Kan jeg si at det jeg har opplevd er "flt nok" ? Jeg er til motsetning fra deg veldig sjeldent bekymret, jeg stresser ikke s mye, og jeg VET at alt ordner seg. Jeg har kommet dit at jeg tror jeg tler alt, fordi jeg har blitt sterkere av motgang (herregud s klisje). Poenget med alt dette; vi er som vi er fordi vi er et produkt av erfaringene vi har i livet. Og det er helt greit. Hvis foreldrene dine har gitt deg en trygg barndom, da har du egentlig vunnet i livet spr du meg, for det er det viktigste man kan gi et barn <3

Thea: Leit at du har opplevd det. Og jeg tror absolutt at det er noe i at den som har opplevd mye motgang er sterkere og i tilfeller kan bekymre seg mindre. Fordi "hvis jeg overlevde det der, s overlever jeg alt". Syns det er veldig flott at du har tatt et valg om ikke drikke alkohol rundt barn <3

Hei Ida, syntes du skriver s godt. Alt er relativt tenker jeg.. Det vrste som har skjedd deg fles sikkert like ille for deg som det vrste som har skjedd med andre.. Slik jeg ser det har alle noe de sliter med og siden vi ikke har opplevd noe vrre s oppleves det Vi kanskje ser p som en liten bagatell like sterkt.Det er slitsomt bekymre seg hele tiden for ting som ikke har skjedd eller kommer til skje. Hper du fr en fortsatt god jul. ❤️

Kat: ja, jeg skjnner hva du mener. Jeg er veldig for at man skal f lov til vre lei seg, selv om andre opplever strre og verre ting. Takk, og det samme til deg, hper du har kost deg i julen! <3

Har aldri klart forklare hvordan jeg har det, men n har du satt ord p det. Tusen takk

Marte: <3

Kjenner meg igjen i dette. Jeg hadde alltids hatt noooe trekke fram i en slik situasjon, men samtidig ikke, fordi det ikke har satt dype spor og preger meg ikke i dag. Derimot er jeg som deg, og er bekymret for at den gode boblen skal sl sprekker. Har blant annet ganske gamle foreldre, de er p alder med manges besteforeldre. Spreke og flotte, men man vet jo ikke hvor lenge det holder? Tr ikke se pappa p g blankisen, nesten, i frykt for at det i lpet av sekunder skal g galt, ikke sant. Det er nr du daglig er redd for f en ripe i lakken p bilen (ja, serist), at du vet du har hatt det lreit i 25 r... Samtidig er det sikkert ogs denne heldige situasjonen som frer med seg angst. S jeg kan jo skilte med periodevis angst da, men hvem kan vel ikke det i 2016?

Vi har mye vre takknemlige for, Ida <3 Og du skriver veldig engasjerende! Er vanskelig ikke legge igjen en milelang kommentar p flere av innleggene dine.

Martha: Ja, ikke sant. Man blir redd for den minste ting. Tipper du har mangemangemange gode r igjen med dine foreldre <3 Klem til deg!

N flte jeg meg truffet, og har sagt mange ganger nr jeg snakker om flyskrekken min: jeg er ikke redd nr andre flyr, jeg bare venter p at det skal skje meg, for en gang m jeg jo "f" noe. Skremmende, ulogisk, lite sannsynlig - jeg vet ikke. Men livet er urettferdig, der familier blir rammet av kreft gang p gang, mens jeg venter p at bilen som kommer i motgende kjrefelt skal miste kontrollen og jeg fr lysene rett i ansiktet. Vi er gode katastrofetenkere, og gr rett p det som nettopp er - kun tanker. Men det betyr ikke at jeg blir mindre bekymret og forsiktig, heller en gang for mye <3

Jeg vil at du skal skrive bok. Du er s flink til skrive.

Anne: Tusen takk <3

Herregud. S. fantastisk. bra.

lenge siden jeg har kjent meg s mye igjen i noe.

takk.

Km: <3

h det her kunne ikke beskrevet meg mer.. er helt lik.. ser at alle andre rundt meg opplever det vrste, mens jeg nesten flyr forbi uten at det skjer noe med meg og mine, det er derfor jeg blir s engstelig for at noe skal skje helt ut av det bl..

Kommenterer aldri p blogger, men dette kjente jeg meg igjen i

Anonym: ja, det er en skremmende tanke at man kan vkne opp i morgen til en helt annen virkelighet. La oss krysse fingrene for at det ikke skjer, og prve nyte at vi er s heldige <3

Du skriver s bra! Takk for at du deler, kjenner meg mye igjen i denne teksten. Fortsatt god jul ❤️

Marlene: takk det samme <3

Jeg hper ogs at du kan fortsette vre heldig :)

Susan: <3

Jeg synes det er fantastisk at du har sluppet traumatiserende opplevelser under oppveksten. Selv har jeg hatt min del og vel s det, og jeg vet ikke om det er noen trst, men bare s du vet det s er jeg ogs like nevrotisk, bekymret og stresset som det du beskriver. Jeg trodde det var fordi jeg var redd for at vonde ting skulle skje p nytt, men har faktisk nylig ftt vite at jeg har generell angstlidelse. S, det er jo noe som er Fiksbart, og ikke bare noe jeg r. N sier ikke jeg at du har det alts, men poenget er at du ikke er alene om vre snn. Du skal i alle fall ikke fle deg utenfor for ha hatt et liv som ansees for vre bra. Du er likevel ekstremt reflektert og smart, sterk og interessant. Jeg digger deg, og kjenner meg s ofte igjen i hvordan du tenker! God jul ❤

Anette: takk for fine ord, Anette <3 Hper du fr hjelp mot angstlidelsene dine og fr det bedre. Stor klem!

Kjre Ida! N kjente jeg virkelig p en trang til for en gang skyld skrive en kommentar. Her setter du virkelig ord p noe jeg har kjent p s lenge jeg kan huske. Jeg har hatt samme rolle som deg p utallige jentekvelder og kjenner ofte p en takknemlighet som kan vre overveldende. Tidligere i r mtte jeg min hittil strste utfordring da et nrt familiemedlem gikk bort og jeg var redd for at boblen sprakk. Min erfaring ble at alt det gode i livet gjorde at ogs en tung tid brakte med seg noe fint og jeg sitter nok en gang igjen med en overveldende takknemlighet. Bekymringer til tross - det kunne sette pris p det en har er noe av det fineste som finnes. Sender deg gode nsker for det nye ret :)

Anonym: Hei! S trist hre at du mistet et familiemedlem :-( Og s fint at du sitter igjen med gode flelser rundt det ogs. Takk, og det samme til deg <3

Ida, jeg synes det var kjipt lese at du tenker slik og synes ikke dette er noe du skal g rundt fle p. Nyt heller denne tiden, det vil komme mer enn nok dager hvor en skal kjenne p flelsen av ha det vondt, dessverre. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette med vre redd for dumme ting, spesielt nr fly er involvert, men i motsetning til deg er jeg redd fordi jeg vet hvor vanvittig vondt det er miste noen.

For en fin tekst, du skriver s bra!:) Generalisert angst er ikke noe gy, og det kan kvele tilvrelsen hvis man ikke holder den "under kontroll". Hper du fr hjelp til dette s den ikke vokser seg strre. Du vet det flsete ordtaket; en dag skal vi alle d, men alle andre dager skal vi leve, det er jo noe i det:)

Ref. Tidligere innlegg. Det gikk bra med gutten min. det var ikke min tur denne gangen heller. Vi fr bare nyte det, s lenge det varer 😊😉

For et fantastisk innlegg! Dette kjenner jeg meg s igjen i og det er godt (og dumt da) at du og andre her ogs tenker slik. Jeg tenker noen ganger at jeg er den eneste som tenker snn og at jeg m vre gal for tenke slik.

Jeg har opplevd noen vonde ting tidligere i livet, men det har jeg bearbeidet og det preger meg ikke nevneverdig den dag i dag. N har jeg det helt fantastisk og det kan til tider vre grusomt. Jeg fr en klump i magen nesten hver gang min familie er ute reiser med bil eller fly. Jeg fr angst dersom kjresten min er ute sykler p vinteren, nr det er glatt. Jeg prver ta meg selv i det, da slik "katastrofe"-tenking er svrt utmattende fysisk og psykisk. I sommer skulle vi kjre masse og jeg gledet meg ikke til sommerferien, jeg gledet meg til vre framme og kunne puste lettet ut over at det gikk bra. Denne angsten for kjringen frte til en massiv krangel, da det er utrolig slitsomt for andre forholde seg til noen som tror at hver eneste bil i motgende kjreretning er i ferd med krysse over i feil bane. Denne bilangsten har heldigvis blitt litt bedre, men jeg kan f panikkangst p veien, srlig dersom det er litt drlige kjreforhold.

Ei venninne har gitt meg et godt rd (som jeg ikke har tatt til meg enda) angende dette, og det er at dersom man stresser og bekymrer seg om hva som skal skje, s m kroppen oppleve mange av de samme stressymptomene som om det faktisk hadde skjedd. Det var litt drlig forklart, men det eneste man oppnr med tenke slik, er ta kroppen gjennom masse psykisk og fysisk slit. Dersom noe flt faktisk skjer, s har man opplevd det to ganger. Derfor br man heller tenke at det gr fint, slik at kroppen slipper den pkjenningen og slik at man ogs mer klarer vre mer tilstede og mindre redd, i stedet for la seg rive med av katastrofetanker. Samtidig er det jo p en mte bra, for man setter s uendelig pris p tiden man har sammen med sine kjre. Jeg skulle selvflgelig nske at jeg var mer avslappet rundt dette, men da tror jeg ogs at jeg ikke hadde vrt like omtenksom for de rundt meg.

Uansett, takk for nok et bra innlegg. nsker deg en god tur til Hawaii, hper at flyturen gr bra.

Jeg kjenner meg snn igjen i dette, og det henger veldig mye sammen med flyskrekken min; jeg er ikke redd for d, jeg er redd for vre redd. rett og slett mtte tilbringe mange minutter med ren frykt om noe skulle skjedd under en flytur.

Kjre Ida, du er bare s himla fin! Du er s flink til sette ord p ting og det er s flott at du er takknemlig over at livet er godt leve, og ikke bare tar det for gitt. Fortsett lev hver dag som det er din siste; nyt, elsk, spis og lev godt - fordi du fortjener det. Det er ikke fy skam vre redd for at det kan skje noe med en selv eller sine nrmeste, i min verden kalles det kjrlighet og ydmykhet, for alt kan skje i den tiden man har her p jorden. Kjrlighet til deg <3

Dette var et kjempegodt innlegg. Jeg vil pst at jeg har mer livserfaring enn de aller fleste andre p min alder, uten at jeg skal nevne noe av det. Men det er i de periodene i livet jeg har det smertefritt og veldig bra, at jeg er engstelig. Det er da jeg er redd for havne i en ulykke eller at ting skal falle sammen. Tanker som "n er livet mitt litt for bra", har streifet meg. Om jeg jobber meg p beina igjen etter en smell, er jeg rolig. Ja, det er tft og vondt oppleve vonde hendelser. Men da er jeg i det minste ikke engstelig, for da vet jeg innerst inne at herfra gr det oppover og da er jeg fokusert p det. Selv om det kan vre forferdelig tungt g i motbakke!

Alle har sitt. Det er umulig vre menneske uten oppleve noe, fle eller frykte ett eller annet som fkker oss litt opp. Vi skal aldri mle hverandres flelser eller opplevelser opp mot hverandre, for de er individuelle... :) <3

hper s inderlig at du bestemmer deg for skrive bok en dag!!

Uansett hva andre har, s har du det du har. Bde godt og vondt.

Men jeg tror at om det skulle smelle, s gr det det g p et vis. Om man mister alt, s mister man alt. Livet er urettferdig uforutsigbart snn.

Jeg mistet i en alder av 23 r helsa mi. Og etter at jeg mistet den, s forsvant jobb, konomi, de fleste vennene og mitt sosiale liv. Men det gr. Jeg lever og jeg finner en mte. Livet mitt ble ikke som planlagt, men jeg er bare 26. Jeg kan legge en ny plan.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, er ogs bekymret for at boblen min skal sprekke. Derfor er jeg ofte bekymret for fly og nr andre jeg er glad i er ute og reiser. Takk for at du setter ord p det, gjr det enklere forst :)

S fin reflektering, p en mte....

Synes n det med eksen din var vondt lese om.. Men en ting er sikkert Ida, du ligger langt forran enkelte! Mange som har hatt lite stri med s aldri tenker i de baner du tenker n, du har hvertfal tenkt i de baner om det skulle skje noe. Men hper for all del at du slipper oppleve noe traumatisk flt, utenom de fle tingene vi alle vil kjenne p en dag i form av ddsfall ting som skjer av naturens gang.

Goood klem til deg Ida, du er ei reflektert jente!

S fint du skriver. Skriv bok! Ser for meg du skriver ei bok om en jentegjeng i Oslo.

Veldig bra skrevet <3

Jeg har selv slitt litt og hatt en turbulent barndom, og gtt til psykolog. Hun sa til meg at det er svrt vanlig i norge at folk har drlig samvittighet for at de har det s bra. Det ligger mye i det alts. Man skal aldri ha drlig samvittighet for at man har det fint, s lenge man husker vre ydmyk og jordnr, og snill. Og det er jo du <3 Skjnner akkurat hva du mener nr du nevner kajakker og lillebror p scooter... Man vil ikke miste det som er bra. Takk for at du delte!

Kjempe bra innlegg, Ida ! Du skriver s bra :)

Vilde: tusen takk <3

Ser vi er flere som bare ikke klarer la vre kommentere, men virkelig - dette traff meg midt i hjertet. Og det hper jeg kan vre givende vite at du kan gi meg og flere andre flelsen av ikke vre alene, og sette ord p ting, bedre enn vi klarer selv! Har fulgt bloggen din i uendelig mange r og du skriver bare s fengende! Kos deg masse masse p Hawaii! Nyt livet! Godt nyttr :)

Jeg har p mange mter hatt en "perfekt" oppvekst, slik som du beskriver. Aldri mtt alvorlig motgang, fr jeg fylte 25, og ble alvorlig kronisk syk. Denne erfaringen lrte meg at det ikke er vits g rundt og bekymre seg for ting. Den dagen bobla eventuelt sprekker, s er det gjerne noe du aldri kunne forutsett. De tingene du minst forventer, og som du aldri ville funnet p bekymre deg for. Derfor gr jeg ikke lengre rundt og er redd. Skjnner at det er vanskelig "kopiere" en slik tankegang hvis man ikke har kjent det p kroppen.. Men det kan i alle fall kanskje vre verdt tenke p nr bekymringene tar overhnd :)

Ida: leit hre at du har ftt en kronisk sykdom. Men jeg liker perspektivet ditt. Du har helt sikkert rett. Klem <3

S rart lese, jeg tenker ogs snn som deg! Har ogs opplevd noen ting her og der, men alt i alt s har ting gtt bra:) Men flelsen av vre redd for at ting skal g galt er der! For som du sier, det skjer s mye vondt med mennesker rundt deg at du blir livredd for vre nestemann! Jeg er ogs redd for teite ting som fly osv. Takk for at du skriver, godt vite det ikke bare er meg som har snne tanker!

Skriv en ny kommentar