HVEM SKAL JEG VÆRE NÅ

17.10.2017 - 14:11 76 kommentarer

Processed with VSCO with a5 presetJeg har seriøst sittet og stirret på et blankt dokument i tre kvarter nå. Eller, det vil si: jeg har skrevet. Lest det jeg har skrevet, fjernet det igjen. Hvorfor har jeg skrevet det der, jeg mener jo ikke det som står der en gang. Jeg tror jeg er litt fjern om dagen. Misforstå meg rett, for jeg har det dritbra. Men det er så mye nytt i livet mitt at jeg syns det blir vanskelig å sortere tankene. Hvor skal jeg begynne, liksom. Hvem skal jeg være nå. 

Mye av min identitet har basert seg på å være alene. Singel, selvstendig, lykkelig og bekymringsløs. Nå har jeg en som retter på meg, og sier at det heter vi. Ikke jeg. Jeg har alltid hatt et problem med at livet er midlertidig, så jeg skapte noe som jeg i hvertfall vet at kommer til å vare så lenge jeg lever: mitt forhold til meg selv. Det var sunt og føltes trygt, og jeg var min egen beste venn. Det er noe som ikke kan kjøpes for penger, og jeg var så takknemlig for at jeg hadde det sånn. Man vet aldri hvor lenge familie og venner er på jorden, men man kommer til å være med seg selv helt til den dagen man dør. Derfor er det så viktig å ha et forhold til seg selv, ikke bare eksistere et eller annet sted inni det skallet vi går rundt i. Trives i eget selskap, respektere og like seg selv, finne mening i tiden og tankene man har med seg selv. 
Processed with VSCO with a5 presetJeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle ha noen kjæreste. I hvertfall ikke på en god del år. Men så fikk jeg meg ikke bare kjæreste i rekordfart, jeg fikk en samboer. En samboer som kommer løpende fra jobb og legger armene rundt meg når jeg står i grønnsaksavdelingen på Coop og forteller en agurk at den er still in the running towards becoming america's next top model. Jeg bruker egentlig lang tid på å velge friske grønnsaker i butikken. Men så tar han over showet, løper avgårde og bare slenger grønnsaker helt ukritisk oppi trillekurven. Det gjør ingenting, det er bare annerledes. Jeg er vant til å ha et hjem som bare jeg har nøkkel til. Et fristed hvor ingen ser meg, og hvor ingen kan finne meg hvis jeg ikke vil det. Nå derimot, hvis han skulle bestemme seg for å overraske meg, kan han låse seg inn her og se noe jeg ikke vil at noen skal se: at jeg sitter her i sofaen, midt på lyse dagen. Usminket, i trusa, med håndkle på hodet og med en halvspist frokost foran meg. Som et menneske som har sovet lenge og som overhodet ikke eier ambisjoner i livet. Det gjør vel egentlig ingenting det heller, igjen er det bare annerledes. 

Jeg ler mye og jeg føler mye fint. Ville ikke byttet denne "livssituasjonen" mot noe. Jeg trenger nok bare tid til å sortere tankene, og finne ut hvem jeg skal være nå. For jeg skal være med på vi, men jeg må også klare å beholde jeg. Det fine forholdet jeg har til meg selv, og som er det eneste forholdet jeg er garantert at varer livet ut. 
Processed with VSCO with a5 presetOk, dette er litt komisk. Men jeg følte meg plutselig lettere etter å ha skrevet dette. Det ble en slags beskjed til meg selv, for jeg visste ikke engang at det var disse tankene jeg famlet rundt i før innlegget var skrevet. Da står jo oppgaven klart foran meg: jobbe hardt for å beholde jeg, samtidig som jeg er en del av vi.

Og hvis noen skulle lure på hvorfor jeg sitter naken i sofaen så sent på dagen: avtalen jeg hadde i dag ble syk, så jeg sitter ikke her for å tenke livets dype tanker. Jeg lover! Hehe. Nå skal jeg føne kransen på hodet og komme meg ut - jeg må handle litt småting til ungkarsleiligheten jeg har flyttet inn i. Gjøremål som gir livet mening, sier jeg bare ;-) 

76 kommentarer

17.10.2017 kl.14:25

God tirsdag fra hun som tidligere kommenterte at det var skremmende at "vi har begynt å like rødvin", og som fikk litt hjertebank når "vi syns serien var kjedelig" i går. Godt å se at du fortsatt er deg. Nyt nyforelskelsen, og ikke glem "dæ sjæl", som de sier. Vær i stand til å både stå på egne bein og samtidig rocke et parforhold! Heia!

Ida Wulff

17.10.2017 kl.15:32

Anonym: hehe, prøver ;p <3

Anette

17.10.2017 kl.14:48

Jeg har aldri, altså ALDRI, på mine ni år som bloggleser kommentert på bloggen din, men jeg føler nå at tiden virkelig er inne. AMEN OG HALLELUJA IDA! Du er så spot on og jeg kjenner meg så igjen i dette (og generelt alt du skriver). Alle andre bloggere kan gå og ta seg ei bolle, Ida 4 prez❤️

Ida Wulff

17.10.2017 kl.15:32

Anette: åh, så hyggelig! Og ikke minst at du tittet innom kommentarfeltet også <33 Stor klem til deg!

Karo

17.10.2017 kl.14:56

Liker at du er blitt så personlig etter at du ble sammen med gravlyset. Virket som han gjør deg bra. Stå på Ida, du finner ut av hvordan du beholder jeg, samtidig som du er en del av vi, det tar bare litt tid.

Ida Wulff

17.10.2017 kl.15:31

Karo: Syns du?? Så gøy! Har vært litt redd for det motsatte, hater følelsen av å legge fra meg Macen etter at blogginnlegget er publisert, og så tar han opp telefonen og leser det i andre enden av sofaen. Selv om han mener at han ikke gjør det... ;p <3

Karina

17.10.2017 kl.15:00

Kjenner meg igjen i alt du skriver. Er selv i fasen der jeg må få et godt forhold til meg selv, og det du skrev her hjelper godt på:-) Er kjempe glad på dine vegne som har funnet kjærligheten, det fortjener du!

Ida Wulff

17.10.2017 kl.15:30

Karina: Så fint at det kan hjelpe litt, det blir jeg glad for å høre. Håper du finner ut av det, stor klem til deg <3

Lizbeth Osnes

17.10.2017 kl.15:08

Tusen takk for dette innlegget, rett og slett! Dette er de nøyaktig samme tankene jeg selv sitter med - og jeg har ikke samboer en gang, haha. Takk for at du setter ord på det jeg selv ikke har klart å snuble meg frem til på egenhånd :-) Og et dødsens alvorlig og svært så personlig spørsmål; er gravlyset (ja, lyset altså, ikke mannen) kastet ut nå?

Ida Wulff

17.10.2017 kl.15:30

Lizbeth Osnes: Du er god <3 Hehe, ja. Gravlyset er kastet ut. Nå er det bare telys og Voluspa igjen her. I går fjernet jeg TI små telysholdere fra vinduskarmen, og måtte fortelle ham at stuen så ut som en minnestund med alle de lysene. Følte meg litt slem, for han ville jo bare gjøre det hyggelig... ;-) haha. Evig inspirert av kirkegårder og døden!

Camilla

17.10.2017 kl.15:18

Kan du fortelle hvordan dere møttes?

Hvor stor plass bor dere på nå?

:-)

Syns du stråler om dagen <3

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:15

Camilla: kan ha en spm-runde på sånne ting snart :-) <3

Amalie

17.10.2017 kl.16:01

JA! Bare JA! Jeg kjenner meg så igjen! TAKK! ♥️

Ida Wulff

17.10.2017 kl.16:38

Amalie: neimen er det du! Hei! :D <333

Lizbeth Osnes

17.10.2017 kl.16:07

Hahahaha! I love it! Bare pass på eyelineren din og eventuelle sorte neglelakker :-)

Ida Wulff

17.10.2017 kl.16:39

Lizbeth Osnes: Hahaha, ikke sant! Ler

M

17.10.2017 kl.16:46

Du stråler for tiden, er så glad på dine vegne!

Hvor er skoene fra forresten? :)

Ida Wulff

17.10.2017 kl.17:00

M: så hyggelig at du syns det! Skoene er fra Acne <3

Julie

17.10.2017 kl.17:19

Dette var fint ❤️

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:14

Julie: <3

17.10.2017 kl.17:56

Tusen takk for at du også setter ord på ting leserne dine kanskje sliter med <3 Du er en utrolig flink skriver, og jeg håper jeg ser navnet ditt i en avis eller et blad en gang. Sånne følelser og tanker er også helt naturlig i startfasen, så ingen vits å stresse <3 Nyt den nyforelska følelsen, det er virkelig den beste følelsen

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:17

Anonym: du er god <33 Tusen takk!

Eline

17.10.2017 kl.17:56

Dette var spot on! Og du klarte ikke bare å finne ut av dine egne tanker, men du klarte å pirke borti tankene jeg har og sette ord på dem. Det er bra jobba! Og jeg har ikke kjæreste en gang.. Heia deg og skribentegenskapene dine!

Ida Wulff

18.10.2017 kl.13:24

Eline: Tusen takk <3 <3 <3

J.

17.10.2017 kl.17:56

Kjenner meg veldig igjen, en youtuber jeg følger snakka litt om det etter at hennes "brand" hadde vært å være singel så lenge. Kanksje ikke så interessant for deg, men minnet meg om mye du sa her.

https://www.youtube.com/watch?v=tQC12YKoVos

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:07

J.: skal sjekke ut linken, takk :D

Anne

17.10.2017 kl.18:00

Kjenner meg igjen! Her var løsningen å reise hjem til a mor et par ganger uten følge og kose seg alene :D

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:08

Anne: det kommer jeg sikkert også til å gjøre etterhvert :D <3

kr

17.10.2017 kl.18:34

Hvor er genseren fra?? hjerteøyne

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:08

kr: H&M :-) <3

Johanne

17.10.2017 kl.20:17

Så utrolig fint innlegg, Ida! Norges beste blogger uten tvil!❤

Ida Wulff

18.10.2017 kl.08:24

Johanne: <3 <3

lixil

17.10.2017 kl.20:37

Jeg syns det er sååå koselig at du har funnet deg noen, og at du er fornøyd! Og jeg skjønner så godt følelsen av å finne ut hvem man skal være nå! Jeg gjør det samme. Bare motsatt. Nettopp ut av et 8 år langt forhold. Det er ingen som tar meg imot når jeg kommer hjem lenger. Det er ingen som ler av de dårlige vitsene eller ligger inntil meg om natten. Og jeg tror det er sunt for meg å være alene, og være bare meg. Men det er annerledes. Og litt vondt.

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:09

lixil: Skjønner godt at det er vondt <3 Sender deg en stor cyber-klem! :-((

M

17.10.2017 kl.20:41

Åh, du skriver så fint!!

Ida Wulff

18.10.2017 kl.08:24

M: tusen takk <3

Ida

17.10.2017 kl.21:54

Likte dette innlegget kjempegodt, og kjenner meg veldig godt igjen det. Du tar opp noe som er veldig viktig! Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan mennesker som er redde for å være alene, og som ikke trives i eget selskap har det. Det må være sykt stressende.

Når det er sagt sååå skal jeg si noe som jeg håper du ikke blir fornæma av! Siden du fikk deg kjæreste så har omtrent alle innleggene handlet om det, og det er så utrolig koselig, men jeg skulle kanskje ønske at du skrev litt andre innlegg også? Sorry! Ikke meninga å spre dårlige vibber, men jeg ønsker bare mer varierte innlegg :)

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:24

Ida: Hei :-) Så hyggelig at du likte innlegget. Jeg blir overhodet ikke fornærmet! Dette er veldig typisk for bloggen min. Når jeg studerer, så er det massemasse studier. Og nå når jeg er i denne ny kjæreste-fasen, så blir det mye av det. Det er liksom det jeg reflekterer rundt om dagen. Regner med at det vil bli en bedre balanse etterhvert, inntil videre så krysser jeg fingrene for at du holder ut :D <3 Klem

Jessica

17.10.2017 kl.22:35

Spot on! 😀❤️ Å gratulerer med samboer, så gøy å lese om dere. Ønsker dere all hell og lykke ;-)

Hvor er genseren fra? Helt nydelig farge. :-)

Ida Wulff

18.10.2017 kl.08:27

Jessica: takk Jessica <3 genseren er fra H&M :-))

Mh-Ingrid

17.10.2017 kl.22:35

I feel you. Skjønner deg så ekstremt godt og det du føler på nå. Jeg tror jeg var ganske lik situasjon som deg for litt siden og kjente på det da. Det klikka med en mann og plutselig var alt snudd på hodet. Det er en rar fase det der. Jeg var plutselig nygift før jeg visste ordet av det, og ingen skjønte at jeg stakk på helgetur bort for meg selv ganske rett etter bryllupet egentlig. Det var den lille egne bekreftelsen jeg måtte ha - jeg er fremdeles selvstendig liksom. Men det er rart hva man kan venne seg til her i livet med litt tid. Og det er jo egentlig en gave det der. Å trives i eget selskap. Å kunne gjøre noe selvstendig, og noe sammen. Det er veldig sunt for seg selv, men også for et forhold. Vet du hva jeg tror? Det er nok av mennesker som kunne hatt nytte av å være litt singel. Lære litt mer av det du skriver nå. I praksis. Kunne trives i eget selskap - uten å være avhengig av bekreftelse - det blir et pluss. Det vil du ikke miste selv om du har mann. Ønsker deg lykke til i denne fasen ❤️ tips: gi deg selv litt ekstra spillerom. Ting tar tid å venne seg til. Og det er lov 😊💪

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:23

Mh: sant som du sier, å trives i eget selskap er en gave. Jeg har prøvd begge deler! Og ja, det er nok mange som kunne hatt godt av å teste ut singellivet, sånn skikkelig. Er så mange som slenger seg fra forhold til forhold uten å virkelig utforske hvem de er alene. Så hyggelig at du har giftet deg da! Stor klem <3

B

17.10.2017 kl.23:28

Åååh så fint å lese<3333

Ida Wulff

18.10.2017 kl.08:23

B: <333

18.10.2017 kl.00:27

Bloggen din er rå om dagen og jeg blir så inspirert!

Når det er sagt lurer jeg på om du kan hjelpe meg med noe?

Jeg og typen har vært sammen i snart 4 år og jeg har veldig lyst til å ta forholdet et steg videre å flytte sammen da jeg synes 4 år er veldig lenge!

Men det har seg slik at jeg i år måtte finne meg et kollektiv, fordi han ikke følte seg helt klar enda. Jeg respekterer det, og han har fortalt at neste år er han klar. Så det har jeg selvfølgelig sett veldig fram til.

Men her forleden kom det for en dag at planen hans var å bo hjemme et år til for å spare penger til egen bolig. Jeg sliter skikkelig med å finne ut hva jeg evt skal si og gjøre. Da har vi vært sammen såpass lenge at jeg synes nesten det er rart at han ikke vil flytte sammen.

Blir så glad om du har tid til å gi meg noen råd og tips!

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:21

Anonym: Hei du <3 Skjønner veldig godt at du syns det er frustrerende, spesielt når du går og venter. Helt enig i at man gjerne kan begynne å tenke på å bo sammen når man har vært sammen i 4 år. Det høres forsåvidt ut som et fornuftig valg å bo hjemme og spare penger, men hvis det går ut over forholdet deres må han jo ha forståelse for det også. Har hatt venner i nøyaktig samme situasjon, og man føler seg ikke dritkul når ønsket om å bo sammen ikke føles gjensidig. Jeg har dessverre ingen gode råd, bare forståelse for situasjonen. Hvis det var meg så ville jeg fortalt hva jeg føler, og prøvd å finne et kompromiss. Kanskje en skikkelig rimelig leilighet? Eller bo hjemme kun et halvt år, før dere flytter sammen? Lykke til med det, håper det ordner seg :* Klem til deg!

Martine

18.10.2017 kl.04:21

WOW, spot on, Ida! Jeg føler akkurat på det samme som deg, og freaker nesten av tanken på å få meg type. Men herregud, for noen innlegg du leverer om dagen, ekte og ærlig <3

Ida Wulff

18.10.2017 kl.08:23

Martine: takk!! <3

S

18.10.2017 kl.08:11

Kjære Ida!

Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har kommentert på disse ti (??) årene jeg har vært fast leser. Men nå i det siste rører du noe med meg altså <3

Mye av det du skriver klinger så godt hos meg. Kanskje fordi jeg er litt lik som du er/har vært? Singel and independent, ei som heller fokuserer på å få livet som helhet til å fungere enn å reprodusere meg eller planlegge bryllup.

Det at du viser disse sårbare sidene betyr så utrolig mye for meg. Jeg tør ikke å gjøre det du har begitt deg ut på, men kanskje en gang i fremtiden?

Takk takk takk takk takk <3

Stor klem

Ida Wulff

18.10.2017 kl.13:24

S: For en fin kommentar <3 Tusen takk! Og så hyggelig at du har fulgt meg SÅ lenge, ææ! Stor klem til deg <3

Rebecca

18.10.2017 kl.08:38

Utrolig bra skrevet innlegg, og jeg er helt enig. Da jeg fikk meg kjæreste for neste to år siden var jeg veldig vant til å være alene. Jeg slet med å finne ut om jeg nå var 50% av en enhet, eller om jeg måtte gi fra meg 10-20% av meg selv til en annen person. Hvem var jeg oppi dette her? Hvordan fungerte det? Heldigvis så finner man utav slike ting etter hvert. Men jeg kan ikke forklare hvordan jeg ser på det nå. jeg er hvertfall en egen person som deler litt av meg selv med noen andre kanskje? Gleder meg til å lese mer om fortsettelsen din :)

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:26

Rebecca: Ja, det faller vel bare helt naturlig på plass etterhvert vil jeg tro :-) <3 takk for at du delte, og klem til deg!

Rebecka

18.10.2017 kl.13:22

Kjemoefint innlegg, Ida! Viktig å ta vare på seg selv - og ikke minst være sammen med noen som forstår akkurat det! Der ser det ut som at du har vært heldig, og det er skikkelig koselig! <3

Ida Wulff

18.10.2017 kl.13:23

Rebecka: <3

18.10.2017 kl.14:16

Kjenner igjen følelsene og tankene. For det oppleves skikkelig rart å flytte sammen med noen! Da jeg og typen flyttet sammen tok det sikkert 6 måneder før jeg følte det var normalt. Etter et år som samboere dro han på utveksling til andre siden av jordkloden og vi så ikke hverandre på 4 måneder. Når vi da skulle flytte sammen igjen var det ny periode med tilvenning. Kjente at hode og kropp ble helt forvirret av dette «vi» og «jeg» :P

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:18

Anonym: godt det ikke bare er meg! Men heldigvis er det så koselig at det veier opp for all forvirringen, hehe <3

Andrea

18.10.2017 kl.14:45

Superfint innlegg, du virker bare god og reflektert tvers gjennom og jeg tror kjæresten din gjør deg godt. Jeg ble fortalt en gang at det er viktig å tenke på at man ikke er én person i et forhold, men man er to forskjellige individer i et romantisk forhold. Trenger ikke bli en stor VI, men man er to personer med forskjellige meninger som samarbeider, diskuterer, krangler, koser seg og deler hverdagens store og små ting. Er selv i et forhold og jeg må ofte ta meg selv i å tenke at han også har sine egne behov slik jeg har mine behov! Men dette tror jeg du både vet og lærer masse mer om tiden videre<3 Har fulgt bloggen din leenge og gleder meg til å fortsette med det, du er inspirerende i hverdagen:)<3

Ida Wulff

18.10.2017 kl.20:05

Andrea: veldig veldig sant! Og tusen takk for fine ord <3

Marita

18.10.2017 kl.19:50

Elsker det!

Ida Wulff

18.10.2017 kl.19:51

Marita: <3

S

18.10.2017 kl.22:08

🙌🏻🙌🏻🙌🏻

Ingrid

19.10.2017 kl.00:23

For et utrolig fint innlegg Ida! veldig morsomt å lese og endelig noen som sier ting høyt som andre ikke sier! jeg er 25 år og har enda ikke hatt kjæreste, så da er det ekstra morsomt at du setter ord på akkurat hvor uvant det er å ha kjæreste :D du kommer alltid med fine ord <3

Ida Wulff

19.10.2017 kl.01:20

Ingrid: så hyggelig at du syns det <3

i

19.10.2017 kl.17:22

Hei Ida,

Hvor er skjørtet fra? :)

Ida Wulff

21.10.2017 kl.02:21

i: H&M :-) <3

Kamilla

19.10.2017 kl.17:29

JA! Til spørsmålsrunde på dere snart :D

Ida Wulff

20.10.2017 kl.13:34

Kamilla: kommer :D

Isabelle

19.10.2017 kl.19:32

Du skriver så fantastisk bra! Gratulerer så mye med kjæreste og samboer! Jeg traff en kjekkas for under to(!) mnd siden, og han har vel egentlig flyttet inn hos meg, selv om vi ikke gjør det "ordentlig" før i november. Går fort i svingene her også. Jeg skulle absolutt IKKE treffe noen, jeg stortrivdes med "jeg", men det sa pang. Innlegget ditt traff meg rett i hjertet! Denne tiden er så deilig, fin, skummel, uvant, morsom, spesiell, rar - en god miks av følelser, og det tror jeg er bra. Nyt!

Ida Wulff

06.11.2017 kl.23:23

Isabelle: tusen takk <3 og gratulerer så mye med det, sååå koselig :D <3 Ønsker dere all hell og lykke!

Tonje Christina

20.10.2017 kl.09:22

Det skjørtet ditt er så fint, hvor er det fra? :) Så utrolig morsomt og koselig det er å lese bloggen din :) Å nå om dagen er det bare enda koseligere. Kos deg masse :) <3

Ida Wulff

20.10.2017 kl.13:33

Tonje Christina: Det er fra H&M! Og tusen takk for så fine ord <33

Lene

21.10.2017 kl.10:42

Jeg skjønner deg veldig godt :) Har vært i et forhold i over fire år, men har fortsatt behov for å bare være alene, ligge på sofaen og se stygg ut av og til, haha

Carina

21.10.2017 kl.11:12

Hei Ida! Jeg er ingen fast leser av bloggen din, men jeg følger deg litt sporadisk. Egentlig når jeg har lyst til å lese noe med kvalitet fremfor spons.

Jeg er så forelska om dagen, og det har jeg aldri vært før! Jeg har følt at noe nærmest er galt med meg etter jeg ble så forelska, fordi jeg har alltid vært så redd for å miste meg selv til en annen person, så bare skallet og minnet av meg selv står igjen. Derfor ble jeg så utrolig lettet etter å ha lest dette innlegget. Jeg har sikkert lest det ti ganger allerede, og jeg finner ikke noe bedre beskrivelse enn "SJÆÆÆL" på det jeg føler når jeg leser det. TUSEN TAKK for at du satte ord på akkurat min livssituasjon nå. Nå skal jeg prøve og senke skuldrene og bare være meg selv OG forelska. Takket være deg...og meg selv da. For vi er begge ganske awesome - både med og uten boys.

Ida Wulff

21.10.2017 kl.12:59

Carina: åh, nå ble jeg glad!! <3 Masse lykke til med forelskelsen - og deg selv :-))

Andrea

23.10.2017 kl.18:10

Jeg har lest dette innlegget sikkert 20 ganger nå. Det er så fint. Takk for at du er så flott blogger! <3

Ida Wulff

26.10.2017 kl.23:58

Andrea: åh <333

Skriv en ny kommentar

hits