mars 2013

FORTSATT I FERIEMODUS

Og vips, så var man hjemme igjen - som om sol, sommer, bading og verdens beste 20 dager aldri har skjedd. Jeg har hatt det så innmari deilig, både for meg selv og med mamma og pappa. Gleder meg allerede til å reise tilbake.

Snilleste lillebror og kjæresten hans hentet meg på Gardermoen midt på natta. Flaks for meg at de ikke ante hvor langt det var, ellers hadde de aldri giddet...

Så nå er jeg hjemme i Tønsberg, og her blir jeg i noen dager. Er i feriemodus, og har absolutt ikke behov for å treffe noen eller være sosial. Dessuten skal jeg hente Bella på kattehotell - OG ferie bursdagen til mormor som fyller 66! Når man blir 66 kan man gjøre som man vil.

Neida, jeg er ikke i Marrakech. Jeg ligger bare i senga til lillebror, og han er ikke spesielt opptatt av matchende sengetøy. Kriterie nummer 1 for min framtidige mann: må være opptatt av matchende sengetøy.

SYDEN-PARASOLLER

I anledning ferien jeg nettopp har vært på, er paraplyene blitt omgjort til parasoller. Håper dere er klare.

Folk som sinker sikkerhetskontrollen fordi de MÅ sutte vannflaska si tom før de slenger den i søpla. Ærlig talt, dere står der og heller i dere som om klokka var 02:55, og dere nettopp har kjøpt en Dom Perignon på byen.

Ekle pupper. Det slo meg her om dagen; det er de man minst vil se avkledd som har aller mer enn gjerne stripper ned til Adams/Evas drakt på stranda, og slenger både pupper og andre intime kroppsdeler utover sanda. Hvis det er så himla viktig å vise fram brystvorter i salami-format og trippel-ganger-to rumpeballer fulle av svarte krøller, kan du dra på nudiststrand. Ferdig snakka.

Håndkle-trampere. Jeg nevner det igjen. De som tramper på håndkleet ditt etter et deilig bad i sjøen. Skal begynne å ta med meg balltre på stranda, så skal jeg love dere både blå og lilla ankler.

Ballspillere på stranda. Jeg er som sagt livredd for baller. I går lå jeg i 6 timer og fulgte med på 4 baller, livredd for å få en av dem i fleisen. TROR DERE AT DET VAR EN AVSLAPPENDE DAG? Til slutt tok jeg meg selv i å håpe på at jeg skulle få en ball i øyet, bare så jeg kunne få utløp for raseriet jeg hadde bygd opp innvendig. Hadde det ikke vært ball-forbud på stranda, skulle jeg selvfølgelig holdt kjeft og smilt pent.

Bråkete unger - de må få sitt eget punkt. Jeg vet at de er like selvfølgelige på stranda som sand, men det betyr ikke at jeg ikke kan parasoll-merke dem. De hyler. De hyler når de kaster sand på hverandre, de hyler når de har lyst på is, hyler fordi de er varme, hyler fordi det er kaldt i vannet, hyler fordi de er sultne, hyler fordi de er mette, hyler fordi de vil dra hjem, hyler fordi de ikke vil dra. Hyling, much?

Turister som lar seg smigre. De er gjerne norske, bruker overdreven brun sminke over den røde huden, og snakker svært høyt. De stopper av begeistring og tømmer lommeboka når gateselgerne roper "heia nåårje, special price for fine dama". Næmmen, guuuri, snakker'n norsk og greier?! Da må vi jo kjøpe både klokke og solbrillær som blinker! Slapp av bitches. Alle spanjoler har enten venner i Levanger eller har selv bodd i Lofoten. Mm. Og servitører som flørter med deg og husker navnet ditt; tror du at de faktisk er interessert, eller tror du at de er keen på litt ekstra tips?

Puerto Rico. Det mest Harry stedet på hele øya, det er så fælt at det fortjener et eget punkt. Sanden på stranda er i en klasse for seg selv når det kommer til å være dritt, og Puerto Rico-senteret er helvete på jord. Turister drar dit for å spise middag (WHY), ungdommen drar dit for å feste (og for å få hvitt pulver i drinkene sine) og andre nek tripper rundt for å kjøpe Chanel-vesker til en femtilapp og solbriller som knekker før kvitteringen er skrevet ut.

Solkrem-smøring på stranda. Jeg velger å kalle det peeling. Jesus, man blir virkelig klar over hvor stor kropp man har, og hvor mange krinkler og kroker som finnes på den.

Servitører som maser og prater - spesielt når de prøver seg på norsk. Jeg er sulten. Gi meg mat og la meg være i fred, jeg betaler tross alt.

Takk for besøket-drinkene man får på restauranter når man skal betale regningen. Seriøst? Jeg er like mett som en som nettopp har operert magesekken mindre, og du forventer at jeg skal drikke den jævla bananlikøren?

Sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Jeg smugler aldri - har rett og slett ikke nerver til det. Men uansett, blir jeg dritnervøs med det samme jeg passerer "ingenting å fortolle"- skiltet. Blir rød i hele ansiktet, flakker med blikket, og ser sikkert ut som om jeg har ranet hele taxfree'n.

Jupp, jeg tror det oppsummerer ganske greit. Har dere noen syden-parasoller å dele med meg?

ONE LAST NIGHT

Siste kveld her i varmen, og jeg gruer meg så til å reise hjem at jeg har gått og vært sur i to dager. Jeg VIL ikke hjem. Men i dag fikk jeg høre at det er sol og fint vær i Oslo, så da er det kanskje ikke  ille. Men hvis værgudene begynner å kjekke seg igjen, tar jeg første fly tilbake. Jeg gidder ikke. Gjett om de sitter og ler oppi der, når vi ruller rundt på isen i boblejakker og UGG's!

Nå skal vi ut og spise (...) og spille minigolf. Vi har hatt nettopp hatt en liten bordtennis-turnering, men måtte bare innse at ingen av oss klarer å slå pappa. Så vi prøver lykken med golfkølla. Wish me luck!

DJEVLENE PÅ STRANDA

Jeg har alltid valgt strand framfor basseng. Jeg forbinder basseng med klor, blek hud og mennesker som tisser i vannet. Men i dag fikk jeg nok. Av stranda, altså. Jeg vet at jeg egentlig ikke har rett til å klage når jeg reiser til en turistfelle som Gran Canaria, men jeg sitter fremdeles med en liten rest av tro på at folk har folkeskikk og kan oppføre seg normalt. Men folk kan ikke det. Aldri. Noen ganger lurer jeg på om jeg er den eneste i hele verden, som ble oppdratt til å takke for maten og føre maten til munnen i stedet for munnen til maten.

Ikke at jeg er blitt oppdratt så jævlig strengt, og ikke at det er så innmari ille å ikke takke for maten, men disse strand-folka gjør verre ting enn som så. De er så jævlig ekle, bråkete, irriterende og hensynsløse, at jeg har brukt hele dagen på å ligge og ønske dem vondt.

Feit svenske som tråkker på håndkleet mitt på vei til sitt eget. Helt greit det, jeg er bare en rød løper som syns det er koselig med litt ekstra sand i øret. Tysk far og sønn som spiller strandtennis oppå meg. Helt greit det, bortsett fra at jeg er jævlig redd for å bli truffet av baller, og MÅ JEG MINNE OM SPILLEFORBUDET PÅ STRANDA? To likbleke, norske drittgutter i badeshorts fra Kappahl som leker "haien kommer", den ene foran meg og den andre bak meg. Helt greit det, det gjør ikke noe at dere spruter sand, vann og spytt når jeg uansett ikke gjør noe viktigere enn å lese en bok. Finsk storfamilie som ligger nakne og skriker så JÆVLIG høyt til hverandre, som om de hadde slått seg ned på hver sin ende av stranda. To små jenter som ligger og lager prompelyder, for så å le seg skakk i hjel med sirenelatter og grynting.

I dag har jeg hysjet på fremmede mennesker to ganger, for så å knipe øynene igjen og håpe på at ingen skjønte det var meg. Frekt å hysje, jeg vet. Kanskje det ikke er dem det er noe galt med, kanskje jeg bare passer bedre ved bassenget - eller på en privat strand.

Bare for å være litt positiv også: se det herlige vannet jeg har plasket rundt i idag! Jeg rister på hodet hver gang jeg får en Snapchat av noen som er på hytta og stooorkoser seg, jeg syns ikke de er heldige i det hele tatt.

PS. Jeg ble så glad da flere av dere etterlyste et paraply-innlegg ala Gran Canaria, at det skal jeg jammen lage til dere! Haha, watch out turister... 

LAS PALMAS

Vi hadde en veldig hyggelig kveld i Las Palmas i går. Dro dit for å møte noen gamle venner av mamma og pappa fra Kristiansund, og deres barn som jeg har lekt med da jeg var liten. Veldig liten. Men jeg kjente dem nå igjen likevel, kanskje jeg har gullfisk-hukommelse!

Las Palmas gir litt storby-feeling i motsetning til resten av øya, som er pudret med baderinger og charter-hotell. Ulempen er at det ofte er grå himmel og litt kjøligere der, men om man skulle befinne seg på Gran Canaria, er det absolutt å anbefale å ta en dag der.

SOL, BØKER OG BORDTENNIS

Goood morgen! Som dere kanskje skjønner, skjer det ikke mye spennende her, så jeg har ikke stort å underholde dere med. Jeg sluker bok etter bok, knuser mamma i bordtennis, blir knust av pappa i bordtennis, spiser sinnsykt god mat, ligger i solen og svetter, sover - og så gjør jeg alt det der igjen.

Nå har vi nettopp spist frokost på terrassen, og skal opp til bassenget. Bassenget som hører til leiligheten er ikke min store favoritt, men det er et greit alternaltiv når vi ikke skal ligge i solen så lenge. Det tar jo litt tid å få hele troppen med tilbehør på stranda, og i dag skal vi faktisk bruke mesteparten av dagen på å kjøre inn til Las Palmas og henge der.

Er det noen som har noen sleipe bordtennis-triks til meg btw? Jeg MÅ knuse pappa, det klikker for meg hver gang han vinner. Er redd det går utover familieidyllen snart... 

SUMMERTIME SADNESS

Utsikten fra leiligheten vår er helt vill. Og da sikter jeg ikke til utsikten over hoteller og tomme fjellvegger, men havet! Det er så mye hav at man kan se seg blind, det fortsetter bare ut i evigheten. Det er så deilig å våkne opp her, og sitte på terrassen og spise frokost.

Men nå er det ikke frokost som står på menyen, vi skal ut og spise middag! I dag blir det kinesisk, så vi tar turen til den beste på hele øya. Den heter Mandarin, og vi har vært stamkunder helt siden jeg var flatbrysta og lillebror hadde jentestemme. Det er lenge siden, det.

BEACH CLUB

Mamma og pappa har endelig kommet til varmen, så nå har jeg flyttet halve øya rundt og inn i leiligheten vår. Den er ikke så langt fra Amadores-stranden, som er yndlingsstranden min her på øya, så det er egentlig ikke så verst. Selv om jeg savner luksusen på Baobab!

I dag lå vi ute i sola helt til klokken var 6 på ettermiddagen! Og da er den 7 hjemme i Norge. Sykt å tenke på. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg bor hjemme i Norge når jeg ikke må.

Vi har vært på beach club og slappet av i dag. Selv om stranda er herlig, er det også herlig å komme hjem uten et eneste sandkorn på kroppen.

SHE WOLF

På vei ut for å spise middag etter en deilig dag på Amadores-stranden. Elsker mitt nye indianer-smykke med fjær, you like?

IF I WERE A BOY

Etter en lang dag ved bassenget, bestemte jeg meg for å dra ut. Jeg kan telle på tre fingre hvor mange ganger jeg har festether på Gran Canaria, det har som regel ikke vært særlig vellykket - harryfaktoren er alt for høy.

Men jeg tror at man kan ha det gøy i et tomt badekar, om man bare er omringet av festlige mennesker med godt humør. For det ble faktisk en svært vellykket - og lang natt. Mine kjære kompiser, Jon og Magnuss er også på øya, sammen med min nye venn Kai.

Vi var på Jumbo-senteret hele natten, og jeg må bare si det; herregud. Jeg var nok den eneste heterofile på hele senteret - men bra for meg, da trengte jeg ikke bekymre meg for å holde inn magen og rette på håret. På et utested kom jeg til og med ikke inn, fordi jeg ikke var mann. Kanskje like greit, på døra stod det "Prison for men". 

Postkort fra Gran Canaria-crewet, haha!

DREAM DREAM DREAM

Dette har vært utsikten min i dag, fra morgen til kveld. Har så vidt bevegd meg, bare ligget der og lest bok og hørt på musikk. Det er så deilig! 

Temperaturen her er helt perfekt. Det er varmt, men ikke for varmt. Ligger man stille i solen blir det varmt nok til at man føler at man trenger et bad, og noen ganger kommer det friske vindpust fra havet - flaks for meg som blir en surpomp hvis det er alt for varmt.

Håper dere måker bort all snøen til jeg kommer hjem, syns vi alle fortjener sol og grønne blader nå!

PS. Jeg tror jeg drømte at jeg skulle blogge i natt - eller tiiidlig i dag morges. På iPhonen har jeg nemlig ni bilder av soloppgangen, tatt fra senga, og jeg kan virkelig ikke huske at jeg har sett noen soloppgang.....

HERE COMES THE SUN

Jeg kødder ikke, våknet flere ganger i natt og bare; herreguuud, det er slanger i senga mi!Den sengegavlen gjør meg gal. Må huske å spørre i resepsjonen om den er laget av ekte slangeskinn, selv om jeg egentlig tviler på det. Problemet er bare at den er prikk lik slangen jeg møtte på i regnskogen, har fortsatt litt angst, haha.

Men ellers har jeg sovet veldig godt, i den store myke hotellsengen min. Og hotellfrokosten var... Jeg har ikke ord. De har alt. Er sikker på at det var noe for enhver allergiker, alkoholiker, helsefreak og matmoms. Minus for et gigantisk kakebord med donuts i alle regnbuens farger. Slikt hører ikke hjemme på en frokost, ferie eller ei.

Og ellers vil jeg gi hotellet et stort minus for at det er barn her. Spedbarn som skriker, og 3-åringer som løper rundt, det hører ikke hjemme på et slikt hotell. Jeg bor vanligvis på hotell med 16-årsgrense, og det burde dette hotellet også hatt. Da hadde det vært mer enn perfekt - akkurat nå er det bare perfekt!

Nå skal jeg ut og SOLE MEG! Den hvite huden min skriker etter en liten dose med sol. Faktor 30 er selvfølgelig på.

Bitches be like... New sunglasses!

PÅ DATE MED MEG SELV

Å gå på restaurant alene, er noe jeg aldri kunne funnet på å gjøre hjemme i Norge. Rett og slett kleint å sitte der og se ut som en forlatt brud, haha. Der slår den sosiale angsten inn for fullt.

Ettersom det er fryktelig mange skandinavere her på Gran Canaria, må jeg innrømme at jeg ble litt usikker da jeg nærmet meg restauranten som pappa så varmt anbefalte. Men hallo, jeg er jo på ferie med meg selv, da kan jeg ikke la være å gå ut og spise med meg selv.

Table for one, please. WHAAAAAT, ALOOOOONE?! Kelnerne var fra seg. De kom bort til meg flere ganger i løpet av middagen og sa at de elsket meg. Og at maten var laget bare for meg. Jamen, daså. Da er det vel ikke akspetert å gå ut og spise alene her heller, haha.

Men jeg må innrømme at jeg koste meg. Bestilte et glass vin, og spiste den beste italienske pizzaen mens jeg satt og så på at den oransje sola druknet i havet. Ektepar på venstre side. Familie på høyre side. Ungt kjærestepar bak meg. Men det plaget meg ikke i det hele tatt, det var faktisk ganske befriende.

Strandpromenaden i Meloneras er et av mine favorittsteder på hele øya, er så koselig å spise der. Mange restauranter å velge mellom, alt fra spansk til italiensk til asiatisk. 

Jeg spiste på Grand Italia, terningkast 5!

Sola rett før den druknet i havet. Er det helt feil å ha det romantisk med seg selv? HAHA.

BAOBAB LIVIN

For en drømmereise! Da jeg innså at jeg hadde tre flyseter for meg selv, gjorde det plutselig ikke noe med skrikende spedbarn og høylytte, tyggisslafsende nordlendinger - jeg ble så jævlig glad at jeg tror jeg sovnet før flyet lettet fra bakken. Jeg var våken i et kvarter, og da var jeg så happy for at jeg hadde Wifi, at jeg sovnet igjen.

Reiste fra snøvær, og kom fram til sol og varme. Det finnes ikke noe bedre enn det. Det var ettermiddag da jeg kom fram på hotellet, så jeg rakk akkurat å nyte velkomstdrinken min på terrassen før jeg følte at jeg måtte ut og spasere. Fra terrassen ser jeg både sanddynene og havet, så her gleder jeg meg til å våkne opp i morgen.

Og for et deilig hotellrom! Et helt eget rom med et stort badekar. Og best av alt... Det er bare meg her! Wihuuu 

Hahaha, jeg dør av at sengegavlen er i slangeskinn, typisk min uflaks! Men det må jeg vel regne med når jeg booker meg inn på et afrikansk hotell. Håper jeg får sove!

Hotellet heter Lopesan Baobab og ligger i Meloneras, for de som måtte lure :-)

BIG JET PLANE

ÅH. Noen ganger føler jeg meg så sinnsykt heldig - nå, for eksempel. Kofferten er ferdig pakket, og jeg er klar for å dra til flyplassen. Gleder meg så utrolig mye til å komme fram til varmen. Skal ligge på en solseng hele dagen, lese bok og drikke smoothie. Og når kvelden kommer, skal jeg jogge en tur på stranda før jeg går ut og spiser middag - ALENE. Jeg har reist alene til mange steder i verden, men aldri for å bare koble helt ut. Jeg gleder meg så.

KIRKENS NØDHJELPS INNSAMLINGSAKSJON

I dag har Kirkens Nødhjelp sin årlige innsamlingsaksjon. Det er landets eldste og nest største innsamlingsaksjon, og pengene som blir samlet inn går til Kirkens Nødhjelp sitt arbeid over hele verden.

Kirkens Nødhjelp har sluttet å bygge brønner i Afrika. I stedet støtter de mennesker som vil bygge brønner selv. Arbeidet deres bygger på å spre kunnskap og engasjement, slik at de som f.eks lever med sult, kan få kunnskap nok til å dyrke/lage mat på egenhånd. Jeg syns det er en helt fantastisk måte å jobbe på. For selv om det sikkert kan virke heroisk å fly til Afrika med en ryggsekk full av mat - hvem hjelper man egentlig i lengden? Det handler jo om å hjelpe mennesker med å bygge en framtid også.

I dag går over 40.000 ungdommer med bøsser fra dør til dør over hele landet. Jeg håper at mine lesere vil gi en krone eller tjue - eller hundre, hvis dere får besøk :-)

  • Her er eksempler på hva pengene brukes til:
    • For 100 kroner kan du sikre 50 nødhjelpsrasjoner til sultrammede mennesker
    • For 200 kroner kan du gi ett menneske sikker tilgang til rent vann
    • For 1000 kroner kan du sørge for at én landsby får en vannpumpe

Dersom dere ikke får besøk av bøssebærere, eller heller vil støtte via SMS eller nett, er det selvfølgelig mulighet for det også.

Ved å sende en sms med GAVE til 2468 gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelp.

Hvis du vil overføre et valgfritt beløp eller bli fast giver, kan du besøke denne linken.

1 krone eller 100, alt hjelper. Tenk så fantastisk om alle mine lesere bare kunne gitt ÈN krone hver! Da hadde vi brått samlet inn 20.000 kroner. Eller TO kroner hver; 40.000 kroner.

 

 

PARADISE BORDELL

En ny sesong av Paradise Hotel er i gang på TV 3, reality-serien som ingen ser på, men likevel vet alle alt om hva som skjedde under gårsdagens episode. Så vi ser vel kanskje på likevel?

Jeg ser på. Denne gangen virker det som at jeg kommer til å se alle episodene, jeg har det med å bli hekta på dumme ting. Men jeg tror rett og slett at det er fordi jeg er fascinert av noe fremmed, en dumskap så fjern at jeg kan slite med å finne de riktige ordene.

Selv kunne jeg aldri meldt meg på Paradise Hotel. Men så har jeg heller aldri hatt lyst til å dra på gruppetur til Magaluf, og drikke døgnet rundt i fjorten dager, med hjemmelagde genser hvor det står "drekke, pule, spy og slåss, Oslo-jenter det er oss" på ryggen. Det er kanskje generaliserende, men jeg føler at Paradise Hotel er for den type folk...

Det skal sies at jeg kjenner opptil flere mennesker som er tidligere deltakere på Paradise Hotel. Dette er absolutt ikke noen kniv i siden på dem, for flere av dem er oppegående og hyggelige mennesker. Noen kommer til og med godt ut av det på TV-skjermen, men det er sjeldent.

Men det jeg ser på skjermen ellers, er stort sett folk jeg ikke kan fordra. Og det er ikke fordi de tegner på seg alt for sterke øyenbryn. Det har ikke noe å gjøre med hvordan de ser ut, hvor de kommer fra, hvordan de snakker eller hvordan de spiller spillet inne på hotellet - det handler rett og slett om at man må være jævlig kort når man gjør noe sånt mot foreldrene sine. Mot besteforeldre. Mot søsken, som må gå på skolen og få slengt i trynet at bror eller søster har pult på TV.

Rekk opp hånda de som syns at mamma og pappa fortjener å se at barnet deres har sex på TV. Eller fortjener å bli konfrontert med det når de kommer på jobb. Eller må se det når de scroller over en nettavis. 

Rekk opp hånda de som syns at mamma og pappa fortjener å se datteren eller sønnen sin naken i dusjen - i voksen alder, og kanskje i selskap av flere. 

Rekk opp hånda de som syns at mamma og pappa fortjener å se barnet sitt drikke seg sanseløst dritings og rulle rundt i undertøyet og gjøre masse dumme ting.

Rekk opp hånda de som syns det er passende at mamma og pappa får høre at du sitter på TV og sier at "det er så jævlig digg med anal-sex". 

Jeg regner ikke med at så mange av dere sitter og rekker opp en hånd nå. Jeg syns virkelig synd på de foreldrene som har barn som er med på Paradise Hotel, og i tillegg oppfører seg om perverse udyr. For en skam! Om jeg så hadde hatt lyst å være med, kunne jeg aldri gjort det mot min familie. Ikke for en milliard.

Ser du på Paradise Hotel? Og kunne du tenkt deg å være deltaker?

EN DAG I OSLO

Så deilig å ha en hel dag i Oslo hvor jeg bare har kunnet løpe rundt og gjøre ærender og treffe mennesker jeg liker. Med en sol klistret på himmelen i tillegg!

Startet dagen hos Neglhuset, hvor jeg fikk ny manikyr av Agnes og nye vipper av Mayrica. Jeg hadde helt glemt bort timen min, så ble overlykkelig i går kveld da jeg fant ut at jeg kunne dra og freshe opp før ferie.

Fikk også parafinbehandling på hendene, noe som viste seg å være redningen for mine tørre vinterhender. Så myke hender er det lenge siden jeg har hatt! Vi ble også enig om at alle mine lesere får gratis parafinbehandling hvis dere legger negler hos Neglhuset, alt dere trenger å gjøre er å si at dere leser min blogg :-) 

Etterpå møtte jeg Thea, en av mine beste venninner - som dessverre studerer i Lillehammer. Er så godt å ha henne hjemme igjen. Nå har vi rukket både sleepover, lunsj og shopping, så nå skal vi klare å vente med å se hverandre til sent i april. Jeg har nemlig lovt å pakke tannbørsten og komme på besøk til Lillehammer! Kan bli interessant.

Fikk endelig kjøpt noen nye bikinier, så nå kan onsdagen bare komme. De har utrolig mange fine på Accessorize, hvis flere er på bikinijakt. Det var flaks at de ikke hadde alle i min størrelse, ellers hadde jeg sikkert kjøpt dem alle sammen...

Nå skal jeg tusle bort til Johanne og spise middag og se film i hennes nye leilighet. Dessuten skal hun låne en bok av meg - en helt syk bok - som jeg skal tipse dere om senere. Hei så lenge!

I'M BACK

Jeg er hjemme i Oslo igjen, etter en helt fantastisk reise til Brasil. Jeg sitter alltid igjen med mange følelser og inntrykk etter en tur, og spesielt etter turer som denne. Da jeg kom hjem, satte jeg meg på gulvet inntil veggen, og var helt tom. Fra å ha selskap tjuefire timer i døgnet til å være helt alene - altså, det var så stille at det pep i ørene mine. Litt deilig, på en måte.

Vil virkelig takke dere alle sammen, hadde det ikke vært for dere hadde vi aldri fått denne opplevelsen. Og så vil jeg takke KIRKENS NØDHJELP for en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Christian og Henriette var de beste reiselederne vi kunne hatt. De passet på oss da vi var syke, svarte på spørsmål døgnet rundt, og lærte oss svært mye om alt vi besøkte og så. Jeg kommer helt klart til å fortsette å engasjere meg i Kirkens Nødhjelp, etter å ha sett med egne øyne hva de gjør av arbeid.

Ikke glem at jeg skal auksjonere bort et smykke jeg har laget her på bloggen! Det blir spennende, hehe....

Det er trist å være hjemme igjen, og jeg kjenner at jeg savner gjengen vi reiste med av og til. Og Norge var jo et mareritt å komme hjem til! Dere skulle sett meg da jeg tråkket ut på Nationaltheateret i flipflops og skjørt, og innså at det var snøstorm her. FLAKS at jeg reiser til varmen igjen om tre dager, føler meg veldig heldig.

COPACABANA PALACE

Noe av det som var veldig interessant med Brasil-reisen vår, var at vi fikk oppleve kontrastene - som spesielt Rio De Janeiro hadde. Rikdom og fattigdom lever nærmest vegg i vegg, for eksempel så kan et luksushotell være nabo med en favela, kun skilt fra hverandre med en murvegg.

Da vi forlot regnskogen og tok flyet tilbake til Rio, føltes det som å komme hjem. Jeg vet ikke med de andre, men jeg ble helt myk innvendig da jeg kom tilbake til en hotellseng uten mygg, og ikke var nødt til å sjekke vannflasken min for svømmende krypdyr.

Selma og jeg tilbrakte den siste formiddagen vår på Copacabana Palace Hotel, muligens et av de dyreste og fineste hotellene i Rio. Litt av en kontrast til hva vi nettopp hadde opplevd.

Copacabana er jo et veldig kjent område, men om noen av dere skulle ha lyst til å reise til Rio, vil jeg heller anbefale Ipanema. Der bodde nemlig vi, og det er en 5 minutters taxi-tur fra Copacabana. Ipanema er mye roligere og tryggere, det så ut til å være flere bra butikker der (jeg har selvfølgelig ikke sjekket ut shopping og uteliv på denne reisen, så der har jeg ingen spesifikke anbefalinger), og dessuten syns jeg at stranden var bedre. På Copacabana nærmest svømte jeg i søppel da jeg skulle ta meg et bad.

Vi bodde på Mar Ipanema Hotel, og var utrolig happy med det. Det var rent, pent og nogenlunde oppusset, men minus for lite gulvplass på noen av rommene. Ble fort rotete, for å si det sånn!

TO NETTER I REGNSKOGEN

Jeg kysser Mac'en farvel, og stapper regnponchoen ned i bagen som en siste finish. iPhonen er nesten tom for strøm, men jeg krysser fingrene for at den holder ut de timene det tar å kjøre.

Jeg skal til regnskogen. Besøke en kultur og en hverdag som er så lang tunna min egen som det går an å komme. Tror jeg, da. For jeg har virkelig ikke peiling på hva som venter meg der.

Asfalten utenfor hotellet har tørket - merkelig nok. Da vi ankom i går, var regnværet så kraftig at vannet rakk oss langt opp på anklene. Lynet var blendende og det tordnet øredøvende høyt.

iPhonen holder ikke. Midt i Natascha Kampusch sin skildring av de grusomme årene i fangenskap, blir det bom stille, og jeg innser at lydbøker og musikk må vente i tre døgn. Til min store overraskelse føles det som en lettelse. Det betyr ikke bare at jeg må finne andre måter å underholde meg på, det betyr også at mitt bånd til verden er brutt. Jeg er utilgjengelig.

Jeg lener hodet tilbake og lukker øynene. Alle sover. Det eneste som underholder meg er lyden av minibussen som sklir bortover motorveien. Jeg tror jeg dupper av en stund, for når jeg åpner øynene igjen, er høyblokker erstattet med grønne trær og brun elv så langt øyet kan se. I hodet mitt krysser jeg fingrene for at den brune elven ikke er grunnen til at vi måtte pakke med badetøy.

Humpete vei, grønne trær og brunt vann ser det ut til å være mye av i Atlanterhavs-regnskogen. Det varer en stund, før det dukker små murhus i forskjellige farger opp rundt oss. Vi stopper foran et av dem, og stiger ut av minibussen. En og en, alle like fortumlet over overgangen fra aircondition til tropevarme. Det er varmt å puste. Det tar bare sekunder før nakken og pannen blir så svett at håret krøller seg rundt hodet og klistrer seg fast.

I porten foran huset står en frodig dame, kledd i skjørt og Havaianas. Det ser ut som om hun har ventet på oss. Hun tilhører en organisasjon som samarbeider med Kirkens Nødhjelp, og skal i den anledning servere oss lunsj.

Utenfor det lille murhuset har hun dekket opp til langbord. Synet av de forskjellige stolene og dukene får meg til å smile. Det er sjarmerende. På den ene siden av langbordet står det en vifte. Jeg nærmest haster bort til bordet for å sikre meg en plass ved siden av den. Svetten har spredt seg fra hodet, og nedover hele kroppen. Jeg kjenner små dråper renne nedover magen, og angrer straks på at jeg har kledd meg i sort fra topp til tå.

Stående buffet. Bare å forsyne seg. Jeg tripper smånervøst etter de andre, etter å ha blitt informert om at maten både er dyrket, slaktet og tilberedt på egen jord. Jeg er egentlig ikke så kresen, bare litt pysete. Jeg ser oppi gryta med kylling, og kjenner at det snører seg i halsen. Alt jeg ser er en levende kylling, som mest sannsynlig løp rundt på gårdsplassen for et par timer siden. Min tallerken fylles med ris, hjemmelaget chips og salatblader. Det smaker slettes ikke så verst. Den hjemmelagde lemonaden redder livet mitt i et lite øyeblikk.

Etter måltidet vil vertsskapet lære oss å lage ris. Vi står i ring rundt en vørtel og hakker med hver vår stokk. Av en eller annen grunn er det viktig at det skjer rytmisk. Vi ler av hverandres forsøk, og svetten renner enda mer.

Vi setter oss tilbake i minibussen og kjører videre. Vi skal finne et fossefall i skogen, og bade før vi "sjekker inn" på herberget hvor vi skal bo. Ettersom jeg fremdeles ikke er blitt frisk, kan jeg ikke bade. Jeg har ikke bare ikke blitt frisk, jeg har pådratt meg ørebetennelse i tillegg. Så jeg sitter på en stein og drypper ørene mine for harde livet. Jeg er så misunnelig. Det ser himmelsk ut å senke seg ned i den kjølige kulpen, og drukne de svette krøllene i fossefallet.

Jeg er en av de første som går fra fossefallet, skuffet over at jeg ikke kunne kaste meg ut i vannet. Etter en sti på 500 meter venter den kjølige minibussen, og jeg trøster meg med tanken på den. Den gode følelsen forsvinner raskt. En av tolkene våre sier noe om en SLANGE, og så ser jeg den. Slangen, brun og hvit, den beveger seg sakte rundt i buskaset EN METER FRA FOTEN MIN.

De neste sekundene er jeg ikke helt sikker på hva jeg gjør. Jeg hører meg selv skrike og gråte hysterisk. Så kommer jeg litt til meg selv, og finner ut at det smarteste er å ikke berøre bakken. Det resulterer i høye kneløft. Raske høye kneløft. De andre får roet meg ned, og jeg kommer meg ut av stien uten å se noe mer til slangen. Herregud, min største skrekk. Og jeg reagerte enda verre enn jeg trodde jeg skulle.

(Ida fanget øyeblikket på kamera, HAHAHAHAHAHAHAHAHAHA)

Mens de andre drar videre til herberget, reiser jeg til sykehus i en liten landsby som heter Eldorado. Det er den nærmeste, men det er likevel langt. Det er noen som stikker kniver i ørene mine, i halsen min - og jeg begynner å høre dårlig. Like greit å få en lege til å se på det, før jeg skal tilbringe tre dager i skogen. Folkene fra Kirkens Nødhjelp tar så godt vare på oss, jeg kjenner at det varmer i brystet mens jeg sitter henslengt i baksetet og gleder meg til å møte en lege.

Jeg får komme inn til legen med det samme. Han snakker ikke engelsk, så jeg har med meg en fra Kirkens Nødhjelp som snakker flytende portugisisk. Jeg forklarer på norsk hva som feiler meg, og han forklarer videre på et språk jeg ikke skjønner noe av. Jeg er positivt overrasket over sykehuset. Bortsett fra et par gresshopper på veggene, er det ti ganger bedre enn jeg forestilte meg.

I det vi forlater det lille sykehuset, blir det uvær. Uværet jeg elsker. Regnet så kraftig at man skulle tro at flere millioner vaskebøtter ble tømt ned fra himmelen. Lynet så kraftig at hele himmelen er hvit og lilla i flere sekunder om gangen. Torden så kraftig at asfalten vibrerer. Vi setter oss i bilen, og setter kurs mot herberget. Himmelen buldrer hele veien, og jeg tenker på hvor heldig jeg føler meg. Selv om jeg er syk, vil jeg ikke være noe annet sted i hele verden akkurat nå.

Herberget vi skal bo på heter Quilombo Ivaporunduva, og viser seg å være et hvitt murhus så langt inne i skogen at ingen vil tro det. Jeg har aldri opplevd noe lignende, og blir gira. Rommet vårt består av 3 køyesenger, tomme hyller, og et bad med do, vask - og noe som ligner på en dusj. Ingen TV, intet kjøleskap, ingen hårføner, ingen noenting. Jeg elsker det allerede. Selv om det er varmt, og selv om en velkomstkomitè bestående av mygg, knott og møll sitter og venter på meg på sengekanten.

De søte damene som jobber på herberget, har varmet opp middag til oss. Spicy kylling, ris og salat. Denne gangen forsyner jeg meg av kylling uten å granske den. Det smaker himmelsk.

Etter en iskald og fantastisk dusj, er det på tide å finne køya. Bokstavelig talt. Jeg skynder meg å hoppe inn i langermet bukse og genser mens kroppen ennå er nedkjølt - kan ikke riskiere å bli bitt over hele kroppen i natt. Kampen mot myggen er det ikke vits i å ta, jeg får bare ligge og håpe på det beste. Jeg bruker Mygga i stedet for bodylotion. Til og med på øyelokkene. Jeg krysser fingrene for at jeg ikke er allergisk, og sovner som en stein.

Neste morgen ringer vekkeklokken kl 7.15. Jeg er varm som en stekepanne, og for første gang i mitt liv spretter jeg gladelig opp av senga på første forsøk. Jeg hopper i dusjen igjen, og tømmer halve shampooflaska i håret. Gnir shampooen godt inn i hodebunnen, mens jeg ser ut av det åpne vinduet. På regnskogen. Jeg føler at jeg står i fri natur og dusjer, det er befriende. Så går jeg ut og får se hvor vi befinner oss i dagslys. Roen jeg føler når jeg sitter på terrassen og ser utover, føles fremmed.

Minibussen tar varmt (kaldt) i mot oss, og vi kjører et kvarters tid for å komme til et lokale hvor vi skal spise frokost. Der venter en gruppe mennesker i alle aldre, og jeg legger spesielt merke til en eldre mann med hatt. Smilet hans avslører to tenner. Intet mer, intet mindre.

Gruppen med mennesker forteller oss om arbeidet sitt. Tolken videreformidler. For meg går det litt inn det ene øret og ut det andre. Men så vil de danse for oss, og da våkner jeg. Damene kler seg i fargerike skjørt, og mannen med to tenner, tar fram en gitar og begynner å spille. Han synger for fulle lunger, det høres rart men samtidig fint ut.

Etter dansen er det endelig tid for frokost. Stående buffet igjen. Kyllingpai. Banankake. Stekte bananer. Enda en type banankake. Kaffe. Sukkervann. Det er ikke rart at det finnes mange frodige kropper her. Jeg smaker på så mye jeg orker, og det meste smaker godt.

Når frokosten er over, blir vi med den gamle mannen og hans kone hjem. Vi tar av oss flipflops utenfor det lille murhuset, og trer rett inn i noe som ser ut til å være stuen deres. Den lille kasse-TV'en mumler summende på portugisisk og Jesus stirrer på meg fra flere av veggene, gjerne i selskap av et lite kors eller to.

Ute på verandaen stelles det i stand med vev og håndarbeid. Familien har fått en bestilling fra kirken på 60 små kurver, så det er ingen tid å miste. Vi får prøve oss vi også, på å lage smykker. Det er ikke så lett som det ser ut som, man skal holde tunga rett i munnen. Jeg bestemmer meg for at jeg vil auksjonere bort et smykke på bloggen og gi inntekten til damene som sitter dag inn og dag ut og lager disse smykkene, for å hjelpe til med å forsørge familien og landsbyen sin. Jeg får litt for god hjelp.

Tiden flyr der vi sitter på terrassen med håndarbeid, musikk og godt selskap. Lyden vi hører, veksler på å komme fra boomblasteren som tilhører tenåringen i huset, og trekkspillet til gamlefar.

Det blir kveld, og vi befinner oss på herberget igjen. Før middag får vi besøk av en Quilombianer. Usikker på om man kan kalle dem det, men de tilhører i hvertfall Quilombo-samfunnet. De er etterkommere av slavene som rømte/ble satt fri i Brasil, og kjemper hardt for sine rettigheter. De bor i regnskogen, og lever av regnskogen. Dette har de gjort i evigheter, uten å ødelegge den - i motsetning til alle ødeleggelser man hører om i dag. De er rett og slett avhengige av regnskogen for å leve sitt liv.

Vi får vite masse om hvordan Quilombos lever, og ikke minst om historien deres. Med støtte fra Kirkens Nødhjelp har blant annet fem av dem fått muligheten til å reise og utdanne seg den siste tiden. Det er morsomt med slike fakta - får en til å innse at man faktisk kan være med å gjøre en forskjell her i verden.

Dagen etter pakker vi baggene våre, og kjører ut av regnskogen. Klamme, svette - men likevel utrolig fornøyde med å ha opplevd noe ulikt alt annet vi har opplevd tidligere.

Her er en av guidene våre som var med på turen. Bildet er lånt av Vabe, som også har vært med på reisen til Brasil. Hun har vært helt rå med kameraet sitt, så hvis dere vil se litt mer spennende bilder enn hva jeg hadde å tilby her, kan dere besøke bloggen hennes.

CRISTO REDENTOR

I dag startet vi dagen med å besøke Kristusstatuen her i Rio. Jeg har faktisk gledet meg til å besøke Jesus, som jeg har sett i uttallige filmer. Men han var jo overraskende liten! Uansett morsomt å ha vært der, og vi hadde flaks ettersom vi kom rett før den store turistbølgen. Å dra dit rundt klokken ni om morgenen er helt perfekt!

Gjengen på tur! Haha, klarer nesten ikke å se på bilder av meg selv fra denne turen. Har gitt så fullstendig F i hvordan jeg har sett ut. Deilig der og da, men ganske grusomt når man ser på bildene etterpå.

Jeg driver og lapper sammen et innlegg fra dagene i regnskogen, så det kommer litt senere eller i morgen. Hadde jo ikke nett, så har bare skriblet ned alle tanker, inntrykk og opplevelser på notater på iPhonen.

Nå har vi nettopp vært ute og spist en siste middag med reisefølget vårt, syns nesten det var litt trist. Vil virkelig ikke hjem! Vi jentene skal trøste oss med litt Paradise Hotel på sengekanten....

HEI

GJETT HVEM SOM GIKK PÅ EN SLANGE I REGNSKOGEN!!!

Har så utrolig mye å fortelle dere, jeg må bare slappe av litt først. Tre dager i en annen verden tar på kroppen, spesielt med halsbetennelse og ørebetennelse innabords. Men jeg har hatt det så fantastisk likevel.

Nå er vi tilbake i Rio, noe som føltes som å komme hjem. Tror aldri jeg har vært så sinnsykt takknemlig for aircondition som jeg er nå. Og for å slippe mygg i maten. Og mygg i vannet. Og mygg i shampooen. Men, som sagt. Kommer tilbake med alt. Enn så lenge kan dere kose dere med verdens nydeligste sang, som er blitt tur-sangen vår.

BILDEDRYSS

Mens jeg er på internett-fritt eventyr i regnskogen, kan dere jo se på noen flere bilder fra besøket i favelaen! Det er et besøk jeg sent kommer til å glemme. Kanskje mest av alt fordi jeg forventet at jeg kom til å synes synd på alle menneskene som bor der i fattigdom - men så møtte vi friske, glade mennesker, som var utrolig stolte av hvor de kom fra, og som i tillegg jobber hardt for at det skal bli bedre.

Man føler seg litt dum, der man står med solkrem på nesa og vet at man vanligvis klager over alt der hjemme - i den luksusen man faktisk lever i.

REDD FOR SLANGER

Jeg er ikke kjemperedd for å fly. Jeg er ikke kjemperedd for sprøyter. Jeg er ikke kjemperedd for høyder, og jeg er ikke redd for elefanter, giraffer, haier, fluer, veps, apekatter - og alt det man vanligivs er ganske redd for.

Men noe jeg ER redd for, og da snakker vi redd med stor R - er SLANGER! Og KROKODILLER! Jeg kan tenke på slanger og krokodiller, og nærmest få tårer i øynene. Hvis jeg ser slanger og krokodiller på TV, må jeg bare svitche kanal med en gang, før gåsehuden trenger hårgelè for å legge seg.

Nå har jeg nettopp pakket baggen, og forbereder meg på 4 dager i Sao Paulo. Vi flyr fra Rio i morgen formiddag, og lar kofferten stå igjen, med godlukt, glattetang og Mac.

Turen til regnskogen er det jeg har gledet meg mest til på hele turen, jeg har bare helt angst for å våkne opp midt på natten med en stor kvelerslange på magen. HERREGUD.

Kommer til å sitte sånn her hver eneste natt, og lytte etter rasling og hvesing...

De andre jentene er ute og tar seg en drink, jeg sa jeg måtte bli hjemme og vaske håret. Sannheten er at jeg skal google meg i hjel for å finne ut om det faktisk er muligheter for slangebesøk i sengen. Wish me luck!

DINNERTIME

I kveld kjørte vi til en veldig hyggelig bydel for å spise middag. I skrivende øyeblikk kommer jeg ikke på hva den heter, men det var hvertfall gater fulle av liv og masse restauranter med levende musikk. Utrolig koselig! Jeg lar bildene tale for seg selv, for jeg er så utrolig *trommevirvel*.... Trøtt!

Ser det ikke koselig ut? Da jeg satt der, tenkte jeg at noen snart må finne opp den knappen som gjør at man kan fryse tiden, bare bittelitt... 

VIVA FAVELA

I dag har vi vært rundt omkring i Rio De Janeiro og besøkt Kirkens Nødhjelp sine samarbeidspartnere. Først besøkte vi en organisasjon som driver med våpeninnsamling for å senke kriminaliteten i gatene her. Det er veldig mange som har ulovlig våpen, og som ikke tør å levere det inn til politiet. Så gjennom denne organisasjonen, kan de levere våpen inn uten å få noen straff for det.

Etterpå kjørte vi til den nest største favelaen i Rio - muligens i hele Brasil? Den heter Complexo do Alemão, og er i følge Wikipedia regnet som et av de mest voldsherjede områdene i hele Rio. Det var ikke akkurat det inntrykket jeg fikk, men nå skal det jo sies at det har skjedd mange forandringer i byen den siste tiden. Blant annet, så har politiet nå stasjonert seg i flere favelaer, og det er en stor forbedring når man tenker på at det er kriminelle som har styrt landsbyene tidligere. Vi så politi over alt, og følte oss faktisk ganske trygge. Folkene som bodde der var så glade og gjestfrie.

Vi ble fulgt rundt hele dagen av noen ungdommer som hører til organisasjonen Viva Favela. De driver mye med foto og journalistikk for å spre sine egne nyheter fra favelaene, ettersom de fleste andre kun skriver om kriminalitet etc. Det består jo av så mye mer!

I en av favelaene vi besøkte i dag, tok vi små taubaner for å komme oss opp og ned. De var litt vinglete, og det var absolutt ikke helt trygt å hoppe av og på - men gøy med litt tivoli-feeling! 

Nesten som T-banen i Oslo! 

Har tatt veldig mange fine bilder i dag, men tenkte jeg skulle spre det litt utover. Nå blir jeg nemlig uten nett i noen dager, ettersom vi skal fly til Sao Paulo og overnatte i regnskogen. Så da forhåndsposter jeg heller litt, så går det av seg selv her på bloggen.

Ønsk meg lykke til i regnskogen, håper ikke det kommer krypende noen ekle slanger på nattetid...

FIRST DAY IN RIO

For en herlig morgen! Å våkne opp til sol og varme var en deilig forandring, og til vår store lettelse ble det fint vær i dag. I dag fikk vi dagen til å gjøre det vi ville, så vi startet med å dra opp til Sukkertoppenmed resten av gjengen.

Vi tok en taubane opp, og så utover hele Rio. Det er så fantastisk fint her. Vi kom oss ikke helt til toppen, ettersom vi ga opp da vi så den lange køen. Så da tok vi heller en taxi hjem til hotellet, og skiftet til bikini. Fridagen måtte selvfølgelig brukes på stranda!

Vi bor i et område som heter Ipanema, så vi gikk først ned på stranden her og hoppet i bølgene. Store bølger, så vi er fulle av sår og blåmerker - men absolutt verdt det. Deretter gikk vi videre bort til Copacabana, en strand de fleste sikkert har hørt om?

Jeg har ikke ord for hvor herlig vi hadde det der. På hver vår solseng, med en bolle frukt og en bok. Endte med at vi sovnet, og våknet da solen forsvant bak en av de høye bygningene. Idyll på høyt nivå.

Her er noen bilder fra dagen 

I tillegg til hotellfrokost, løp vi og kjøpte oss en smoothie med acai og jordbær - noe vi har fått anbefalt av mange! Brasil er tydligvis ganske kjent for sine små juice-sjapper, med smoothie's og ferskpresset juice. Herregud, så godt det var! Kaldt, sunt og forfriskende i 30 varmegrader.

Her har vi kommet oss opp med den første taubanen. Når jeg ser på hudfargen min, er jeg glad vi valgte å dra på stranda...

Lille Jesus på toppen! 

På Ipanema beach, herreguuud, bølger er så gøy! Selv om jeg på et tidspunkt ble heftig påkjørt, og tok ti saltoer under vann, hahaha...

Bestevennene mine!

På Cobacabana

Kokosmelk! Mmmm.. Gikk et par slike i dag. 

Nå skal vi bade i aftersun og vaske sand ut av ørene, før vi skal ut og spise. Hei så lenge!

RIO DE JANEIRO

Da var vi framme i Rio De Janeiro, etter en lang dag med reising. Er så trøtt at jeg føler at hele verden vugger rundt meg, så tror bloggen får vente til i morgen! Men vi er i hvert fall trygt framme, og det er det viktigste :-)

Det er forresten helt sykt varmt her, i tillegg til at det har vært regn, lyn og torden i kveld. Litt skummelt, men det var veldig fascinerende å kjøre innover i Rio, og se lynet rulle over himmelen mens Jesus (kristusstatuen) stod på toppen og voktet over byen.

Gleder meg veldig til å våkne opp her i morgen, og ha en hel dag hvor vi skal utforske Rio. God natt fra Brasil!

NÅR LESERNE FÅR BESTEMME

Når jeg ikke klarer å ta enkle avgjørelser på egenhånd, hender det at jeg spør leserne mine. Skal jeg gjøre ditt eller datt? Skal jeg ha på meg den eller den? Skal jeg sove eller døgne? Skal jeg klippe håret mitt kort eller beholde det langt?

............

Den gangen jeg spurte leserne mine om jeg skulle klippe håret mitt kort eller beholde det langt, burde jeg tenkt litt lengre. For leserne stemte for å klippe håret kort, så jeg klipte håret kort. Det var KJEMPEFINT den første dagen. Så fulgte 4 år med mange tårer foran speilet. For håret ble jo aldri ordentlig langt igjen.

Jeg skal lære dere noe. Spør aldri jenter om de syns du skal klippe deg kort. Hvis de syns at du har kjipt hår, svarer de nei. Hvis de er misunnelig på det lange, fine håret ditt, sier de ja. Det er helt sant.

I dag fikk leserne avgjøre igjen, så jeg døgner. Og nå begynner jeg å mistenke at dere bare er misunnelige på Brasil-turen, for jeg kommer jo til å sovne før jeg i det hele tatt kommer meg på flyplassen! Er fjern som en sopp, døgning er virkelig helt forferdelig. Tror ikke jeg har gjort det siden barneskolen, og nå husker jeg hvorfor.

MEN! Passet er klart, og jeg sitter med jakka på.... Selv om det er 1,5 time til taxien skal plukke meg opp. MÅ.IKKE.SOVNE.

Jaja, da blogges vi sikkert ikke før jeg er på plass i hotellet i Rio De Janeiro! Om sånn cirka et døgn. Krysser fingrene for god søvn på flyet, selv om vi vet at det er mye å håpe på.

DEN STORE PAKKEDAGEN

Jeg er tilbake i Oslo, og dagen i dag har gått med til å pakke. Og løpe rundt og kjøpe ting. Og løpe opp og ned i vaksekjelleren. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har løpt ut døren fordi jeg glemte å kjøpe noe. Men nå er til og med regnponchoen i hus, så nå kan jeg konsentrere meg om å få plass i kofferten.

Er så usikker på om jeg skal døgne eller prøve å sove litt. Må dra hjemmefra litt over 4 i natt, og jeg bruker alltid så sykt lang tid på å komme meg fra koma-tilstand til våken tilstand. Vi skal jo reise i 15 timer (mellomlanding i Paris), så jeg tenker at jeg kanskje døgner, og heller sover på flyturen. Jeg klarer ikke bestemme meg, hva ville dere gjort?

Pakkingen er liksom tredelt, det er det som gjør den litt tricky. Vi skal sove i regnskogen, vi skal på sightseeing i storbyer, og vi skal besøke slum. Så det skal bli spennende å se hva kofferten inneholder når vi kommer fram til Brasil, mulig jeg har bommet helt. Men alt kan kjøpes! Heldigvis. Det er mitt trøstemotto når jeg blir oppgitt over pakking.

Og, dere! Nå har jeg kjøpt meg speilreflekskamera igjen! Så da blir det litt bedre bilder her på bloggen. Hipp hurra!

FYLLESYK-HJELPEN

Jeg har på følelsen at mange av mine lesere våkner opp fyllesyke denne søndagen, så jeg har forberedt en aldri så liten fyllesyk-spesial til dere. Her er noen råd som kanskje kan hjelpe dere nå, eller ved en senere anledning.

FØR du begynner å drikke...

... Spis så mye du kan i løpet av dagen. Heftig frokost, en mektig lunsj - og prøv å rekke en middag før hårrullene og neglelakken skal danderes.

... Ta en allergitablett før du begynner å drikke. Funker for noen - ikke for alle. Skal i såfall taes når du er ferdig med å drikke også.

... Drikk en sportsdrikk. Gjerne en etter at du har sluttet å drikke også. Sportsdrikker hindrer deg i å bli dehydrert, og dehydrering er ofte (kombinert med søvnmangel) en grunn til at du føler deg fyllesyk. Jeg har prøvd meg på den gule og hvite fra Powerade.

MENS du drikker... 

... Få i deg så mye vann som mulig. Selv gjemmer jeg meg gjerne på badet og bælmer 5-6 glass med vann innimellom, da føler jeg at jeg blir litt klarere i hodet. Og så blir det litt bedre dagen etterpå. Det ultimate er å drikke et glass vann for hvert glass alkohol, for de som klarer å huske det.

... Ha snacks på bordet og spis litt underveis, gjerne i form av grønnsaker og dip, ost og kjeks.

... Jeg har hørt at salt potetgull gjør deg fullere, og at snus og sigaretter kan gjøre at du føler deg mer fyllesyk dagen etter. Så det kan jo være verdt å prøve en fest uten.

ETTER du har drukket... 

... Få i deg enda en sportsdrikke, f.eks Powerade før du legger deg. Hindrer kroppen i å bli dehydrert.

... Få i deg enda en allergitablett, kanskje du er av den heldige typen som det funker på.

... Spis godt før du legger deg, om det så er grisete junkfood. Og bælm så mye vann du klarer.

... Ikke legg deg i stigende rus. Dere vet den følelsen av at man synker i madrassen og at rommet snurrer? Da er det bedre å sitte oppe til man føler seg litt klarere.

DAGEN DERPÅ...

... Sov så lenge du kan/klarer. Fyllesyken forverres gjerne hvis du lider av søvnmangel.

... Få i deg masse væske, gjerne i form av vann, sportsdrikke og juice.

... Det anbefales å ligge unna smertestillende dagen derpå. Om du skulle ha så vondt i hodet at du ikke klarer, ta en av merket paracet.

... Ta på deg solbriller og lue, og gå en tur i frisk luft. Det reparerer mye mer enn sofaen.

Fant selvfølgelig et "fyllesykt" bilde av meg selv i farten, her har jeg vært ute natten før og spist jord fra et blomsterbed. Tror jeg. 

EKSTRATIPS MOT FYLLEANGSTEN...

... Slett Snapchat for kvelden, du kan laste ned appen igjen dagen etter.

... Ikke ta av deg trusa, under noen omstendigheter.

... Hvis du absolutt må danse, gjør det på gulvet.

GJØR SOM IDA WULFF DAGEN DERPÅ...

... Ligg i fosterstilling i dusjen, med en temperatur som behager deg. Når vannet blir isende kaldt, kan du gå og legge deg i senga i stedet.

... Spis burger og drikk Cola.

...  Samle alle venninnene til det vi kaller et "krisemøte" og le dere i hjel av alt som skjedde kvelden før.

BEFORE EIGHT

Ikke ofte jeg legger meg før klokka åtte på en lørdag! Men i dag har jeg min siste sykedag, så den må jeg bruke godt. I morgen bærer det til Oslo, for på mandag må jeg løpe ærender, vaske tøy og pakke koffert. Natt til tirsdag reiser jeg til Gardermoen, og vips så er vi i Brasil - vårt hjem i ti dager.

Så nå stopper sykdomsperioden, enten jeg vil det eller ei.

Haha, nesa mi er så sykt rød... Har nesten samme farge som leppene mine. Da vet man at man har brukt for mye kleenex.

Sånn bortsett fra at kroppen ikke funker, er det nesten litt luksus å være syk. Blir til at jeg setter så sykt stor pris på alt som er comfy. Det var sikkert feberen som tullet litt med meg i stad, men da jeg skulle legge meg var jeg helt sånn; åååh, herregud, denne morgenkåpa er guds gave til meg, iiik, så heldig jeg er som får legge meg i denne store, varme, myke, rene senga, ååå, disse kleenex'ene er så snille mot nesa mi, mmmm, denne sjokoladen er så innmari god, jippi, denne nesesprayen er den beste vennen jeg noensinne har hatt, jeg har verdens beste liv!

Jorden kaller, Ida. Nå skal jeg pakke meg ekstra godt inn, og høre på en lydbok. Tror lydbøker er min nye greie!

THE WAITING LIST

For en drømmeverden, om all nettshopping bare foregikk slik. Du går inn på en side, sjekker hvor mange produkter som er tilgjengelig, fyller inn infoen din - og vips så kommer varene dumpende ned i postkassen din GRATIS!

Det får dere muligheten til nå. Alt dere trenger å gjøre er å gå inn på The Waiting List, fylle inn infoen deres, og så får dere et gratis Pantene-kit i Posten, som i tillegg er tilpasset deres hårtype.

Men ikke vent for lenge! Som dere kan se er det i skrivende øyeblikk 833 Pantene-kit igjen som skal deles ut gratis, så vær rask ute hvis du vil kapre et.

Dette er en del av samarbeidet jeg gjør med Pantene, som nå skal relanseres i Norge. I tillegg til warm up partyet jeg hadde med jentene for litt siden, har jeg skrevet artikler og laget "how to"-videoer til nettsiden som heter How's your hair. Så sjekk det ut også, om dere trenger tips til en dårlig hårdag!

//Reklame

JEG ER PÅ FACEBOOK

Til å være så "dreven" med "sosiale medier", har jeg til tider følt meg litt rullator-kvalifisert - ettersom jeg ikke har hatt min egen Facebook-side.

Så nå har jeg opprettet en, så alle som vil kan være venn med meg. Eller "like" meg, som det kanskje heter.

Så hvis du liker meg, kan du gå inn og trykke "liker" på siden min HER  

Jeg kommer til å bruke siden til å poste linker til nye blogginnlegg, konkurranser - og oppdateringer på hva jeg driver med når jeg ikke er på blogg. Vi vet jo alle at jeg ikke er noen reserblogger, hoho. Håper på å se dere på Facebook-siden min. I skrivende øyeblikk er det BARE jeg som liker meg selv. Wooops...

TALKING TO MYSELF

Tønsberg viste seg fra sin beste side i dag! Så jeg tok med meg Benji, halspastiller, nesespray og åtte pakker Kleenex, og lunsjet på brygga. Etterpå ble det litt Brasil-shopping, før jeg måtte ta med meg feberen og kjøres hjem.

Har hatt kosekveld med mormor og morfar i kveld. Spist god mat, og sett alt som går på TV. Takk og lov for at fredager er bra TV-kveld, ingen nye paraplyer i dag. Når det er sagt, så lo jeg meg i hjel av deres paraplyer tidligere i dag. Takk for at dere deler dem med meg, det gjør det så mye bedre å ligge rett ut.

hits