juni 2009

det er oprah og ida wulff, liksom

Jeg fant meg sjæl i KK. Selv om dama i kiosken frarådet meg sterkt å kjøpe bladet (slike medier fucker visst opp hodene våre), måtte jeg jo bare kjøpe det. Jeg er tross alt min egen største fan - eller no.

Det er i hvert fall skrevet om 25 jenter/ kvinner du bør se på og lytte til akkurat nå, og jeg er omtalt som moteblogger. Jeg hater å bli omtalt som moteblogger. Først og fremst fordi jeg ikke er en moteblogger (jeg er først og fremst en dagbokblogger), og for det andre fordi at norske moteblogger, med noen få unntak, er FLAUE greier.

Jaja. Klager ikke på å stå ved Oprahs side.







 

jeg får puste

Jeg får puste. Det står en vifte ved senga mi, og det er redningen. Nå er det bare å vente på vinter, kulde, snørr og våte tær! Det skal bli deilig, det.

Ellers har jeg hatt en date i kveld. Med Mr. D. Haha, kanskje best å holde noe privat enn så lenge? Var i Frognerparken, et av de vakreste stedene i verden.


Mygg is in the air...


jeg skulle jo klare dette så jævlig bra

Jeg er tilbake i leiligheten min på Frogner, og gjett hva jeg gjør. Jeg sitter midt på stuegulvet i trusa og spiser chickennuggets. Om jeg føler meg som en taper? Japp. Jeg skulle jo løpe rundt i tights og spise grove knekkebrød i sultens nød. Tsss, jeg unnskylder med at denne sløvheten kun er midlertidig, både på grunn av varmen og fordi jeg ikke har kommet inn i rutinene for fem flate øre.

Nå skal det ryddes, vaskes og pakkes, og så skal jeg.... hemmelig!

Noe sier meg at naboene kommer til å sponse meg med gardiner snart. Har de aldri sett en halvnaken nuggetspiser, eller?

gi meg regnvær

Det er over 30 grader ute, og leiligheten min i Oslo var nær ved å runde 50. Så jeg pakket veske og tok toget til Tønsberg. Jeg har verken gardiner eller vifte i Oslo, så å løpe naken rundt i stua og lufte flesket var ikke et alternaltiv. Mitt tips til alle Osloborgere på en slik varm dag: flykt til nationaltheateret! Jeg satt nede ved togsporene, og det var helt ekstremt deilig og kjølig. Da jeg fikk vite at toget mitt var forsinket, sovnet jeg til og med på en benk. Så neste gang det blir uutholdelig i leiligheten min, tar jeg bare med meg laptop og jordbær, og så sitter jeg underground og later som om jeg venter på et tog.

Nå må jeg rydde ut resten av rommet mitt, lillebror skal nemlig ta over. Faen ta meg for at jeg har spart på alle kvitteringer siden 2004!


Ute på balkongen i dag morges. Fy faan.

på flyttefot

Akkurat nå HATER jeg Oslo. Fram til klokka tre i natt var det så varmt at jeg ikke fikk sove, selv om jeg hadde terrassedøra åpen. Klokka fem startet et nachspiel rett under balkongen min, og en eller annen gjøk hadde brølekonkurranse med seg selv. Klokka sju ble jeg vekt av trikken som har holdeplass under senga mi, og klokka åtte ble det faen meg for varmt til å sove.

Oslo koker! Og bråker. Men bråket kan jeg kanskje klare å vende meg til? Jeg gir det en uke, og i verste fall opererer jeg meg til dårlig hørsel.

Dagen i går gikk med til å kjøre litt ting inn til leiligheten. Mamma og pappa hjalp meg, vet egentlig ikke hvordan jeg skulle klart å frakte både seng og tv hit alene. På kvelden hadde jeg et par venninner her, vi måtte jo flytte inn på den lillebalkongen min med litt nabosniking, vin og øl.


Tok forresten mamma og pappa med på Deli De Luca for å spise middag, siden jeg ikke hadde en eneste brødsmule i leiligheten. Skal love dere at det var litt av en opplevelse! Vi har jo ikke Deli i Tønsberg, så mamma og pappa ble bare gående rundt og se på priser. Femtini kroner for en smoothie?

Nå skal Linnéa og jeg på Ikea. Stalkeren bor plutselig i nabobygningen, så nå skal vi ha en fun fun dag. Kanskje vi skal ha det litt gøy på skeive dager også?

ida wulff blir skolepensum og et sykt dårlig forbilde?




Som dere kan lese på Side2.no, har jeg gått med på å bli skolepensum i norskfaget. Jeg sier bare: WOW. Alltid gøy å føle at man oppnår noe!

På en annen side kan jeg tenke meg at det blir reaksjoner på dette. Ta innlegget jeg skrev i går som et eksempel. Er dette noe ungdomsskoleelever egentlig bør lese? Bør jeg skjerpe meg, og utelate å skrive om mine talentløse turer på fylla? Jeg vil ikke være et dårlig forbilde, men jeg vil ikke være en porselensdukke som sitter hjemme og strikker skjerf hver lørdag kveld heller. Ungdom eksprimenterer med livet, vi lykkes, vi feiler, og jeg vil ikke være noe annerledes fordi om ordene og erfaringene mine leses av en haug med mennesker. Hva tenker dere? Skjerpings?

toronight, toromorning

- Ida, nå har du McGyver- sveis.

For en nydelig morgen! Sola skinner, jeg ser jævlig ut. Vi skulle egentlig sittet på flyet nå, så får løpe til tæxin. Blogges senere!


Nattabilde!




Alt- for- morgenfugl!

my hunks

Toro og jeg har hoppet til sengs, så nå ligger vi under samme dyne og blogger for harde livet. For en crazy bloggverden, haha! Har hatt en kjempekoselig kveld. Først spiste Toro, Christopher og jeg på Fridays, og så gikk vi hjem til leiligheten min på Frogner. Der viste jeg gutta rundt, og ansatte dem som interiørdesignere. Greit å to gutter med sans for slike ting, så kan jeg dra dem med meg på Ikea i tide og utide.

Så satte vi oss på en liten bar utenfor leiligheten og drakk et glass vin. Der fikk vi besøk av halve bloggnorge, så vi kan vel kalle det et lite bloggcampvorse.

Til slutt tok vi turen på Zclubs, og så tuslet vi hjemover. Skal jo tross alt TIDLIG til Gardermoen i morgen! Toro snorker allerede, så nattinatt!



Me and my hunks i slottsparken.


Lookin' crazy! Glad i deg.


Jeg driter i om du vet hvor jeg bor. Her står jeg i hvert fall og blir kjent med naboene mine. Lykkelig? Tror det.


Christopher på Cork!

sånt kliss jeg spyr av

Klokka er over tre, og jeg burde egentlig sovet for lengst. Det gjør jeg jo også, men i virkeligheten sitter jeg utenfor huset mitt, innpakket i dyna og smugrøyker. Jeg hører på trist musikk med tekster som får hele kroppen min til å vri seg innvendig, og prøver å la min siste natt hjemme hos mor og far vare evig.

Jeg får virkelig kontakt med meg selv når jeg sitter sånn her. Jeg føler følelser jeg aldri lar meg selv føle, og tenker viktige tanker. Utad er jeg idawulff.com som blogger om det du bryr deg om på en overfladisk dag. Jeg er Ida Wulff i en heftig pengekrangel, Ida Wulff som topper listene og Ida Wulff som er så platinablond at jeg får Linni Meister til å se ut som en inntellektuell bibliotekar. Akkurat nå føler jeg at jeg er for bra for det her. Jeg har ekte verdier, ekte tanker og alt for ekte følelser. Det er bare vanskelig å få kontakt med seg selv når hverdagen plutselig skal handle om glam, glitter og moneyhoney.

Kan man være todelt? Jeg lever med et håp om at man faktisk kan få i pose og sekk. Kan jeg være jordnære Ida som drar på søndagsturer med familien og bryr seg om viktige livsverdier samtidig som jeg er Idawulff.com i høye hæler på premierefest? Klarer jeg å respektere meg selv når tusenvis av mennesker ser meg som en blond underholdningskanal som brenner for alt som ikke betyr noe? Jeg skal i hvert fall prøve. Og i morgen tidlig kommer jeg til å slette dette blogginnlegget fordi det var alt for ærlig. Idawulff.com er jo verken ekte eller ærlig.


Røyking er ikke kult, kids. Ville bare understreke at jeg er skikkelig lite glam og glitter.

mitt første møte med frognerparken + en sniktitt på leiligheten min

Etter å ha gått gjennom leiligheten i dag og mottatt nøkkel, kjørte eiendomsmegleren meg til Frognerparken. Makan til service! Der møtte jeg Kamilla og Cecilie som feiret sommeren med grillmat på den evig store gressplenen. Frognerparken blir det nærmeste jeg kommer en hage nå som jeg flytter, så jeg bestemte meg bare for å elske den med en gang. Og det til tross for halvnakne whitetrashbitches som løper rundt i parken og spanderer appelsininnvaderte rumpeballer på alle og enhver. Æsj. Siden det var første gang jeg besøkte parken (tror jeg), poserte jeg så klart skittent sammen med sinnataggen. Det er det sikkert ingen som har gjort før meg.



Så tok jeg med meg jentene for å vise dem den nye leiligheten min! På veien kjøpte jeg den aller første tingen til leiligheten min: en pakke med Lambi dorull! En av gjestene måtte på do, og jeg tenkte at det bare var å gjøre det med en gang. Jeg stod foran dorullhylla og tenkte meg skikkelig godt om. Firstprice dorullpakke til 14,90,-? Lambi dorullpakke til 37,50,-? Gjester med gnagsår i underlivet eller gjester som smiler like pent når de kommer ut av toalettet som da de gikk inn? Jeg gikk for sistnevnte, så det ble Lambi på mitt lille bad. Her kommer noen pics fra min lille crib, haha!


Girl in Oslo, her sitter jeg i stuevinduet mitt og speider etter deilige naboer!



Her ser dere litt av soverommet, samt utgang til min bittelille balkong!


Inngangsdøra. Woho, jeg kan se video av de som ringer på døra mi!

ps. har fått en del spm ang leiligheten, og kommer ikke til å si hva jeg betaler osv. Den er på 38 kvm for de som lurer. Akkurat plass til meg, hehe!

jeg vil være en van de kamp

Jeg går rundt som en forvirra sekk med poteter på rommet mitt og snubler i pappkasser, søppelsekker og all slags mulig dritt jeg ikke har sett siden 1997. Har en skikkelig tung følelse i brystet, og har plutselig helt glemt hvorfor jeg flytter i det hele tatt. Greit, jeg vil "bo i byen, være uavhengig, oppleve mer" og blablabla, men hva så. Hva så, når det er en mørk desemberkveld, og jeg ligger under dyna mi og gråter fordi verden er stor og jeg er liten. Jeg kommer til å kaste opp av hjemlengsel. Eller ikke? På én måte er jeg kjempeklar for å komme meg ut, vekk, bort, oppover, you name it. Vi får se! Jeg har i hvert fall sørget for et veiskille for meg selv, så nå har jeg bare med å takle det.

Mamma og jeg har vært alene hjemme i kveld, og siden det er en av de siste kveldene før jeg flytter, måtte jeg så klart vise henne at jeg virkelig kommer til å klare meg. Derfor fikset jeg brownies med melis og iskald melk. Melka var kald fra før, og browniesen var det bare å helle vann oppi, men da jeg fikk kommentaren "du kler å være husmor, du", tenkte jeg "mission complete". Nå kan jeg flytte ut, for jeg er jo nesten Bree Van De Kamp. Snakker om Bree.. Vi så forresten på Desperate Housewives også. Jeg har ikke fulgt med på det på evigheter, var faktisk ikke klar over at det faktisk går på tv- skjermen! Så, da er det vel bare å kjøpe bokssett så snart det viser seg i butikkhyllene! Desperate Housewives er en knallbra serie, enten du likere eller ei.


Haha, the new me. Jeg driver faktisk og surfer litt rundt på nettet etter ting jeg kan ha i leiligheten for å beskytte meg. Noen hagle eller gevær blir det nok ikke, men det finnes da pepperspray og luftgevær? Paintball? Sprettert? Gi meg gjerne noen gode forslag, for jeg har ikke tenkt å sitte og smile dumt hvis en haug av maskerte tiggere dundrer på døra mi en mørk lørdagskveld. For ikke å snakke om hvis jeg får måker eller duer som vekkeklokke på balkongen min! Gurimalla, så mye å tenke på...

snart kan jeg feire syv år med et helvete!

Noe jeg alltid har likt med meg selv er at jeg er så flink til å dokumentere ting som skjer i livet mitt. Før bloggen hadde jeg 23 dagbøker, nesten fullskrevne og nedklistret av billetter og notislapper alle sammen. Om det er en sykdom vet jeg ikke, men jeg levde vel i en frykt for å ikke huske ting en vakker dag. Så kom tiden hvor jeg ville glemme, og for et par år siden brant jeg alle dagbøkene mine - trodde jeg. Jeg fant akkurat en siste på hemsen, og holdt på å dø av latter da jeg så inni den.

For det første skrev jeg et hastenotat da jeg fikk mensen første gang. Haha! I oktober kan jeg feire syvårsdag, det blir jo stas. Fant også en haug av syke dikt jeg har skrevet, uten at jeg kan huske det. Leste gjennom dem, og favoritten må vel være "yesterday I killed someone". Tror kanskje jeg dropper å skrive dem ned her. Fant også et dusin kjærestebilder og notater om at "nå har vi slått opp, jeg orker ikke skrive mer".




Og sånn ellers går det "bra" med pakkingen. Det var en seier da jeg klarte å stappe alle kjolene mine og alle de høye hælene opp i to og en halv pappeske, og nå sitter jeg og lurer på hva jeg skal gjøre med alle bladene/ magasinene mine. Man kaster vel ikke fire år med TOPP, et par år med ELLE og haugevis av Det Nye, Cosmopolitan og alle de andre biblene? Vel. Må man så må man. Jeg må!

jeg fant noe heavy shit

Jeg fant nettopp ut at jeg overtar leiligheten I MORGEN, så nå har jeg satt opp tempoet på ryddingen min. Jeg har så vanvittig mye TING! Så mye dritt som ingen kan få bruk for, om de så bor alene på en øde øy uten noe å ta seg til.

I en eske fant jeg noe av det jeg pleide å dekorere kroppen og veskene mine med, haha. Bandlogoer for the world! Den lille steinen på bildet er tatt fra hagen til Ozzy Osbourne....

Hurra for meg! I sommer får jeg et deilig gjensyn med både Korn og Slipknot, kanskje jeg skal skifte stil igjen?

ida wulff, en bloggforbryter?

Blogg.no har kommet med en kommentar om at de ikke kaster meg ut, men at jeg bryter blogg.no's retningslinjer. Det kan dere lese her.

Bruddet på disse retningslinjene, ligger i at jeg har annonser på bloggen og tjener penger på det. Dette er altså ikke lov. Det er også skrevet at jeg ikke kan få særbehandling fordi jeg har den mest leste bloggen i hele Norge. Vel, det var andre ord jeg fikk høre 05.01.09, da pappa (min daværende manager) og jeg tok turen inn for et møte med Rafiq Charania, blogg.no's ansikt utad. Så lenge blogg.no fikk være med på gamet, var det tydligvis ingenting galt i litt særbehandling og triksing og miksing.

DERFOR gjør det meg rett og slett forbanna at de får meg til å se ut som en primadonna som krever å få særbehandling. Det finnes så utrolig mange dyktige bloggere her på blogg.no, som legger halve livet sitt i bloggingen. Og så skal de ikke unnes litt skusess og annonseinntekter uten at blogg.no skal kaste seg over halve kaka? Og hvis de ikke får den biten av kaka de har lyst på, skal de gjøre alt de kan for å ødelegge?

Blogg.no tilbyr en flott tjeneste, og skal ha creds for det. Men de skriver i kommentarfeltet på min blogg at de har vært med på å bygge bloggen i beste mening .Det har de ikke. Jeg deler mer enn gjerne mine inntekter med folk som hjelper meg, står på og vil mitt beste (slik Nettavisen nå gjør), og blogg.no kastet bort sin sjanse. Møtet jeg hadde med blogg.no 5. januar handlet om et kommersielt samarbeid, og blogg.no skulle umiddelbart utarbeide et kontraktforslag som gjorde at vi kunne komme i gang med annonsesalg på bloggen min (selv om dette kanskje bryter med deres egne retningslinjer?). Dette hørte jeg ikke mer om før jeg var i gang med et samarbeid med Nettavisen, og de kontaktet meg 11. mars. Nå til dags skjer ting FORT. Man kan ikke sitte og vente i tre måneder på at et kontraktforslag skal forekomme.

Blogg.no hadde sjansen, de lot meg henge, og smidde ikke mens jernet var varmt. Jeg har nå et fantastisk bra samarbeid med Nettavisen, som jeg til og med kan leve av, og om jeg så må gi fra meg plassen min på blogg.no's VELDIG LITE troverdige toppliste for å kunne samarbeide med dem, så gjør jeg gjerne det. Følg heller med på blogglisten.no, der jukses det i hvert fall ikke med listeplasseringene.

Og til slutt, husk! Blogg.no tilbyr en bra bloggtjeneste så lenge du ikke blogger med et ønske om å tjene penger og komme deg noen vei med bloggingen din. Slik er det for meg, og da fungerer det ikke så bra. Så da gjenstår det bare å se om blogg.no vil ødelegge mitt samarbeid med Side2 og Nettavisen, eller om de klarer å godta at noen tenkte smart før dem. Er jo ikke så lett å finne en løsning når blogg.no helt til nå har ignorert henvendelser fra teamet jeg jobber med... Jeg er rett og slett skuffet over hvor uprofesjonelt og barnslig alt dette er gjort fra blogg.no's side.


På bildet: Ida Wulff og Rafiq Charania i blogg.no. Foto: Sindre Grading

Syns også alle skal ta seg turen innom denne artikkelen som var på trykk i Dagbladet for litt siden. Her uttaler  Charania seg om at kyniske mediehus (hinter litt til Nettavisen, kanskje?) utnytter unge bloggere, og at unge bloggere er litt uheldige som ikke forstår. Jeg føler meg ikke uheldig i det hele tatt. Samarbeidet med Nettavisen var prikken over i'en i livet mitt, og om å DELE er å utnytte, så ble jeg født i går. Man gir og tar, man kan ikke bare sitte på ræva og ta når det passer seg.

Da har dere i hvert fall en brøkdel av min historie med blogg.no!

hvis blogg.no kaster meg ut, finner dere meg på idawulff.com

Det er fortsatt mange som bruker mitt gamle blogg.no- domene. Mye tyder på at jeg kanskje ikke vil være å finne på dette lenger, så husk at det er idawulff.com dere må bruke for å finne meg i framtiden. Da vil jeg ikke være å se på 1. plass på blogg.no heller.

Vil også oppfordre alle bloggere som blogger på blogg.no til å ta backup av bloggene sine. Når man ikke eier sin egen blogg har man aldri full kontroll, og det er kjipt å miste alt man har arbeidet med, om det så skulle skje noe teknisk eller om man skulle komme opp i en krangel med de som faktisk sitter og bestemmer.

EDIT: blogg.no likte ikke dette innlegget, så de fjernet meg fra topplisten. Dette kan jo ikke bli mer profesjonelt, er det bare jeg som får litt første-dag-på-barneskolen-vibber her?

EDIT2: Idawulff.com er tilbake på topplisten igjen. Sint. Vi leker ikke butikk her.


Her ser dere hvor dere kan ta backup:



song to say goodbye

Jeg står med klump i halsen, tårer i øynene og en søppelsekk i hånda. I natt skal jeg bruke energien min på å tømme hver eneste skuff og eske. Kaste det jeg ikke vil ha, kaste det jeg har litt lyste til å beholde, kaste det jeg tror jeg kan få bruk for om ti år, og beholde resten. Når jeg skal starte mitt nye liv i Oslo, har jeg strengt talt ikke bruk for teddybjørnen jeg fikk av kjæresten jeg hadde på barneskolen.

Men aller først skal jeg ut og treffe en person som har betydd masse for meg i mange år. Om det blir siste gang vi sees er jeg ikke sikker på, men det kan kanskje virke sånn. Så. Ida er i emohjørnet for i kveld! Me bloggast senere. Jeg finner mest sannsynlig alt for mye morsomt i eskene mine i kveld, og sånt må jo deles.

teite bloggkulisser og oppdatering fra helgen

Heii alle sammen! Den sløve bloggeren er tilbake fra Oslotur, en tur som varte litt lenger enn forventet. Ironisk nok var det også på grunn av bloggen at jeg ble lenger borte, så bit dere i leppa før dere kjefter løs i kommentarfeltet!

Har hatt noen fine dager. Startet opp med Oslo Fashion Fair sammen med jentene mine, og deretter ble det en lang og morsom natt på byen med gutta. Dagen etter tilbragte jeg i sofaen med hettegenser, film og et par runder med junkfood, og så ble det en ny dag. Har blant annet vært på et møte hos Nettavisen i dag. Der var det litt av hvert rundt bloggen å ta opp... Bare så det er sagt, alt er ikke bare fryd og gammen i blogg.no- kulissene. Det ække one big happy family, for å si det sånn!

Her kommer noen av mine bilder fra helgen:)


Catharina darling og jeg på Ali Baba på Grønland.


Jeg liker meg så godt på Grønland fordi ingenting er feilfritt. Alltid noe å rette på!


Meg sammen med min kjære Thea.


Blide fjes på fashion- festen.


Mine fire herlige bodyguards! De ble til og med med meg på et 18 årssted! Raymond, Teddy,
Truls og Trond.

come as you are?

Da forlater jeg pc og Tønsberg nok en gang, til fordel for Oslo by. Denne gangen er det venninner og Oslo Fashion Fair som står for tur, så det blir nok en koselig kveld! Grunnen til at pc'en blir lagt igjen hjemme, er rett og slett fordi jeg prøver å lære meg å pakke. Jeg skal rett og slett bare komme som jeg er, ha med rent undertøy og en mascara. Man trenger faktisk ikke fire gensere, to bukser og tre kjoler for å være borte i en natt. Hvorfor er det ingen som har fortalt meg det før? Greit, jeg kan jo ta med meg en kjole....

Lillebroren min trodde forresten han skulle bli kvitt meg for godt fordi jeg har fått meg leilighet. Haha, han går rundt og whiner til mamma fordi jeg fortsatt skal ha husnøkkel og får beholde et rom i huset. Det vil han IKKE ha noe av. You wish, brohoe!


jeg erstatter herved kjærlighet med gardiner

Jeg har så mye jeg lurer på angående flytting og å bo for seg selv, så da mamma nettopp kom hjem fra sommerfest med jobben, hoppet jeg i taket av glede. Endelig en å mase på! Mamma var tydeligvis ikke i snakkehumør etter å ha vært på party.

Ida: kan jeg sove hos deg? (pappa er bortreist)
Mamma: ja, det kan du vel.
Ida: jeg trenger skikkelig å prate om denne flyttingen, altså.
Mamma: jeg skal ikke prate ett eneste sekund, natta.


Hva gjør jeg nå?! Jeg holder på å bli gal. Jeg lurer på hvordan man monterer en tv på veggen, hvordan jeg innstallerer trådløst nettverk, hvilke gjenstander jeg kan stjele med meg hjemmefra og hvordan man koker ris. Jeg har aldri kokt ris før. Det er bare å beklage, men denne bloggen er herved blitt til "Ida på flyttefot", for det er det eneste jeg klarer å tenke på. Fra nå av erstatter jeg kjærlighet med gardiner, festing med blomstervaser og jentesladder med oppvaskmiddel. Blir ikke dette interessant, så vet ikke jeg.

Ååå, jeg gleder meg som en gal til å ta dere med inn i det nye hjemmet mitt! Dere skal få så nok av pynteputer, telys og fargerike tannbørsteglass at dere spyr! God natt, sov godt og takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger. De trengs!

leiligheten er min, nå blir jeg frognerfrue!

What. the. fuck. Jeg fikk leiligheten! "Fikk" var vel litt å ta i ettersom den er svindyr, men jeg har i hvert fall fått vite at det er jeg som skal flytte inn der, og det skjer veldig snart! Skal prøve å fikse alt i løpet av neste uke, så med mindre det dukker opp noe som spolerer alt, noe det nesten alltid gjør, så er alt i boks. Jeg blir frognerfrue, i hvert fall frøken, og skal leve et par lykkelige år i Oslo.

Det er så mye jeg gleder meg til, og det er så mye å tenke på akkurat nå! Først og fremst: økonomien. Jeg kan bruke uendelig mye penger på en dag uten å sitte igjen med noe av verdi når jeg kommer hjem på kvelden. Det blir det slutt på nå. Jeg skal spise suppe, knekkebrød og kjøpe dorull fra Firstprice, om det så betyr at jeg kommer til å halte rundt og være sår i et par uker. Det er slutt på å bruke penger på kjøpevann og ferdigkaffe, det er slutt på å kjøpe basisplagg jeg har hundre av fra før, og det er forbudt å ta taxi fordi trikken er komplisert og beina har høye hæler på seg. Det er til og med slutt på å kjøpe nye høye hæler. Det verste er at jeg gleder meg til fattigdom. Noen ganger må man lære å være voksen på den tøffe måten, og jeg skal lære det ved å sitte alene i en leilighet og tenke: faen, nå er jeg blakk. Jeg er vant til å kjøpe nøyaktig det jeg har lyst på, men nå skal jeg ta meg selv i nakken og være så gjerrig mot meg selv at jeg kommer til å gå og skrike til meg selv i butikken; Ida, jeg VIL ha den! Jeg SKAL ha den!

Den hellige Ikea- turen er vel noe alle gleder seg til når de skal flytte inn i sin egen eller nye leilighet. Jeg ser for meg at alt i leiligheten min skal være hvitt, romantisk og ganske enkelt. Hvis noen av dere har linker til noen insposider med interiør, eller kanskje nettbutikker, så rop ut i kommentarfeltet! Jeg trenger alt fra pynteputer til tekopper!


Ikke min leilighet.

sitter i mitt andre hjem og drømmer om mitt neste

Rumpa mi er tilbake på NSB sine blå og ukomfortable seter, og jeg er snart hjemme i Tønsberg igjen. Jeg var på visning i dag, og det var virkelig drømmeleiligheten. Stua var så liten at jeg ikke aner hvordan jeg skal få en sofa inn der, men med nytt bad og kjøkken, fin takhøyde, balkong på soverommet og *sensurert* som nærmeste nabo, skal jeg nok ikke bare klare meg, men stortrives med stor s.

Nå må jeg bare krysse fingrene og holde pusten til jeg blir ringt i kveld. Hvis jeg ikke får leiligheten må jeg ut og lete igjen, og det begynner jeg å bli passe lei av. Er så klar for å flytte for meg selv nå! Selv om jeg har på følelsen at det blir tårevått, haha. Pappa liker'e i hvert fall ikke. Selv om det er han som pleier å si at "Ida, nå kan du finne deg et annet hotell å bo på".


Stua mi? Knipset med mobilen da jeg var på vei ut, må jo vise bloggleserne, hehe!

 

JEG ER ET FRITT MENNESKE!

JEG er fri. Helt fri. Null eksamen, null mer videregående skole. Jeg skal rett og slett ha sommerferie helt til jeg blir lei av det, og noe sier meg at det kan ta en god stund!

Det slo meg plutselig at jeg aldri har vært et fritt menneske før. Nå er jeg myndig og ferdig med all skole, og etter tretten år med skole og faenskap, føler jeg meg nesten tjue kilo lettere. TENK dere det! Jeg er så lykkelig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det går egentlig ikke helt opp for meg hvor fri jeg faktisk er. Fri fri fri fri.

Det må være noen som kødder med meg. Det var seks elever på skolen, altså halvparten, som kom opp i eksamen, og jeg var ikke en av dem. Må vel bare beklage til alle som har øresus etter at jeg ga uttrykk for hvor jævlig glad jeg er. Er vanligvis ikke fan av jenter som lukker sine egne ører og skriker av fulle lunger, men i dag var det lov. For jeg er friii!

bare for å tømme hodet litt

Jeg fikk tre kvarter i drømmeland før den jævla drittelefonen begynte å ringe. Jeg er virkelig helt talentløs når det gjelder å skru på lydløs, og ikke minst når det gjelder valg av ringetone. "Shut up and sleep with me, c'mon, why don't u sleep with me, shut up". Ja, dere veit. Sånn går det når man sitter med bluetooth tilkoblet på bussen, og når en eller annen skrulling har tildelt telefonen min navnet "send me something funny".

Her er mine tanker i natten.

* HVOR blir det av leiligheten min som snart skal være i boks? Jeg trenger den, og jeg trenger den nå. Jeg vil flytte, men for 10.000 kroner i måneden får man en muggen leilighet hvor man må sove på stua i tillegg til at det IKKE er mulighet for å innstallere vaskemaskin og oppvaskmaskin. Hei, jeg heter Ida. Jeg sover på sofaen, spiser av papptallerkner og bruker samme trusa tre dager på rad. Trukke det. Det er faktisk nesten så ille, alt i Oslo er så jævlig overprisa at det ikke skulle vært lov. Kanskje jeg bare skal ta med meg presenning og grilldress, og campe utenfor Oslo City. Eller så kan Finn.no spytte ut noen flere leiligheter, sånn at jeg som oppdaterer siden hvert 5. minutt får noe mer å se på.

* Se og Hør ringte meg i stad for å få bekreftet at jeg skal være med på "Skal vi danse". Jeg sa "nei, det er IKKE sant". Der lurte jeg dem godt, gitt!

* I morgen skal jeg på skolen og bli trukket opp i muntlig eksamen. Kommer jeg opp i matte, tar jeg en overdose. Kommer jeg opp i naturfag, drukner jeg meg. Kommer jeg opp i historie, slår jeg hardt i veggen. Kommer jeg opp i norsk, begynner jeg å grine. Kommer jeg ikke opp i det hele tatt, skal jeg spandere en flaske champagne på meg selv og begynne å gå i kirken hver søndag. No kidding. Jeg kunne betalt hver eneste krone jeg ikke har for å slippe den muntlige eksamenen. Kryss fingre, hårstrå, tær og hav for meg a.

God natt igjen.

fra bygda til byen

Jeg trengte ikke mer enn en halvtime i skogen med mygg, hestebæsj og kvister før jeg bestemte meg for å dra til Oslo. Kødda. Det var deilig å trene med mamma, hver gang jeg er ute i skogen lurer jeg på hvorfor jeg ikke er det oftere.

Nå skal jeg løpe til toget! Blir en liten Oslotur, og forhåpentligvis noen visninger. Jeg er virkelig helt desperat etter en leilighet, problemet er bare at jeg er kresen som f.


Treningsoutfiten er sponset av TV2, hehe..

klar for kveldstur på stranda

Dagen har vært så fin at jeg har utviklet dataallergi. Jeg har rett og slett boltret meg rundt på lekeplasser, gressplener og på terrassen med en god venninne, og kost meg med å le og bli varm i panna.

Nå må jeg snart løpe igjen, for jeg skal på stranda og se på solnedgangen med noen gode venner. Tepper, telys og varme klær er pakket, så det blir kjempekos! Kanskje jeg skal snike med meg bikinien også? Brr..

bedritne måker på bryggekanten

Trynet mitt smiler igjen, og jeg skal snart skrive PMS på en lapp og brenne den grundig i peisen. Det har vært venninnedag i dag, jeg har altså latt både skravla og beina gå sammen med litt forskjellige venninner. Det pleier som oftest å hjelpe på humøret.

Den siste jeg fikk gleden av å være sammen med i dag var Ane, Anenym som hun liker å kalle seg når det skal knipses bilder til bloggen. Yeah right, liksom. Øgla elsker oppmerksomhet, så her skal det eksponeres på høyt nivå. Vi (Ane) dro med campingstoler ned på bryggekanten der Ane bor, og satt der som Gunda og Gøril i hver vår stol og drakk brus mens vi nøt synet av himmel, bedritne måker og bylivet på en søndag.


Fine brygga vår.


Og her sitter vi på vår faste plass og prater shit.

sparer man på minnene man kan ta i?

En dag denne uken var jeg hos exen og hentet ting. Du vet. Klær and stuff. Da det ble slutt trodde jeg at det skulle bli verdens undergang, og jeg var sikker på at jeg kom til å oversvømme huset hans med tårer og snørr. Vel, jeg følte absolutt ingenting! Det var nesten litt koselig. Spesielt på grunn av scrapbøkene vi har laget. Vi har rett og slett printet ut haugevis av bilder av oss, kjøpt engangskameraer, spart på flybilletter og kinobilletter de seks årene vi holdt sammen. Alt sammen stappet inn i et par bøker.

- Vil ikke du ha noe av det? Spurte jeg da jeg grådig valgte ut det jeg ville ha med meg hjem.
- Næsj, er gutt jeg vettu. Passer seg dårlig å ha deg hengende rundt på veggene når jeg har med meg jenter hjem, svarte exen.

Og så lo vi oss i hjel av den tiden han hadde lenger hår enn meg, og jeg hadde pyntet trynet mitt med piercinger. Klinebilder i boblebadet, bilde fra et av våre første kyss og ikke minst vår første fjortisfyll på en eller annen strand i nærområdet. Jeg tror gutter og jenter er litt forskjellige på dette området. Selv om det ikke henger igjen noen følelser, syns jeg det er kjempegøy å ta vare på sånne minner. Gutten, i hvert fall i vårt tilfelle, vil bare ha det ut av huset og komme over det. Tar man vare på sånne minner eller er det bare jeg som er psyko?


17. mai 05 og 06.


Vinterferien i Kristiansund 05. Herregud, det er snart FIRE år siden. Tiden flyr skummelt fort!


Fra en festival hvor vi var med begge familiene våre + sommerferien i 07.


Movietickets!

er jeg ida eller idawulff.com?

Jeg skulle ønske jeg kunne synge, skrive tekster og spille instrumenter. Da kunne jeg vært artist i stedet, og det hadde holdt å tømme hjertet, hjernen og levra si et par ganger i året. Som blogger føler jeg at jeg må blottlegge meg hver eneste dag, og når jeg ikke klarer det blir det totalt bloggtørke. Jeg har sitti i tjue minutter med en hvit skjerm foran meg, og ikke funnet en eneste tanke eller følelse å dele.

Så derfor skal jeg dele noe med dere som jeg ikke har turt å innrømme for meg selv en gang. Jeg syns det er skremmende at bloggen har tatt over livet mitt i så stor grad! Jeg prøver hver eneste dag å overbevise meg selv om at det bare er en greie, og at jeg fortsatt bare er Ida, og ikke idawulff.com. Men store deler av dagen er jeg faktisk idawulff.com. Jeg er et produkt som skal selges, en merkevare som skal bygges, jeg er jobben min. Jeg er rett og slett lei av all bloggfokuset. Ja, jeg ber om det. Men er det for mye å be om noen dager fri? Eller å få lov til å sitte i sofaen en lørdagskveld uten å snakke, høre og diskutere rundt blogging? Jeg vil ikke være blogg- Ida, jeg vil være Ida som skriver en blogg. Jeg vil at folk skal snakke til meg om skolen, om været, om sommern og om hvem de uheldigvis ble med hjem i helgen - ikke svare på spørsmål om hvor mange par solbriller og sko man kan få gratis ved å opprette en blogg.
 
Jeg føler meg liksom ikke helt ekte lenger. Vel, jeg er veldig ekte, kanskje litt for ekte. Jeg føler bare ikke at folk ser meg som ekte, men som et produkt. For på bloggen sensurerer jeg. Det handler om å være, i hvert fall et nogenlunde godt forbilde. Og ikke minst handler det om å verne folk rundt seg, nå som jeg har så mange lesere. Derfor føler jeg at jeg kanskje ikke får vist mitt sanne jeg, i hvert fall ikke mitt fulle jeg. Og hva er vel vitsen med bloggingen da, hvis jeg ikke kan dele forelskelser, morsomme opplevelser rundt middagsbordet og frustrasjoner over hvor skummelt ofte jeg smugrøyker? Jeg vil være ekte, men føler ikke at jeg kan. Nei, jeg skal ikke slutte å blogge. Tenkte bare å forklare dere hvorfor jeg har hatt et avslappet forhold til bloggingen i det siste, jeg har trengt å komme i kontakt med meg selv.

Begynte nesten å sippe på Sentrum Scene i går, for en av leserne som kom bort til meg sa så utrolig mye fint. Jeg får høre ofte at jeg ikke setter stor nok pris på leserne mine, og der tar folk grådig feil. Problemet er at jeg ikke har mulighet, what so ever, til å svare på fem hundre spørsmål hver eneste dag. Om jeg skulle tilfredsstilt dere alle sammen ville det vært en fulltidsjobb, og det er bloggingen nesten fra før av. Det jeg prøver å si er vel: takk for at du leser bloggen min. Det er jævlig skummelt, men betyr masse for meg.


n-n-now that that dont kill me can only make me stronger

Det skulle ikke vært lov å syns så synd på meg selv som jeg gjør nå. Jeg sitter med munnvikene langt nede på tærne og får små sippeanfall i tide og utide. Mens klassen har tatt sommerferie skulle jeg nemlig på skolen og gjøre en mattetentamen for å bestå i dag! Jeg satte meg, mottok prøven, måpte, bannet og gikk igjen. Jeg har øvd som en nørd de siste dagene, og så får jeg en prøve som like gjerne kunne vært gresk. Jeg ble ikke bare skuffet over meg selv, men skikkelig flau ovenfor foreldrene mine som blir så skuffet over meg. Både de og jeg vet at jeg kan, jeg har bare gitt langt blaffen i skole det siste halvåret. Det skjer jo så mye annet spennende! Jeg løp i hvert fall mot bussen mens jeg sendte emosjonelle sms'er til begge mine foresatte om hvor stolte de kunne være av sin mislykkede datter som forresten ikke kommer hjem på en uke. Da jeg fikk sms tilbake om at jeg i hvert fall ikke er mislykket, gråt jeg bare enda mer. Så kastet jeg i meg en sjokolade og gråt enda mer fordi jeg følte meg som en feit ku. PMS- alarm!

Jeg ser liksom ikke hvor tragisk morsom jeg er før jeg får det ned svart på hvitt. Jaja, nå stikker jeg i hvert fall til Oslo for å være med mennesker som gjør meg glad. Det har vært skikkelig bloggkrise de siste dagene, men i stad var jeg hos exen og lånte en mini- pc. Så! Exen som alltid har mislikt bloggingen min reddet meg ut fra bloggkrisa, det er jammen ikke verst! Så med en mini- pc med en hastighet på skillpaddenivå skal jeg prøve å oppdatere dere litt hver dag selv om jeg er out of town, eller in town om du vil. 

Toget kaller, jeg får pakke og dra. Peace out!

er det sommern nå?

Jeg går i kjole, bader i Escadas sommerparfyme og myser mot sola så mye som overhodet mulig. Jeg hviler i gresset, hører på surfemusikk og trenger kun å drømme meg et par dager fram i tid fordi det er nå alt det fantastiske skal skje. Jeg planlegger sommerferiens festivaler, ferier og turer, og smiler når jeg er for meg selv. Jeg setter for en gangs skyld pris på at de forbanna fuglene kvitrer om morgenen, og våkner av at ivrige solstråler danser over tapeten og forteller meg at det blir en god dag. 

Huset er omringet av grønne trær, og grillen står i boden og roper om å få plass på terrassen. Gutta har t- skjorteskiller etter eksamenstiden, og jentene maler hverdagen med fargerike kjoler, flipflops og solbriller. Til og med sinte fjes smiler i sola, og jeg hører bølger og kjenner sand mellom tærne om jeg så sitter midt i byen og svetter med laptop og olabukse. 

Er det sommern nå?


på bryggekanten

Jeg trodde himmelen hadde en fint-vær- kvote og at den snart skulle være oppbrukt, men den gang ei. Sola skinner fortsatt, og det samme gjør humøret mitt. Jeg er rett og slett supersuperglad!

I dag har jeg, bortsett fra å gjøre fornuftige ting, vært på brygga med en av mine beste venninner, Leah. Der koste vi oss i sola og mimret både i fortid og framtid - om det er mulig.





fatso in town

Har dere sett filmen, Fatso? Jeg så den for en ukes tid siden, og holdt på å kaste opp av hvordan Rino, hovedrollen levde. Han satt rett og slett og onanerte foran pornofilmer dagen lang, mens han spiste pizza og drakk øl. Derfor blir det litt å ta i å si at jeg føler meg som fatso nå, men jeg føler i hvert fall at jeg kjører litt av samme livsstilen. Ligger så kort jeg er utover sofaen med pizza fra Peppes, iskald Cola og en crappy film på tv'en. Peppes for andre dag på rad, nå er det på tide at mamma og pappa kommer hjem!



Fatso ville i det minste aldri tent telys eller latt over halve pizzaen bli igjen. Bare sånn for å lette på samvittigheten. Nå må jeg forberede meg mentalt på en uke på skolen. Heldigvis har jeg mye å se fram til den kommende helgen! Skal mest sannsynlig på en releasekonsert Kamilla, Ida og noen flere chicks, og på lørdag skal jeg ut med verdens beste, Thea og Catharina. Da blir det høye hæler, masse jenter og bursdagsfeiring. Så joda, uka skal jeg nok holde ut!



Thea, Catharina, Christine og Ida - noen av de flotte jentene jeg skal leke med til helgen! Og ja, jeg måtte ty til mobilbilder for å kunne poste bilder i det hele tatt nå...

noen bilder fra i går



I går kveld var jeg på brygga med noen venner samt klassekamerater. Det var koselig! Sola stekte nesten til klokka ti om kvelden, og den eneste bekymringen jeg kunne finne i hodet mitt var at jeg hadde tatt på meg pumps med 13 cm hæler, og ikke ante hvordan jeg skulle stable meg hjem på dem. Min kjære Ida knipset noen bilder av de første og ivrige som troppet opp på Havariet i Tønsberg. Bildetid!


Jeg, Raymond og CF. Raymond hadde tatt turen helt fra Oslo, og hadde regnet med å se traktorer og høy på hvert eneste hjørne. Han ble overrasket over at vi hadde peppes her.... Dere Oslofolk må komme dere ut av byen deres litt oftere, haha!



Per, Kristina og Raymond : )


Tønsberg på G! CF, Ida og Mariemor.


Sweet!

sol og sommer!

Hei hå, her var det kjeft å få! Jeg prøver hardt å overbevise meg selv om at jeg ikke er blitt et resultat av min egen blogg, så når muligheten byr seg er jeg nødt til å være ute med venner og nyte sol, sommer, saltvann, solkrem i øya, myggestik på ræva og øl på brygga. Jeg har ikke tenkt å unnskylde meg, hvis det var det som var forventet. For jeg har hatt det så fantastisk bra!

Det er skikkelig nedtur å sitte alene i sofaen etter å ha vært ute i sola hele dagen. Huset er rotete, det må ryddes før mamma og pappa kommer hjem etterpå. I morgen skulle jeg få leilighetkontrakt til drømmeleiligheten på Frogner, men personen jeg skulle flytte sammen med kunne ikke likevel. Så derfor søker jeg, 1: ryddehjelp. Problemet er nemlig at jeg ikke ser hva som faktisk er rotete, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. 2: samboer i Oslo. Fint om du er av det kvinnelige kjønn, og ikke er en stalkerish snorker som slenger skittent undertøy på gulvet. Føler på meg at dette var den beste kontaktannonsen ever.

Bilder fra sommerdagene kommer! Som nevnt, har alt av elektronikken min streiket. Det gjelder kameraet også, etter at jeg skulle vise folket på brygga i går at det tålte vann. Vann og øl er ikke det samme. Så lærte vi noe nytt!
hits