august 2015

ALLE SOM FLØRTER ER MORDERE

Etter skolen i dag, gikk Kjetil og jeg til T-banen med ett mål for øyet; å løpe i trappene på Holmenkollen. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke har gått lengre enn til matbutikken hele sommeren, så nå som hverdagen er tilbake, prøver jeg å få bevegd meg så mye som mulig. Å flytte fra boot campen jeg trente på hjemme i Tønsberg kjennes litt ut som kjærlighetssorg, så jeg har foreløpig ikke meldt meg inn på noe i Oslo. Kanskje kommer jeg meg aldri over det, hvem vet... Haha. Men da er det i hvert fall fint å ha naturen å kunne bevege seg i, og ikke minst alle de jævlige trappene i denne byen. 

Før vi kom oss så langt som til Holmenkollen, var vi som nevnt en tur med T-banen. Og jeg tror Kjetil oppfattet én av grunnene til at jeg ikke er egnet for å pendle med tog hver eneste dag. Vi kommer altså på banen, setter oss ovenfor hverandre i en firer, og i det vi setter oss blir jeg servert et veldig intenst smil av en herremann som sitter i fireren ved side av. Han sitter med data på fanget, og har ledninger i forskjellige farger, og der sitter han altså og smiler det skumleste smilet jeg noen gang har sett. 

Det tar meg ikke lang tid å skrive en sms til Kjetil som sitter en halv meter fra meg. Han skal sprenge oss i lufta, kan vi gå lengre frem? Kjetil svarer seff, og jeg starter kappgang til andre enden av banen. Kanskje han bare flørtet med deg, sier Kjetil. Jeg kan altså ikke flørtes med på kollektivtrafikk, for jeg tror at alle er mordere. Det smilet der var ikke mye hei, du var søt, jeg skal straks spørre deg om du vil ta en kaffe. Det var mer mo-ha-ha-ha, nå er livet ditt over. Jaja. Det ble nå som det ble. Oppe på Holmenkollen var det ingen som slo meg som mordere, sånn umiddelbart. Men det er jo ikke så rart. Ingen flørter med en som går ned trappene som om bleia hennes helst skulle vært skiftet i går. 

Trapper er SÅ tungt! Jeg hadde gledet meg hele dagen, og da jeg var ferdig på skolen halv seks på kvelden, var det ingenting jeg var mer klar for enn å løpe rundt i trappene som en nådeløs gorilla. Men så kom vi dit, og... Kan vi ta ett minutts stillhet for trappeløping, bare? Vi bestemte oss for å starte rolig med 7 runder opp tribunen, og vi gjennomførte det. Men fy, så vondt det gjorde både i lunger og muskler. Det var ikke akkurat rusling på gang. Jeg løp, og Kjetil sprintet.

Tipper jeg har en ekstra elegant gange i morgen tidlig, men hvem bryr seg vel når de skal stå opp klokken 6 og gjøre seg klare for bedriftsøkonomi. Wohooo! 

FRØKEN UFRESH

Haha, herregud. I dag er en sånn dag: inngrodd tånegl, dritvondt i ryggen etter fire netter på campingseng i Oslo-leiligheten, lepper så tørre at det nesten snør av dem, og som det er blitt påpekt her hjemme et par ganger i dag; oransje ansikt og hvit hals. Jeg ser ut som og føler meg som noe som er blitt kjøpt på et loppemarked med behov for ekstrem oppussing.

Men bortsett fra det er jeg lykkelig, altså! Det er ingenting en liten tur på spa ikke kan ordne. Jeg er hjemme i Tønsberg for helgen, og camper hos mamma og pappa. Tenk at dette blir mitt hjem når jeg er i Tønsberg fra nå av! Jeg syns det er helt supert, det er litt som å være på hotell. Men aldri si til dem at jeg har sagt det. I stad var vi i leiligheten og freshet opp litt til visning. Kjenner at jeg blir litt trist av å være der, jeg er jo så glad i den leiligheten! Men den passer ikke meg lengre, så jeg håper den finner seg en eier som også får mye glede av den.
I kveld skal vi baaaare spise god mat og glo på TV, åh, det trenger jeg virkelig ♥ Og så håper jeg vi kommer oss en liten tur ut i kajakkene før det blir kveld. Ønsker deg en fin helg :-) 

HVIS DET ER SANT AT TID ER PENGER

Denne mannen her altså ♥ Han er ikke bare den jeg ringer når jeg har lyst til å ta et glass vin eller ha en god samtale, han er også den heldige jævelen som får en telefon når jeg har kjøpt møbler som må skrues sammen. Haha! Kjetil kom til meg etter jobb i dag, og vi startet ettermiddagen vår med trappeløp og speltlompe-pizza. Og så var det kommode fra IKEA som stod på menyen. Det tok seriøst TRE timer! Og vi var begge enig om at det hadde tatt ni timer hvis jeg skulle gjort det alene. At man alltid glemmer hvor mye jobb det er. Hvis det er sant at tid er penger, så er ikke IKEA spesielt billig. 

Jeg har vært i Oslo-leiligheten hele uken for å komme meg på skolen og ordne andre nødvendige ting. Men nå gleder jeg meg til å reise til Tønsberg i helgen! Den nye leiligheten inneholder kun en midlertidig seng og en haug av pappkasser, så det skal bli godt å komme hjem til dobbeltseng, sofa og mer enn to vannglass i skapet. Jeg skal hjem for å fikse leiligheten til visning! Må vel en kvast på bordet og noe Pellegrino på kjøkkenbenken. Er ikke det standard? Hehe.

Opp klokken 6 i morgen tidlig, så nå er det kveld for meg. Nattinatt!

JEG SELGER LEILIGHETEN MIN

Da jeg leide meg leilighet i Oslo nå for å komme meg gjennom studiene, var planen egentlig å beholde leiligheten i Tønsberg som jeg er så veldig glad i. Jeg hater forandring og syns det kan være deprimerende å tenke alt for langt fram i tid. Men så gjorde jeg nettopp det, og tok en litt spontan avgjørelse. Tingen er jo at jeg vil eie noe større. Jeg skal ikke flytte tilbake til denne leiligheten, selv om den er helt fantastisk. Og ettersom jeg ikke skal tilbake til den, er det bare tull å skulle styre med utleie og ha den å tenke på. 

Så nå er planen altså å selge min første, kjære, fine leilighet slik at jeg sitter klar med cash når jeg finner drømmeleiligheten min. Hvor jeg kjøper neste gang aner jeg ikke, men nå skal jeg jo uansett bo en stund i den nye Oslo-leiligheten. Og så får vi bare se hva som skjer.

Men sjekk ut FINN-annonsen HER, og send den gjerne videre til noen som ser etter leilighet i Tønsberg! Den er virkelig et perfekt førstegangskjøp, og har både romslig terrasse og parkeringsplass ♥

MISS VEET 2015: THE WINNER

Annonse
Wohooooo, endelig er dagen her! Miss Veet 2015 skal kåres, etter en konkurranse som har vart i flere måneder. Har vært veldig gøy å se bidragene til dere som har deltatt på Instagram med hashtaggene #MissVeet2015 og #WhatBeautyFeelsLikeToMe. For det er det konkurransen har handlet om. Hva skjønnhet er for deg. 

La oss ta en liten *trommevirvel*..... Og vinneren er; @TINSSA! ♥

Tinssa er altså Miss Veet 2015, hun har lagt ut to fine videoer på Instagram. Her er en av dem.

Så gratulerer med tittelen til Miss Veet 2015, gled deg til å få masse fantastiske produkter fra Veet! Og tusen takk til dere andre som også har deltatt i konkurransen :-) 


Hvis du vil kan du lese om da jeg testet produktene til Veet HER og HER! Og ikke glem å like Veet på Facebook her, for å få med deg nyheter!

NO FILTER DAYS

Jeg er hjemme igjen, i min egen seng. I min egen leilighet, som jeg på en måte forlater i morgen. Men mer om det senere! Først; enda mer familie (jeg får aldri nok, men kan skjønne hvis dere gjør det, haha), sol, sommer, strand, danske flagg og solnedgager. Jeg lar bildene tale for seg selv, hva er det ikke å savne. Dansk sensommer er veldig nofilter, det er helt sikkert ♥Har du noen gang sett en så vakker himmel! Sukk... Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et hissig innlegg om alle menneskene på danskebåten som hoster uten å holde seg for munnen, men jeg blir så rolig av de rosa himmelen at jeg tror jeg klarer å dy meg. Haha! Nattinatt :-) 

HÅRETS BESTE VENN

Annonse
I det virkelige liv, sånn utenom kommentarfeltet her på bloggen, blir jeg spurt ofte; de der HairCare-pillene, funker de faktisk? Når det er venninner som spør blir, svarer jeg bare med et spørsmål; ville jeg skrevet om det hvis jeg ikke syns det funket? Og de vet jo svaret. Noen ganger høres det bare litt for godt ut til å være sant, og det skjønner jeg. Mange av mine venninner bruker også HairCare nå, enten de har bestilt det selv eller fått det stappet ned i veska på vei hjem fra meg, haha. Og alle jeg har snakket med om det senere, sier at det funker for dem. Det som går igjen er at de mister mindre hår, at de får babyhår (altså nytt hår som kommer ut), og at håret er mer glansfullt og ser mer levende ut.

For min egen del har ikke håret blitt så veldig glansfullt, jeg har et veldig grovt og krusete hår. Så det er egentlig bare en pakke med smør som kan få håret mitt til å se glansfullt ut. Men, jeg har fått fantastiske resultater likevel. De er følgende:

- Jeg mister mindre hår. Det er merkbart mindre hår i hårbørsten og i sluket når jeg bruker HairCare. 
- Jeg har fått tykkere hår, og det blir stadig tykkere. Det ser jeg på mengden babyhår som vokser ut. Babyhår er ikke pent, men det er for en god sak... :-) 
- Håret mitt vokser fortere.Jeg er så lykkelig over håret mitt nå! Etter at jeg begynte hos ny frisør, har jeg klippet det annenhver gang jeg har vært der, og nå er håret mitt så å si like tykt hele veien ned. Er ikke så lenge siden de 10 siste centimeterne av håret mitt var tynne fjoner, men som jeg klamret meg fast til for å ha litt lengde på håret. Det er så deilig å ha sunt hår og slippe å tenke på extensions og alt det der. 

Så jeg anbefaler virkelig Haircare på det varmeste, til alle som har et hår som trenger litt pleie. Haircare reparerer ikke tuppene dine som allerede er ødelagt, men sørger for at det nye håret som kommer ut er godt rustet for vind, vær, rettetenger og hårfønere. 

Selv tar jeg 2 tabletter med HairCare hver kveld, og det kommer jeg til å fortsette med. Jeg har jo skrevet om HairCare tidligere, og det er morsomt å se hvor stor forskjell jeg ser på håret mitt fra innlegget jeg skrev i april og til nå. Hvis dere vil se å noen av de eldre HairCare-innleggene, så kan dere lese dette og detteNå får du 40% på første bestilling av HairCare. Denne bestillingen inneholder 60 tabletter, og vil da koste 149 kroner for en måneds forbruk. Når du bestiller, blir du meldt på løpende leveranse, slik at den mengden HairCare du trenger kommer i posten. Dette kan man si opp når som helst, og det er også 30 dagers åpent kjøp i tilfelle du ikke er fornøyd.

Bestill HairCare HER

GULLBRYLLUP I DEN JAPANSKE HAVE

For en dag det var i går. Feiring av 50 år gammel kjærlighet, med nesten hele den danske familien. Feiringen holdt først sted i noe som heter Den Japanske Have, navnet taler vel for seg selv. Et veldig idyllisk sted, hvor vi fikk servert sushi og masse annen god japansk mat. Mellom mat og vin, og taler og sanger, vandret vi rundt i hagen og koste oss i sommerværet. Kvelden ble avsluttet i hagen hjemme hos farmor og farfar, hvor det ble servert såkalt "kaste ut folk-suppe" rundt peisstedet. En veldig idyllisk dag. Føler meg heldig som har en så fin familie, og ikke minst mange forbilder hva angår ekteskap. I dagens samfunn skiller folk seg fordi den ene parten kjøper feil type gulost, vi har virkelig noe å lære av de tidligere generasjonene. 

Nok om hager og ekteskap, jeg er i sommerhuset og skal ut i sola og leke med familien min! Her er noen bilder fra gårsdagen :-) 

HELLO DENMARK

Hei på dere! 

Jeg slapp alt jeg hadde i hendene og ble med familien til Danmark, jeg. Kanskje ikke det smarteste jeg kunne gjort nå, men familie er familie og sånn er det bare. Farmor og farfar feirer FEMTI års ekteskap, altså gullbryllup i helgen, så det hadde jeg selvfølgelig lyst til å være med på å feire. 

Vi tok Colorline over til Hirtshals og kjørte videre til sommerhuset derifra. På båten satt vi i buffeten, og det var litt av et syn. Lillebror og jeg forsynte oss grådig av skalldyrbuffeten til forrett. Det har seg bare sånn at vi ikke er en familie med mye skalldyr-erfaring. Så etter å ha fått reke/kreps/hummer-saft både i øynene, drikken og på klærne, måtte vi gi opp og hente oss noe annet. Tiden gikk heldigvis fort på båten, roadtripen videre var det verre med. Jeg føler meg ikke trygg som passasjer med mindre jeg sitter og følger med som en hauk. Jeg var sååå trøtt, men måtte sitte med øynene både på GPS'en og på speedometeret. Da vi kom fram til sommerhuset i halv 2-tiden, var jeg så trøtt at jeg sovnet stående på badet. Haha :-) 

Vi blogges i morgen etter feiring av gullbryllup! Jeg er faktisk i selskap akkurat nå, måtte bare utnytte at jeg hadde internett, for deeet kommer aldri til å finnes i sommerhuset hvor vi sover denne helgen. 

Knus fra Danmark!

PS. Knus er det danske ordet for klem

EN LITEN SMULE STAR STRUCK

HEI!

Jeg som har kost meg så med denne flyttingen, begynner å få det langt opp i halsen nå. Man eier så sykt mye mer enn man tror, og nå er både halsen og øyene knusktørre etter å ha vært nede i kjelleren og tatt et oppgjør med barndommen. Og tenårene. Og tider jeg ikke engang husker. Men jeg orker ikke å bable mer om det,  lei er jeg, haha! :-) 

Det er så innmari sommer om dagen, og Tønsberg viser seg fra sin beste side. Typisk det, at sommeren kommer når man begynner på skolen igjen. 
Hadde en deilig lunsj på brygga i dag med Maria! Vi ble litt star struck av at Jonas Gahr Støre satt og spiste på bordet rett bortenfor, og etterpå da jeg var ute og gjorde ærender møtte jeg jammen på Erna Solberg også. Eller; møtte ikke, tok en snap av henne, haha. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om kjente mennesker på gata, men akkurat politikere syns jeg faktisk er litt stas! 

Pappas private take away service har vært her igjen, så jeg skal prøve å få i meg litt mat og så vil jeg stupe rett i seng. Ser fram til å våkne opp med nyyyy energi så jeg kan komme meg videre i dette flyttekaoset. Peace out!

VERDENS SNILLESTE

Når jeg ikke har full kontroll og oversikt over livet mitt, blir jeg rett og slett en drittbitch. Jeg er så vant til å leve etter lister og ha orden på den minste ting, jeg tror faktisk det eneste i livet jeg ikke har orden på er innsiden av klesskapet mitt, haha. Og når jeg nå står ovenfor denne flyttingen, har alt jeg eier i pappkasser og i tillegg må ta et par andre store avgjørelser på ganske kort tid, er jeg nok den siste du vil invitere på middag. Men mamma og pappa inviterte meg på middag i dag. Jeg tror de angret litt. For de prøver å hjelpe meg med smått og stort, men hjelp jeg ikke har bedt om blir for meg enda en ting jeg ikke har kontroll over. Så jeg ble en drittbitch, kjeftet litt og gadd ikke spise noe særlig mat.

Senere på kvelden ligger jeg hjemme hos meg selv, angrer litt på at jeg har latt stresset mitt gå ut over noen andre... Og gjett hvem som ringer. Pappa! Tut tut, gjør deg klar for litt take away, jeg er utenfor om ett minutt. Så tusler jeg ut i pysjen, og der står pappa med den hjemmelagde lasagnen sin som jeg var alt for sur til å spise tidligere. Verdens snilleste Bortsett fra at jeg ikke har full kontroll over alt, er alt i sin skjønneste orden altså. Jeg er egentlig ganske lykkelig, når jeg kjenner etter. Og er det noe de der hjemme stadig prøver å lære meg, så er det; ikke bekymre deg over det du ikke får gjort noe med, bruk energien din på det du faktisk får gjort noe med her og nå. Det høres jo klokt nok ut, men lettere sagt enn gjort :-)

Og HERREGUD, i morgen er det første SKOLEDAG! Jeg har så vidt rukket å tenke på det. Det kjennes virkelig ut som to år siden jeg startet sommerferien og reiste til Bali. Men, nå er det ikke mer ferie i år, og jeg gleder meg nesten litt til å bruke hjernen igjen.

Nå ble det mye babling. Så, god natt da! 

BOKSEN MED ALLE MINNENE

Denne boksen med minner har dukket opp hver gang jeg har flyttet. Den inneholder så mange skrekkelige bevis på at jeg har vært tenåring, at jeg ikke tør å la den stå i boden en gang. Sånn i tilfelle det skulle bli innbrudd der. Så, jada. Den står alltid innerst i et skap hvor enn jeg bor, og venter på et pinlig gjensyn ved storopprydning eller neste flytterunde. 

Så i dag tenkte jeg at dere skulle få se noen godbiter fra boksen med alt det rare i. Er dere klare for min første selfie noensinne? 

Det som var kjipt med selfies på denne tiden, var at det ikke gikk an å slette dem. Og at du måtte vente i typ to uker på å få dem fremkalt, og så skvatt du da du bladde gjennom bildene i konvolutten. Bilder fra camping, bursdager, leirskole - og der, plutselig, en dritstygg selfie. Men hvis noen skulle lure på min naturlige hårfarge; her er den!

Husker dere skoledagbøkene? Jeg kastet både Oh Boy, Pusur og TOPP inn i peisen den dagen lillebror hadde høylesning fra dem for hele familieselskapet. Jeg tror det var da vi begynte å hate hverandre. Men én side har jeg tatt vare på, og det er "My Girl"-siden som min første ordentlige kjæreste Benjamin fylte ut. 
Hvis noen skulle lure, så er han fortsatt litt musiker. Men det går mer i John Mayer og sånt, og han går ikke så mye i "metal klær". Mest i skjorte. Og han griner ikke fordi Ida slo opp, han har fått seg en helt sykt hyggelig kjæreste.

Sånn her så vi ut da vi var 14, forresten. Unnskyld for at jeg har sendt det nederste bildet rundt til alle våre felles venner på Snapchat. La oss bevege oss over på den jævligste delen av obligatorisk skolegang. Klassebildene. Det skumle med disse bildene, er at det alltid vil finnes 20-30 mennesker som har disse bildene. At du har gjemt dem i en boks, betyr ikke at de ikke henger på veggen hjemme hos andre. 
Meg i 7. klasse. Yndlingsgenseren og yndlingssveisen var på plass, så ingenting å si på det. HAHA. Det ble forresten begått et mord på den skolen der, og den dag i dag tror jeg ikke det er en skole lengre. Vi har kommet oss til 8. klasse, og dere aner ikke hvor mye det klør i Photoshop-fingrene mine når jeg ser på dette bildet. Au! Litt glattetang og litt sminke hadde ikke skadet, men jeg var tross alt sykt ulykkelig og prøvde for harde livet å like Metallica for å få en fyr til å like meg. 
9. klasse! Jeg velger å takke på forhånd for alle komplimenter på de fine flettene og sommerfugl-øredobbene. Jeg var egentlig ganske babe på denne tiden, bare synd jeg ikke klarte å få det fram på klassebildet. Eller trodde jeg bare at jeg var babe???!! Jeg skjønner ikke. 10. klasse. Det er en lettelse å se at jeg begynner å se ut som en normal person her, for utviklingen tilsier jo at jeg bør se ganske normal ut den dag i dag. Men det vet man jo aldri før man ser bildene ti år senere, eller hva? 

Vel, det var en liten trip down memory lane! La oss bare konkludere med at forandring fryder :-) 

EN PAUSE FRA PAKKINGEN

Jeg blir aldri helt enig med meg selv om kjedelig update er bedre enn ingen update, men her er jeg - uten så mange spennende nyheter at det gjør noe. Dere kan jo gjette hva jeg har gjort i dag. Pakket og brettet og kastet og sortert. Nå høre det ut som om jeg har helt sykt mye ting. Det har jeg ikke. Jeg har det bare med å fylle en eske, og så ta en to timer lang pause hvor jeg ikke gjør særlig mye nyttig. Uff! Noen som kjenner seg igjen? 

I dag ble det en litt lengre pakkepause også, da Malin og jeg skulle ut og spise. Og når jeg er med Malin, finner vi ofte på grunner til å ikke dra hjem og gjøre alt det vi egentlig skal gjøre. Så etter middag dro vi på kino. Paper Towns begynner om en time, perfekt! Jeg syns filmen var veldig fin og søt, men litt kjedelig for min del. 

Nå er jeg stuuuuptrøtt av en eller annen grunn, så det frister mest med sengen. Jeg fant forresten noe sykt gøy her hjemme som jeg skal vise dere i morgen, haha :-) Nattinatt! 

SITTER HER OG CHILLER

* Mamma ringer*
Mamma: hei, atte mas mas mas. 
Ida: du, det passer litt dårlig nå. Jeg sitter i en pappkasse. 
Mamma: du sitter i en pappkasse?
Ida: ja, skulle ta et bilde av meg selv bare.
Mamma: ok. 

*Mamma ringer tilbake 10 minutter senere* 
Mamma: hei!
Ida: jeg sitter på en måte fortsatt i den pappkassen. Jeg kommer meg ikke opp.
Mamma: jeg kommer og redder deg nå!

Jeg kom meg opp av pappkassen til slutt, altså. Den var bare ikke like hel da jeg var reddet på land. Jeg skulle egentlig gjerne klaget på at jeg har stått inne og pakket flyttelass mens sola skinner og folk er på stranda, men jeg storkoser meg med det. Jeg har fått dreisen på å brette ut Clas Ohlson-pappkasser, jeg har gitt bort og kastet sikkert to tonn med klær, smykker, sminke og småting, og jeg har snart full kontroll over alt jeg eier og har. Ikke alt blir med til Oslo, så akkurat nå holder jeg på å pakke sammen det som ikke får være med.

Ellers har jeg vært en tur hos frisøren min Ida i dag. Jeg har ikke sett meg så mye i speilet i det siste, men i går så jeg plutselig at det gikk en motorvei over hodet mitt. Så da var det deilig å få frisket opp litt!  Nå skal jeg straks på fredagskos hos mamma og pappa, og jeg krysser fingrene for pappas hjemmelagde pizzaaa! :-)

Ønsker deg en fin fredag 

JEG ER HUN SOM

Jeg må bare starte med å beklage at bildebruken i dette innlegget er helt urelevant. Bildene er nemlig noen uker gamle, og siden jeg har på følelsen at det er siste dag hvor sola skinner og vi kan lure oss selv til å tro at det fremdeles er sommer, må jeg bare få brukt dem opp. Jeg er så trøtt at jeg har dugg på øynene etter å ha stått opp tidlig i dag, så jeg finner ikke kameraet mitt heller. Deilig å ha noen ubrukte bilder i bakhånd!

Har laget en sånn fullfør setningen-greie, for det er litt gøy. Hvis du har blogg, utfordrer jeg deg til å fylle den ut også :-) 
I vennegjengen er jeg:
hun sære, litt stressa som planlegger alt måneder i forveien, og hun som nekter overnattingsgjester å ha mobilladeren i om natta. Jupp, jeg tror det er sånn de ville husket meg hvis jeg plutselig døde. 

På date er jeg: som regel angrende og lengter hjem. 

I familien er jeg: den som er opptatt av å henge sammen hele tiden, men også den strenge som tvinger foreldrene mine til å bruke sykkelhjelm og ikke tråkke på kumlokk. 

På jobb er jeg: min egen sjef, og verdens heldigste som kan jobbe med blogg. 

På skolen er jeg: hun sykt flinke. Hehe, neida joda. 

På toget er jeg: hun som alltid løper etter stillevogna. 

I telefonen er jeg: sykt hyggelig og bruker lysere stemme enn jeg gjør til vanlig. 

På melding er jeg: storforbruker av hjerter og smilefjes og jente-som-rekker-en-arm-i-været-emojis. 

På Tinder er jeg: hun som plutselig slutter å svare når noen spør hva jeg jobber med. 

På Facebook er jeg: den eneste i verden som fremdeles legger ut bilder fra festligheter og turer. Sluttet folk med det i 2011?
Om morgenen er jeg: stuptrøtt uansett hvor lenge jeg har sovet, og tragisk avhengig av snus og kaffe, 

På fest er jeg: enten hun som lar være å komme, eller hun som gleder seg så mye at vinen er tom før jeg kommer.

På naschpiel er jeg: alltid helt gira, fordi jeg er så lykkelig over at byturen er over. Lenge leve hjemmefester! 

På byen er jeg: alltid helt fra meg av glede når jeg møter noen jeg kjenner, til og med mennesker jeg ikke bryr meg så mye om. Rart det der.

På møter er jeg: alltid for tidlig ute og livredd for at jeg likevel er for sen. 

Hjemme alene er jeg: kledd i kosedress og med håret i dott.

I diskusjoner er jeg: som regel enig med meg selv, men flink til å velge mine kamper og la den andre tro at han/hun har fått siste ord. Jeg hvisker bare pip til slutt, så jeg har fått det aller siste ordet. 

Når jeg pynter meg: ser jeg som regel mye diggere ut i speilet enn på bilder. Og jeg lurer på hvorfor. 

Som overnattingsgjest er jeg: sjeldent å se, da jeg hater å være til bry og heller sjekker inn på hotell. Det skal godt gjøres å få meg til å føle meg hjemme, og det sier ikke noe om vennene mine men om meg. 

På eksamen er jeg: som regel ferdig i løpet av en og en halv time, og så gira at jeg ikke har sjans i helvete til å sitte og se gjennom hva jeg har skrevet. Jeg må ut i det fri og danse apedansen og klatre i trær fordi jeg er ferdig. Et under at det har gått så sykt bra. 

Bak rattet er jeg: en sangfugl i stemmeskifte. Jeg får ofte skryt for at jeg høres ut som Shakira når jeg synger.... Leva'vale'valeeeh'.... Og ellers skriker jeg alltid opprørt i bilen når jeg ser at jeg straks møter på en rundkjøring eller et lyskryss. NEI NEI NEI NEI!!! Men det går jo som regel bra. 
Bonus-punkt! På stranda er jeg: hun som kler seg som en diva, med hatt, store solbriller og flotte (syns jeg da) strandkjoler. Og det har ikke noe å si om jeg er på stranda hjemme i Tønsberg eller om jeg ligger på en beach club i Dubai - det blir bare sånn uansett. Mamma ga uttrykk for at hun syns det var litt mye, en dag vi lå på den mest turistifserte stranda på Gran Canaria. HAHA. 

Akkurat nå har jeg fire hoder som prøver å gjøre alt på én gang. Det ene hodet tiner ut av fryseren, det andre har begynt å pakke ned klær i flyttekasser, det tredje vasker badet og det fjerde er sykt sulten. På tide med lunsj! 

DET ER LENGE JEG HAR LEDD SÅ MYE

Annonse 

Det er lenge siden jeg har ledd så mye av en film på kino! I går kveld var jeg invitert til eksklusiv førpremiere på filmen Trainwreck sammen med noen andre bloggere. Jeg tok med meg to venninner på kinodate, og vi koste oss med sushi og vin før filmen ble rullet i gang. Jeg hadde allerede sett traileren til filmen, og gledet meg veldig til å se den. Se traileren rett under her! 


Filmen handler om Amy (jeg tror Amy Schumer spiller seg selv) i 30-årene, som lever livet på Manhattan. Hun drikker for mye, røyker for mye, ligger med for mange... Og så forelsker hun seg, da! Og da er det på tide å bli voksen. Men det er lettere sagt enn gjort for en som er oppvokst med å få høre at monogami ikke er realistisk. Jeg skal ikke avsløre så mye mer av hva som skjer i selve filmen, men jeg skal fortelle dere hva jeg syns om den!
Ååh, jeg er helt forelsket i Amy Schumer. Hun er jenta du vil være bestevenn med, men som du er veldig glad for at du ikke er. Og for å si det sånn, filmen skuffet ikke! Jeg lo fra start til ende, måtte faktisk begrense meg litt et par ganger fordi jeg har en ganske mandig og forstyrrende latter når jeg har det skikkelig gøy, haha. Filmen var noe klein - hysterisk morsom, men samtidig realistisk nok til at jeg klarte å leve meg inn i den og få blanke øyne da den ble litt trist innimellom. Jeg syns den hadde mer dybde enn chick flick-filmer vanligvis har, og ja.. Jeg elsket den rett og slett. 

Er det en film du MÅ se med en venninne eller med vennegjengen i høst, så er det denne. Jeg kan garantere at dere får dere en god latter, og at minst én gang i løpet av filmen kommer dere til å peke på hverandre og hviske; det der er SÅ deg! 

Filmen har premiere i Norge I MORGEN, altså 14. august. Så det er bare å skaffe seg en kinodate - anbefaler riktignok en venninnedate, og ikke en Tinder-date :-) 

For kinoprogram på din nærmeste kino og billetter, se her

Noen av dere som allerede har planer om å se filmen? 

OSLO-LEILIGHETEN ER I BOKS

Skal jeg si dere noe pinlig? I dag staret jeg dagen med enorme mengder tårer og snørr, fordi jeg skulle inn til Oslo og signere kontrakt på leilighet. Det siste jeg ville i denne verden var å flytte! Haha. Men en busstur, et glass prosecco og en god Kjetil-klem senere, var jeg klar for å innta mitt nye hjem med målestokk og signere kontrakten. 

Leiligheten min er så FIN! Den ligger helt fantastisk til, har en liten balkong, jeg kan se sjø både fra sengen og sofaen - OG; jeg får plass til alle møblene mine. Det eneste jeg vil ha nytt er en kommode som TV-benk for å få oppbevaring (får man noen gang nok?) og en mindre TV. Er det noe jeg har angret på lenge, så er det at jeg drasset en 42-tommer inn i en liten leilighet. Ser jo ut som en TV med leilighet i. 

Trist over å flytte, men veldig glad for den nye leiligheten! Og nei, jeg har ikke fått flytte inn på slottet, selv om dere kanskje trodde det siden det er der jeg står og vifter med kontrakten. Da Kjetil og Stian hadde dratt på jobb, dro jeg hjem til dem med bagasjen min, og så ut igjen for å spise middag med lillebror. Han bor jo i Oslo, så jeg har i hvertfall én av the fab four i nærheten. Vi endte med å gå helt opp til Majorstua-krysset og spise på Sushi&Wok, de har bare sååå god wok! Der spiste jeg ofte da jeg bodde i Oslo tidligere. 
Nå ligger jeg som et slakt på sofaen til Kjetil og Stian på Frogner, og venter på at Kjetil skal komme hjem fra jobb. Jeg kjøpte med sushi til han hjem, hvilket bringer meg til et veldig viktig spørsmål. HVOR MYE SUSHI SPISER EN VOKSEN MANN? Selv spiser jeg 8-9 biter, så jeg tenkte jeg skulle "dra på" med 15 biter, for det er jo så sykt mye. Men så kom jeg til å tenke på; hva hvis det er dritlite, og så kommer stakkars mannen hjem fra jobb og må sulte i hele natt pågrunn av meg? Hvis dere skriver "20-30 biter er vel vanlig", så må jeg bare løpe tilbake med en gang. Haha! :-) 

Åh, nå gleder jeg meg til å vise dere leiligheten min!! 

RABATTKODE PÅ VERDENS BESTE MAST-PRODUKTER

Annonse


I dag har jeg ordnet dere rabattkode på de fantastiske MAST-produktene fra Makestyle! Som dere kanskje har fått med dere allerede, er det Janne i Makestyle som har designet og utviklet disse produktene. Hun er råflink, og jeg kan ikke gjøre annet enn å applaudere. De er SÅ bra!!

 Her er produktene jeg har brukt i innlegget, og det er disse dere får 20% rabatt på.

Gizmo Straightener er en glattetang som selv den mest håpløse bør klare å krølle håret med. Jeg bruker nesten aldri krølltang lengre, rett og slett fordi jeg blir utålmodig - og glattetang gir et mye mer naturlig resultat hvis man går inn for det. Grunnen til at det kan være enklere å krølle med Gizmo enn med for eksempel GHD, er at man på denne kan stille inn hvor varm man ønsker at glattetangen skal være. Har man på lav varme, slipper man de kantete, mislykkede krøllene som man lett kan få med andre glattetenger hvis man ikke har teknikken helt inne. I tillegg kan man skru på vibrering (jeg har aldri sett dette på en annen glattetang, har du?), og da vibrerer tangen når du klemmer platene sammen rundt håret. Vibreringen skal gjøre at pleieproduktene du bruker før du styler håret skal trekke bedre inn, slik at du har bedre beskyttelse mot varmen. Jeg liker å ha vibreringen på når jeg glatter håret, da går det raskere og jeg kan glatte mer hår om gangen.

Jeg bruker aldri mer enn 5-6 minutter på å glatte eller krølle håret, og det selv om jeg er ganske nøye. Når jeg er ferdig å krølle, står jeg opp ned med hodet og sprayer, for så å gre lett gjennom det. Da syns jeg at jeg får den naturlige looken som jeg liker, altså at det ikke ser helt nykrøllet ut. Krøllene Gizmo lager holder veldig bra (hvert fall på meg), så jeg tar ikke sjansen på at det "glir ut" av seg selv i løpet av dagen. 

♥ Jeg bruker alltid Alligator Hair Clips når jeg ordner håret, enten jeg føner, glatter eller krøller. Da er det lettere å holde styr på hvor man allerede har vært. I tillegg er de helt supre til å få håret vekk fra ansiktet mens man gjør makeup!
Til slutt har vi Ricci Grande Hair Brush, som er en naturbørste. Børsten er laget av villsvinhår og nylonhår, og beskytter håret mot skade i tillegg til å gjøre det anti-statisk. Nylonhårene kommer helt inn til hårfestet og drar med seg naturlige oljer fra hodebunnen som gir håret en naturlig glans. Børsten kommer med en liten oppbevaringspose - perfekt for oss som alltid har med børste i vesken! Og dere som aldri har prøvd naturhårbørste; gi det en sjanse, dere kommer til å merke STOOOOR forskjell. Once you go naturbørste, you never go back, haha! 
Rabattkoden er Wulff20, og den gir deg 20% rabatt på alle produktene i dette innlegget. 

Enjoy! :-) 

TEAM DONUTS

Åååå, jeg savner denne helgen allerede! Kunne ikke hatt en bedre. Kalle sin 25 årsdag var priceless, og som dere kan se; laget vårt var donuts. Veldig deilig å ha en sitte/liggepute i umiddelbar nærhet hele dagen - men da solen gikk ned, hadde de fleste baderingene punktert eller fått seg ny eier. Gøy så lenge det varte! 

Det var så mange bra kostymer, vi hadde legomenn, nonstops, indianere, prester og nonner, hele gjengen fra Mot i Brøstet, tetris-brikker, sykepleiere. Kreativiteten var det ikke noe galt med, i hvert fall :-) Hele dagen gikk med til øl-leker, og da kvelden kom ble det livemusikk, bål og rødvin. Hvorfor jeg ikke er født på sommeren vet jeg ikke, jeg trenger å ha en sånn bursdag! 
Hvis det er noen som skal kle seg ut i nærmeste framtid, håper jeg dere fikk litt inspirasjon til kostyme! Nå kjenner jeg på at det er mandag og tusen ting som skal gjøres - foreløpig har jeg ikke gjort noen av tingene. Vi blogges senere!

NÅR DU MÅ ØVE PÅ EN BURSDAG


Her sitter jeg, pakket og klar for nok en helg med lek og moro. Husker dere forrige helg da jeg var på hjemmefestival hos to venninner? Da fylte Kalle 25, og denne helgen er det hun som skal feires. Åååååå som jeg gleder meg! Og tro ikke at selveste Kalle inviterer til å sitte med beina i kors og drikke vin og prate om livet (ikke noe galt med det, det er jo sånt jeg inviterer til selv) - hun arrangerer nemlig Ølympics når hun har bursdag! Så alle gjestene er delt inn i lag, lager sine egne kostymer og må være med på aktiviteter som innebærer å bælme øl. Så dette er en bursdag jeg har måtte ligge i hardtrening for å delta i. Denne hardtreningen har gått ut på å bælme vann, og vi vet jo alle at man kan dø av det. Så om jeg ikke lykkes, så har jeg i det minste prøvd, haha :-) 

Jeg reiser ut til Tjøme allerede i kveld, vi skal jo lage disse kostymene våre. Bare VENT til dere får se hva laget vårt skal være....

Ha en finfin helg alle sammen 

PÅ TIDE Å FLYTTE?

Åh, nå har jeg gått og vært kvalm i flere dager. Da jeg fikk årets timeplan for skolen, skjønte jeg nemlig at slaget var tapt. Det er ikke lengre mulig å bo i Tønsberg og pendle hver dag. Med mindre jeg står opp klokken 4 om morningen, og hater livet hver eneste dag. 

Så jeg har vel egentlig bestemt meg for å flytte tilbake til Oslo. Sånn ganske snart. De to siste dagene har jeg vært i Oslo for å gå på visninger, og dét i seg selv er jo en eneste stor spøk om dagen. Oslo bare; åja, vil du bo alene? Da må du betale en månedslønn i måneden for denne lille skokassen med stygt bad og stormkjøkken. 

Jeg tror jeg fant noe bra til slutt, men mer om det når alt faller på plass. Dere som har fulgt med en stund vet hvor mye jeg elsker livet i leiligheten min hjemme i Tønsberg, og med all familie i nærheten. Har vært helt himmelsk å kunne rømme fra den svette storbyen etter endt forelesning, og bare dra hjem til fred og sitt eget. Og så gjør det så sykt vondt i hjertet mitt at mamma og pappa skal være hele 1 time og 20 minutter unna meg! Høres jo helt latterlig ut, men de er mine beste venner, og jeg er egentlig ganske avhengig av å ha dem i nærheten. Det er kanskje grunn nok til å flytte, og løsrive seg litt? Det tror jeg de syntes, da jeg i forbindelse med gårsdagens overnatting foreslo at jeg kunne sove i midten av dem........... HEHE. 

Fineste Kjetil som alltid stiller opp med et smil og gode råd. Har bestemt at han skal være reserve-pappaen min når jeg flytter. Det var tross alt han som viste meg byen, kjørte meg på IKEA og introduserte meg for sushi da jeg flyttet til Oslo som 18-åring. Hahaha 

Har vært noen fine dager i Oslo, men nå er jeg hjemme i Tønsberg igjen. Får nyte det så lenge det varer! :-) 

NOEN GANGER ER JEG BRIDGET JONES

Jeg er egentlig ikke så veldig klumsete av meg, men når jeg først klumser; da kommer uhellene gjerne på rekke og rad. I går hadde jeg som nevnt en skikkelig blåmandag, og det er på denne type dager jeg blir forvandlet til Bridget Jones, og nesten ikke orker å være meg selv. Dagen var sminkeløs, frivillig venneløs, ufrivillig matløs - og en smule skamløs. Jeg bestemte meg nemlig for å sykle og kjøpe sushi, og mens jeg ventet på sushien fikk jeg en stemme i hodet som sa; JEG MÅ HA MC DONALDS. Så jeg listet meg på tå inn på Mc Donalds, bestilte et par cheeseburgere, og krysset tærne for at ingen hadde sett meg. Til slutt slengte jeg både sushi og burgere i sykkelkurven, og raste hjemover for at forretten, cheeseburgerne der altså, ikke skulle bli kalde og seige. Jeg var i lykkerus over at ingen hadde oppdaget meg. Med sykkelkurven full av mat, følte jeg at jeg hadde gjennomført et vellykket bankran, og nå skulle jeg hjem og bade i penger. Helt til... Jeg ikke bremser når jeg skal sykle over en fortauskant, og cheeseburgerne som ligger øverst i veska tar fart og flyr gjennom lufta som to romskip. Hjertet mitt bristet med det samme. Jeg kunne jo se at folk hadde sett meg. Og i stedet for å gjøre som en normal person ville gjort, syklet jeg bare videre uten burgerne mine. 

Men gårsdagens nedtur stanset ikke der. Etter å ha forlatt de to hjemløse cheeseburgerne på et fortau med et par potensielle vitner, speedet jeg opp sykkelen ennå mer. Rett før jeg kom til et lyskryss i byens mest trafikkerte gate, kjente jeg en kvelende følelse, nesten som om noen holdt fingrene rundt halsen min og klemte til. Av en eller annen grunn ble hodet mitt dratt nedover mot setet, og da ser jeg det... Skjerfet mitt har på et eller annet vis surret seg inn i sykkelkjeden eller rundt pedalene, og det er det som er grunnen til at jeg suser avgårde som Quasimodo. Jeg tenker ikke klart, så jeg tar ikke av meg skjerfet, jeg prøver å vikle skjerfet ut av kjedet i fart, jeg tør ikke å bremse i tilfelle skjerfet skal bli enda mer viklet inn. Skjerfet kveler mer og mer, jeg sykler nesten med hodet mellom beina nå, bare for å ikke ødelegge yndlingsskjerfet jeg fikk i bursdagsgave av en venninne. 


Jeg ga bare opp. Så nå står den stakkars sykkelen der ute, og det ser ut som om jeg har pyntet den med et skjerf. Sånn som noen gjør med veskene sine. Og de burgerne må jeg jo tilbake å plukke opp, for jeg er ikke typen som kaster søppel. Hadde kanskje vært litt mindre kleint å bare plukke dem opp i går. Men noe skjer med meg når jeg har blåmandag, det får jeg vel bare godta.

Skål for en bedre dag i dag, da! Jeg skal straks drikke kaffe med en venninne, og etter det er det vel 50/50 om jeg får treningsånden over meg :-) 

ADMIRALFESTIVALEN IN MY HEART

Jeg har hatt den mest fantastiske helgen på lenge! Og av den grunn ligger jeg fremdeles rett ut, men det var verdt det altså. Jeg har nemlig vært på noe som heter Admiralfestivalen i Horten. Den har du kanskje ikke hørt om, men det er ikke så rart. Det er nemlig to venninner som arrangerer den hjemme i hagen sin hvert år, og det er bare gjester på festivalen som opptrer. 

Sirkustelt i hagen med scene og lyskjeder i taket, campingplass med telt, sovesal med madrasser til den som ikke er barsk nok til å sove utendørs (ja, hei), grilling, beerpong, kubbturnering, volleyball-bane - for ikke å snakke om alle de vakre stemmene og dansemoovsa som rørte seg på scenen. Blir så glad i hjertet når noen er så flinke og finner på så mye bra ♥ 

De vakre vertinnene, Natalie og Madelén :-) 

Benjamin og Daniel var blant kveldens underholdning, jeg regner med at dere kjenner igjen Benjamin fra gamle dager på bloggen? Hehe...

Natt til søndag fylte min kjære Kalle 25 år, hipp hurra for deg besta! 

Det var nesten alt som gjemte seg på kameraet mitt fra helgen. Søndag ettermiddag pakket vi sammen soveposene våre (hvem er det jeg prøver å lure, jeg ble mobbet fordi jeg hadde med meg dyne og laken) og kjørte hjemover. Tror det er siste gang jeg har med meg bil til slike festligheter, selv om promillen var borte for lengst, var jeg så redd for å bli stoppet i kontroll at jeg ble helt svett. Men jeg fikk nå gjengen hjem til Verdens Ende og Hvasser til slutt, og der var jeg så heldig at jeg fikk kleinelunsj på Gjestehuset som Benjamin og Daniel driver om sommeren. Sykt digg sushi og kylling i peanøttsaus, mmmm! 
Nå skal jeg pakke ut etter helgens festligheter, og ta meg en joggetur. Jeg trenger den følelsen jeg får etter en joggetur, for følelsen av å faktisk jogge trenger jeg aldri. Den er jo forferdelig! Ingen tvil om at dette blir en blåmandag, men jeg skal prøve å gjøre det beste ut av den :-)

hits