september 2011

favoritter fra lulu's

Jeg har fått meg to nye favoritter! Lulu's beauty bag og Lulu's toilet bag, i rosa nydelig skinn. Veskene kan kjøpes hos Makestyle, men man må være raskt ute om man vil være en heldig eier. Det er kun et begrenset antall igjen på lager, og når det er tomt kommer det ikke inn fler i rosa. Da blir de er erstattet med andre farger.

Veskene er store og romslige, jeg trodde jeg hadde mye sminke, men tydligvis ikke nok til å fylle opp disse! Så her er det plass til både glattetang, hårbørste og en reisehårføner når jeg skal ut og reise.

Glidlåsene er fantastiske. Store og av veldig god kvalitet, så her er det i hvert fall ingenting som skal henge seg opp. Uten tvil de beste toalettmappene jeg har hatt.

Siden dere er verdens snilleste blogglesere, får dere 10% rabatt hos Makestyle (på de rosa veskene) fram til søndag natt, så nå er det bare å shoppe til dere sprekker! Dere bruker bare "WULFF" som rabattkode, så vips!

Reklamebasert innlegg.

emil, samuel og oss

Vi hadde det så utrolig gøy på Emil & Samuel i går! Mange vakre og hyggelige mennesker, og kul konsert med frøken Saxobeat. Var gøy å slå ut håret med venninnene igjen, men slikt gjør vondt dagen etterpå. Maria og jeg har ledd i hele dag av alt som skjedde i går, men det gjør til og med vondt å le. Girls just wanna have fun, this girl wants a pain killer.

Alle burde oppleve en bytur med mine fantastiske venninner en gang. Vi har det så gøy!

fashion disaster?

Noen ganger ser man seg i speilet og tenker; herregud, hva i alle dager har jeg tatt på me g. For min del skjer dette hver gang jeg skal på matbutikken, for da slenger jeg på meg kosetøy, boblejakke og Uggs. Det er hva jeg kaller en ekte fashion disaster.

Har du et katastrofalt antrekk som du vil bytte ut i et helt nytt antrekk? Da må du bli med på Jean Paul sin fashion disaster-konkurranse!

Alt du trenger å gjøre er å gå inn på Facebook-siden deres og laste opp et bilde av det mindre pene antrekket ditt. Det blir plukket ut vinnere hver måned, som får et splitter nytt antrekk! Ikke ligg på latsiden, for første vinnere trekkes allerede 30. september!

Konkurransen finner dere her.

Mitt bidrag. Ingen moteblogg her i gården, nei!

Reklamebasert innlegg.

klar for avreise

Nå sitter jeg på lokket av kofferten min og prøver så godt jeg kan å få den igjen mens jeg blogger. Herregud, så mange ting jeg skal ha med meg hjem i forhold til hva jeg tok med meg til Tønsberg! Taxfree-handlingen etter Danmarksturen og familiebursdag kan ha noe med saken å gjøre når jeg tenker meg om. Vinhylla må jo fylles opp på denne tiden av året. De neste dagene kommer det til å gå med mye vin.

Sent i går kveld fikk jeg melding fra bestevenninnen min, Maria. Hun hadde vært stork og dumpet en STOR presang ute i oppkjørselen. Jeg ble som et lite barn, og løp ut i trusa for å hente gaven, haha, har jeg ikke bare verdens flotteste venner? I presangen var det dette som gjemte seg:

PERFEKT til tapas og taco, så denne kommer jeg og venninnene til å få mye glede av <3 Nå har den feite ræva mi klart å presse igjen lokket på kofferten, så da er det bare èn ting å si: Oslo, I'm coming home!

et slengkyss i natten

Har dere noen gang prøvd å ta et bilde av dere selv mens dere sender et slengkyss? Det er ikke bare vanskelig, det er simpelthen UMULIG! I løpet av mine mange år som blogger har jeg aldri fått til et vellykket et, så hvorfor skulle noe være annerledes nå?

Men uansett hvor uflatterende det er, så føler jeg for å sende et stort slengkyss til alle mine fantastiske lesere. Ok, here we go:

ÆÆÆÆ! Jaja, uansett. Her sitter jeg i natten og er emofil etter alle de hyggelige meldingene, mailene og kommentarene jeg har fått i dag. Jeg er så glad i dere som leser bloggen min, noe jeg faktisk ikke tror at jeg har sagt til dere før.

Og ellers har jeg hatt en superkoselig bursdag i dag! Mormor og morfar hadde en liten familiefest for meg i dag, med god mat og for mye kaker. Fikk noen veldig fine gaver også! Fikk fat til en kjøkkenserie jeg har begynt å samle på, pengebidrag til å kjøpe meg en (jævlig dyr) vinterjakke, hårføner (hurraaaa, endelig!! Hadebra til reisehårføneren som bruker to timer på å føne håret mitt) og et par tilskudd til beautybaggen. Og så fikk jeg en haug av fine bursdagskort fra mine små søte kusiner, Ingrid og Hannah. Har lekt med dem i hele dag og hatt det så innmari gøy. Merkelig nok så trives jeg med å være klatrestativ samtidig som jeg blir flettet håret på OG blir tvunget til å tegne tegning. Haha.

Akkurat nå pusler jeg litt med en spilleliste til bursdagen min. Gleder meg sånn til å feire med venner! Og ikke minst til å komme tilbake til Oslo. I morgen drar Mariabestisen og jeg til Oslo sammen, hun skal bo hos meg resten av uken. Svimer rundt av glede. God natt!

go ida, its your birthday

Da sitter jeg her, og er plutselig 21 år gammel. Egentlig ingen big deal. At jeg er halvveis til 42 skremmer meg ikke det spor, for det er en alder jeg ser fram til med varme i hjertet. At jeg skal ha mitt eget hvite hus med mann og barn i, en hage med blomster og bikkje i og en garasje med bil i, er noe jeg gleder meg til som om jeg var en liten unge. Så ironisk.

21 er da ingen alder. Rynkene har ikke meldt seg enda, og de grå hårene har heller ikke omfavnet meg. Jeg bare vet at det er fra år 21 det går nedover, og det er nå jeg burde begynne å smøre meg inn med nattkrem, dagkrem, rynkekrem og rense huden nøye hver eneste dag - og sånt. De grå hårene kan man vel ikke akkurat hindre, der gjelder det vel bare å holde hverdagen så bekymringsløs som mulig.

Men bekymringer er det nok av, i hvert fall i mitt liv. Ikke av den grusomme typen som gjør at en ønsker seg å leve resten av livet i en annens kropp, men litt mer sånn; hva skal det bli av meg, hvem kan jeg egentlig stole på, hvem er jeg egentlig og hva vil jeg egentlig. Det skal vel ikke mer til før de grå hårene banker på døra, for jeg er rett og slett bortskjemt. Bortskjemt på livet.

For et bra liv, det har jeg hatt. Barndommen min har vært så idyllisk at jeg på mine 21 år nesten kan bli litt rørt av å tenke på det. Jeg har hatt så gode og trygge mennesker rundt meg hele livet, så å oppleve litt av tidenes kjærlighetssorg, førsteklasses fylleangst og VM i venninnesvik, har egentlig ikke gjort noe. Det er slikt en jente på min alder skal ha opplevd, men det er ingen selvfølge å alltid ha noen som gir deg en klem, snakker deg til fornuft og får deg til å se veien videre etterpå.

Veien jeg har gått kan føles lang av og til. Og likevel har jeg ikke kommet fram til noe sted. Hvor jeg skal vet jeg jo heller ikke, og det kan kjennes ut som om veien videre er lengre enn lengst. Men det er helt greit. For på veien opplever jeg så mye fint, og jeg har så mange gleder i livet.

I skrivende øyeblikk er klokka ett på natta. En av mine beste venninner har nettopp sendt meg et lydklipp med en halvhjertet bursdagssang, og på Facebook ruller det opp med bursdagshilsner fra både kjente og ukjente. Det gjør meg glad. For det er godt å bli sett og lagt merke til, og det er hyggelig å høre at man betyr noe for noen.

Dette ble bare klissklass. Og jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette. Ville vel bare skrive noen ord her også, nå som jeg er så opptatt av å skrive alle andre steder. Jeg prøver så hardt å skrive bok. For det er faktisk ikke så lett å dele alle oppturer og nedturer på en blogg, med de ærlige ordene de fortjener. Når jeg "skriver bok" kan jeg fortelle alle tingene jeg aldri har turt å fortelle, gjennom en annen person. Så neste år, når jeg fyller år igjen, kanskje jeg kan ha gleden av å tilby dere hele jævla ærligheten i form av bok. Hvis jeg tør, da.

Men det skal jeg tørre. Får vel bare bestemme meg nå for at mitt tjueførste år skal handle om å tørre. Gratulerer med dagen til meg!

familiefoto og en reise i barndommen

Nå har jeg lagt inn bilder fra Danmarksturen, og de er så koselige! Var ikke lang tid vi fikk med familien der, men det var mye bedre enn ingenting.

Seansen hvor farmor skulle stille opp alle de syv barnebarna sine for et gruppebilde var priceless, haha. Yngstemann skreik av fulle lunger, den nest yngste løp sin vei hvert femte sekund, og vi andre satt som levende spørsmålstegn og lurte på hvilket kamera vi skulle smile til. Om vi skal være helt ærlig med oss selv ble det ikke akkurat noen bilder å henge på stueveggen, men koselig å ha uansett.

Lasse, Jonas, Noah, Leah, Oskar, bittelille Maja og store meg <3

Som dere kanskje kan se er jeg den eldste. Jeg har faktisk ingen kusiner eller fettere på min egen alder. Det kan jo være litt kjedelig til tider, men det er veldig koselig med de små også, da. Det morsomste er å se meg selv i dem, er flere av dem som kan ligne litt på meg da jeg var liten. Og de voksne roter så klart med navn hele tiden, spesielt når det kommer til Leah og meg, hun er virkelig min "mini me"!

På søndag da mor, lillebror og jeg var på vei på shopping, stoppet vi på et sted som heter Holuf Gård. Der pleide vi ofte å dra da vi bodde i Danmark, og da vi kun var en familie på tre. Mamma, pappa og meg altså. Da jeg var liten pleide det å stå et gigantisk (og da mener jeg GIGANTISK) troll der, som var laget av kjepper. Jeg pleide å ha mareritt om trollet ofte, derfor syns jeg det kunne være morsomt å ta et oppgjør med det store, skumle trollet som hadde kidnappet pappaen min så mange ganger.

Mamma, lillebror og jeg tråkket rundt i skog, på stier og i sump for å finne trollet, men det var ingen steder. Så trollet var visst borte for godt. Følte jeg fikk litt ro i sjela! Haha.

Mamma og Lasse på tur på Holuf Gård. Med nye, hvite joggesko så klart. De var ikke like hvite etter den turen der, tror jeg! Men hva gjør man vel ikke for at et familiemedlem skal få ro i sjelen etter en barndomm "full av mareritt".

Gleder meg allerede til å dra tilbake og besøke familien i Danmark igjen. Vi må jo være med på barndåpen til lille Maja også, og det blir mest sannsynlig ikke så veldig lenge til.

Har kommet meg til mormor og morfar nå. Sitter nydusjet i sofakroken innpakket i ullteppe, ulltøfler og med håndkle på hodet. Mormor er veldig flink til å pakke meg inn, er visst livredd for at jeg skal fryse! Men det passer meg fint, for snart bærer det tilbake til den iskalde Oslo-leiligheten min...

bloggen fyller 5 år i dag

Jeg hadde helt glemt at bloggen har bursdag i dag! Burde vel kanskje feiret det med et langt reflekterende innlegg om blogging eller en ny header (som jeg forhåpentligvis får somlet meg til snart), men begrenset meg til å hente et par bloggepakker på posten. Tenk at bloggen får gaver! Så koselig!

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg føler om å ha blogget i 5 år. Jeg var seksten den gangen, og i morgen fyller jeg 21 år. Det er helt sykt å tenke på! Jeg lurer på hvor lang levetid en blogg har, jeg føler ofte at min er litt sånn halvdød. Men jeg kjenner jo nesten ikke et liv uten! Hadde sikkert flydd på en vegg hvis jeg ikke hadde et sted som dette å uttrykke meg på. Så; gratulerer til min kjære lille blogg. Du har gitt meg mange gleder og også et par store frustrasjoner.

Gratulerer til meg også, forresten. Har hatt verdens lengste reise hjem fra Danmark i dag, og nå har jeg endelig kommet til Tønsberg. Siden jeg har bursdag i morgen skal jeg bli hjemme og feire den med familie før jeg reiser til Oslo. Men nå må jeg pakke "sekken" og komme meg bort til mormor og morfar! Skal sove der i natt siden vaskedamen skal romstere rundt her TIDLIG i morgen. Så da blogges vi bare senere i kveld når jeg har kommet meg på sleepover!

frognerfisser

I går tilbragte jeg så å si hele dagen med familiens nykommer. Hun var så fin! Og når jeg sitter med en ganske nyfødt baby i fanget får jeg så klart lyst å bli mamma selv. Kanskje ikke akkurat i dag, men jeg gleder meg i hvert fall til storken kommer på døra mi med en liten sånn en!

Før jeg reiste lånte jeg boka "Frognerfitter" av Jon. Han syntes det var helt utrolig at jeg ikke hadde lest den, og det syns jeg egentlig selv også. Jeg leste mye Jan Mehlum da jeg bodde i Tønsberg, så nå som jeg bor i Oslo og nærmere bestemt på Frogner, er det vel på sin plass at jeg leser Alexia Bohwim. Gøy å lese om de stedene man ferdes på hver dag, og ikke minst hvordan miljøet var der for mange år siden - før vi bondeturistene bosatte oss der, hehe.

Farmor syntes forresten at Frognerfitter var en "sjov" tittel på en bok. Altså morsom. Og det etter at jeg hadde forklart hva det betyr fornoe. Glad i familien min, jeg. Og i Frognerfitter, foreløpig. Har ikke kommet så langt enda.

Noen av dere som har lest den? Hva syns dere?

Nå skal mor og jeg ut og shoppe, på et kjøpesenter som er irriterende stort. Det er nemlig søndagsåpent den siste søndagen i måneden, så det var jo deilig! Og i kveld skal vi forresten feire bursdagen til farfar og meg. Vi har bursdag på samme dag : ) Altså på tirsdag, men vi må jo feire sammen når vi først er samet. Blogges senere!

familien på tur

God kveld! Takk for alle morsomme kommentarer på innlegget om uhøflighet. Hehe, fikk meg en god latter mens jeg gikk gjennom dem, det er godt å se at jeg ikke er den eneste som blir varm i trøya av andres mangel på sosiale antenner.

Nå sitter jeg på kontoret til farmor og farfar, på en pc som jobber tregere enn tregt. Så det betyr jo at jeg har kommet meg fram til Danmark. Endelig! Klokka er jo snart to på natta, så en kan si at det var på tide.

Veldig rart å være hele familien på tur sammen igjen, det er ganske lenge siden sist. Spøkte tidligere i dag med at jeg hadde savnet krangling i baksetet, men da det faktisk ble krangling, innså jeg at jeg har kost meg veldig uten. Men sånn er det vel å ha søsken.

Danskebåten var forresten ikke like gøy som den pleide å være. Maten der smaker dritt, og de har byttet ut de enarmede bandittene sine med James Bond-spillemaskiner som jeg ikke skjønte noe av. Det eneste jeg forstod var at den slukte 9 kroner hver gang jeg trykket. Litt av sjarmen er jo å spille 1 krone om gangen!

Nei, nå må jeg krype til sengs. Kommer til å sove som en stein.

tønsberg i dag, danmark i morgen

Hei og hopp igjen! Jeg står med hodet i kofferten. Har innsett at det rett og slett må en koffert til når jeg skal være borte i mer enn to-tre netter, jeg har ellers for vane å pakke i vesker og bagger, men det blir mye å holde styr på.

I dag er det familietid i Tønsberg, og i morgen går turen til Danmark. Det finnes ikke noe hyggeligere enn hele dager med familie og slekt!

Det er vel ingen grunn til å nevne at jeg er en veldig dårlig pakker. Tror jeg har nevnt det sånn tusen ganger før, nemlig! Jeg klarer rett og slett ikke å planlegge antrekk, spesielt når jeg ikke aner hva vi skal fylle dagene med. Men jeg har i hvert fall pakke joggedress, det passer jo bra med familietid.

Husker dere at jeg var i Danmark for bare noen uker siden, og at jeg håpet på at det skulle skje en fødsel mens jeg var der? Vel, det skjedde ikke, men har Wulffebebisen kommet til verden, og det er jo egentlig hovedgrunnen til at turen går til Danmark.

Se på den fine bebisen! Jeg blir jo helt myk her jeg sitter, og jeg har bare sett henne på Facebook! Gleder meg veldig til å se henne i virkeligheten. Wulffebebiser er så innmari fine!

Jeg får jobbe meg ferdig med kofferten, hører at Ugly Betty roper på meg i senga. Er på siste sesong nå, og er selvfølgelig hekta. Nattinatt, søte lesere! Takk for alle hyggelige kommentarer.

uvaner er hva vi har et hjem for

Noen ganger når jeg går rundt i Oslos gater blir jeg rett og slett så fyllt med hat. Hat er kanskje ikke riktig ord, men dere vet jo at jeg liker å sette ting litt på spissen. Men gatene er rett og slett så stappfulle av uhøflige og usjarmerende mennesker at jeg blir gal noen ganger. Selv er jeg veldig beskjeden og opptatt av å ikke irritere andre mennesker ute i offentligheten, når jeg er edru vel å merke. Men i dag ble jeg rett og slett så sur at jeg bestemte meg for å "gå rett på, samma hva jeg støter på". Jeg var så sur at jeg blåste langt i om veska mi dultet inn i folk, og om folk måtte flytte seg ut av veien.

... Da kan vi jo begynne med folk som faktisk går rett på, samme hva de støter på - til vanlig. Folk med nesen i sky som ikke tar noe som helt hensyn til at det går andre folk på gata.

... Folk som ikke reiser seg for gamle mennesker på bussen. Selv står jeg nesten alltid på bussen, for slik er det bare i Oslo, og når jeg står og strever for å holde meg fast ved siden av en gammel dame med stokk som prøver på det samme, lurer jeg på hva folk egentlig tenker med. Eller på.

... Folk som tigger. Og nå kommer dere sikkert til å hate meg, men det blåser jeg litt i. For når noen kommer og rister en skitten kaffekopp i ansiktet mitt og tigger etter penger, blir jeg rett og slett provosert. Jeg spanderer heller noen kroner på de som faktisk gjør noe for pengene, som å selge =Oslo eller spille musikk.

... Folk som går S.A.K.T.E midt i rushet. Og man stopper heller ikke midt på et smalt fortau og slår av en prat med bekjentskaper man møter på veien. Da setter man seg på kafè da, vettu. Eller så går man litt inn til siden.

... Tenåringer som henger i store gjenger rundt omkring i byen og røyker mens de roper høylytt til hverandre. Ingen syns at dere er kule, kom dere hjem og gjør lekser. Glad dere ikke er mine barn.

... Folk som reiser seg tre minutter før bussen/trikken/banen ankommer stoppestedet. Spesielt hvis jeg sitter ved siden av dem og må flytte meg så de kan komme forbi, når jeg skal av på samme stoppested.

... Unger som spør meg om de kan "bomme en sigg eller en snus". 1. Ser jeg ut som en som har røykpakke i veska? 2. Ok, så snuser jeg, men det er da en fornærmelse å bli spurt i og med at det egentlig bare er gamle menn som skal snuse. 3. Du spør enten fordi du er for ung til å kjøpe selv, eller fordi du er blakk. Synd for deg.

... Folk som spør fremmede folk om å få en røyk. Jeg satt på kafè tidligere i dag, og da nabomannen ble spurt av en ung, kvisete gangster, ble jeg så flau at jeg måtte bemerke det _høyt_ til han jeg satt på kafè med.

... Damer i 50, 60-årene som tror de eier verden og har rett på alt først. De dytter deg gjerne over ende for å komme foran i køen, koste hva det koste vil.

... Folk i matbutikken som har fulle handlevogner, og som ikke spør om jeg vil komme foran dem når jeg kun skal kjøpe èn ting.

... "Folk" som slenger fra seg søppel på bakken. Hvem tror du egentlig at du er?

Hvem irriterer dere mest av disse når dere er ute i går? Og er dere i besittelse av noen av disse uvanene? I såfall, fy på dere!

mr. saxobeat på emil & samuel

28. september skal jeg ha en liten pre birthday celebration med noen få av jentene. Skal feire bursdag ordentlig med alle vennene 1. oktober, men siden min ekte bursdag er den 27. september, er det for lenge å vente med å feire i det hele tatt.

Har fått noen billetter til et event på Emil & Samuel i Oslo, så da tar jeg med meg noen av jentene dit. Ikke hvilket som helst event, altså! Alexandra Stan kommer nemlig til byen, og skal spille på taket til Emil & Samuel. Hvis det ikke ringer noen bjeller når du leser navnet "Alexandra Stan", så kan jeg jo bare nevne MR. SAXOBEAT! Der, ja, nå er du med! Hør sangen her. Sees på Oslos fineste takterrasse!

Sted: Emil & Samuel

Tid: onsdag 28. september

Facebook-link: her! Resten av infoen står der.

OBS!

Jeg pleier jo å reklamere for Neglhuset her på bloggen, når jeg har vært der og fått nye negler og vippeextensions - mine to svakheter, sånn utseendemessig.

Nå har de fått nye priser på vippeextensions, så da må jeg jo oppdatere dere på dem! Her er de:

Selv om prisene er satt opp, er det fortsatt de rimeligste i Oslo. Vil ikke snakke stygt om noen andre, men for å si det sånn, så er det mange som kommer krypende til Neglhuset etter å ha fått vippene sine ødelagt i andre salonger. Vippene hos Neglhuset er hår fra mink, og kvaliteten er supergod. Jeg kan helt fint gå i 5 uker før jeg går tilbake og får nytt påfyll. Jeg har også hatt vippeextensions sammenhengende i 10 måneder før vippene mine begynte å bli litt slitne, og jeg måtte ta en måneds pause.

Får veldig mange mailer med spørsmål om jeg virkelig anbefaler det, eller om det bare er noe jeg skriver på bloggen. Jeg ville aldri skrevet om det hvis jeg ikke anbefalte det på det varmeste, og det tror jeg dere vet :) Jeg takker nei til både gaver og penger hver eneste dag hvis jeg får tilbud om å skrive om et produkt jeg ikke ville brukt penger på selv. Så fikk vi klarhet i det!

Deler av innlegget er reklamebasert.

Her ser dere forskjellen mellom mine egne vipper og vippeextensions.

På det øverste bildet her ser dere hvor mye som henger igjen etter 6 uker, da har man akkurat gått litt for lenge kan en si...

fjortisklage på tom mage

Jeg irriterer meg så sykt over Facebook om dagen. Har dere lagt merke til at innboks-meldinger og chat-meldinger nå er slått sammen til en og samme greie? Er kjempekleint å skrive hei til noen, og hvis de ikke ser det på chatten så tror de at du har sendt dem en innboksmelding hvor det bare står hei. Det er bare kleine folk med regnskog på brystkassa som sender et enkelt hei på innboks for å få kontakt. Og hvis man skriver en lang og viktig/alvorlig/utfyllende innboks-melding, popper den opp i chatboksen til den andre, og så begynner han/hun å skrive tilbake som om det er jævla MSN. ÅÅÅÅ, kan de ikke bare la Facebook være som det er?! Facebook er det tredje livet mitt, etter Twitter og blogg.

Er dere enig i at de bare burde la Facbook være i fred, og ikke vise hvor smarte de er som klarer å gjøre ting så jævlig fancy? Faen ta. DISLIKE.

det ække mine armer som gjør det her

Noen ganger kjennes det ut som om jeg ikke har armer. Spesielt i dag. Var akkurat på postkontoret og postet oppsigelsen til leiligheten. Selv om jeg ikke ville. Det var i hvert fall ikke mine armer som gjorde det!

Og nå vet jeg ikke hvor jeg skal starte. Jeg vet jo ikke en gang når jeg skal flytte ut, så enda mindre vet jeg i hvilken ende jeg skal begynne. Selge møblene mine på Finn? Pakke sammen alle klærne jeg ikke bruker og gi dem til en eller annen organisasjon? Vaske lister og skrubbe i skap? Armløs igjen. Mine armer har i hvert fall ikke tenkt å gjøre det der.

Ønsker meg så inderlig en tidsmaskin, så jeg bare kan dra og sjekke hvor jeg er om 20 år. Så slipper jeg å bekymre meg og stresse med det nå.

Hilsen armløs riderinne.

Ps. Føler meg ensom når jeg blogger for dere, dere kan sikkert gi litt flere livstegn i kommentarfeltet. Hvis dere har armer, da, i motsetning til meg.

lei av å flytte

Som jeg skrev i forrige innlegg skal jeg si opp leiligheten min i Bygdøy Allè i dag. Er faktisk på vei ut døren for å poste et brev, og da er det no way back. Det svir sånn i hjertet! Jeg er lei av å flytte, og vil egentlig bare ha et ordentlig hjem hvor jeg rekker å slå meg til ro før jeg må pakke med meg alle tingene mine og flytte på nytt. Men når man leier en leilighet skal ting være i orden, hjemmet skal ikke være en belastning på denne måten.

Så nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg nå, jeg er bare overbevist om at jeg må flytte ut herifra, før problemene i denne leiligheten tar over livet mitt. Har vært mye trøbbel her som dere kanskje husker. Noe er fikset opp i, andre ting kommer visst alltid til å stå på halv tolv.

Åh, det plager meg! Denne leiligheten kunne vært så perfekt for meg. Beliggenheten er perfekt, takhøyden er ekstrem, den er nesten 70 kvadratmeter - og tatt det i betraktning, er den ikke særlig dyr. Men så er det kanskje ikke så rart når jeg fryser i hjel her.

Bilder fra rett etter at jeg flyttet inn!

Sist jeg flyttet, leide jeg en lagerbod og måtte frakte alle tingene mine fram og tilbake. Det ble en gigantisk jobb for mor og far, så denne gangen har jeg planlagt å selge alt av møbler etc., er jo tross alt deilig å starte litt på nytt neste gang jeg får meg leilighet.

"jeg har bursdag, ri på meg"

Storkoste meg i Maria sin bursdag i går! Prinsessa stelte i stand en koselig middag, og ballonger, kake og godis var selvfølgelig på plass. Helt voksne er vi jo ikke enda.

Jeg hadde fått med meg vin av mor og far, men av en eller annen grunn drakk jeg meg blid og god på velkomstdrikke nesten hele kvelden. Fresita! Verdens beste..."Vin"?

Til slutt var vi bare fire hardbarka jenter igjen, og først da kom jeg på å ta frem kameraet mitt. Det passet bra, for det var også da bursdagsbarnet ropte "jeg har bursdag, ri på meg", så nå har jeg noen blinkskudd til neste års bursdagsinnlegg, hehe. Her er noen av dem.

I dag har jeg kost meg hjemme i sofaen med mor og far. Pappa har laget lasagne, og det er noe han kan. Nå skal jeg tusle nedover til Maria, syns det er litt dritt å være meg akkurat nå, og da er hun den beste man kan ha ved sin side. Handler så klart om framtid, og hva jeg skal gjøre og ditt og datt. Sier opp leiligheten min nå til uken, og dere blogglesere som "kjenner" meg vet hvor vondt det gjør i hjertet. Men mer om det senere, nå må jeg ned til Mia'n og finne ut av livet først.

du vet aldri hvem som kjører forbi

Jeg ble helt kvalm av å lese VG i dag. De har lagt ut fluktruten til monsteret som stod for alt det grusomme som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli.

Det jeg oppdaget var at han har kjørt rett forbi meg på vei til Utøya, og rett etter at bomben gikk av nede i regjeringskvartalet. Jeg husker så godt at jeg var hjemme fra jobb den dagen, og at jeg skulle på butikken for å handle mat. Med det samme jeg går ut døra hører jeg at det smeller og kjenner at det buldrer i lufta. Jeg tenkte at det var et heftig tordenvær, og la ikke så mye mer i det.

Da bomben gikk av hadde gjerningsmannen kommet seg til Solli Plass med bil, og så kjørt opp i Bygdøy Allè. Det betyr at han kjørte rett forbi meg bare ett eller to minutter etter at bomben gikk av, og en times tid før han gjorde det grusomme han gjorde på Utøya.

Sånt kan man bli gal av å tenke på. Tenk at han var nær så mange av oss, og vi ante absolutt ingenting om hva som nettopp hadde skjedd og hva som skulle komme til å skje! Tenk om jeg bare hadde hatt en sjette sans og løp ut i veien og stoppet bilen. Skal kjøpe meg en sjette sans, ser ut til at jeg kan ha bruk for det.

Min kjære mormor og jeg utenfor regjeringskvartalet i sommer.

bestevennen fyller år

Min beste venninne har bursdag i dag, og det kvalifiserer så absolutt til et blogginnlegg - selv om hun kanskje syns det er flaut. Maria hater ikke bloggen, men hun er veldig redd for leserne mine, og freser gjerne om de kommer for nær. Altså: for å hilse på meg. Hun skjønner nemlig ikke hva slags merkelige mennesker som leser bloggen min og har interesse av det. Takk skal du ha.

Men jeg er glad i henne for det, og det har jeg vært siden barneskolen. Vennskapet vårt startet da vi var interessert i samme fyr, en fyr vi forsåvidt begge er glad vi ikke endte opp med den dag i dag. Jeg var rasende fordi Maria kom inn i bildet, som den blonde, overparfymerte jenta hun var. På den tiden visste jeg vel ikke hva sminke var, og hun var dynket i rosa øyenskygge og Fructis-hårspray. På barneskolen skal det ikke mer til for å mislike noen! Vi har bodd i samme nabolag så lenge jeg skal huske, og hadde da naturligvis samme skolevei. Så en dag på vei hjem fra skolen, bestemte jeg meg for å kalle Maria stygge ting og kaste grus etter henne. Ja, det er meg vi snakker om. Jeg er fortsatt sjokkert over meg selv den dag i dag.

Da jeg kom hjem etter skolen den dagen hadde jeg så dårlig samvittighet at jeg ikke klarte å konsentrere meg om å spille The Sims en gang. Så jeg bladde Maria opp i den store, tunge telefonkatalogen og ringte henne med hustelefonen. Hustelefonen, folkens! Moren til Maria tok telefonen, og jeg fikk snakke med Maria. Husker at jeg ganske ordrett sa unnskyld, og spurte om vi skulle være venner. Og så ble jeg invitert hjem til henne på lassagne, og vi hang sammen som erteris fra den dag.

Det tok ikke lang tid før Maria (som er yngre enn meg) lærte meg om sminke og hårspray, og vi bestemte oss for å bli modeller. Vi veide sikkert tretti kilo hver, og syklet byen rundt for å finne locations hvor vi knipset "modellbilder" med trutmunn og bukser som var så lave i livet at det var flaks at vi ikke hadde utviklet kjønnshår. Bildene kom vel så langt som til Deiligst.no.

Vi spilte inn våre egne radioprogrammer på kassettspiller, hvor vi snakket om gutter og "livet", og vi brukte timesvis i byen hvor vi tok bilder av hverandre med åletrange klær i alle byens prøverom, og handlet Eminem-plakater, lipglosser og øredobber til den store gullmedaljen.

Så ble vi eldre, og tiden vår sammen fyltes med trening, lange gåturer, fester og overnattinger. Maria er bestevennen jeg har hatt lengst, og jeg håper hun er en av de jeg kan ringe når jeg skal klage på gikta en gang i framtiden. Til tross for at hun er yngre enn meg, er hun den som gir de beste rådene når det kommer til alt fra kjærlighetssorg til hudprodukter. Både stort og smått, med andre ord. Hun er klok, samtidig som hun er dum og morsom. En skikkelig diva som ikke lar seg tråkke på tærne.

Skål for et veldig fint vennskap, og gratulerer så mye med dagen! Et godt råd til dere alle: Hvis du vil ha en bestevenn for livet: kall dem stygge ting og kast grus på dem.

reisefeber

Nå som høsten har kommet, kjenner jeg at det kribler i både armer og ben av reiselyst. Å oppleve nye kulturer, smake på ny mat og lære nye ting mens jeg kjenner varmen på huden er virkelig noe av det jeg lever for. Den siste tiden har det vært skuffende lite av den slags.

Så nå måtte jeg rett og slett bla litt gjennom arkivet, å se på bildene og mimre kan varme litt på huden det også. Dere har fulgt meg i slummen i Nairobi, i bungalowen til fadderbarnet mitt i Kenya, på luksushotell og spa i Thailand, på språkskole i Los Angeles, på pokerturnering i Algarve og på daffeferie i Spania. Nå er jeg veldig klar for nye eventyr, hvor i verden vil dere ha daglig "postkort"-oppdateringer fra neste gang?

<3

mørbanka slakt feirer fredag

Nå skulle jeg egentlig vært tilbake i Oslo og deltatt på The Global Party, men av noen viktige grunner må jeg bli hjemme i Tønsberg ut uken. Kjedelig å gå glipp av noe som er så stort og nyskapende, men jeg må innrømme at jeg heller ikke tar skade av en rolig fredag.

Sofagrisen, klar for pappas hjemmelagde mat og Idol på TV. Men ta det helt med ro, dere trenger ikke å være misunnelige enda. Jeg ligger nemlig og vrir meg av smerter. Rockingen med rockeringen i går tok nemlig hardt på for meg som nybegynner. Jeg burde kanskje googlet før jeg begynte å trene, for da ville jeg nemlig visst at man ikke skal holde på mer i to minutter hvis man er nybegynner. Jeg holdt på i en time. Så i dag ser hoftene mine slik ut:

Jeg ser mishandlet ut! Hahaha, det gjør faktisk helt tragisk vondt, og pappa prøver å få meg til å le hele tiden, og da gjør det enda mer vondt. Jaja. Jeg er i hvert fall fortsatt veldig motivert for å fortsette med rockingen, nå ser jeg i hvert fall at det har gitt "RESULTATER"!

lager frokost på senga til meg selv

Noen ganger tidlig på morgenkvisten hender det at familier krangler høylytt fordi de er morgengretne og har stått opp med feil bein. Det er da det er synd at de glemmer at det finnes folk som faktisk er hjemme på "ferie".

Så nå er jeg altså lys våken, og fordi jeg måtte bli ferdig med Sesong 3 av Ugly Betty i natt, har jeg bare sovet i fire timer. Tenkte jeg skulle prøve å sove igjen, men sola skinner inn over alt, søppeltømmerne har fest i oppkjørselen og jeg er full av blåmerker, så det gjør vondt å ligge (etter rockeringen, hvis noen lurte). Dessuten er jeg sulten som en hest. Så jeg lager frokost på senga, men dessverre kan den ikke lages på senga, så den eneste grunnen til at jeg orker å sitte her og svime, er fordi jeg venter på at maten skal bli ferdig.

En god start på dagen er alltid flott! Men si meg.. Alle de gangene jeg må stå opp tidlig er det grått vær og regn. Hvorfor er det alltid strålende sol når jeg ikke skal ut og tjene til livets opphold? Urettferdig spør du meg.

Meg akkurat nå! Som bloggerne liker å si når de legger ut et uflatterende bilde av seg selv som er voldtatt i Photoshop.

når vi blir gamle

Jeg tenker unødvendig ofte på hvilke venninner jeg kommer til å ha som gammel. Hvem kommer til å bære skrikerungen min opp kirkegulvet på dåpsdagen, hvem kommer til å fange brudebuketten min etter at valsen er danset på den store bryllupsdagen, og hvem kommer jeg til å invitere på kaffe, kake og en god gammeldags dose sladder? Hvem kommer jeg til å diskutere "ungdommen nå til dags" med, hvem kommer jeg til å utveksle julekake-oppskrifter med, og hvem kommer jeg til å ringe til for å klage på at jeg "kjenner det på gikta"?

Det er rart å tenke på, og litt skummelt og. At vi i det hele tatt skal bytte ut de lange, lyse lokkene våre med kortklipt og grå permanent, og høye hæler med helsesko og rullator.

Bare en tanke i natten.

i

Jeg er forresten hjemme i Tønsberg nå, det glemte jeg helt å si! I dag har jeg vært på besøk hos mormor og morfar en tur, og gjett hva mormor og jeg har gjort. Vi har stått ute på terrassen deres og rocket med rockeringer! Haha, og nå er jeg helt hekta.

For 10 år siden brukte jeg rockering for å leke og ha det gøy, nå kan jeg bruke rockering til å TRENE! Og det skal visst være ganske effektivt. Både mamma og mormor har rockering, så da jeg kom hjem tok jeg på meg treningstights og satte på musikk, og rocket rundt i stua helt til pappa ble lei av å høre på Danza Kuduro. Det første jeg skal gjøre i morgen er å kjøpe meg en egen rockering som jeg kan ha med meg hjem til Oslo!

Var ikke så flink i starten, men det kom seg etterhvert. Nå er jeg helt øm, så regner med at jeg kommer til å være både gul og blå i morgen, haha!

Jeg skal våge meg opp på vekta i morgen, og så skal jeg finne ut av hvor bra dette faktisk funker. Jeg liker ikke å løpe, er ikke motivert nok til treningssenter og er jævlig glad i mat. Tenk om rockeringen er løsningen, da blir jeg glad! Ok, kanskje litt overambisiøst, men jeg ville seriøst ikke legge fra meg ringen i stad.

Googlet litt, og rockering er jo superpopulært. Til og med Michelle Obama pleier å stå og rocke villt, det skulle jeg gjerne sett. Her er noen rocketips:

Kan trene overalt. Du kan trene med rockering hvor som helst; på stuegulvet, i hagen, på svaberget eller i strandkanten!

*Vær tålmodig. Det kan være litt vanskelig i starten, hvis du ikke får det til helt. Men med litt trening vil du klare å gå fra to runder, til tre runder, til fem runder og vips så holder du på i 5 til 15 minutter.

*Rockering på DVD. Prøv rocerkingtrening ved å følge et DVD- program. Da står du foran TV-skjermen og følger en instruktør.

*Lytt til musikk. Ha på litt musikk i bakgrunnen, så blir det ekstra morsomt.

*Belastninger. Er du nybegynner kan det gå litt hardt utover hoftebenet. De første dagene kan treningen resultere i stølhet, og i verste fall små blåmerker. Ikke bruk ringen i mer enn ett til to minutter de første dagene, og øk på etter hvert som du blir vant til ringen. Husk å bytte retning med noen minutters mellomrom. (oooops)

Kilde: KK

Har jeg noen erfarne rockere her?

adam og eva og hvitvin

Hadde en kjempekoselig kveld med Jon! Vi var invitert på hårshow på Adam og Eva-skolen på Grønland, hvor de flinke lærlingene hadde lagt mye innsats i å lage et kult show med mye sære hårklipper og frisyrer. Selv er jeg en feiging med håret mitt etter noen dårlige erfaringer i fortiden, så verken blå pannelugg eller rød blondine er noe for meg, men det var i hvert fall gøy å se.

Vi kombinerte selvfølgelig dette med et glass vin. Er ikke så ofte vi er på Grønland (selv om jeg personlig stortrives der), så vi tok et glass på Oslo mekaniske verksted. Der er det kjempekoselig, selv om den tørre hvitvinen vi bestilte absolutt ikke var tørr, men direkte søt. Æsj.

Da vi kom inn fant vi seks plasser til oss på første rad. Må si jeg fikk litt komplekser for rumpa mi da, gitt.... Men heldigvis så passet jeg inn på èn stol etter litt tilpassing. Takk for et hårfint show!

fanget i kosedressen

Det er V.A.N.S.K.E.L.I.G å komme seg ut av kosedressen i dag. Jeg prøver å gjøre litt nyttige ting her hjemme, men hvert femte minutt lander jeg på mystisk vis foran Macen igjen.

Men jeg må ta meg sammen. For om to timer skal jeg være hjemme hos Jon! Og dit kan jeg ikke i joggedress, for vi skal videre på et hårshow. Kommer sikkert mange hårfine folk dit, så flaks at jeg tok etterveksten i går! Jon er en herlig person, en dårlig dag snur raskt til å bli en god når jeg er med han, så jeg gleder meg.

Og ellers planlegger jeg å komme meg hjem til mor og far i Tønsberg. Så kan de ta vare på meg nå som jeg ikke orker å gjøre det selv. Men får se hva jeg gjør i morgen, nå må jeg ta løpefart ned i sminkepungen og presse meg inn i en hold in!

ruhsa på hairtalk

I går var jeg på besøk hos Ruhs frisørsalong igjen. Der var jeg først og fremst for å heise opp Hairtalk-extensionsene mine. Denne gangen gjorde jeg det etter 6 uker. Det vanlige er vel cirka etter 8 uker, men til min store glede vokser håret mitt som ugress om dagen. Det er herlig å se at mitt eget hår endelig begynner å få fart på seg, nå rekker det nedenfor skuldrene! Hairtalk er virkelig en gylden mulighet til å ha langt hår mens man venter på sitt eget.

Når det er sagt, så vil jeg også påpeke at det ikke nytter å sette på extensions hvis du har helt kortklipt hår. Det vil ikke se pent ut. At disse frisørene kan trylle er det ingen tvil om, men det er jo grenser for hvor store mirakler de kan utføre. Da jeg klipte håret mitt kort for tre-fire år siden, fikk jeg helt angst, og løp for å kjøpe meg clip ons med en gang. Jeg så ut som en idiot, med min tjukke bob, og lange extensions-fjoner under. Så husk at det anbefales at håret har en viss lengde før man setter på extensions, ellers blir det ikke pent. Det aller beste tipset er å tenke seg om tusen ganger før man klipper håret kort.

Her har jeg fått på meg håret igjen. Stripet og farget ettervekst også, men fargene på bildet er veldig feil, pågrunn av det sterke lyset i salongen. Holder jo på å forberede at håret skal bli litt mørkere, og det gjør Merethe ved hjelp av foliestriping. Merethe er forresten min fantastiske frisør som dere har hilst på en gang før! Hun er så flink og så koselig, og vi skravler så mye at jeg helt glemmer å ta bilder til bloggen når jeg er der! Og når jeg først får dratt opp kameraet mitt ender det jo slik:

Ruhs er bare helt fantastiske når det kommer til hår. Ikke bare for oss jenter som vil ha tykkere og lengre hår, men også for menn som føler at de har litt lite hår på toppen. Det er jo ofte et tabu tema hos menn, men hos Ruhs har de dyktige folk som vet hva de driver med, og best av alt; man får sitte på eget rom, og ikke til utstilling i et stort glassvindu!

Hairtalk driver de forresten med i flere salonger, ikke kun hos Ruhs. Her ser dere oversikten over hvilke salonger som driver med Hairtalk, landet over! Ruhs-salongen som jeg går til, ligger på Frogner i Oslo. All info og kontaktopplysninger finner dere på Facebook-siden deres her.

Dette innlegget er reklame for Ruhs og Hairtalk.

drittrekka på tv

I kveld skal jeg ha kosekveld med min kjære Helene. Vi skal straks ut og handle god mat, før gullrekka... Jeg mener drittrekka begynner på TV3. Jeg digger TV3 på mandager, og det mener jeg! Spesielt fra klokken 19.30 til klokken 23.00. Bare masse teite programmer som får en til å trekke på smilebåndet. Lett underholdning, rett og slett. Bortsett fra Frogner. Frogner er ikke så pinlig at det er morsomt, det er bare pinlig. Hender at jeg går i dusjen mens det er Frogner, spesielt etter at jeg fant ut at de tre jentene ikke kjenner hverandre i det hele tatt, og etter at jeg så at han "drittsekken" er skuespiller i en serie som snart kommer på TV2, og der har han på seg AKKURAT samme skjorta! Makan.

Føler nesten at vi må snakke mer om dette en dag, så kanskje en anmeldelse av alle programmene er på sin plass. Men for now, i kveld skal jeg bare nyte dem. Nyte at folk er teitere enn meg, for det er faen meg mange som syns at jeg er jævla teit og. Gi og ta.

påminnelse

Kjære Ida. Er du sikker på at du egentlig føler det du tror du føler, og at alt faktisk er så trist, mørkt og fælt som du tror? Kanskje du bare er litt stuck akkurat nå, men du vet jo at det finnes mange veier å gå, det gjelder bare å velge den riktige. Du har mest sannsynlig ganske mange dager igjen å leve, og selv om ikke det er grunn nok i seg selv til å smile og være glad, så kan du fylle alle de dagene med ting som gjør deg glad og lykkelig, i hvert fall i den grad det går an. Ville bare minne deg på det. Hilsen Ida.

løvenes konge i 2011

For en liten stund siden fikk jeg en skikkelig koselig invitasjon, som verken hadde noe med champagne eller rød løper å gjøre. DA våkner jeg opp, vettu! Løvenes Konge skulle nemlig bare vises en gang på kino i Norge, og i 3D i tillegg! Så da tok jeg med meg bestisene på kino, og...

Nei, det var ikke så idyllisk. Jeg hadde jo løpt hjem i regnet med masse hvitvin i blodet tre timer tidligere (se forrige innlegg), da det ringte som et helvete på døra. Uten å kunne huske det hadde jeg bestilt vekking mens jeg satt på nashpiel, så Helene som er naboen min, hadde tatt på seg oppgaven. Fy faen. Speilbildet som møtte meg var horribelt, håret stod til alle kanter, og i tillegg hadde jeg på meg en ROSA ONEPIECE!

Men jentene gledet seg til kino, og det gjorde faktisk jeg og selv om det kjentes helt feil ut der og da, så det var bare å ta seg sammen og tørke bort den verste sminka fra kvelden før. Håret måtte også fønes, for det var jo fortsatt vått. Fæl morgen!

Kinoen derimot, var fantastisk. Jeg hadde helt glemt hvor fin Løvenes Konge er, og med 3D-briller på blir det jo ekstra gøy. Må innrømme at det ble litt emosjonelt og at jeg gråt en liten skvett bak brilleglassene, men det skal man jo. Skal man ikke?

PS. Den kommer snart ut på DVD!

Favoritt-kinosalen. Colosseum sal 1!

Den kjempeflinke dansegruppen Intros satte stemningen før visningen.

Brillefine jenter, hahaha.

ikke føl deg alt for hjemme

På lørdag ble jeg pent nødt til å krølle sammen idèen om å ligge i sofaen og se på film. Ikke bare det, men jeg måtte krølle håret også, å finne fram høye hæler. Ikke at jeg angrer altså, misforstå meg rett. Jeg hadde det utrolig gøy, og det tror jeg de andre hadde også. Helt til klokken syv neste morgen. Da løp jeg hjem i et regnvær som ikke lignet noe annet, jeg var sikker på at det skulle bli flom. Eller i hvert fall sikker på at jeg kom til å bli syk igjen, noe jeg enda ikke har blitt. Hurra!

Men så har jeg lyst å si litt fy. Fy til folk som kommer på vorspiel og har null respekt for andres eiendeler, eller for andre mennesker i det hele tatt. Vi hadde besøk av en guttegjeng på lørdag, og selv om en eller to av dem var ålreite, så fikk jeg helt bakoversveis av hvor ufyselige de andre var. De matet hunden til verten og vertinnen med sneiper, og helte vin på gulvet så hunden skulle drikke det. Velkommen-skiltet på døra ble raskt gjort om til et halskjede, og før jeg visste ordet av det, satt en tulling og lugget meg i håret mens han lo. Og så er jeg ganske sikker på at to av dem kommer til å lese dette, for de satt og prøvde å snikfotografere meg, måtte ha "bevis" for at vi hadde vært på samme vors. Da hundeeierne hadde fått snusen i hva som foregikk og gutta hadde kalt en av jentene for skippergate-hore, var det enkelt og greit bare å pakke sammen tingene sine og dra.

Det er selvfølgelig langt i fra første gang jeg har møtt ubehagelige mennesker på vors, men jeg kjenner bare at jeg blir mer og mer irritert for hver gang. Samme om det er hjemme hos meg selv eller hos andre, hvorfor kan ikke folk vise litt mer respekt? Selv om man ikke er hjemme hos seg selv, trenger man ikke å slenge sneiper, snus og søppel over alt, og det er absolutt ikke greit å forsyne seg av penger, sminke og andre ting, og stappe det i lomma.

Nå ble det mye negativt her, men det er vel stort sett ikke mye positivt å si om fulle mennesker! Selv drakk jeg ett glass vann for hvert vinglass på lørdag, det anbefales. På tide med noen koselige bilder!

Meg og søte Silje!

Jeg ler som et monster. Spesielt når jeg drikker vin.

Det ble litt klinings på meg, gitt! Verdens søteste hund. Normalt er jeg helt i mot å kline med hunder.

Elise søker lege. Hvem melder seg?

Kristine og Thea. Hjertehjerte!

Ikke for å ødelegge idyllen, men her er jeg på vei hjem...

overskrift nummer åtte tusen

Jaja, dere, da har jeg flyttet inn hos Thea! Nesten. Er bare hjemom for å hente rene klær i grunn, og så skal jeg snart busse tilbake. Er deilig å ha gode venninner man kan slappe av med og ikke minst ha gode samtaler med, når man er litt deprimert. Føler at alle er så deprimert om dagen, alle liksom! Sikkert noen i større grad enn andre. Regner med at det er høsten sin feil, alt er høsten sin feil.

I kveld vet jeg så mye som at vi skal se på... damtidam-fotballkamp! Stabæk-Tromsø(?), så det blir jo GØY. Thea-familien er Stabæk-supportere, og det har jeg også tvunget til å bli ettersom Helenebestisen er fotballfrøken. På en skala fra 1 til 10, hvor irriterte blir dere når jeg kaller venninnene mine for bestis?

Savner forresten familien min veldig om dagen, da. De prøver å overtale meg til å flytte hjem til Tønsberg og kjøpe meg hus, men foreløpig dør jeg av tanken. Håper jeg får lyst. Etter hvert. Og, ja. På bildet ser dere min vakre mor, rare lillebror og meg. Hjertehjerte!

FY FAEN. Nå kom det plutselig en stor sprekk på skjermen på Macen min. Kan noen forklare meg hvordan det kan skje i løpet av en natt hvor jeg ikke er hjemme? En sånn svart og litt lilla Y-formet sprekk?

alle dager er like mye verdt

For meg er det virkelig ingen forskjell på dagene. Uavhengig om det er mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag eller søndag, føler jeg at det er like naturlig å ligge på sofaen og lese en bok som å ta på meg høye hæler og gå på en fest. Sistnevnte er det blitt heller lite av den siste tiden, men det har ingenting med hvilken dag det er å gjøre.

I går var det onsdag. Og etter jobb brukte jeg den onsdagen til noe jeg før i tiden bare ville unnet meg på lørdager. Herregud, så deilig! Jeg lå på sofaen hele kvelden (uten dårlig samvittighet), og leste, spiste sushi, så på TV, stappet i meg smågodt og så noen episoder av Ugly Betty til slutt. Jeg trives bare bedre og bedre i mitt eget selskap. Og det er ikke verst å ha en "nabo" som lager verdens beste mat! Har oppdaget en ny meny som heter "Rainbow", og den er så god at jeg er i et annet univers når jeg spiser.

Maki med avocado og scampi, surret inn i laks. Og så vårrullene, da. Som jeg vurderer å kutte ut framover, for sushi er jo ganske sunt i seg selv.

Jeg har forresten akkurat begynt å lese Hodejegerne av Jo Nesbø. Er veldig glad i bøkene hans og vil lese boka før jeg ser filmen på kino. Men må si jeg syns den har en kjedelig innledning...

Nå har jeg akkurat vært ute og jogget i en time, flinke meg! Og så avsluttet jeg med tjuefem minutter i solariumet, og det var kanskje ikke det lureste. Er rødflekkete og varm, skikkelig ubehagelig. Har faktisk ikke tatt solarium på et års tid, etter at jeg gjorde et samarbeid med kreftforeningen. Men nå som det er skikkelig høst i lufta kan jeg vel unne meg en tur i bruningsboksen.

Må komme meg i dusjen. Jeg skal nemlig snart ta bussen til Lysaker Brygge, der Theabestisen ligger sykemeldt, stakkar. Vi skal kose oss i sofakroken i kveld, og forhåpentligvis gjøre unna litt bursdagsplanlegging. Jeg fyller 21 år om nitten dager, og har lyst på en morsom feiring - akkurat som i fjor! Så da gjenstår det jo bare å se hva vi kan koke sammen...

jeg er i hvem-er-jeg-mood

At ingen kan elske deg før du elsker deg selv er ren bullshit, det er jeg ganske sikker på. I det overfladiske og deprimerte samfunnet vi lever i er det vel ganske få som med hånden på hjertet kan si at de elsker seg selv til det fulle. MEN. Hvem kan egentlig kjenne deg når du ikke en gang kjenner deg selv? Det lurer jeg på.

masse bindestreker, la dere friste

Jeg har ikke vært så trøtt og sliten siden jeg feiret 17 års-dagen min, garantert. Og den gangen hadde jeg hjemmefest hvor vi ødela parketten, drakk mengder med søt hvitvin og dyttet hverandre i boblebadet. Prikk prikk prikk.

Som jeg nevnte i forrige innlegg (pleier å nevne det en del, er det noen jeg kan å synes synd på så er det meg selv), så er jeg ikke helt i form. Men man kan jo ikke sitte hjemme og se på (Ugly Betty) og gnage på en agurk hele dagen heller, så jeg tenkte jeg skulle gjøre som normale og oppegående folk, og gå på jobb. Så jeg har vært på jobb i to dager, og jeg trives med det, problemet er bare at jeg er så sinnsykt trøtt. Ikke sånn jeg-var-oppe-og-spilte-wow-hele-natta-trøtt, og heller ikke jeg-var-på-Trompeten-og-sang-karaoke-i-går-trøtt, men mer sånn herregud-nå-lukker-øynene-mine-seg-faktisk-selv-om-jeg-prøver-å-kjempe-i-mot-og-jeg-gir-egentlig-blaffen-i-om-jeg-faller-av-stolen-midt-på-kontoret-trøtt.

Det er så ekkelt! Og ikke er det rettferdig heller, for jeg er jo i seng før klokka slår èn time over midnatt! Så hva er trikset? Den svarte kaffen hjelper jo bare en halvtime om gangen, og skal jeg drikke svart kaffe hele dagen, blir jeg sittende og riste som om jeg hadde ok-jeg-vil-faktisk-ikke-gjøre-narr-av-sykdommer.

Sånn ser jeg ut i virkelighetens trøtte lys. Brutalt.

Snakker om sykdommer. Så dere på Fristet på TV 3 i går? Min kjære kompis Niklas er deltaker på programmet, og i går fikk han et valg. 1. Han kunne sende sin ME-syke mor på behandling. 2. Eller så kunne han få 15.000 kroner til laget sitt. Og så velger han 15.000 kroner til laget sitt. Prikk prikk prikk. Niklas er en god person og en veldig kul fyr, og jeg vet at han aldri ville valgt slik i det virkelige liv. Men det skjer vel noe med psyken når man er med i et såpass sykt spill på TV, og blir filmet 24/7. Så hetsen ville jeg lagt til side, og så ville jeg heller stilt meg spørsmålet: var det OK av produksjonen å gi en deltaker et slikt dilemma? Hva mener dere?

Dere kan lese hele saken på Dagbladet her.

host og hark

Jeg har ikke blitt sløv på bloggingen igjen altså, jeg lover! Har bare hatt en bloggfri helg hjemme hos mor og far i Tønsberg, og det var deilig kan dere tro. Har fått halsbetennelse og føler meg veldig dårlig. Men jeg skal ikke klage! Folk har det verre enn meg, og jeg ligger tross alt her med te, suppe og masse å se på TV.

Nå skal jeg se den nye gullrekka på TV 3, og den er jo noe spesiell. Så det kommer vi tilbake til senere. Håper alle er friske og raske, og at dere slipper å oppholde i dere i triste og regnfylte Oslo.

steen & strøm + esthetique

Hvor var vi hen... Jo! Jeg hadde vært på åpning av nye Esthetique på Steen & Strøm. Og best av alt: på foredrag med Ole Henriksen. Han er jo en del av Esthetique- familien, og fortalte oss om historien bak suksessen hans, og samtidig litt om produktene. Han var virkelig helt fantastisk som person, ble glad bare av å sitte og høre på han. Jeg har aldri prøvd Ole Henriksen sine hudprodukter før, jeg er av typen som bruker sminkeserviett før jeg legger meg og intet mer, men nå skal jeg jammen begynne å passe litt bedre på huden. Jeg har sluppet uren hud, kviser og den slags, men at det går nedover når man kommer i tjueåra er det vel ingen som kommer unna...

Ole Henriksen og jeg. Han er forresten dansk han også, akkurat som meg! Danmark bør være stolte av den fyren her.

Søte Christine var med, og det er hun som har stått for bildene. Var fint å ha med seg en som er litt mer rutinert på å gå på foredrag og pressevisninger, goodiebag fikk vi med oss også, hehe. Eksklusive som bare det, med masse deilige produkter fra Esthetique.

Alle burde ta turen innom Esthetique på Steen & Strøm, en kan vel ikke feie under teppet at de har det beste utvalget og den beste servicen. Når jeg tenker meg om er jeg faktisk tom for min Dior favoritt-foundation, og nå som jeg er blitt vant til en foundation som er så bra, er det vanskelig å vende seg til noe annet. Så da får jeg vel snart ta turen tilbake selv!

ida+mingling er ikke = sant

Ah. Jeg er verdens mest ivrige slumrer. Jeg har på minst tjue alarmer på iPhonen rett etter hverandre, og når den siste går av og jeg vet at jeg MÅ stå opp, ja først da klarer jeg å myse litt med øynene. Hardt liv. Virkelig.

Har vært på et helt supert Esthetique-arrangement i dag, de har jo åpnet en stor ny butikk på Steen & Strøm i Oslo. Akkurat det skal jeg fortelle dere mer om når jeg har fått bilder fra dagen. Mine ble ganske ubrukelige, men Christine som ble med meg, tok mange fine. Men èn ting skal jeg si dere, og det er at jeg har angst for å møte opp på sånne opplegg. Jeg ER så dårlig på å mingle, noe som fører til at jeg rett og slett ikke gjør det. Jeg sitter på en stol og ser ned i fanget mitt, som om jeg bare mangler tvangstrøye og litt sikkel på kinnet. Og så vet jeg egentlig ikke hvorfor. Men jeg tror det er en kombinasjon av 1. At jeg er dårlig på å huske hvem jeg har hilst på før, og er redd for å avsløre at jeg ikke husker folk. 2. At jeg i starten av min "bloggkarriere" pleide å drikke meg sørpe på slike arrangementer, uavhengig av hvilken tid på døgnet det fant sted. 3. At jeg føler at folk vet ting om meg som minglemennesker ikke skal vite, ene og alene fordi jeg er så dum og blotter hele livet mitt på bloggen.

En type sosial angst, kan man vel kalle det. Haha, men hadde det veldig hyggelig i dag altså. Da jeg satt alene og så ut som en tvangstrøye-pasient kom selveste Ole Henriksen bort til meg og ga meg komplimenter, DET er ikke hver dag. Selveste Ole Henriksen, liksom, som store deler av verdens befolkning smører i ansiktet og på kroppen hver eneste dag. Eller produktene hans, da.

Men, dere. Jeg må finne fram kjole og sånt. Skal jo på La Belle og hjelpe til å hoste High Heels Party i kveld! Men vi blogges sikkert senere, hei og hå! : )

hits