Paraplyer

DET ER PÅ TIDE MED NOEN PARAPLYER

Jeg har sååå mange notater på iPhonen min - og mange av dem inneholder paraplyer. Hører det regner og er dårlig vær hjemme, så tenkte kanskje noen syns det ville være deilig med et avbrekk fra sol og sydenliv her på bloggen, hehe. Her er paraplyene jeg har samlet opp siden sist! 

Alle mennene som henger på Oslo City uten mål og mening. Står og speider mens de snakker i telefonen, eller i beste fall spankulerer rundt i et tempo som ikke gjør seg på et kjøpesenter. Det kommer kanskje som en overraskelse, men jeg liker Byporten og Oslo City hvis jeg har en haug med ærender - men disse mennene... De plager meg, haha. 

At jeg over gjennomsnittet ofte piper når jeg går ut av butikker. Er det ikke en snusboks, så er det et ubrukelig menneske som har glemt å fjerne en alarm. You had one job! Altså, det er så grusomt. Nesten så jeg holder pusten når jeg skal gå forbi den alarmdingsen, jeg er så redd for at noen skal tro jeg er en tyv. Hallo, jeg tør ikke snike på trikken en gang. 

Folk som avslutter setninger med å kalle deg vennen. Det er noe sjukt nedlatende og bezzerwizzer over det. 
Processed with VSCO with a5 preset
Folk som jobber på spa/hudpleieklinikker og så videre, som må påpeke alt som er galt med deg. For en stund siden var jeg på et sted og fikk pedikyr - jeg skal forsåvidt aldri tilbake dit igjen, så det er vel trygt å skrive om det. De stakkars tærne mine hadde vært på festival, konsert og sikkert ti turer på byen, så de trengte virkelig en oppussing. Mens jeg satt der i godstolen med meditasjonsmusikk og røkelse langt inn i hjernen, klarte negledamen å nevne tolv ganger hvor synd det var på føttene mine. Oh oh, you broke this nail. Oh oh, you wear very bad shoes. Jada, jeg vet det, jeg hadde vel faen ikke kommet hit hvis alt var i sin skjønneste orden. Men jeg smilte bare og sa yes, I know, så klart. Hadde helt klart foretrukket å sitte med øynene lukket og sove til kling klang ding dong-musikken hennes.

Når folk snakker om arv. Altså, arv? Går du og tenker på hva og hvor mye du skal arve når noen du er glad i dør? Kanskje du burde dø før dem. 

Hvite joggesko. Jeg elsker dem egentlig! Men jeg sverger, de er skitne allerede før jeg har pakket dem ut av boksen. 
Processed with VSCO with a5 preset
"Minner" på Facebook. Jeg var klar over at jeg var litt rebelsk i 18-19 års alderen, men at jeg var en komplett idiot? Tenk å skrive så syke statuser. I går fikk jeg opp at jeg hadde skrevet: I didnt believe in your lies, I believed in you. Herregud. Ting forandrer seg, i dag tør jeg nesten ikke bevege meg på Facebook. 

Uanmeldt besøk. Ettersom jeg bor et sted hvor mange venner og bekjente har det med å henge, gå og sykle forbi på daglig basis, virker det som at folk tror det bare er å stikke innom. Ringe på. Stå utenfor og sende melding om at... Nå står de utenfor. Vel. Det er et mareritt, og jeg setter 0% pris på det. Da var det sagt!

Butikker som har garantier som ingen noen gang kommer til å bruke, fordi det blir for dumt. Et godt eksempel er Kondomeriet sin orgasmegaranti. Diplom til det ene mennesket på jordkloden som tropper opp på Kondomeriet i Karl Johan med sin nyinnkjøpte vibrator i hånda og krever pengene tilbake fordi den ikke gjorde jobben. Haha. Processed with VSCO with a5 preset
Har du noen paraplyer du har tenkt på i det siste? Jeg elsker som alltid å høre om dem! :-) 

Vi ligger faktisk i sengen og sløver enda, men nå skal vi straks komme oss på stranda. I går var vi superturister og rundet hele Barcelona - mer om det senere. 

UNDER MY UMBRELLA

God onsdag! I dag har jeg sovet lenge fordi jeg faster - tenkte kanskje jeg kunne gjøre dagen litt kortere for meg selv, hehe. Uansett: det er mange som spør etter paraplyer hele tiden, og jeg noterer stadig på iPhonen min når jeg møter på situasjoner som irriterer meg. Men det er jo ikke slik at jeg irriterer meg all day everyday, så derfor går det litt tid mellom hvert innlegg. Det er dårlig for paraply-karrieren min at jeg er så blid og fornøyd hele tiden... Men, her er det jeg har samlet opp siden sist :-) 
Processed with VSCO with a5 preset
Når jeg skal vise noe på iPhonen min til noen, og de tar iPhonen og blir sittende skikkelig lenge og klå på den. Hvordan sier man: gi meg den telefonen tilbake NÅ din psycho, uten å virke som en psycho? Verste er mamma som alltid skal scrolle, trykke, dra og zoome, på jakt etter dype hemmeligheter og en potensiell svigersønn. 

Fremmede mennesker som bruker navnet ditt helt overdrevent. Det er ikke bare på Joe & The Juice det skjer, for å si det sånn. Skal vi se her, Ida. Nå skal du høre her, Ida. Ida, det skal jeg love deg. 500 spenn på at du har vært på et helt unødvendig selgerkurs. 

Fulle mennesker som "har meg fra et sted" og dermed tror de har rett til å oppholde meg i 40 minutter når jeg er ute og koser meg med venner. Å snakke med mennesker som leser bloggen min er innmari hyggelig - men ute på byen møter jeg også de mindre hyggelige. Som for noen helger siden da jeg gjorde den feilen å gå alene på do på et utested, og en fyr kom helt opp i ansiktet mitt og nærmest truet meg til å aldri blogge om "sånne som han". Ok?? Ser ut til at jeg nettopp gjorde det. 

Alle disse kundeklubbene. Kan ikke kjøpe en deodorant eller et bursdagskort uten å bli spurt: ER DU MEDLEM? Og hvis du svarer ja, jeg er medlem, så må du mest sannsynlig stå midt i en eller annen overbefolket bokhandel og ROPTE telefonnummeret ditt så alle kan høre det. Dette er ikke tull: en dag fikk jeg SMS av en mann som hadde overhørt telefonnummeret mitt på Ark Bokhandel. Dét syns han var en passende måte å sjekke opp jenter på, da. Personlig syns jeg ikke det. 

Når flyverter/flyvertinner er kledd som klovner. Da jeg fløy hjem fra Miami i påsken så de seriøst ut som de var leid inn fra et amatørsirkus, og det hjalp ikke på flyskrekken. Jasså, så du skal liksom redde meg fra døden i rødrutet forkle og hatten til Herr Nilson?!!!

Å miste dynen i løpet av natta. Jeg skjønner søren meg ingenting når det skjer! Her en morgen våknet jeg iskald og oppdaget at jeg hadde tatt til takke med å bruke hotellputen min som dyne. Trist. 

Folk som løper på Oslo S. Skremmer livsskiten ut av meg. Hva med å bare møte opp ti minutter før toget ditt går, som normale mennesker med orden på livet? Samme med de som roper. Ingen er interessert i å høre hva du har å si. 

Når man er to på restaurant sammen og bestiller det samme. Og så syns kokkene det er en god idé å bare slenge begge porsjonene på ett og samme fat. Jeg HATER å dele mat. For det første spiser jeg i 0,5 km/t når jeg er på restaurant fordi jeg prater så mye, så den jeg spiser med rekker jo å tømme alt før jeg har fått bestikket ut av den dumme kluten. For det andre blir jeg redd for å forsyne meg for mye, fordi jeg føler at det ikke er min mat. Haha. 

Relartert til forrige punkt. Når du er ute og spiser med folk som foreslår å dele masse småretter. Eeeeh, nei takk. Jeg liker som sagt ikke å dele mat. Jeg har begynt å si det høyt, uansett hva slags selskap jeg har ved bordet. Og når vi er flere, er det heldigvis alltid noen som roper ut: haha, ikke jeg heller! 
Processed with VSCO with a5 preset
Har du noen paraplyer du har lyst til å dele? Jeg ELSKER å lese andres, så del gjerne i kommentarfeltet :D 

EN NY RUNDE MED PARAPLYER

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
 Når du spotter den perfekte kjolen i en butikk, og bare yessss, da er den festen reddet! Så løper du avgårde til prøverommet med kjolen, og blir dypt fortvilet når du finner ut at det er en jumpsuit. Hva var vitsen i å sy inn to hull til beina i denne, liksom?

 Vanlige vekkeklokker. Etter at jeg skaffet meg en, er jeg blitt veldig takknemlig for vekkeklokken på iPhonen min. Men når jeg skal ha eksamen blir jeg så stresset for å ikke våkne, at jeg gjerne skulle leid inn et orkester til å vekke meg. Så hver kveld før en eksamen, sitter jeg med tre meter bruksanvisning for å få liv i den gammeldagse vekkeklokken. Og så er jeg aldri helt sikker på om den er stilt inn riktig heller, og må ringe hjem for å dobbeltsjekke at jeg har skjønt meg på AM og PM. 

 Når du kjenner deg litt tørst sånn rett før du sovner, og tenker nå må jeg drikke det vannet raskt så jeg ikke våkner til live igjen  - så du slenger armen ut og griper etter vannflasken på nattbordet. Som en sjelden gang viser seg å være et glass vann. Sjukt kaldt. Og vått. 

 Når folk som er født med ræva full av penger setter på sangen "Started From The Bottom" med Drake på vors, og tar helt av fordi de føler teksten så innmari. Hallo. 

 Hver eneste morgen må jeg si "turn off all alarms" til iPhone-Siri. Det er de tyngste ordene jeg sier i løpet av en dag, for jeg er så far gone med det samme jeg våkner. Så når jeg har overnattingsbesøk som sier hæææ? Når jeg sier turn off all alarms.... Sorry, men jeg orker ikke å forklare konseptet.

 At jeg alltid åpner for Bring i pysjamasen. I dag rakk jeg å ta en tyggis og sette på musikk mens budet var på vei opp i heisen. Halloooo ja, nydelig dag, vært oppe noen timer allerede jeg, hehe. 

 Ringefunksjonen på Snapchat. Har jeg paraplyisert denne tidligere? Jeg gjør det i såfall igjen. Etter at jeg var ute i helgen, har jeg fått et par spørsmål om hvorfor jeg ringte så mye natt til lørdag. Jo, det skal jeg si deg, det er fordi Snapchat har bestemt seg for å ta over verden, det var ikke fordi jeg ville ligge med deg!

 Med mindre jeg sitter langt bak i bussen, sier jeg alltid hei og hadet til bussjåfører. Jeg lærte min første uke i Oslo at du, det gjør man ikke her. Men for meg er det normal folkeskikk. Det er bare ikke alltid man får svar! Jeg kan skjønne at bussjåførene ikke gidder å ta initiativ til å si hei og farvel til hver eneste passasjer, men koster det så mye å svare? Noen syns tydeligivs ikke de får nok lønn til å åpne munnen i løpet av arbeidsdagen. Når det er sagt, så er det himla mange hyggelige bussjåfører i denne byen også <3 

 Snøstorm når vi nærmer oss midten av mars. Ikke for å klage, men fy faen. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
En liten funfact på tampen: disse bildene er overhodet ikke tatt til bloggen. Jeg tar alltid et par selfier med blits før jeg skal delta på festligheter, bare for å sjekke at sminken ikke er helt krise. Er det noe jeg ikke er flink til, så er det å sminke meg. Men når jeg sitter her i joggisen med tett hals og pulesveis, så duger bildene som bare det. Nå tenkte jeg å gå sminkeløs ut i snøstormen og kjøpe en burger eller noe. Så har jeg liksom avslørt meg selv, tilfelle noen skulle få øye på meg ;-) 

Hvis du har noen paraplyer i dag, så FYR gjerne løs i kommentarfeltet, jeg elsker å høre om dem. 

UNDER MY UMBRELLA

En leser på nattevakt har etterlyst flere paraplyer, så det motiverte meg til å fullføre en liste jeg allerede hadde på gang. Men jeg må innrømme at det er vanskelig å komme på kjipe ting om dagen, for jeg er i så godt humør - til tross for at det er eksamensperiode og straks begynner å snø, hehe. Men her er en liste av den overfladiske sorten. Enjoy! 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
☔  Designsamarbeidet mellom H&M og Kenzo. Er dere seriøse? Alle plaggene ser ut som et helv**e. Lurer på om vi har en "keiserens nye klær"-situasjon going on her? 

☔ Folk som kjøper følgere på Instagram. Mange følgere = tjener penger og får ting sponset. Det er ren svindel! Det finnes en nettside hvor man kan sjekke hvor mange fake følgere folk har, den finner du her

☔ Når man har drasset seg på skolen med vondt i vilja, og foreleser bruker hele timen på å leke lek. Det heter visstnok case, og man skal visst lære kjempemasse av det, men ja. Ikke når man så vidt orket å krabbe bort til bussen. Haha! 

☔ Noen ganger altså, GET... Jeg tok kontakt med kundeservice fordi jeg ikke har den intenretthastigheten jeg betaler for. De kunne fortelle meg at det kunne være alt mellom himmel og jord som var grunnen - for eksempel at naboen har en mikrobølgeovn som forstyrrer signalene. Så det var fint hvis jeg kunne gå og kjøpe en kabel og sjekke om det funket bedre da, for hvis ikke kunne han se på det. Så nå har jeg bestemt meg for å holde ut med dårlig nett til jeg flytter, tusen takk. Og ja, jeg betaler fortsatt for bedre nett. Værsågod. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
☔ Pomeranians og chihuahuaer. Må bare sitere Costa Del Kongsvik her: syns ikke noe om det. Men akkurat nå drømmer jo jeg om en toy puddel, det er sikkert mange som ikke liker dem også. 

☔ Å trekke en vinner når jeg har hatt konkurranse på blogg eller Instagram. Unnskyld meg, jeg kunne ikke fått lov til å trekke... Skal vi si 150 vinnere i stedet? Får så dårlig samvittighet ovenfor alle som har deltatt! 

☔ Når du sitter på do og kommer på at du ikke har mer dopapir. Så du må bruke svindyre sminkeservietter istedet. Vondt i sjela! 

☔ Å bli sjekket opp på matbutikken når man står uten sminke, i full vinterpåkledning og snufser mens man fyller kurven med sukker for å overleve en hel dag med oppgaveskriving. Skjønner jo at jeg så ut som et lett bytte. Hun der får seg sikkert aldri noe. Hahaha..... 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
Jaja, livet går videre! Er det noe som har irritert deg de siste dagene? Fååå det ut, gjerne i kommentarfeltet mitt så jeg kan lese :D 

PARAPLYER SOM HAR SAMLET SEG OPP

♥ Å stå et helt random sted, for eksempel i køen på matbutikken, og komme på at jeg la en Pepsi Max i fryseren for to dager siden. JAJA, sånn kan det gå.

♥ Denne har jeg vel tatt før, men den fortjener å bli repetert: når noen som ikke bor i bygget står og henger ved døra når du kommer hjem, og så presser de seg inn sammen med deg. Jada, Charles Manson, klart du skal få komme inn og drepe naboen. 

♥ Å aldri vite om man bør reise seg for noen på bussen eller ikke. Jeg har laget meg en regel hvor jeg reiser meg for folk med krykker, stokk, åpenbar gravidmage - eller hvis det er eldre som puster og peser og ser ut som de virkelig trenger å sitte. Det skjer ikke at jeg tør å reise meg for en 65-70 år gammel dame som ser frisk ut, jeg er livredd for å få kjeft i det offentlige rom, og livredd for å ødelegge dagen deres ved å fortelle dem at de er for gamle til å stå på bussen.

♥ Solbriller med polaroid-glass. Ehe. Jeg visste ikke at solbrillene mine var polaroid, og irriterte meg stadig over at skjermen på iPhonen og skjermen på bussen plutselig gikk i svart. En dag gløttet jeg tilfeldigvis over brillekanten, og det viste seg at det var glasset i brillene mine som hadde "beskyttet" meg...

♥ Denne er litt slem. Men når du har bursdag, og folk du ikke har snakket med på tre år skriver en gratulasjon på Facebook-innboksen. Så svarer du takk, og de følger opp med "så, hva skjer for tiden?". Veldig hyggelig at du gratulerte meg med dagen altså, men vi trenger ikke å ha en samtale om vær og vind på en så travel dag. 

♥ Å vite for mye om hvordan ting fungerer. Dette semesteret har vi et fag som i stor grad dreier seg om dagligvarebransjen. Nå klarer jeg ikke å handle uten å analysere hver eneste hylleplassering og "tilfeldig" plasserte pappkasse. Skadet for livet!

♥ Når du trår inn i en butikk, og det første du blir møtt av er en ivrig selger som spør "finner dere ut av det?". Om jeg finner ut av hva da? Å gå inn i butikken helt på egenhånd? Jada, jeg tror det går fint. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
Har du noen paraplyer som har irritert deg i stor eller liten grad i det siste? Del gjerne i kommentarfeltet, jeg elsker å høre om det :D 

PS. Sjekket nettopp arkivet mitt og fant ut at jeg har postet 21 paraplyinnlegg på denne bloggen. 21! Bare en liten fun fact, haha.

DET ER PARAPLY-TID IGJEN

Du vet når du ikke må dra på skolen før klokken 11, og står opp tidlig for å få noe ut av dagen først? Nei, ikke jeg heller. Skulle liksom stå opp og jobbe litt med bloggen, men det skjedde ikke... Og så har dagen gått i ett etterpå! I dag har jeg hatt faget "merkevarebygging" for første gang, og jeg elsket det! Det skulle kanskje bare mangle ettersom det er kjernen i studieretningen min, men uansett: gøy når man kan glede seg til et fag. Ellers har jeg rukket å ta et bilde av meg selv i speilet, og plotte inn forrige ukes oppsamling av PARAPLYER. Del gjerne med meg hvis du er enig i noen, eller hvis du har noen helt egne :D
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
♥ Når folk kaller kjæresten for typen. Det høres bare så utrolig harry ut. "Typen" er jo nesten nødt til å ha tatovert navnet sitt på brystkassa eller underarmen sin, i tilfelle han glemmer hva han heter etter en natt på diskotek. Jeg ler meg forresten i hjel av ordet "diskotek" også. 

♥ Nettbutikker som sender meg mail og minner meg på at jeg må anmelde produktet jeg har kjøpt. Tre ganger. 

♥ Når du skal ut med venner og en av dem foreslår å spise på Egon. Folkens, skal vi bryte all kontakt med dette mennesket? 

♥ Jeg vet ikke om jeg har tatt denne før, men: når du kommer for sent til en forelesning, så kan du pokker meg vente til neste økt med å brase inn i rommet. Men du liker kanskje at 250 hoder snur seg mot døra for å se deg gå catwalk? 

♥ Ruter. Det sier sitt at dette er blitt en velbrukt setning: skal jeg komme nå, som i nå? Eller som i Ruter-nå? 

♥ Hvis en venninne spør om jeg vil bli med på noe, og jeg sier at jeg ikke kan fordi jeg skal jobbe. Og så spør hun: hæ, har du fått deg jobb? VET DU HVOR MYE SKATT JEG BETALER ELLER! TA MEG SERIØST! Haha. 

♥  Å hente pakker. Jeg er en jævel på å handle på nettet, men ikke like ivrig når pakkene skal hentes. Det er møkkalangt til postkontoret, så jeg venter som regel til tredje varsel og ender med å ta taxi hjem med fjellet av pakker. 

♥  Jenter som skryter av at de bæsjer maks 2 ganger i uken og tror det gjør dem søte. Æsj! Tenk å gå rundt med så mye dritt i kroppen, jeg håper den som eventuelt skal sove ved siden av deg har neseklypa klar.  


Yes, det var det! Er så fornøyd om dagen jeg, er jammen ikke lett å finne ting å irritere seg over. Jeg har vært og hentet Triobe på apoteket i dag også, så nå krysser jeg bare fingrene for at jeg slipper acne-utbrudd, og for at energien kommer tilbake til meg. Det eneste jeg føler jeg mangler i livet mitt akkurat nå, er trening. Men det bare orker jeg ikke når jeg kommer hjem fra skolen. Nok om meg, hva er dine seneste paraplyer?! 

DET ER GODT Å FÅ DET UT

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dere som kjenner meg godt, kjenner også til paraplyene mine. Nå føler jeg at jeg har spart på disse lenge nok, det er på tide å slå dem ut og la regnværet drukne dem. I en verden full av kriser og alvor, er det viktig å ikke glemme de små tingene vi også kunne vært foruten ;-) 

 
Den lyse stemmen Khloe Kardashian lager når hun syns hun selv er søt. Har ikke så mye mer å si om dette punktet, egentlig. 

 Brune klær på Bik Bok. Du finner en dødsfin genser i din størrelse, hekter den av stativet, geleider den til prøverommet og... Ser at kragen er så brun at du aldri ville klart å matche den, selv ikke etter fire uker i Spania. Et supert tips er å enten dra uten sminke når man skal prøve klær som krever kontakt med ansiktet, eller å deponere på klærne og prøve dem hjemme når masken er fjernet for kvelden. Go for it! 

Mersalg. Altså. Jeg øver meg konstant på å si nei, men det er ikke så lett. Eksempler: frisøren som mener at håret ditt faller av snart hvis du ikke kjøper dette produktet, skoselgeren som prakker på deg en skokrem du vet du aldri kommer til å bruke - og så videre. Informer meg gjerne om produktet, men ikke stirr meg i senk til jeg sier "aahh, ja det burde jeg jo nesten ha, noe annet blir for dumt"
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 Når du for eksempel er ute og spiser middag med én person, og denne personen vier all sin oppmerksomhet til iPhonen sin. Det gjør meg så sur at jeg alltid lover meg selv at det blir lenge til neste gang. Åh, sorry for at jeg satt her og fortalte deg noe, var ikke meningen å forstyrre tekstingen. Eller Instagram-scrollingen. Eller Pokémon-jakten.

 Sutrete menn. Faktisk så føler jeg meg som mannen i relasjonen når jeg etter én date får SMS hvor det står: vil du ikke treffes igjen? Gjorde jeg noe galt? Føler vi hadde så god kjemi. Ja, kanskje vi hadde det. Sikkert fordi du er en needy tenåringsjente, mens jeg er en selvstendig mann. 

 Kronisk sarkasme. I det siste har jeg kjent på at jeg er innmari lei av mennesker som har behov for å være sarkastiske og ironiske hele tiden. Jeg ser det som et tegn på usikkerhet, og det er himla mye jobb å skulle tolke hva som egentlig ligger bak. Jeg liker snille, glade mennesker! 

 Den nye Hotmail-innboksen. Herregud! Jeg vet ikke lengre hva som er lest, ulest, flagget eller slettet. For et himla rot - jeg liker virkelig ikke tekniske forandringer! Men det tar vel to uker, så har man heldigvis glemt at alt var så mye bedre før. 

 Bloggere med tre lesere som har egen manager, holder planleggingsmøter og har store, viktige ting som kommer til å skje i nærmeste framtid. Sorry, men noen måtte si det. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Puh... Er det noen av paraplyene du er enig i? Eller har du noen egne, kanskje? Please ikke si prinsesser med trutmunn og gullballonger! 

FERIEPARASOLLENE

Hoho, på tide med noen nye paraplyer, eller parasoller som det heter når erfaringene er gjort på ferie. Man kan vel ikke tilbringe en uke på selveste GC uten å legge noen ting for hat? Ikke hat akkurat, men dere kjenner jo tegningen ;-) 

 Servitører som kommenterer hvor mye mat man bestiller. Det er sikkert godt ment, men man føler seg litt som hun dama i Shallow Hal når man får beskjed om at man har bestilt mat for fire personer. HAHA! Bare gi meg fjellet med mat, smil og ta i mot pengene!

 Snakker om Shallow Hal. Tysk TV er virkelig en ferieparaply fra denne ferien! Hva er greia med å dubbe alt fra filmer til reklamer for såpe? Vi lå i sengen en kveld og så HELE Shallow Hal på tysk. Det var bra vi hadde sett den før begge to, så vi kunne gjette hva samtalene handlet om. 

 All Inclusive-armbånd! Nå var vi heldige og fikk et sølvfarget et, tør ikke tenke på elektrisiteten i rommet om noen hadde stripset noe rødt eller grønt rundt håndleddet vårt. Men det er som når du ser et bilde av deg selv og tenker; pokker at jeg hadde det svarte hårstrikket rundt armen. Kanskje det bare er bloggere som forstår denne? 

 Hensynsløse, sultne mennesker som meier ned gamle mennesker i buffeten. Slapp av liksom, de lager tre tonn fries og toast om dagen her, jeg tror det er nok til deg selv om du er et medmenneske. 

 Folk som prater og går i søvne!!! Mohaha. Et lite stikk til min kjære reisepartner, som hadde noen ville netter. Den ene natten jeg droppet øreproppene, hadde hun utflukt på rommet to ganger. I tillegg kræsjet hun inn i minibaren og bælmet tungpustet en flaske brus, før hun la seg tilbake i senga og hadde tidenes latterkrampe. I søvne. Jeg ble liggende våken i to timer i tilfelle hun kom til å prøve å drepe meg. Godt man kan le av det dagen derpå!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 Folk som røyker på stranda og ved bassenget. Man burde virkelig få velge selv om man vil være en (passiv) røyker eller ikke!

 Når folk peker på snusboksen og spør; are you swedish? Haha! Av en eller annen grunn vil jeg virkelig ikke at noen skal tro at jeg er svensk.

 Internett på hotellet. En halvtime om dagen, virkelig? Det var det jeg hadde da jeg var 15 år gammel, og hustelefonen ble stengt mens man var koblet til nettet. Jeg var rasende der jeg satt og trykket fortest mulig på tastaturet for å få chattet mest mulig med gutta boys. 

 Jenter i tenårene som er på ferie med familien, og så går de kledd i flåte-pumps og horekjole på restaurant. Hvem er det du prøver å friste egentlig, faren din? 

De som lever for å krangle, til og med på ferie. Herregud, noen er bare så bitre på livet. På flyet hjem fikk vi hvert vårt midtgang-sete, altså ved siden av hverandre men på hver vår side av gangen. Jeg fikk to drømme-medpassasjerer på min rad, mens K selvfølgelig fikk to kranglefanter som trodde de eide hele flyet. Da kjerringa slengte håndbaggasjen min avgårde for å gjøre plass til sin egen koffert på størrelse med jordkloden, kunne jeg ikke gjøre annet enn å si i fra. For min del stoppet det der, mens min kjære reisepartner fikk både kjeft og albuer i siden i løpet av turen. Bli hjemme da vel!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ÅRETS FERIEPARAPLYER

I disse agurktider tenkte jeg å komme opp med noen nye paraplyer til dere! Og hva passer vel bedre enn ferieparaplyer? Vi bare kjører på!♥ De forlatte regningene. Når man kommer hjem etter en lang reise, og det ligger purringer på regninger i postkassa. For et ekstrem-ordensmenneske er det den verste følelsen i verden (sånn overfladisk sett).

♥ Når du skal sjekke ut av et hotellrom - eller av en lugar på en ferge, og vaskepersonalet er ALT for ivrig med å få deg ut. Altså! På Color Fantasy på vei til Danmark, kom det noen inn på lugaren FEM ganger for å hive oss ut. Ja, jeg satt og knøyt joggeskoa forrige gang du var innom også, du trodde vel ikke at jeg hadde gått og lagt meg igjen?! Vurderte nesten å gå og legge meg igjen bare for å være vrang, det var jo ti minutter til utsjekk... 

♥ Når du sjekker inn på et hotell, og får en skikkelig ekkel drink som du må drikke mens du smiler takknemlig og fyller inn detaljene dine på et skjema. Bah... Dette skjedde blant annet på Bali, da vi lekte backpackere i jungelen. En skikkelig varm, klumpete, halvråtten vannmelon-juice. Men jeg fikk så dårlig samvittighet ovenfor de snille folka at jeg drakk til det var tomt, selvfølgelig...

♥ Når det bor en gekko i strandhytta di, og du ikke vet om den står i fotenden av senga eller på taket fordi lyden er så HIMLA høy.

♥ Når hotellet glemmer å gi deg rene håndklær, og du ikke legger merke til det før du er ferdig i dusjen. Har du noen gang tørket hele kroppen med dopapir? Jeg har sikkert rester av dopapir på kroppen ennå. 
♥ Når du har flyskrekk, flyr alene og havner ved siden av psycho folk på flyet. Som for eksempel sitter og ler mystisk for seg selv hele flyturen..... Har noen en fallskjerm til meg?

♥ Bananfluer. Jeg klikker av bananfluer. Og jeg fortjener virkelig ikke å ha besøk av dem, jeg har aldri en smule mat liggende framme. Nå føler jeg at det er bananflue-egg i alt jeg spiser. 

♥ Når servitører står og ser på deg mens du regner ut tipsen, og du ender opp med å gi dritmye tips for at det ikke skal bli klein stemning. 

♥ Når de du reiser sammen med er SYKT RASKE til å ordne seg! Jeg er ikke spesielt treg av meg, men på flere av turene jeg har vært på i sommer har jeg måtte droppe både hårvask og å fornye sminken, bare for å bli klar ca. 10 minutter etter de andre. What?!

♥ Når folk er inne på flytoalettet i evigheter, og så kommer de ut med en bunke klær og sminkepungen sin....Greit det. 
♥ Når du skal gå på flyet og flypersonalet skal se på billetten din enda en gang for å fortelle deg hvor du skal sitte. Det er virkelig ikke nødvendig på et fly med 31 seterader. 

Sjåføren/turguiden som gikk inn på butikken, kjøpte to juice, og foreslo at vi skulle smake på hverandres. NEI NEI NEI. 

♥ Å gå gjennom tollen. Selv om jeg aldri har med meg et gram for mye av noe som helst, angster jeg helt og ser ut som verdens mest kriminelle. Ble faktisk stoppet på en av turene i år, og fikk tryglet meg til at vi slapp å gå gjennom posen med det brukte undertøyet som hadde ligget der i to uker... 
Det er jammen ikke lett å få så mye negativt ut av noe så positivt! Haha. Har du noen ferieparaplyer du vil dere? Jeg vil gjerne høre! :-) 

EN LITEN DOSE PARAPLYER

Jeg har notert flittig på iPhone-notater hver gang noe har rykket ved irritasjonsnerven min, her er noen ferske paraplyer: 

♦ Sterk vind som treffer deg midt i bakhodet så du får måne baki der, og løvetannsveis foran. HVA faen, hvis det er lov å si. 

♦ Når du er på vei bort til en fotgjengerovergang, og ser at det står en person der og venter fra før. Så tenker du yes, jackpot, da slipper jeg å stå og vente dritlenge. Og så rekker du bort dit før det blir grønn mann, og tenker enda mer yes. Men så blir dere stående der i evigheter, før du skjønner at det dumme mennesket ikke har trykket på knappen. Så du må trykke på knappen selv, og vente enda lengre... 

♦ Folk som inviterer deg til helt usannsynlige "kampsak"-grupper på Facebook. For eksempel: vi som vil ha Victoria's Secret i Lillehammer! Nå var det bare et eksempel altså, men dere skjønner greia. 

♦ Folk som reker gatelangs og røyker. Etter at jeg begynte å snuse igjen, får jeg helt brekninger av røyklukt. Og det hender ganske ofte at jeg går bak noen som røyker på et fortau. Altså. Hva kan man gjøre, annet enn å gå kappgang forbi dem, gi dem et blikk og lage et par brekningslyder før man strener videre. 

♦ Å være i dårlig form. En måned uten trening, og kroppen min funker dårligere enn en 90-åring sin. Jeg syns det er så vondt å trene for tiden at jeg vurderer å gå på do og grine hele treningsøkten. 

♦ Å sove i samme seng som noen andre. Det skremmer meg at jeg ikke kan fordra det. Er det innafor å ha eget soverom man kan rømme til når man eventuelt får en samboer?

♦ Å gå gjennom saker og ting på grunn av selvangivelsen, bli gjort klar over hvor sykt mye skatt jeg betaler - og samtidig vite om snylter på staten. Får lyst til å ringe dem og si at de er nødt til å si takk og kjøpe noe fint til meg, for det er faktisk jeg som forsørger dem. Jeg hater dem. 

♦ DETTE PUNKTET ER VIKTIG: folk som har mobilen sin på vibrering generelt. Jeg hater dere og. Og enda mer når dere har denne vibrerende dritten liggende på pulten under forelesning, og lar den ligge der og dure mens 16 meldinger renner inn. 

♦ Når foreleserne på skolen snakker om blogg, og folk bare "eeeey" til meg. Som om det var faren min det var bilde av på sliden. Og tro meg, det er mye blogg på skolen. Mye Fotballfrue-slides. Noen ganger lurer jeg på hva foreleserne skulle snakket om hvis ikke Caroline Berg Eriksen hadde tatt et par spanske, og hvis ikke Andreas Lubitz hadde kræsjet det Germanwings-flyet. 

♦ Å IKKE KUNNE GÅ I TRANGE KJOLER UTEN Å SE UT SOM JEG ER GRAVID I 5. MÅNED!!! 

Meg som mammablogger. Takk for meg! 

PARAPLYENE ER TILBAKE

Ai ai, det blir jo bare vanskeligere og vanskeligere med disse paraply-innleggene. Å stadig finne nye ting som irriterer en i hverdagen. Er jo blitt så ekkelt positiv med årene! Kanskje det kunne vært en paraply. Men på "notater" på iPhonen har det likevel samlet seg opp et lite knippe, og nå tenkte jeg det var på tide å dele dem med dere. Del gjerne noen av dine paraplyer i kommentarfeltet, det hjelper å få det ut altså :-) 


♥ Ei litta Subway. Du vet når du en sjelden gang går på Subway for å kjøpe lunsj når du er skikkelig sulten og skikkelig slapp...? Og så skjærer vedkommende bak disken baguetten i to fordi du bare skal ha en halv, og så klarer han ikke å skjære på midten og så får du den lille skalken...? Nedtur. 

♥ Toalettvenninner. Når man er på vors eller på byen, og skal gå for å tisse. Den personen som alltid river tak i armen din og overdøver musikken med setningen JEG BLIR MED DEG! La meg gå på do i fred! Jeg vil ikke stå og se på at du tisser på to kvadratmeter. Du kan gjerne stå og smøre lipgloss utover hele ansiktet ditt mens jeg er på do, men kan jeg please gå ut før du må tisse? 

♥ Sene nachpiel. Når du har vært litt gæren, og ligget oppe og sett på en TV-serie helt til klokken to om natta, og så starter naboen nachpielet sitt halv 3 når du endelig har revet deg løs og bestemt deg for å sove. Da er det bare å kikke videre... 

♥ Kvinne parkerer bil i mørket. Jeg HATER å parkere. Da jeg tok lappen på en uke, serverte kjøreskolen meg en fancy bil hvor man bare kunne trykke på en knapp og så parkerte bilen av seg selv. Så det ble ikke så mye øving på det å parkere. Satte veldig pris på det egentlig, for jeg kan nok aldri bli noe talent uansett. Å skulle parkere alene ute i mørket uten "ring en venn"-muligheter, er blitt noe av det verste jeg vet. Alltid gøy dagen etter å se hvor skrått jeg parkerte kvelden i forveien. 

 Folk som glaner på deg når du ser på TV. Det finnes en type mennesker som glaner på deg når du sitter og ser på TV med dem. Som om de ser bort på deg for å se hvordan du reagerer på det som skjer på skjermen. Jeg pleier å late som om jeg ikke ser det, men neste gang det skjer skal jeg spørre. Hvorfor sitter du og glor på meg? 

♥ Folk som snakker mye når dere ser på TV sammen. Okey, enda et punkt om TV-titting. Jeg liker egentlig best å se på TV alene, jeg. I hvertfall hvis det er noe jeg er interessert i å følge med på. Det virker som om folk har det så sykt travelt med å fortelle om livet sitt når det er noe spennende på TV. Slutt med det! 

♥ Kevin. Er det det han heter, han som røk ut av Paradise Hotel forrige uke? Ja, jeg ser på Paradise, det er min guilty pleasure. Men dette Kevin-mennesket er noe av det mest irriterende jeg har sett og hørt. Snakk om å bare digge seg selv skikkelig. Jeg har ikke noe i mot folk som er fornøyd med seg selv, men når det forekommer uten grunn og når et menneske er uærlig og usnilt i tillegg, kjenner jeg at det rykker i paraply-muskelen. Æ har fint smil, bruuune øya... Altså. Jeg har en egen gruppechat om det opplegget der med venninnene mine. 

♥ Kassafolk som ikke sier hei og hadet. Unnskyld at jeg er her altså, jeg må bare ha grønnsåpe i dag skjønner du... 

♥ Overdreven yrkesstolthet. Ja, nå snakker vi gutter/menn her. En periode var jeg litt involvert med en... La oss si at han var psykolog da, for å ikke henge ut stakkaren. Hver gang han skulle fortelle noe om seg selv eller hva han gjorde, ble det sånn; jaja, nå skal denne psykologen gå og få tak i noe middag. Blir ikke noe fritid på denne psykologen i helgen. Kjente at psykolog var et jævlig dårlig eksempel, men dere skjønner hvor jeg vil hen. Jeg måtte slutte å svare til slutt, ble så creepy. 

Er det noen dere kan skrive under på? :-) 

7 GRUNNER TIL Å DATE EN BLOGGER


Er dere på Tinder? Sukker? Den slags? Jeg har en profil på Tinder. Spør du meg hvorfor, kan jeg ikke gjøre annet enn å trekke på skuldrene. Kanskje er det kjedsomhet, kanskje er det nysgjerrighet, kanskje er det ingen grunn. Det hender at jeg begynner å snakke med noen der inne, men jeg mister interessen like fort som når jeg ser en fugl fly forbi vinduet. Løper liksom ikke og spør hvor den skal. 

Men så vet jeg heller ikke om det er fordi jeg er totalt likegyldig, eller om det er fordi jeg syns det er sykt kjipt når spørsmålet kommer. Spørsmålet som alltid kommer; hva driver du med da? Og da skjønner jeg selvfølgelig at de sikter til hva jeg tjener penger på, ikke om jeg drikker te, ser på TV eller akkurat har lagt meg. Så i stedet for å svare "du, jeg blogger jeg, og hvis du vil så kan du lese om hver eneste tanke jeg har hatt i hodet siden jeg var 16 år gammel på idawulff.com", så bare slutter jeg å svare. Lar være å sjekke Tinder på et par uker, fram til jeg kjeder meg på bussen neste gang. 

Vel, ingen grunn til bekymring. Neste gang noen spør hva jeg driver med skal jeg stolt redegjøre for hva jeg driver med. For nå er den her, listen over "GODE GRUNNER TIL Å DATE EN BLOGGER" 

♥ Gavedrysset. Vi kan få gaver i posten hver eneste dag, om ønskelig. Med andre ord trenger du verken pante tomflasker eller slite ut Mastercardet for å kjøpe gaver hver gang det er "ukesjubileum", ett år siden første kyss, sølvbryllup eller hva nå enn det skulle være... Er du ekstra heldig med bloggeren du dater, er hun drit lei av å i det hele tatt motta gaver! Det må likevel advares mot den type bloggere som går på alle eventer for å røske til seg en goodiebag, å date dem kan være dyrere enn å date en ikke-blogger

♥ Pene venninner. Bloggere har som regel mange pene venninner, og disse pene venninnene er gjerne nøye dokumentert hånd i hånd med noen fine ord om verdens beste venninner. Dermed kan du og kompisgjengen din ganske tidlig i prosessen finne ut hvem som skal kapre hvem på neste sosiale sammenkomst. 

♥ Et veldokumentert liv. Hører stadig folk som klager på at "åh, vi har så få bilder fra sommerferien i Hellas" eller "søren, skulle ønske at vi hadde filmet lille Per sitt første skritt, første ord, første gulp". Frykt ikke! Med en blogger på hodeputen ved siden av deg, vil du ha både bilder, videoer og collager fra hver minste detalj i livet deres. Om det er nymalte vinduskarmer, forlovelsesring på fingeren, utbytting av sokkegarderoben, fest eller ferie. You got it! Hvis hun tar bilde av deg på første date; leave the building. 

♥ Hjemmeværende med full lønn. Ja, det er fullt mulig. Så for deg som ønsker en hjemmeværende kone som i tillegg bidrar til pengekassa, en blogger kan være tingen. Kanskje bidrar hun mer til pengekassa enn deg, til og med. Når du kommer hjem fra jobb kan du forvente et skinnende rent hus, duften av nybakt glutenfritt-laktosefritt-lavkarbo-brød, gourmetmiddag på bordet, tente lys og nyvaskede unger som har gjort leksene. Ikke vær lei deg for at det ikke er gjort for din skyld. Selv om det er gjort for bloggens skyld, er det du som får nyte godene. Og prisen å betale for det er vel ganske lav. Alle tåler vel et kamerastativ og en selvutløser-fjernkontroll ved middagsbordet når maten smaker så innmari godt? 

♥ Masse gratis stæsj. Som mann i 2014 og utover, er det grunn til å tro at du er en liten smule forfengelig. Ansiktskremer, bodylotion, barberhøvler, barberskum, hårvoks, nesehårklipper... Sånne ting kan være ganske dyrt. Men ei når det er en ekte blogger som står og pusser tennene ved siden av deg hver kveld. Bloggere kan få sånt gratis, kanskje trenger du aldri å betale for en barberhøvel igjen, noensinne!

♥ Gladlaks. Bloggere er alltid glade og stort sett positive til det meste. Livet er perfekt! Utad. Men her skulle vi jo ramse opp fordeler ved å date bloggere, så da overser vi det faktum at disse store smilene gjerne slukner når blitsen er avfyrt. 

♥ Matglede. Som jeg så vidt var inne på i punktet "hjemmeværende med full lønn" er det mye god mat å få. Bloggere kan lage mat hele dagen de, for å kunne dele oppskrifter som ser fine ut på bloggen. Ulempen er at både du og barna må sitte stille som pinner mens frua tar bilder av maten, og faren for at den blir kald er stor. MEN, det er viktigste er jo ikke at maten er varm!


Ulempene med å date en blogger tar vi i et annet innlegg, eller hva? Ser ingen grunn til å dra alle disse nyttige fordelene ned, da jeg faktisk har brukt en hel time på å komme på dem. Hard dag på jobb. 

DRIT I STILLHET OG KOMFORT

Åh, enda et klageinnlegg på sosiale medier fra en pendler som er sinna på tog, tenker du. Neida. Dette er ikke et klageinnlegg. Jeg innrømmer at jeg har bannet høyt over er par innstilte tog. Fått isbart og stive ledd mens jeg har stått ute i vinterkulda og ventet håpefullt. Fått en urettferdig bot eller to. Blitt hostet på av mang en småbarnsmor som har så fulle hender at det å holde seg for munnen er langt i fra førstepri.

Men det er ikke et klageinnlegg. Jeg bare tenkte på en ting; NSB flotter seg jo med både stillevogn og komfort-vogn. Stillevognen for de som vil ha det stille, bortsett fra at det aldri er stille. Om det ikke er en på 70+ som skriker skranglete inn i en forstørra mobiltelefon, så er det en jævel med tett hue som ligger med hodet bakover og snorker om kapp med verdens mest høylytte snorker. Komfort-vogna har jeg ikke helt skjønt vitsen med. Internett, stikkontakt og ålreite seter er det jo over alt på de nye togene, så å betale 90 kroner ekstra for en avis og en kaffe, ser jeg ikke helt vitsen med. Tipper det finnes mange steder som har bedre kaffe enn NSB, og hvor den heller ikke koster 90 kroner. Avisene leser jeg jo på iPhonen uansett.

Så, ettersom stille- og komfortavdelingen ikke er spesielt imponerende, har jeg kommet opp med forslag til nye vogner som NSB bør vurdere. Vi bare kjører i gang. Eller toger, da:

Spisevogna. Vogna for de som vil spise. Ingenting er som å komme litt uggen, trøtt og gretten på toget klokken 6 om morgenen, og uheldigvis havne ved siden av et frokostmonster. Frokostmonsteret har slått på stortromma, og spandert på seg baguett med egg, reker, majones og en eller annen fremmed lukt. Men det er ikke bare det som suger. Det suger også når man selv vil spise, men ikke tør. Fordi man vet hvor irritert man selv blir når andre gjør det.

Telefonvogna. SERR, hørte du hva han sa til henne? Det er bare HELT SYY -Hæ? ... Hvaaa, du er ikke seriøs nå? Er det muulig, det er det sykeste jeg har HØRT! Når jeg blir tvunget til å sitte og høre på en slik samtale. Tror dere da at jeg klarer å konsentrere meg om artikkelen jeg prøver å oversette, eller tror dere jeg lurer noe inni helvete på hva som er det sykeste hun jenta har hørt. Gutter/menn som skylder penger og krangler i telefonen er også en slager. 


Mammavogna. Det er noe urovekkende med småbarnsmødre, spesielt de som har med seg flere av dem på toget mens barnefaren er på jobb. Det er som om de har så mange bekymringer at det ser ut som de ikke har en eneste en. Oi, der kjørte jeg inni siden på noen med barnevogna, samma det vel! Smerten den personen kjente kan ikke ha vært i nærheten av det jeg kjente under fødselen for et par år siden! Må hoste, jeg! Orker ikke å holde meg for munnen, folk har vel hørt noen hoste før! Kanskje jeg skulle tatt åsså skifta en bleie her i midtgangen? Eller kanskje jeg ikke skal skifte den bleia i det hele tatt, lukter jo ikke SÅ dritt.

Snorkevogna. Siden de som snorker i stillevogna ødelegger for alle andre, syns jeg det bør være en egen vogn for de som snorker. Ikke noe hokus pokus.

Glovogna. Mange kjeder seg på tog. Jeg skjønner det, noen ganger kjeder jeg meg også. Problemet er bare at mange som kjeder seg på tog bruker andre mennesker som underholdning. Og det er faktisk innmari vanskelig å sitte og slappe av når det sitter en person ovenfor deg i 4-seteren og analyserer deg, lurer på hvem du er, hvor du kommer fra, hvor du skal ta toget hen. Hva med en egen vogn hvor de som vil kan sitte og glo på hverandre?

Psyckovogna. Altså, her er det bare å utstyre vogna med tvangstrøyer, beroligende midler og munnkurv. I dag morges stod det en jævel av en tulling med verdens lengste tånegler og skrek om "homofile, innvandrere og søsken som likte å knulle hverandre i ræva". Orker ikke engang utdype. 


Neglelakkvogna. De siste to månedene har jeg tenkt at toget egentlig er et perfekt sted å lakke neglene på. Men grunnet lukten, kan jeg selvfølgelig ikke det. Det ville bare vært toppen av frekkhet. Egen lakkevogn, anyone?

Fremmedvogna. Det finnes to type mennesker her i verden. De som elsker å prate med fremmede, og de som ikke gjør det. Med få unntak, så liker ikke jeg at fremmede på toget begynner å prate med meg. Det koster meg alt for mye. Og jeg SER dem med en gang. De går gjennom ild og vann for å møte blikket ditt, og når de har fanget deg, sier de et eller annet jovialt som tvinger deg til å le, smile og svare noe jovialt tilbake. Stemmer for en egen vogn til de som vil bli kjent med fremmede!

Alenevogna. Jeg skal ærlig innrømme at jeg på slitne dager setter veska i setet ved siden av meg, og ber en stille bønn for at nye passasjerer skal spare seg for en "er det ledig her?" og gå videre. Hvis de spør, så smiler jeg selvfølgelig overdrevent og oppfører meg som om veska havnet i setet i et utilregnelig øyeblikk. Men... Noen dager vil man bare være alene, til og med på offentlig transport. Hva med en vogn hvor alle setene står alene? Ett og ett sete? 

Ønsker du deg en av disse vognene? Eller har du forslag til andre vogner som NSB burde ta stilling til? 

13 GRUNNER TIL Å IKKE VÆRE TOPPBLOGGER

Jeg er sikker på at alle som har en vanlig jobb har en ting eller ti de irriterer seg over på arbeidsplassen. Tenk hvor mange paraplyer jeg kunne skrevet ned dersom jeg hadde en vanlig jobb. Frekke kollegaer, folk som ikke skyller ned etter seg på personaltoalettet, fulle søppelbøtter, tette neser og tung pusting på kontoret, en eim av råtten frukt og smelta Twist fra møterommet, alle de trege folka i kø foran vannmaskinen, den vonde men veldig økonomiske kaffen.

Nå kunne jeg jo mest sannsynlig ikke blogget om disse tingene uten å få sparken, men tanken er underholdende nok til at jeg har bestemt meg for å lage et paraply-innlegg om min jobb. Min jobb som blogger. Hvor kollegaer, bremsespor i dassen og smelta Twist er fullstendig fraværende. Derimot møter jeg på en haug av andre små og store "utfordringer" og irritasjoner, og dem tenkte jeg å dele med dere nå. Risikerer vel at ingen liker meg eller vil lese bloggen min etter dette, men ærlighet er jo så gøy.

♦ Å bli gjenkjent eller snikfotografert når man er på sitt verste. I køen på Mc Donalds dagen derpå. På T-banen med tårer i øynene, på vei for å dumpe en ubrukelig fyr. På stranda, i vannet, med dobbelthake og pupper på vift.

♦ Firmaer som sender meg mail og informerer meg om at jeg er en av de heldige utvalgte som får lov til å skrive om den nye shampooen (for eksempel) deres, og at jeg i tillegg får shampooen til odel og eie etter at jeg har skrevet om den! Please. Postkassa mi har vært full av shampooer siden jeg var 16, vil du kjøpe en annonse eller ikke? 

♦ Når du tilbringer tid med en person som hater å ta bilder av deg. Se for deg dette scenarioet. Sitter på kafé med en venninne, den egentlig usunne salaten deiset nettopp ned på bordet, og du vil forevige deg selv og salaten før du hugger innpå som en sulten bjørn. Så du gjemmer loffskiven som ligger og balanserer på kanten av tallerkenen og skyver glasset med brus ut av rekkevidde, før du spør pent om homo sapiens på andre siden av bordet gidder å knipse deg. Til svar får du en rynket nese og beskjed om at det er flaut å sitte og ta bilder ute i offentligheten. Skal slutte å gå på kafé med mennesker som ikke vil fotografere meg med salaten min!!!!

♦ Denne paraplyen hører sammen med den forrige. Folk som kun tar ett bilde. Ah, tusen takk. Jeg rakk verken å smile på den måten som gjør at ansiktet mitt ser smalere ut eller legge armen såpass tett inntil kroppen at jeg ser fire kilo lettere ut, men takk, strålende. Når noen bare tar ett bilde, ender man gjerne opp med å se slik ut:

♦ Når jeg møter nye mennesker som helt åpenbart vet hvem jeg er pågrunn av bloggen, og de later som de blir kjempeoverrasket når det tilfeldigvis kommer fram at jeg blogger. Nææææ'æææ?! Det ANTE jeg ikke! Så gøy! Har aldri vært innpå en eneste blogg, jeg! Nå høres jeg skikkelig innbilsk ut, men det er jeg ikke. Det er bare det at det er så innmari enkelt å merke om noen kjenner meg igjen, og jeg kan som regel se det etter to sekunders øyekontakt. Og så er det ikke så vanskelig heller, når noen understreker 17 ganger at de aldri har hørt om deg eller vært inne på en blogg. Hvorfor er det så flaut å være bloggleser, da? 

"Du er en helt annen person enn jeg hadde trodd, du er jo faktisk oppegående og skikkelig hyggelig liksom". En strofe jeg gjerne får fra folk som har hørt om meg/lest om meg/lest bloggen min, og så møter meg i virkeligheten. Jeg skjønner at det er hyggelig ment, men det er ikke det. Det er ikke hyggelig at du dømte meg før du møtte meg. Fordommer har vi alle til en viss grad, men du hadde bestemt deg for at jeg ikke var en ålreit person. Det føles ofte ganske trist at jeg ikke kan gjøre et førsteinntrykk, for de fleste jeg møter har dannet et inntrykk av hvem jeg er på forhånd. Om ikke av meg, så av bloggere generelt.

♦ Når noen fotograferer sammenbruddet ditt fremfor å trøste deg. HEHE, mamma. Men bare når sammenbruddene handler om dobbelthaker, ettervekst og ingen-klær-å-ha-på-seg.

♦ Når jeg er med mine nærmeste venninner og drikker vin, finnes det ingen grenser for hva jeg kan si, le av og tulle med. Men med en gang jeg er med folk jeg ikke kjenner så godt, er det som om det skal snappes, filmes, dokumenteres eller følges ekstra godt med hver gang jeg gjør noe dumt eller flaut eller tullete. Se på bloggern, dette skal jeg sende på gruppechat til venninnene mine og så kan vi le av det i hele morgen. Dette punktet virket paranoid, men de som skjønner hva jeg mener, skjønner hva jeg mener. 

♦ Regnskap!!! Å måtte se hvor mye penger som settes til side til å betale skatt.... Jeg har alltid hatt regnskapsfører, og i tillegg har min kjære mor tatt seg av dette med skatt og moms - men for litt siden tvang hun meg til å bli med på prosessen. Helt ærlig? Jeg begynte nesten å grine. Ja, jeg vet at det er bra at vi betaler skatt, men det er faktisk for mye. Skulle ønske jeg kunne ha skattekort så jeg slapp å se det med egne øyne.

♦ De periodene hvor jeg er skikkelig lei, og bare har lyst til å legge seg under dyna og se på en TV-serie når jeg kommer hjem. Og så gjør jeg det, og tenker at; i det store og hele så er det bare en blogg, den kan vente til jeg har noe å gi. Men så ligger jeg der, da - med dyne og TV-serie og biter hull i leppa mi fordi jeg føler at jeg egentlig burde blogget. Og så ender det med at jeg får sår på leppa av all bitingen, og så kan jeg ikke blogge likevel for da tror alle at jeg har herpes.

Tippet dette bildet blir brukt neste gang media skriver om at jeg har vært gjennom et brudd eller lignende.

♦ Eventer. Altså, jeg går på event hvert skuddår. Det skal ganske godt gjøres å få meg til å komme. Som blogger burde jeg vel egentlig dra for å mingle med "likesinnede" og grafse til meg goodiebags, men det er ikke helt min kopp med te. Paraplyen er vel egentlig at jeg ikke liker å gå på event, for jeg har veldig lyst til å ha lyst. Jeg bare.... Nei.

♦ Når mamma bloggsnoker alt for mye. Leser i kommentarfeltet mitt og undersøker hvordan det ligger an med lesertallene mine. Jeg sjekker aldri lesertallene mine med mindre en kunde ber om å få dem tilsendt, for det er så skummelt hvor mange øyne som er her inne og leser. I hodet mitt er det sånn cirka 25 av dere, og det basert på hvor mange som kommenterer innleggene. 

♦ De dagene hvor jeg ser stygg ut på bilder. Uansett hvem hva hvordan. Takk og lov for Photoshop og Picmonkey. Ingenting er som å bli et par poser under øynene fattigere og få lagt på et brukbart filter på en ræva dag. 


Nå tror jeg at jeg skal gi meg, før jeg sovner med en brennvarm Mac på magen. Følte at jeg måtte servere dere noe mer i dag, ettersom det er søndag og alt. Så det ble et paraply-innlegg ala blog life, haha. Håper dere likte det og at dere tar meg med en stor spiseskje salt ♥

SOSIALE MEDIER-PARAPLYER

God morgen/god dag, alt etter hva som passer deg ♥

Jeg fant nettopp en knapp som heter ikke-godkjente kommentarer, og oppdaget flere hundre kommentarer som jeg ikke har godkjent over flere måneder. Aner ikke hvordan det har skjedd, for jeg får jo med meg alle kommentarer. Så må bare beklage til dere som har sendt inn kommentarer uten at de er blitt publisert, og dere som har stilt spørsmål som dere ikke har fått svar på. Hvis ikke dét kvalifiserer til et innlegg med sosiale medier-paraplyer, så vet ikke jeg!

At man kan se når andre sist var pålogget på Tinder. Jeg er sjeldent på Tinder for tiden, men scroller gjerne litt hvis jeg sitter på bussen og kjeder meg eller lignende. Men da er det typisk at det er en som får blod på tann, for eksempel han psykopaten jeg skrev med i to uker, og så ville han plutselig bli enig om at vi var exsclusive. Så jeg slutter naturligvis å svare, og hver gang han ser at jeg har vært pålogget, veksler han på å sende sinte HVORFOR I HELVETE svarer du ikke-meldinger og please svar meg, hva har jeg gjort-meldinger.

Bestfriends-lista på Snapchat. Denne har jeg nevnt ved en tidligere anledning, men den passer som hånd i hanske i dette innlegget. 1. Jeg vil ikke at andre skal se min toppliste. 2. Jeg vil ikke se andres toppliste, men klarer selvfølgelig ikke la være å snoke hvis det er noen jeg er en smule interessert i. Når topplista hans er full av jenter kan det være en slap in the face, HAHA. Men på den andre siden... Det hender at jeg har gutter på min toppliste som jeg ikke ville tatt i med verken pinsett, tang eller spade. Så, ja. Kan vi ikke bare kvitte oss med denne topplisten?

At folk kan se når du har lest meldingen deres på Facebook, tror ikke dette punktet krever at jeg utdyper.

Når man skal snoke på noen på Facebook, og ved verdens største uhell får trykket på "Legg til venn". Da er spørsmålet: la stå, eller fjerne? Får de beskjed om at de har fått vennespørsel hvis du fjerner den? Spør faktisk for en venn.

Når noen adder deg på Face, og så å si alle felles venner er Paradise Hotel- og utelivsfolk. Da tenker jeg mitt. Men så tenker jeg at jeg også er venn med disse menneskene på Face, så hvem er jeg til å dømme. En vakker dag skal jeg ta meg en sletterunde og slette alle det er flaut å ha som felles venner. Ice cold, haha.

Bildene folk bruker på Tinder. Neida, det er ikke så farlig å vise hvem man er. Det er viktigere å vise fram bilder som får en til å framstå som sprek, eventyrlysten og obsessed med natur, selv om man ikke er noen av delene. Strikkhopping, surfing, skiturer, gåturer, kiting, stuping, fjellklatring, båtturer, kamelridning, hesteridning, elefantridning, mating av eksotisk dyr i eksotisk land....

Når folk sjekker inn på legevakten eller sykehuset på Facebook, uten å fortelle hvorfor. Tipper de ligger og godter seg over et kommentarfelt fullt av bekymringsmeldinger og spørsmålstegn fra venner. "Hva har skjedd???" Nei, det får dere aldri vite. Vedkommende hadde sikkert fått flis under neglen eller noe.

De folka på instagram.... #Follow4follow #like4like, og dessuten kan man visst velge helt selv hvor mange følgere og likes man vil ha på Instagram. Jeg kaller det #juks.

Folk som leker fotballkommentator på Facebook og Twitter. Can't deal.

Haha. Jeg er ganske skyldig i ett av de meme-bildene. Men nok om det! Har dere noen sosiale medier-paraplyer dere vil dele med meg? Hva/hvem på internett irriterer dere?

PÅ TIDE MED NOEN PARAPLYER

Jeg har så utrolig lite å klage over for tiden. Stort sett fornøyd med det meste. Men siden dere er så glad i paraplyene mine, har jeg gravd dypt i den sure hjernehalvdelen min, og der fant jeg 5 stk. Husk at det bare er å spy ut deres paraplyer i kommentarfeltet, hvis dere har noe dere vil dele. Enjoy ♥

Matbutikken fra helvete. Jeg har en matbutikk jeg handler på noen ganger. Og jeg skal love dere at jeg kun handler der når jeg ikke har noe annet valg. Den er så jævlig. Grønnsakene er alltid råtne, i jordbærkurvene bor det fluefamilier og sikkert mye annet rart, mat av samme sort er plassert på helt forskjellige plasser i butikken, og det er alltid ølsøl på gulvet foran ølskapene. Og som om ikke det er nok: nesten alle som jobber der er så jævlig frekke. Jeg føler meg dum når jeg kommer til kassa og sier "hei" uten å få svar. Og en av dem som jobber der, har det med å kaste varene for harde livet etter at han har slått dem inn i kassa. Neida, ikke tenk på det. Eggene skal jo knuses uansett når omeletten skal lages. Neida, ikke tenk på det. En Cola Zero som spruter opp etter veggen, det er jo bare gøy. ARRRRG!! Men jeg er ikke så bitter at jeg sender en klagemail, så derfor uttrykker jeg frustrasjonen min her i stedet.

Bestfriends på Snapchat. Altså. For det første kan den listen være veldig misvisende. Noen du ikke har snappet med på flere uker kan ligge på førsteplass. Og hvem har egentlig noe med hvem jeg snapper med? Og verst av alt, jeg vil ikke se enkelte sine bestfriends-lister, men når de først ligger der så blir det jo som å prøve å unngå å snu seg etter en bilkræsj. La oss si at du snakker med en fyr du tror du liker litt, og så har han tre andre jenter på sin toppliste. HADE! (hahahaha)

Hattevenner. Jeg gikk med hatt på Palmesus. Skulle tro folk aldri hadde sett en hatt før. Alle skulle dra i den og låne den, det var da søren meg ingen hatt med propell eller en hatt med penger inni. Hei, du med hatten. Nei, vi kjenner ikke hverandre bare fordi jeg har på meg hatt. Jeg har ikke på meg hatt for at du skal ha en åpningsreplikk!

Barnevogn-situasjonen. Jeg er godt oppdratt og reiser meg alltid for gamle på bussen - og jeg pleide også å hjelpe til med barnevogner. Men sist jeg skulle hjelpe til med å bære en barnevogn opp noen trappetrinn, fikk jeg jævlig vondt i ryggen. Og det gjorde meg dritsur. Så nå er jeg lei av at damer med barnevogn står og måper og ser på meg når bussen kommer. Jeg gidder ikke å ødelegge min rygg fordi du har barn. Ta lappen eller spør sjåføren eller en eller annen sterk mann i mils omkrets. Jeg gidder IKKE å bære flere barnevogner som inneholder barn jeg ikke kjenner.

Hus med farge. Jeg bodde i et lysegult hus i mange år. Helt til mamma og pappa malte det mørkegult med mørkegrønne karmer. Jeg spyr. Til slutt tok de heldigvis til fornuften, og malte det hvitt. Jeg syns at hus skal være hvite, med mindre de er i mur. Og nå har det seg slik at jeg fra alle vinduer i leiligheten min ser på hus med grelle farger. Tanken har faktisk streifet meg: tilby naboene å betale for malingen hvis de maler de forbanna husveggene sine. Så kan de male stua si både blå, rød, gul og lilla. Haha. 

Vel, det var det for nå. Får håpe livet skranter litt framover, så jeg har noen flere paraplyer å dele. Neida.

PA PA PA PARAPLY

Etter en deilig og frisk regnværsdag er det vel på sin plass med en runde paraplyer. Tidligere paraply-innlegg finner dere her. Får bare beklage på forhånd hvis det skulle oppstå skrivefeil eller overdreven bruk av utropstegn eller punktumer. Jeg er koffein, sukker og aspartam-forgiftet her jeg sitter. Skulle jo egentlig gjøre matte, så jeg ruset meg til det. Here we go!

Folk som svarer tregt når jeg spiller Quizkampen. Hvis jeg f.eks roper spørsmålet til mamma, og hun bare "øøøøøh, eeeeeh, hmmm, jeg troooor riktig svar er...." Bare drit i det, tiden er allerede ute og jeg TAPTE NOK EN GANG! Det er vel kanskje juks å spørre om hjelp, men når man først jukser hadde det vært fint med litt faktisk hjelp.

Folk som massesender mail til alle bloggerne på topplisten. Kan ikke engang telle hvor mange ganger jeg har fått en mail hvor det står "Hei Kristina", "Kjære Lene" og så videre... Kanskje en idé å bytte ut navnet på bloggeren hvis man ønsker å få svar.

Når jeg sitter alene på Timesekspressen og spruter ut i latter med munnen full av tørr, glutenfri kjeks. Det ender med et fyrverkeri av smuler, og jeg er plutselig eklere enn alle de som sitter og snufser og snørrer og skraper fett av hodebunnen sin.

Når du har med deg dyr vin/champagne på fest, og så foreslår en som har med seg billig, ekkel vin at dere bare skal dele drikken dere har. SKAL MAN SI NEI DA, LIKSOM? OH NO HE/SHE DIDEEEENT!

Folk som promper på utesteder. Jævlig ræva gjort, bokstavelig talt. Det verste er ikke at det lukter død og fordervelse, det verste er at: tenk hvis noen mistenker at det var meg! Knip igjen!

Katten min. Noen ganger, ass. Her om dagen kjøpte jeg meg et dynetrekk som nesten koster 4000 kroner. Helt bak mål, jeg vet. Men jeg hadde virkelig ønsket meg det, og så fant jeg ut at jeg fortjente det. Men tror dere ikke det første som skjer er at Bella klorer en stor rift i det. Hun har aldri klort i det vanlige sengetøyet mitt, men hun bare mmmmm, dyrt, dette skal jeg ødelegge!

Å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Bringer dette opp da det nærmer seg flyreise for min del. Altså, jeg tar aldri med meg en dråpe for mye av noe som helst, og jeg har selvfølgelig verken skarpe eller giftige gjenstander på meg. Og så får jeg jo alltid for meg at jeg skal se chill ut og prøve å gjespe når jeg går gjennom sikkerhetskontrollen/tollen. Det ender bare med at jeg rødmer og går rart. Noen som har noen råd til hvordan å oppføre seg normalt?

Smågodt fra Sverige. Salatbarene på diverse matbutikker. Har dere sett hvordan folk holder på der? Grafser, spytter, plukker og puster. Ring meg hvis du kommer på noe mer uhygienisk.

Kveldens siste paraply er turister som ødelegger bilder. Her sitter jeg og gliser bloggete på Spansketrappen i Roma, men alt vi legger merke til er gribbene som overspiser i bakgrunnen. Lurer på hvor mange bilder jeg har "ødelagt" i mitt liv.

Takk for meg.

GANSKE SNILLE PARAPLYER

Et par lesere etterlyste "paraplyene" mine, hehe. Veldig gøy at dere setter pris på dem, selv om de er noe negativt. Jeg har det så knirkefritt om dagen at det faktisk var vanskelig å finne nye paraplyer - spesielt om andre mennesker, men jeg har prøvd så godt jeg kunne!

Foredrag på skolen. Er det noe jeg ikke er spesielt glad i, så er det å snakke foran forsamlinger. Dere aner ikke hvor mange godt betalte foredrag jeg har takket nei til, bare fordi jeg HATER det. Men så går man på skolen da, og har plutselig ikke noe valg. Må stå gratis foran en forsamling og prate om planter og dyr, aaaarrrg!! Ikke lærer jeg noe av de andres foredrag heller, jeg sitter bare og tenker på at det snart er min tur.

Folk som sparer seg til noe bedre. Du vet de som dukker opp med "jeg er her fordi jeg føler at jeg må"-attituden, og så skal de ikke drikke fordi de skal på en mye morsommere fest i morgen. Viktig at dette ikke blandes med folk som velger å ta avstand fra alkohol, for det er helt ålreit.

Å jogge ute. Jeg hadde årets første tur ute i dag, og det er ti ganger tyngre enn å løpe på mølle. Har jo null kontroll over hvor fort jeg faktisk løper, og så kan det jo tenkes at jeg løper litt fortere og prøver å se litt diggere ut enn ellers i tilfelle det kjører forbi noen jeg kjenner... Lenge leve mølla.

Små bad. Fy faen i helvete som jeg kræsjer og skumper og bumper og mister og dulter på det lille badet mitt. Jeg hater små bad - og mest av alt små håndvasker på små bad. Det blir jo vått på hele badet bare jeg tar vann på tannbørsten. 

Bilderammene på Clas Ohlson. Innen jeg hadde kommet meg hjem, hadde "glasset" (som egentlig bare var ræva plast) allerede sprukket. Sykt slitsomt, for det er stress å gå på Clas Ohlson ettersom man må gå gjennom heeeeele butikken for å kjøpe en bitteliten ting som ligger rett ved kassene.

Folk som roter og griser. Jeg skjønner ikke hvordan folk er oppdratt, jeg orker bare ikke rotete og grisete folk. De orker sikkert ikke meg heller *støv på hjernen*

Bloggkommentarer. Og da mener jeg ikke kommentarer i kommentarfeltet på bloggen, men mennesker du møter IRL som slår av en jovvial spøk om blogging eller sier "næmen, ære ikke bloggern". Det gjorde vi oss ferdig med i 2009.

Dyrenes alt for gode venner. Hver gang jeg skriver noe om Bella (katten min) her på bloggen, er det en haug av folk som vet både ditt og datt - selv om jeg aldri ber om råd. Da jeg sa at Bella har begynt å sove i bur, var det dyreplaging ettersom katter er et nattdyr. Vel, motherfuckers, Bella går inn i buret sitt og legger seg der frivillig om kvelden. Sånn går det når man er godt oppdratt.

Snusere. Nå som jeg ikke lengre er noen snuser selv, har jeg veldig lett for å irritere meg over snusere. Må dere legge igjen snus over alt, sove med snus i munnen og sitte og fikle med snusboksen hele tiden? I helgen lå broren min og sov på sofaen uten laken (eehw, men vi hadde vært på byen) og jeg våknet brått inne på soverommet og skjønte at noe var galt. Da jeg gikk ut på stua og nærmet meg lillebror i sofaen, så jeg en brun stripe som nettopp hadde begynt å renne fra munnviken og nedover mot min nye sofa. Jeg rakk akkurat å rive han opp fra sofaen - STAKKARS!! Haha. Men der snakker vi sjette sjans, altså!

Meg selv om morningen. Faen ta meg. Begynner på skolen klokken 9. Setter vekkeklokken på 7, så jeg har én og en halv time til å stelle meg og spise, før jeg må dra avgårde. Tror dere ikke jeg ligger og finner på sykt gode grunner til å slumre igjen og igjen og igjen. Én etter en luker jeg bort ting jeg ikke absolutt gjøre. Njaa, det er jo ikke så farlig med sminke. Slumreknappen. Hmm, jeg er egentlig ikke sulten på frokost. Slumreknappen. Pytt pytt, jeg dusjet jo før jeg la meg så jeg kan heller dusje etter skolen. Slumreknappen. Plutselig har jeg 5 minutter på å vaske ansiktet og pusse tenner før jeg må løpe avgårde, og jeg angrer alltid like mye. Er det så vanskelig å bare stå opp?

Riktig feilsendt SMS'er. Hvis du vil skryte av noe, så er det bare å gjøre det. Hvis du vil ha oppmerksomheten min, så er det bare å si det. Du trenger ikke skrive en SMS, sende den til meg og deretter sende melding om at "oi, hehe, sendte feil *blunkefjes*".

Er ikke dette en snilleste runden med paraplyer jeg noen gang har hatt? Haha. For de som ikke har fått med seg de gamle paraplyene, så ligger alle innlegg her.

Nå skal jeg legge meg og sove, håper jeg klarer å stå opp når jeg egentlig skal i morgen. Har store ambisjoner om både sminke og omelett med paprika i. Nattinatt!

VAR DU FOR OPPTATT DA DU SKULLE BLI OPPDRATT?

Noen ganger kan jeg undre meg over hvordan folk er blitt oppdratt. Om de er blitt oppdratt i det hele tatt. Jeg har sikkert irritert meg høylytt over dette på bloggen hundrevis av ganger, men jeg klarer ikke å dy meg. Jeg blir rett og slett gående rundt og tenke over hvor ubrukelige mennesker kan være - i form av helt normal folkeskikk og høflighet.

En dame står i et hjørne utenfor busstasjonen og røyker. Jeg står også utenfor busstasjonen, fordi inne på busstasjonen er det alt for mange barn med ryggsekk som dulter og roper og skriker. En dame som står og røyker ville vanligvis ikke sjenert meg noe særlig - hvis det ikke var for at mesteparten av giften hun blåser ut treffer meg rett i fleisen. Og jeg stod der først. Etter at hun har stått og sugd på Prince'n sin i et par minutter, kommer en kar med buksa på knærne og spør om hun har en sigg å bomme bort. Hun snur seg bort uten å svare, rister så vidt på hodet. Det nærmer seg avgang for bussen, så jeg går inn med raske skritt for å slippe unna den uheldige skjebnen jeg kaller: ståplass. Det er vanskelig å gå med raske skritt inne på busstasjonen. Damer med barnevogn har nemlig bestemt seg for å slå av en kaffeprat der. Jeg rekker omsider fram til bussen, og skal til å gå på - men, en krysning av rullator, Burberry-frakk og lukten av fett hår triller over tærne mine og puster tungt for å komme seg inn på bussen før meg. Som om det gjelder liv eller død. Bussen begynner å trille, og jeg ser fram til å komme meg hjem. HELT TIL HAN SOM SITTER SKRÅTT OVENFOR MEG PÅ BUSSEN BEGYNNER Å HOSTE UTEN Å HOLDE SEG FOR MUNNEN. Han hoster og hoster og hoster.

I denne korte "hverdagshistorien" er det hele 6 punkter som får meg til å se rødt. Mangel på folkeskikk - eller, rett og slett normal oppførsel. La oss gå gjennom dem punktvis.

♦ Folk som røyker andre midt i fleisen. Sitter jeg i et busskur, eller på en utekafè, så regner jeg med at de rundt følger med på hvor røyken "lander". På fest og på byen kunne jeg ikke brydd meg mindre, men sånn til hverdags... Skjerpings.

♦ Folk som dulter og roper og skriker. Kan dere ikke dra på Lekeland og få ut litt energi? Ikke lek "haien kommer" på busstasjonen når folk stresser til og fra skole/jobb. Kanskje folk er slitne.

♦ Folk som spør fremmede om å "bomme en sigg". Jeg blir så flau på deres vegne at jeg synker i asfalten. 

♦ Jeg skulle egentlig lage et punkt om folk som ikke svarer ordentlig når fremmede snakker til dem, men jeg kom fram til at det ville vært litt hyklersk. Jeg er nemlig av typen som setter nesa i sky eller ser en annen vei når det står selgere i veien og prøver å voldta meg med krem i øyet eller treningsabonnement til halv pris. Det gjelder riktignok kun selgere som er altfor frampå, og vi har en del av dem i Tønsberg akkurat nå.

♦ Folk som står midt i veien og slår av en prat - spesielt på steder som andre liksom skal bruke til å komme seg fram og tilbake. Jada. Husk å ta med dere pledd og kaffekanne neste gang, så blir det enda koseligere å stå i veien! Hvis det er for dyrt å gå på kafè, så kan dere ta det slabberaset deres hjemme. Der kan dere stå stille så lenge dere vil.

♦ Gamle damer som sniker og tror de har rett til å være først på alt fordi de er gamle. Og så gjør de det på en skikkelig utrivelig måte. Grynter og triller deg over tærne med rullatoren sin. Jeg liker gamle damer generelt. Men de sure med fettete hodebunn som nærmest slår deg med stokken fordi de står bak deg i køen: baaahhhh!! Det er bare å spørre på en pen måte, så skal du selvfølgelig få komme foran meg, du og din skjøre lårhals.

♦ Folk som hoster på bussen, eller offentlige steder generelt, UTEN Å HOLDE SEG FOR MUNNEN. Herregud, jeg klikker. Og nå er det slutt på å late som ingenting. Fra nå av kommer jeg til å reise meg på bussen og spørre; unnskyld meg, jeg skjønner at du er syk og at det er kjipt, men tror du jeg er interessert i å ligge og hoste hele jula fordi du er for lat til å plassere det slimete nebbet ditt i albuekroken?! Jeg klikker. Lov meg, kjære lesere, at dere ikke hoster uten å holde dere for munnen. Ikke med hånda, men med albuekroken.

Avslutter med en god, gammeldags "selfie", siden det er så upopulært om dagen. Den anti selfie- kampanjen som går om dagen kan dere bare glemme å få meg med på.

OPPSAMLEDE PARAPLYER

Flaks for meg at dere blir så glade for paraply-innlegg! Jeg lever nemlig et svært ensomt liv her hjemme i Tønsberg, og har ikke så mange sosiale kaffekopper og morsomme venninne-quotes å poste her på bloggen. Det mest spennende som skjer i livet mitt om dagen er kinobesøk og matteprøver. Det er jo en paraply i seg selv.

For dere som ikke er kjent med paraplyene mine, så går det ut på irritasjoner vi møter på i hverdagen. Regndråper som vi gjerne skulle hatt en svær jævel av en paraply for å beskytte oss mot. Here we go.

Folk som skriver dette og lignende på Facebook-statusen sin "er det noen som har en Viaplay/Sumo/Netflix/Spotify-konto å låne bort?" Jeg tar av meg hatten for dere. Jeg har delt ut passord til flere av mine kontoer til venner, for det er ikke vits i at de kjøper abonnement for å se èn episode av et eller annet søppel-program, men å spørre åpenlyst på Facebook?! Det plager jo ikke meg, men jeg blir så flau på deres vegne at det kribler litt i magen min.

Når folk bare "ååååhhh, jeg er sikker på at jeg strøk på den prøven" og så får de en bra karakter. Jeg er en av de irriterende jævlene selv, lover å slutte.

Folk som linker til leilighetsannonser på Facebook, og skriver "løp og kjøp". De skriver ALLTID løp og kjøp. To sek, skal bare overføre 5 millioner til brukskontoen, så legger jeg på sprang!

Intense selgere. Altså, jeg sliter med å gå på shopping alene, fordi jeg hater å bli ovefalt av de som jobber i klesbutikker. Spesielt dyre klesbutikker. Men noen ganger tenker jeg Ida, ta deg sammen, nå går du inn der som et normalt menneske. Og så tar det 5 korte minutter før jeg står som et jævla juletre i prøverommet, ikledd en 7.000 kroners jakke som jeg i utgangspunktet ikke ville tatt i med en pølseklype. Og så føler jeg meg som en butikktyv når jeg går derifra uten å kjøpe alt det stygge lortet som ble prakket på meg.

Jeg har valgt å slette paraplyen hvor jeg uttrykker irritasjon ovenfor sigøynere og deres kopper, ettersom flere oppfattet den som rasistisk. Det er det siste jeg er.

Når man nevner Restylane og botox, og folk bare "ÆÆÆÆH, HERREGUD OG KRISTUS VÅR FRELSER, HERREGUD, DEN SLAGS GIFT DØR MAN AV". Slapp av litt a. Jeg vurderer å begynne med botox bare på trass. Og fordi det anbefales at man starter med forebygging det året man fyller 23.

Gutta på Tinder. 8 av 10 har bilder av at de hopper i fallskjerm og surfer. Kult ass, men har du en personlighet også? Ikke? Og Tinder i seg selv er også et irriterende tidsfordriv. Jeg blar nemlig til høyre hele tiden, og da "liker" man tydligvis den personen man slengte til høyre. Jeg vil ikke at HAN DER skal tro at jeg er interessert.

Folk som er med på Luksusfellen. Noen av dem er så fjerne at hele familien sitter her hjemme med hodet i hendene. Hvorfor vil de være på TV?! For å få en gratis Kiwi-kurv og et 10.000 kroners gavekort på slutten av programmet?

Denne er litt tabu, men jeg må bare: når folk gir tulle-bursdagsgaver. Gang på gang på gang. Det er mye bedre å si "sorry, jeg hadde ikke råd til gave" eller "jeg fikk ikke tid til å kjøpe gave". Men å bare; dette kortet er ditt gavekort på middag/kino/flybillett og så videre..... Alle har vel klart å "glemme gaven" en gang, men det er mye bedre å si det som det er.

Folk det ALLTID er noe galt med, og som ikke nøler med å ramse opp bekymring etter bekymring og diagnose etter diagnose. Ååååh, du vil ikke bare ha et sugerør for å suge ut resten av energien min da?

Folk som spiser matpakke på kollektiv transport. De hører til under hjulene. Matpakkene altså....

Menn som sjekker meg opp når jeg f.eks sitter sminkeløs og gjør mattelekser på biblioteket. Hater dere!!!!

Som vanlig, feel free hvis dere ønsker å eksplodere med deres paraplyer i kommentarfeltet. Det føles bra å få det ut :-)

HVERDAGS-PARAPLYER

Håper dere er klare for en ny runde med paraplyer, for nå har det samlet seg opp en liten stund.

Folk som trenger seg ned på bussetete ved siden av meg når jeg sitter på et tjukkas-sete! Hallo, hvem gjør det? Hvis det i nød skulle være egnet for to mennesker, så er det snakk om to mennesker som kjenner hverandre godt.

Jeg må ta en reprise på den her. Folk som går dog shit crazy på offentlige toaletter uten å gjøre den minste innsats for å skjule sine spor. Jeg går ikke på sånne doer - er så redd noen skal tro at det er meg. Og hvis jeg først låser meg inn på en slik do og det er kø bak meg, blir jeg jo nødt til å "rydde opp" der inne.

Når du spør noen om de har sett noe, f.eks; har du sett hårbørsten min? Og de ber deg lete der du så den sist.... Det klikker for meg.

Finn.no-annonser blottet for sosiale antenner. Noen folk er alt for flinke til å være seg selv! Jeg mener... Hvem bruker tid og energi på å legge inn brukte hårstrikker på "Gis bort"? Og hvem er det som ikke gidder å ta opp sokkene fra badegulvet før de skal ta bilde av en leilighet de skal leie ut? Og hvem faen selger en hund som ligger for døden - ta vare på dyret ditt.

Folk som sier "hei bloggen" når de tar et bilde av seg selv eller med venner på f.eks kafè. Jeg skjønner at du blir litt flau og usikker når du sitter i det offentlige rom og skal knipse til Instagram, men please a. Det er så 2009.

P4 og Radio Norge. HVEM FAEN gidder å høre på Summer of 69 og Splitter Pine hver jævla dag?! Jeg blir sur hver gang jeg setter på radio i bilen. Er det fordi de ikke tar seg råd til å kjøpe noen flere sanger eller er de kjøpt og betalt av pølse med alt tilbehør-spisende lastebilsjåfører?

Gjengrodde, illeluktende mødre som tror de eier bussen. Hvem vil eie bussen, liksom. Så det plager meg egentlig ikke at de tror de eier den, det som plager meg er når jeg trykker på Stopp-knappen, og hører røykemaskinen baki der si til 3-åringen sin; nå vare no'n andre som trøkka på knappen, da fåkke du gjort det :-( For så å skule stygt på meg når vi går av bussen. Greit det. Neste gang jeg tar buss skal jeg la være å trykke på knappen, så får vi se om jeg har flaks og får gått av der jeg skal.

 Folk som tar i dørhåndtaket når du sitter på do eller står i dusjen. Det ødelegger alt!!!!

 Fulle mennesker som forteller den samme historien for fjerde gang på rad mens de sjeler, hikker, gulper og blåser en liten eim av et krydret måltid i din retning.

Det var det for denne gang, resten sparer jeg til det har hopet seg opp noen flere irritasjoner. Hvis dere hater eller irriterer dere grønt over noe i dag, så er det bare å dele det i kommentarfeltet. Det kan faktisk hjelpe å hamre det ned i tastaturet.

 

SYDEN-PARASOLLER

I anledning ferien jeg nettopp har vært på, er paraplyene blitt omgjort til parasoller. Håper dere er klare.

Folk som sinker sikkerhetskontrollen fordi de MÅ sutte vannflaska si tom før de slenger den i søpla. Ærlig talt, dere står der og heller i dere som om klokka var 02:55, og dere nettopp har kjøpt en Dom Perignon på byen.

Ekle pupper. Det slo meg her om dagen; det er de man minst vil se avkledd som har aller mer enn gjerne stripper ned til Adams/Evas drakt på stranda, og slenger både pupper og andre intime kroppsdeler utover sanda. Hvis det er så himla viktig å vise fram brystvorter i salami-format og trippel-ganger-to rumpeballer fulle av svarte krøller, kan du dra på nudiststrand. Ferdig snakka.

Håndkle-trampere. Jeg nevner det igjen. De som tramper på håndkleet ditt etter et deilig bad i sjøen. Skal begynne å ta med meg balltre på stranda, så skal jeg love dere både blå og lilla ankler.

Ballspillere på stranda. Jeg er som sagt livredd for baller. I går lå jeg i 6 timer og fulgte med på 4 baller, livredd for å få en av dem i fleisen. TROR DERE AT DET VAR EN AVSLAPPENDE DAG? Til slutt tok jeg meg selv i å håpe på at jeg skulle få en ball i øyet, bare så jeg kunne få utløp for raseriet jeg hadde bygd opp innvendig. Hadde det ikke vært ball-forbud på stranda, skulle jeg selvfølgelig holdt kjeft og smilt pent.

Bråkete unger - de må få sitt eget punkt. Jeg vet at de er like selvfølgelige på stranda som sand, men det betyr ikke at jeg ikke kan parasoll-merke dem. De hyler. De hyler når de kaster sand på hverandre, de hyler når de har lyst på is, hyler fordi de er varme, hyler fordi det er kaldt i vannet, hyler fordi de er sultne, hyler fordi de er mette, hyler fordi de vil dra hjem, hyler fordi de ikke vil dra. Hyling, much?

Turister som lar seg smigre. De er gjerne norske, bruker overdreven brun sminke over den røde huden, og snakker svært høyt. De stopper av begeistring og tømmer lommeboka når gateselgerne roper "heia nåårje, special price for fine dama". Næmmen, guuuri, snakker'n norsk og greier?! Da må vi jo kjøpe både klokke og solbrillær som blinker! Slapp av bitches. Alle spanjoler har enten venner i Levanger eller har selv bodd i Lofoten. Mm. Og servitører som flørter med deg og husker navnet ditt; tror du at de faktisk er interessert, eller tror du at de er keen på litt ekstra tips?

Puerto Rico. Det mest Harry stedet på hele øya, det er så fælt at det fortjener et eget punkt. Sanden på stranda er i en klasse for seg selv når det kommer til å være dritt, og Puerto Rico-senteret er helvete på jord. Turister drar dit for å spise middag (WHY), ungdommen drar dit for å feste (og for å få hvitt pulver i drinkene sine) og andre nek tripper rundt for å kjøpe Chanel-vesker til en femtilapp og solbriller som knekker før kvitteringen er skrevet ut.

Solkrem-smøring på stranda. Jeg velger å kalle det peeling. Jesus, man blir virkelig klar over hvor stor kropp man har, og hvor mange krinkler og kroker som finnes på den.

Servitører som maser og prater - spesielt når de prøver seg på norsk. Jeg er sulten. Gi meg mat og la meg være i fred, jeg betaler tross alt.

Takk for besøket-drinkene man får på restauranter når man skal betale regningen. Seriøst? Jeg er like mett som en som nettopp har operert magesekken mindre, og du forventer at jeg skal drikke den jævla bananlikøren?

Sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Jeg smugler aldri - har rett og slett ikke nerver til det. Men uansett, blir jeg dritnervøs med det samme jeg passerer "ingenting å fortolle"- skiltet. Blir rød i hele ansiktet, flakker med blikket, og ser sikkert ut som om jeg har ranet hele taxfree'n.

Jupp, jeg tror det oppsummerer ganske greit. Har dere noen syden-parasoller å dele med meg?

TV-PARAPLYER

Til å være en som aldri sitter og glor på TV-boksen, har jeg sett jævlig mye på TV de siste dagene. Er jo så dårlig at jeg bare ligger rett ut, så det er liksom ikke så mye annet å underholde seg med. Mat, søvn og TV. Hadde egentlig tenkt at mamma skulle underholde meg, men hun er blitt en Wordfeud-zombie. For en tabbe å gi henne iPhone til jul!

Men tilbake til TV'en. I dag har det vært vanskelig å skille mellom feber og irritasjon. For mye av det som farer over skjermen i løpet av en dag, får det til å stråle varmt i hodet mitt.

Er dere klare for noen paraplyer ala TV-spesial? Okay, here we go.

Trinny & Susannah - Oppdrag Norge. Jeg trodde T&S var kule damer - ettersom de har harket opp de beste hold in-plaggene jeg noen gang har prøvd. Derimot viser det seg at de skulle hatt en hold in-tvangstrøye, sånn som de går og horer til utseende til folk. For å forklare det enkelt og greit; Trinny og Susannah går rundt i Norge og finner "tilfeldige" damer med triste klær (og gjerne triste historier), som de bestemmer seg for å gi en makeover. Problemet er bare at de bruker mesteparten av tid og evner på å stappe frodige damer inn i minikjoler med masse nips på, for så å toppe det hele med et bredt belte rundt livet. Unnskyld meg, men alle som blir stylet av duoen ender opp med å se helt forjævlige ut. Sitter bare og venter på at noen skal rope "skjult kamera".

Unge Mødre. I utgangspunktet liker jeg programmet. Det er ikke bare underholdende, det har et budskap og en dypere mening. Det bare noen av de unge mødrene jeg ikke klarer. Okei, så du har silikon, platinablondt hår som er delvis knekt av etter all fargingen, piercinger plassert tilfeldige steder i ansiktet - og du kaller deg MODELL? Jeg vet at dette er svært forhåndsdømmende, og at jentene sikkert er kjempesnille mennesker og alt det der. Jeg bare orker ikke å se flere triste skjebner som står i en fillete bikini og gnir seg inntil en bil, når de egentlig burde vært hjemme og tatt seg av barnet sitt.

Ekstreme samlere. Slike program finnes det flere versjoner av, og jeg kjenner at jeg hater disse menneskene. I noen tilfeller handler det om sykdom, i andre handler det om grådighet, og av og til handler det om diverse vanskelige opplevelser i barndommen. Har du en sykdom, så oppsøker du hjelp. Er du grådig, er du egentlig bare ekkel. Og sliter du med vanskelige opplevelser i barndommen, ja da oppsøker du også hjelp på en eller annen måte. DU UTSETTER IKKE BARNA DINE for å leve i et hus hvor det ikke går an å dusje, lage mat og sove i sengen sin fordi du har for mange TING. Skulle vært buret inne. Kynisk, jeg vet.

Zalando-reklamen. Seriøst, jeg klikker av den. Skurring og skriking setter jeg svært lite pris på når jeg ligger og ser på TV. Kan dere værsåsnill og ta den reklamen av skjermen?

4-stjerners middag. Jeg liker egentlig dette programmet også. Problemet er bare: hvem faen er de folka som er med?

Anne-Kat. Eget talkshow og greier, herlig! Damen som vanglivis pleier å være så morsom og deilig slem, virker i overkant desperat og hysterisk, jeg orker ikke å se på.

Er du enig i noen av punktene? Hvis ikke, hva på TV-skjermen får deg til å se rødt?

EN NY RUNDE MED PARAPLYER

Det er på tide med noen flere paraplyer! De hoper seg opp som små udyr i notater på iPhonen min, så det er flott at jeg kan tømme dem her. Forrige runde med paraplyer kan dere lese her.

Folk som spør om du kan kjøpe noe for dem i utlandet. Det er så kleint å si nei - men halo, Uggs for eksempel, tar jævlig stor plass. Jeg reiste ikke til NY med tom koffert for å shoppe for andre, sist jeg sjekket kunne alle bestille seg en egen tur.

Folk som stopper for å skravle på et trafikkert fortau. Mulig jeg har paraply-merket det ved en tidligere anledning, men man kan aldri nevne det nok. Dere skal ikke bare hente dere et par klappstoler da, så dere kan sitte midt i Bogstadveien og ta en kaffe? Gå på kafè.

Folk som spyr på utesteder. På fredag fikk jeg gleden av å tråkke rundt i andres spy, på et ellers svært så trivelig sted. Hvorfor kan ikke folk gå hjem og spy? Neida. De skal spy og danse samtidig! Gå hjem og bestill deg en gruppetur til Kos. Og etter det kan du bestille en fargerik genser hvor det står "Kos 2013".

Mennesker man ikke kan fordra, men omgås av en eller annen grunn.

Folk som skravler og ler overdrevent mye på treningssenteret. Spesielt de som skryter høyt av hva de gjorde i helgen. Ååå, jaaa, for alle er jo her og løper sånn at de får med seg hvor mange drinker du ble påspandert/spanderte på lørdag! 

Sushi som selges på kiosker og matbutikker. ÆSJ! Verre svineri skal man lete lenge etter.

Snapchats fra folk man ikke kjenner, eller folk man ikke har særlig stor interesse av å høre fra. Ååå, hællandussen, enda et nærbilde av ansiktet ditt. Og enda et. Og enda et. Og enda et.

Naboer som glor. Jeg skjønner at man ikke kan for at man kommer til å se inn andres vindu, når gardinene er trukket fra. MEN. Det er forskjell på å se og GLO. I dag gjorde jeg yoga i stua. Måtte trekke for gardinene til slutt.

Å være full. Som i påvirket av alkohol. Jeg tåler virkelig ingenting. Jeg blir gjerne sløv og snøvlete før klokken er 23 på kvelden, og så drikker jeg vann resten av kvelden. Bare fordi jeg hater så sinnsykt å være full. Er dere klar over hvor stygge og teite dere er selv, når dere drikker alkohol?

Mobilabonnementer som lover gull og grønne skoger på reklamer i øst og vest. Så å si alle mobilabonnementer jeg har hatt, har rævkjørt meg. De eneste som faktisk sender lave regninger i posten, er One Call.

Ræva internett fra Get. Jeg får ikke den hastigheten jeg betaler for, jeg kan så vidt streame en snutt på 20 minutter når jeg er alene hjemme.

Så, kjære lesere. Hva irriterer dere i dag? Dere kan mer enn gjerne låne en paraply av meg 

FUCK, SÅ IRRITERENDE

Jeg liker lister. Til og med lister over ting som irriterer meg og pisser meg off. Mine damer, herrer, blogglesere. La meg introdusere dere for paraplyene mine. Det er mye mulig de vil dukke opp flere ganger framover, og de symboliserer ting jeg syns er dritt irriterende. 

Folk som snylter. Snylting ligger så langt i fra min natur som overhodet mulig, og jeg blir derfor helt forskrekket når noen mennesker stadig sniker seg unna regningen eller med glede lar andre betale for seg gang på gang på gang. Jeg tar ofte regningen både på restaurant og taxi - fordi det er bare noe man gjør når man er med venner. Helt til man merker at det er en person som aldri gjengjelder. Snylting er så pinlig at jeg ikke en gang tør å kommentere det når jeg ser at det skjer.

Å sette punktum foran mentions på Twitter når man skriver en vågal eller "morsom" tweet til noen, for å sørge at alle får det med seg. De som kan Twitter skjønner hva jeg mener, resten; nevermind. Og til dere punktum-mennesker: håper Twitter-fuglen kommer og hakker hull i hodebunnen deres en vakker dag.

 Folk som spør meg om å linke til helt urelevante ting på bloggen - spesielt folk som kjenner meg. Jeg har vanskelig for å si nei når jeg egentlig ikke har noen god grunn, så det gjør meg egentlig bare ukomfortabel. Skal jeg legge ut russelåta til russebussen til søstra til katta til naboen din på bloggen? Ja, det tror jeg jammen leserne mine ville hatt glede av. For ikke å snakke om meg selv - som hater russ.

 Russebusser/russevans som mailer meg og spør om jeg vil betale dem 20.000 for at det skal stå "Idawulff.com" bak på bilen deres. Jeg hater russ! Neste gang bruker jeg 20.000 kroner på å leie et team som kan ramponere bussen deres!

 Fattige blogghenvendelser. Nei, jeg vil ikke skrive om den urelevante og dårlige nettbutikken din for et gavekort på 100 kroner. Jeg ville heller spist dritt enn å anbefale leserne mine det du selger.

 Bekjente som prøver å chatte med meg på Twitter. Send meg en SMS - eller vil du helst ta samtalen foran 16.000 følgere? Ja, kanskje du vil det.

 Folk som 1. går på alle eventer de blir invitert på for å spotte kjente fjes og gribbe til seg en goodiebag. 2. Stiller opp på alt som gir dem omtale i media. Det gjelder selvfølgelig ikke de folka jeg er glad i, de kan gjøre som de vil uten at det er teit. Jeg sikter kun til de som er teite i utgangspunktet, hvor dette gjør dem enda teitere.

 Denne blir vanskelig og forklare. Men dere vet de folka som har failet i noe, og som høylytt og intenst skal overbevise deg om at "det var akkurat det jeg ville". Woah, de er de verste. Hvis jeg failer i noe syns jeg det føles bedre å slå ut armene og si "shit happens" - eller eventuelt tie det i hjel.

hits