Jeg ringte inn til banken min for å gjøre noen endringer, noen endringer som de tydligvis er ganske strenge på. Derfor måtte jeg svare på et kontrollspørsmål, et spørsmål som jeg fant opp den gangen jeg ble kunde. Ettersom det er mange herrens år siden, husket jeg selvfølgelig verken spørsmålet eller svaret. Spørsmålet lød som følger: Hva mangler jeg alltid? ” Faen, jeg mangler da alltid alt, må jeg svare èn ting?” spurte jeg bankmannen. Ja, svarte han. Fra under-dyna begynte hjernen min sakte men sikkert å fungere, og jeg gravde nøye for å finne ut hva jeg alltid mangler. Så begynte jeg å frykte at jeg hadde sittet med en venninne og prøvd å være morsom en gang for lenge siden, og måtte forsikre meg om at jeg ikke hadde spøkt det hele bort med å finne på et svar som “batteri til sexleketøyet mitt”. Men neida, jeg hadde ikke det heller. Da jeg fikk svaret pustet jeg lettet ut. Ikke bare fordi det ikke var døspinlig, men også fordi det bekreftet at jeg har forandret meg til det bedre siden den gang jeg ble kunde.

Har du noen gang lest en blogg og tenkt; hm… denne personen skulle jeg gjerne tatt en catètur med? Det har skjedd meg ofte, og de jeg aller helst kunne tenke meg å sladre med over en kaffekopp er Walk of Shame- jentene. Walk of Shame er en av de få bloggene jeg faktisk leser, en blogg som får meg til å le, får meg til å bli flau og får meg til å føle at det er ok å snakke åpent om sex. Dere må bare sjekke ut bloggen, maken til åpenhet skal en lete lenge etter. Så, the big question. Hvilken blogger vil DU på cafè med? Og hvorfor?

Wow, wow, wow! Jeg mener det, jeg blir helt rørt av alle gratulasjoner og fine meldinger jeg har fått i dag, både på bloggen, mobilen og Facebook. Og at dere fremmede mennesker bryr dere såpass mye at dere skriver hyggelige meldinger betyr kjempemasse for meg! I og med at jeg kun er èn person, sender jeg ut en fellesklem til alle som har vært med på å gjøre dagen min så fin. Tusen takk! Tusen, tusen takk 🙂 Har hatt en super og rolig dag med familie og venner. Har aldri (utenom 18 års- dagen min i fjor) sett noen grunn til å bruke selve fødselsdagen på å feste, men vil tilbringe dagen med menneskene som ga meg livet i gave i utgangspunktet. I år er jeg skikkelig overrasket over gavene jeg ønsket meg, og at jeg ble glad for å få såpass kjedelige ting. Fikk penger og ting til leiligheten. Dere vet: kjøkkenutstyr, litt greier til badet og sånt. Morsomme gaver og goodies får jeg i posten nesten hver dag pågrunn av bloggen, så det var deilig å få litt nyttig utstyr! Nå er jeg kjempesliten, så tar snart kvelden. Ligger med den lille vofsen i armkroken, og stortrives skikkelig med å være hundepasser. Fram til jeg sovner skal jeg i hvert fall se på Klovn! En dansk serie som jeg digger, ettersom jeg er halvt dansk og er født med sort, dansk humor. Noen av dere som ser på Klovn? Har gått på norsk tv også!

I dag feirer jeg at det bare er ett år til jeg kan dra på byen, uten å danse rundt i spyet til 16- åringer med fake leg! Neida. Joda. Men jeg feirer at jeg er blitt 19 år, en helt meningsløs alder. Det er på en måte en stigealder, altså et ledd du må over for å komme til noe, føler jeg. Jeg syns hver alder bør ha sitt høydepunkt. Når du er 16 slipper sexpartneren din å bli politianmeldt, når du blir 18 kan du kort fortalt bestemme over deg selv og gjøre trafikken farlig, når du blir 20 kan du kjøpe sprit og komme inn på flere utesteder, når du blir 23 kan du ta danskebåten alene (oh lord, for et høydepunkt) og når du blir 66, gjør du akkurat som du vil på alle punkter. Men hva med alle de andre årene? Hva syns dere burde være lov når man fyller 19? Finn på noe gøy a, så starter jeg underskriftskampanje og bringer det videre til regjeringen. For alle dere som blir 19 etter meg. Hurra for meg i dag! Jeg skal feire rolig med familie og møte et par venninner utover kvelden.

Randomness.

Det virker som om hårene reiste seg på flere rygger da jeg meddelte i forrige innlegg at jeg allerede hadde anskaffet meg hund. Hva skulle jeg gjort uten flere tusen mødre?! Mens de fleste bare har èn masete mor å forholde seg til har jeg alle dere, og gudene skal vite at dere liker å sette meg på plass! Men relax, jeg er bare hundepasser. Kjæresten min nyter livet i USA, så da må lille Rita (dvergpincher på syv år siden dere lurte) være her hjemme sammen med meg. Takker og bukker dypt for alle gratulasjoner av bloggdagen! Morsomt å høre hvordan dere har funnet fram til bloggen min. De fleste av dere svarte faktisk at dere er blitt tipset av venner, og det er jo helt fantastisk at bloggen spres på den måten. Èn av leserne mine så bloggadressen min tagget i et busskur. Jeg vil på ingen måte oppfordre til tagging, but hey. Det finnes en tagger som rocker der ute!

Elsker Mulberry– veska

Tre ganger hurra for bloggen som fyller 3 år i dag! Er det liksom meningen at jeg skal være kjempehøytidelig nå, og takke alle som har lest bloggen og gjort livet jeg lever nå mulig? I såfall gjør jeg det med èn gang: tusen takk!! Vet ikke helt hva mer jeg skal si. Men jeg kan jo avsløre starten av min bloggkarriere? Mange spør meg hvordan man kan sanke lesere til bloggen sin, og svaret er ganske enkelt. Kle av dere. Post private festbilder av dere. Redegjør for deres eksistens som mindreårig og dritings. Det gjorde jeg etter en nyttårsaften, og Nettavisen (som jeg i dag arbeider tett med) linket til blogginnlegget mitt. Og med det feiret jeg det nye året med et par hundre lesere som raskt ble flere. Og bildene som var årsaken til dette? Ja, de slettet jeg så klart. Under kan dere se ett av dem. Så har jeg et spørsmål til alle leserne mine som jeg håper at noen av dere vil svare på. La oss kalle det bloggbursdagsgave, right? : ) hehe. Jeg lurer bare på HVOR dere fant/ hørte om bloggen min? Tipset av venninner, lest om meg i media, funnet den gjennom andre blogger? Tell me, for jeg er nysgjerrig!

Jeg har akkurat bestemt meg for et par ting. Innen et år skal jeg ha kjøpt leilighet og være i besittelse av en egen hund. Jeg har så lyst på hund! Fikk jo valp for et par år siden, men fordi et av mine kjære familiemedlemmer ble allergisk, ble det en kortvarig lykke. Hvilke hunderaser liker dere? Noen tips til hvilke hunder jeg bør sjekke ut? Det siste jeg vil ha er de hunderasene alle har. Chihuahua og Golden Retriever står derfor lengst bak i køen. Her er noen av de jeg har sett på foreløbig!

Rottweiler

Doberman

Jeg har akkurat vært på 7Eleven og kjøpt godis, og nå har jeg krøpet sammen i sofaen min for å ha litt selfpitty kvalitetstid med meg selv. Typisk å bli syk når det foregår så mye! Dum som jeg er har jeg også vanket lettkledd rundt i byen i dag, så at jeg våkner frisk som en fisk i morgen har jeg ingen forhåpninger om. Var deilig å få litt norsk luft i lungene og prate med en venn som gjorde meg litt gladere til sinns. Det er de gangene man virkelig ikke vil sosialisere seg at man bør gjøre det! Det blir nok ganske tidlig kveld på meg, ettersom jeg skal stå opp i 6- tiden i morgen tidlig. Kvart over 8 skal jeg være hos Nrk sammen med Helen Bjørnøy og gjøre opptak til programmet “Sånn er livet” som sendes senere på dagen. Vet ikke helt når det sendes, men kan jo prøve å finne det ut. Fra 12- tiden av skal jeg være i studio hos VG, vi skal jo ha livesending på VGtv! Så da får dere følge med hvis dere vil. Ellers er det et par intervjuer til jeg må naile før jeg kan tillate meg å være syk igjen, det får gå som det går! Før jeg legger meg skal jeg legge ut filmene som ble filmet i Kenya! Gleder dere dere?! Hehe, jeg sier bare: ingen prater norsk- engelsk på samme nivå som Ida Wulff.

I dag våknet jeg med feber, vondt i halsen og forkjølelse. Om det er klimaendringer eller en snufsete kjæreste som har skylden vet jeg ikke, men det hjalp ikke akkurat på tilværelsen. Det første jeg gjorde i dag var å dra til Plan- kontoret, der det var en del ting som skulle fikses. Er en del presse og mediaoppmerksomhet rundt jentekampanjen og turen jeg har vært på, og for å være helt ærlig kunne det ikke passet meg dårligere. Jeg føler at jeg trenger å få ting på avstand før jeg klarer å reflektere mer over det og fortelle mer om hva jeg har opplevd, men pågrunn av jentekampanjen til Plan vil pressen selvfølgelig ha det nå, nå som det er aktuelt. Så jeg får bare puste inn og tenke at jeg gjør det for alle de herlige jentene jeg har møtt! Jeg begynner nesten å føle meg litt sippete og vanskelig, men ting er litt vanskelige å forklare. Jeg er sikker på at folk som har opplevd det samme forstår hva jeg mener når jeg sier at alt virker så meningsløst når man kommer hjem fra en sånn tur! Hvordan skal jeg være meg selv igjen, uten å ha konstant dårlig samvittighet pågrunn av høyt pengeforbruk, late dager og syting over ting som ikke betyr noe? Jeg vet med meg selv at jeg har forandret tankegangen min, men akkurat nå føles det ut som om all eyes are on me, og neste gang jeg blogger om en caffelatte blir jeg stempet som twofaced og careface- deluxe. Det kjennes nesten ut som om jeg er redd for å være MEG i bloggen igjen. Den siste uken har jeg vist en god side av meg, og jeg vil nødig skuffe leserne mine ved å hente fram mitt overfladiske ego.

Vil noen låne hjernen min? Den tenker for mye om dagen.