I dag fikk jeg en ny venninne, og det har vært en sterk dag på mange måter. Vi kjørte først til Jaqulines skole, et rescuesenter for unge mødre og jenter som har rømt fra tvangsekteskap. Jaquline har akkurat fylt 16 år, og har en datter på snart ett år. Jeg har aldri vært noen smarting innenfor hoderegning, men jeg innbiller meg derfor at hun ble gravid som 13- åring. Jaquline ble reddet av en frivillig for Plan Kenya, og fikk plass på denne skolen som gjør at hun kan utdanne seg, mens moren tar seg av den lille datteren hennes. Det første som skjedde da jeg møtte Jaquline, var at hun tok meg i hånden og holdt den mens vi gikk. Selv om vi hadde kjent hverandre i to minutter, viste hun meg en enorm tillit som gjorde at det var en fryd å tilbringe dagen med henne. Jaquline viste meg først rundt på skolen, og presenterte meg blant annet for klassen sin. Jeg ble litt overrumplet da jeg plutselig stod forrerst i et klasserom med 40 elever og et kamera i nakken, men jeg renset hodet raskt og introduserte meg og fortalte hvorfor jeg var tilstede. Jaquline viste meg også hvor hun sover (jentene kan nemlig bo på skolen) og dusjene deres. De får dusje hver dag, og til å være her er det jo over the top fantastisk! Da vi hadde fått nok av vandring på skolen, fikk jeg lov til å bli med Jaquline hjem til landsbyen hvor moren hennes bor med datteren. Vi kjørte i nærmere to timer, og da vi var så langt borte fra resten av verdens befolkning som mulig, dukket det opp en liten sti som førte videre til en liten samling stråhytter. Og der stod de. Jaqulines mor i fargesprakende saronger, og datteren ikledd en liten prinsessekjole. Vi gikk litt rundt hjemme hos Jaquline, og satte oss ned og pratet enda mer om å gifte seg tidlig og få barn i såpass ung alder. Hun fortalte meg hvor redd hun hadde vært, og hvor viktig hun syns det er at hun kan få en utdanning og jobbe, før hun gifter seg og kan ta seg av barnet sitt. Aller først skal hun bli sykepleier. Det er mye å fortelle, for det var en fantastisk dag. Jeg føler i hvert fall at jeg har fått en ny venninne, og planlegger allerede Jaqulines julegave. Om noe kommer helskinnet fram til den lille hytta er jeg egentlig usikker på, for ikke engang jeg var helt skrudd sammen på slutten, men det er vel tanken som teller?! Mens vi satt i bilen, filmet jeg Jaquline og meg, og viste henne litt forskjellige greier på Macen. Skal prøve å laste opp så dere kan få se! Det minnet meg bare om hvor fjernt livet mitt må være for henne og omvendt.
Friends for life! 
Ganske ironisk tekst på veggen bak. Her kommer jeg liksom på besøk til en muslimsk skole og lager rabalder ved å få elevene til å hoppe rundt som tullinger. Snakk om bad company! : ) 
Her er jeg med Jaqulines lille prinsesse, nydelig sant?! 
Her serverte moren oss te og sweetpotatoes fra hagen, utrolig søtt. 
No Comments