se på VGtv 22. september!

Mange har spurt hvorfor et stort kamera følger etter meg på flere av bildene fra Kenya. Svaret er at en del av klippene skal legges ut på VGtv, og Plan skal også ha en egen livesending på VGtv den 22. september. Da skal jeg være gjest i studio, så da må alle følge med : ) Er det noe jeg ikke kan, så er det å synge, danse og snakke engelsk. Jeg kan love dere at jeg gjør alle tre tingene! Jeg hater å bli filmet og er egentlig livredd for kamera, men creds til filmfotograf Wenche som har vært tålmodig med meg og fått til noe kjempebra. Gleder meg til å se klippene, selv om de mest sannsynlig kommer til å framkalle tomatfaktor i trynet mitt.

jeg eier en høne i kenya

Det er rart å være hjemme igjen. Akkurat nå føler jeg at jeg kunne blitt i Afrika i en måned til. Hver eneste dag var kjempeslitsom, men det hjelper så mye å føle at man gjør noe nyttig. Her hjemme får jeg jo ikke gjort en dritt, annet enn å donere 8 kroner om dagen ved å være fadder. Kvelden i går var helt merkelig. Jeg ble deprimert da jeg tømte ut to glass med helt vanlig kranvann, og begynte å grine på Smoothiesjappa fordi jeg innså at jeg nettopp hadde brukt 54 kroner på en smoothie. Ikke fordi jeg er gjerrig altså, men fordi jeg vet hvor mye de pengene kunne betydd for en av jentene jeg møtte i Kenya. Framover kommer jeg nok alltid til å tenke på Kathy når jeg tar meg en varm dusj, Jaquline når jeg legger meg i en varm og trygg seng, og Maggie når jeg ligger i armene til en jeg er forelska i og kjenner meg lykkelig. Jeg har så mye de ikke har, og jeg har så lyst til å dele. Gleder meg som bare det til å starte på julegaveprosjektet mitt, ingenting er som å gi til de som TRENGER det. Over til fadderbesøket! Før jeg satte meg på flyet hjem, besøkte jeg fadderbarnet mitt, Asha på 13 år. Moren til Asha døde av malaria for et år siden, og nesten samtidig stakk faren av. Derfor bor Asha nå sammen med besteforeldrene sine, og rundt 20 andre barn som er i samme familie. Vi reiste ganske langt for å komme hjem til Asha, og til slutt kom vi til et lite tun hvor de holdt til i en rekke små stråhytter. Alle i familien var veldig tynne, og vi fikk vite at de ofte gikk flere dager uten mat. At Plan har gitt hele søskenflokken mulighet til å gå på skole, er jo derfor helt fantastisk. Asha hadde pyntet seg i skoleuniformen sin, og fortalte at hun hadde lyst til å bli politikvinne da hun var ferdig på skolen. Fadderbarnet mitt var veldig sjenert, så vi hadde ikke akkurat de lengste samtalene, men vi spilte i hvert fall ball, bladde i en bok med bilder av Norge, og lekte litt med dyrene hennes. Da vi skulle dra vår vei, bestemte bestefaren til Asha seg for å gi meg en gave. Så han tok løpefart, kastet seg på magen og grep tak i en svær høne. Det hørtes ut som en skikkelig chickfight, og jeg forstod ikke mer før han pekte rumpa til høna opp i ansiktet mitt. Han mente virkelig at jeg skulle ta med meg høna til Norge! Jeg er LIVREDD for fugler, rygget og begynte selvfølgelig å takke nei. Tolken vår sa at det var uhøflig av meg å ikke ta i mot, så jeg ble nødt til å ta i mot for så å gi høna tilbake. Kaos! Jeg var så redd, haha! Det var ganske trist å se at fadderbarnet mitt lever såpass fattig. Hadde det ikke vært for at hun fikk skolegang, hadde det aldri vært håp for at hun kommer seg ut av den lille landsbyen, men nå har hun heldigvis det : )

Her leser vi i Norgesboken : )
Volleyball?
Her med Ashas søsken og besteforeldre.
Se så søt kylling!
Til venstre i bildet ser dere bestefaren komme med høna. Gærnng!!
Og her var jeg gråten nær av frykt, no kidding!

jeg er hjemme

Dette blir nok en ganske bloggfri dag. Skal prøve å blogge litt mer fra turen i kveld, men nå skal jeg bare slappe av. Dro fra hotellet på ettermiddagen i går, og kom hjem nå. Er sliten både fysisk og psykisk etter alt jeg har opplevd, og trenger bare et lite pusterom fra det offentlige rom. Er forresten skikkelig lei meg etter å ha sett hvordan det stod til med fadderbarnet mitt også, men det forteller jeg om senere. Nå skal mat spises, tøy vaskes, kropp dusjes og hode hviles. Hei så lenge!

Fadderbarnet mitt hadde så mange søte kyllinger!

hvor mye er en jente verdt?

Mange av dere har lurt på hva jeg egentlig gjør i Kenya sammen med Plan Norge. Grunnen til at jeg er her, er at Plan nå har lansert en jentekampanje, som altså skal fokusere på jenter og jenters rettigheter. Der barn ikke har det bra har jenter det verst. Jenter står ofte bakerst i køen når det kommer til skoletilbud, helsetilbud, og i det hele tatt når det gjelder å bli hørt og få oppfylt sine rettigheter. I forbindelse med jentekampanjen, har Plan laget en kampanjeside hvor alle kan gi sitt ansikt! Så for å støtte opp rundt kampanjen og vise at du bryr deg, kan du laste opp ditt ansikt HER! : ) Mitt ansikt er så klart lastet opp, og jeg håper dere følger etter meg og laster opp bildet. Det er utrolig enkelt, og ville betydd kjempemye for meg! Tusen takk til alle som tar seg tid til å gjøre det. Flere har også spurt spørsmål om Plan og lurer på om det er mulig å jobbe som frivillig. Alle slike spørsmål ber jeg dere sende til [email protected], der kan dere få svar på det meste. Tusen takk for alle kommentarer og mailer fra dere under tiden jeg har vært her i Kenya. Er så gøy at dere engasjerer dere! Nå skal jeg ut til en liten landsby og besøke fadderbarnet mitt!

Når dere har lastet opp bilde på kampanjesiden, blir det seende slik ut, og det vil bli en del av bildeveggen på siden! Håper selvfølgelig dere vil spre kampanjesiden på bloggene deres og på Facebook.

maggie er min helt

Maggie på 14 år er et av menneskene som har gjort mest inntrykk på meg noen gang. Rett før jeg skulle “intervjue” henne fikk jeg servert historien hennes i grove trekk, og jeg fikk så hakeslepp at jeg er sikker på at kjeven min gikk ut av ledd. Da Maggie var 12 år gammel, ble hun nemlig tvunget til å gifte seg med en 57 år gammel mann. Jeg måtte bare la den setningen stå for seg selv. En 12- åring blur TVUNGET til å gifte seg med en 57 år gammel mann. Smak på det! Det er noe av det sykeste og fæleste jeg noen gang har hørt! Maggie bodde med moren og stefaren sin, og stefaren hadde tatt opp et lån fra denne 57- åringen som han ikke klarte å betale tilbake. Derfor foreslo den eldre herren at han kunne gifte seg med Maggie, og stefaren så ingen annen utvei enn å selge datteren for å bli kvitt lånet sitt. Moren stakk av fra stefaren da hun ikke klarte å få han til å ombestemme seg, og Maggie har ikke sett henne siden. Det var mandag da Maggie fikk beskjed om at hun skulle gifte seg, og allerede på førstkommende søndag skulle bryllupet finne sted. Maggie ble gift som planlagt, og flyttet inn hos mannen som allerede hadde to koner fra før. Maggie sov sammen med mannens datter som han misbrukte, og han kalte dem begge for prostituerte unger. Hva han har gjort mot dem orker jeg ikke å tenke på en gang… Etter en uke ba datteren til mannen Maggie om å melde fra til politiet for å få faren sin i fengsel. I frykt for å ikke bli trodd og bare gjøre ting verre, dro Maggie til politistasjonen og fortalte historien sin. Hun ble heldigvis tatt på alvor, og ble ikke utsatt for korrupsjon som ofte oppstår her nede (de rike betaler for å slippe straff). Politiet arresterte både stefaren og den 57 år gamle mannen, og Maggie fikk lov til flytte hjem til sin ekte far som behandler henne kjempebra. Hun ble i likhet med Jaquline som jeg snakket med i går, tatt i mot av rescuesenteret og går på skole der i håp om å bli doktor en dag. Hun sa til meg at hun ville hjelpe folk sånn som vi gjør, og at hun derfor håper hun kan bli veldig rik. En av Maggies venninner på 15 år ble voldtatt av en 72- åring. Jeg visste ikke at det var fysisk mulig, men tanken på det gjør meg helt svimmel. Da jeg hørte Maggie fortelle glemte jeg alt om tid, rom og et filmkamera på størrelse med Mount Everest. Tårene bare kom og jeg ble så fyllt med hat, sorg og ikke minst spørsmål. Tenk at…* 100 millioner jenter i verden er blitt giftet bort før de er blitt 18 år!* Gjennomsnittsalderen for å gifte seg i Kwale i Kenya er 12 år. * 42% av jenter i Afrika gifter seg mens de enda er barn. * Der tidlig ekteskap er vanlig er det høyere dødelighet blant barn og jenter.

Skulle ønske jeg var like sterk som Maggie. Jenta er 14 år, har opplevd det verste en ung jente kan oppleve og lever fortsatt med håp og drømmer for framtiden. Hun syns det var tøft å fortelle om historien sin, for å unngå å begynne å gråte, hadde hun skrevet det ned og ville lese det opp for meg. Da vi var ferdig med samtalen, fikk jeg den nedskrevne historien hennes, og jeg har tenkt til å ramme den inn så jeg aldri glemmer henne. Ikke at det er så enkelt uansett, men jeg trenger å minnes på at det alltid er noen der ute som trenger hjelp, og at det ER håp for alle så lenge verden står sammen. Ps. 57- åringen døde av kreft i fengsel og stefaren sitter fortsatt i fengsel. SÅNN skal det være.

i dag gjorde det direkte vondt

Jeg trenger litt tid på å slappe av og summe meg før jeg kan fortelle om dagen. I dag har jeg fått høre historier som rett og slett gjorde vondt i ørene. Det gjorde vondt i magen, vondt i hjertet og vondt i hele kroppen. Jeg har vært så sjokkert og emosjonell at jeg tror jeg har tømt meg for følelser for et helt år framover. Inntil videre kan dere jo se en liten filmsnutt jeg filmet i går, da jeg skulle vise Jaquline hvordan det funket med bloggen. She is so sweet!

racheals story

 racheal is twenty years old, and she got married very early. She was married when she was 17 years old, with a big mean on 30 years. He had alcoholproblems, and he used to beat Racheal and throw her son around. Ryan is Raceals son and he is two years old. The father was her boyfriend at school. Lived together one year. He had a alcoholproblem so he didnt care, he was in his own world. Racheal ran away back to her father, he was happy to see her again. The father does not have enough money, the group was helping so she might could get college, job and money.  Want to be a hairdresser, and now she get to do that. Sad and interesting story, she wrote a “søknad”, forsørge sønnen. Want to open salloon for herself. dont want to get married now. Dont want the life she had for her son.

jeg har fått en ny venninne

I dag fikk jeg en ny venninne, og det har vært en sterk dag på mange måter. Vi kjørte først til Jaqulines skole, et rescuesenter for unge mødre og jenter som har rømt fra tvangsekteskap. Jaquline har akkurat fylt 16 år, og har en datter på snart ett år. Jeg har aldri vært noen smarting innenfor hoderegning, men jeg innbiller meg derfor at hun ble gravid som 13- åring. Jaquline ble reddet av en frivillig for Plan Kenya, og fikk plass på denne skolen som gjør at hun kan utdanne seg, mens moren tar seg av den lille datteren hennes. Det første som skjedde da jeg møtte Jaquline, var at hun tok meg i hånden og holdt den mens vi gikk. Selv om vi hadde kjent hverandre i to minutter, viste hun meg en enorm tillit som gjorde at det var en fryd å tilbringe dagen med henne. Jaquline viste meg først rundt på skolen, og presenterte meg blant annet for klassen sin. Jeg ble litt overrumplet da jeg plutselig stod forrerst i et klasserom med 40 elever og et kamera i nakken, men jeg renset hodet raskt og introduserte meg og fortalte hvorfor jeg var tilstede. Jaquline viste meg også hvor hun sover (jentene kan nemlig bo på skolen) og dusjene deres. De får dusje hver dag, og til å være her er det jo over the top fantastisk! Da vi hadde fått nok av vandring på skolen, fikk jeg lov til å bli med Jaquline hjem til landsbyen hvor moren hennes bor med datteren. Vi kjørte i nærmere to timer, og da vi var så langt borte fra resten av verdens befolkning som mulig, dukket det opp en liten sti som førte videre til en liten samling stråhytter. Og der stod de. Jaqulines mor i fargesprakende saronger, og datteren ikledd en liten prinsessekjole. Vi gikk litt rundt hjemme hos Jaquline, og satte oss ned og pratet enda mer om å gifte seg tidlig og få barn i såpass ung alder. Hun fortalte meg hvor redd hun hadde vært, og hvor viktig hun syns det er at hun kan få en utdanning og jobbe, før hun gifter seg og kan ta seg av barnet sitt. Aller først skal hun bli sykepleier. Det er mye å fortelle, for det var en fantastisk dag. Jeg føler i hvert fall at jeg har fått en ny venninne, og planlegger allerede Jaqulines julegave. Om noe kommer helskinnet fram til den lille hytta er jeg egentlig usikker på, for ikke engang jeg var helt skrudd sammen på slutten, men det er vel tanken som teller?! Mens vi satt i bilen, filmet jeg Jaquline og meg, og viste henne litt forskjellige greier på Macen. Skal prøve å laste opp så dere kan få se! Det minnet meg bare om hvor fjernt livet mitt må være for henne og omvendt.

Friends for life!
Ganske ironisk tekst på veggen bak. Her kommer jeg liksom på besøk til en muslimsk skole og lager rabalder ved å få elevene til å hoppe rundt som tullinger. Snakk om bad company! : )
Her er jeg med Jaqulines lille prinsesse, nydelig sant?!
Her serverte moren oss te og sweetpotatoes fra hagen, utrolig søtt.

for en vakker strand!

I dag har jeg hatt en helt fantastisk dag. Fantastisk, men utrolig slitsom. Det er nemlig ikke noen særlig ferie jeg er på, vi jobber hardt hele dagen og har et tight tidsskjema vi må følge. Derfor var det helt fantastisk å komme hjem til hotellet i stad, og tusle rundt på stranden og plaske litt i bølgene. Forteller om dagen min litt senere når jeg har fått bilder! Var ikke meningen å skrive en hel bok i går, men jeg har så mye på hjertet etter dagene her! Blir kanskje litt for mye å lese? Her er noen bilder fra den nydelige stranden så lenge!

Stranden ligger sånn ca. 10 meter fra hotellet, helt fantastisk! Sarongen jeg har på meg fikk jeg av jentene på Shimba yrkesskole som vi besøkte i går! De har laget den heeelt spesielt til meg, love it : )

Weeeei, herlig!

Dette er Kristine, en av mine tre reisefølger. Kristine jobber i Plan, og er frøkna som har fått meg med på tur! Takk og lov for det, det er jeg så takkenemlig for.

back in the jeep

God morgen, alle sammen! Jeg har hatt en god natts søvn og er klar for å ta fatt på en ny dag. Akkurat nå sitter jeg i Plan- jeepen og er på vei til et rescuecenter for jenter som har rømt fra tidligere ekteskap! Det blir nok spennende og ikke minst veldig sterkt.