er dere klare for julekalender på idawulff.com

I morgen er den store dagen hvor jeg trekker en vinner av Blackberry- telefonen som jeg deler ut på bloggen! Det betyr at det i dag er siste sjanse til å delta! Dere finner innlegget og konkurranseregler her. Takk til alle som har deltatt foreløbig, gøy at så mange vil være med!

Akkurat nå sitter jeg og jobber med julekalender min som jeg har i samarbeid med L’Oréal, dere husker kanskje at jeg har skrevet om den tidligere? HVER DAG i hele desember gir jeg altså bort et produkt fra L’Oréal, og alt man trenger å gjøre for å delta er å skrive en kommentar i kommentarfeltet på hver luke. Kalenderen kommer til å befinne seg på høyre side av bloggen, så der får dere følge med! Gleder meg til å være litt julenisse : ) Kommer til å trekke en vinner om dagen, så viktig at dere fyller inn mailadresse i epost- feltet også.

Første luke er i morgen! Herregud, tenk at vi er i desember allerede! Selv om jeg hater kulde, mørket og snø, så ELSKER jeg julen. Julen gir meg en rolig følelse i hele kroppen, og jeg smiler alltid litt ekstra i juletidene.

Gjør dere klar for masse digge beautyprodukter i idawulff- kalenderen!

its a comeback, bitches

Jeg prøver å formulere meg på en annen måte ettersom mange av dere fikk smertefulle kramper av min kritikk av Sandra Lyng Haugens desperate comeback og oppmerksomhetsskrik ved å fylle både fantastiske Senkveld og forsider av aviser. SELVFØLGELIG er det flott at folk står fram med spiseforstyrrelser for å hjelpe andre i samme situasjon, men måtte det TILFELDIGVIS skje i det hennes “store comeback” skal til å skje?

Dere er dumme mennesker hvis dere tror at det bare er en ung, søt og uskyldig jente som står fram for  å hjelpe andre. Dere har kanskje ikke hørt om mediataktikk og håpløse pr- stunt, men det har jeg.

SÅÅÅ, ferdig med den saken. I går kveld hadde jeg jentekveld med Ida Helene og Selma. Da gikk det i kaloribomber og Singstar med fullt publikum utenfor vinduet. Vet seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten jentene mine i disse dager. Solstråler på mørke kvelder. Senere kom kjæresten min på besøk, da ble det pizza og film. Hva er vel det å klage over?

Her bor jeg, sant det ser ut som en hotellkorridor? Trist.

Supermunch time!

Hvem hadde trodd dette om to av mine mest classy venninner? Haha, elsker dere.

Og siden jeg legger ut et slikt bilde av Ida Helene….

… Så må jeg vel legge ut et bilde av hvor vakker hun egentlig er. Kjærsta mi!

dømmekraften forsvant

Når jeg er på byen hender det at jeg mister dømmekraften en smule. I går hendte det, og jeg takker guder og fèer for at landets telefonopplysninger er totalt ubrukelige. Da kjæresten min hadde sovnet og ikke åpnet døra for Ida Helene og meg, fant jeg nemlig ut at jeg skulle kræsje hos storebroren hans – som jeg ikke kjenner. Heldigvis har han et nogenlunde normalt navn, og jeg fikk 140 resultater på sms. I dag er det over ti “Per”- er som har ringt meg tilbake. Herregud, så flaut det ville vært om jeg fikk riktig nr. Hull i bakken, anyone?

Sånn ellers hadde jeg det gøy! Er en smule mer lykkelig. Og nå klarer jeg ikke formulere meg for Ida Helene og Selma Singstar som et par kråker i stua mi. Må vel joine!

Vi var innom et polsk julebord, spør meg ei kvifor.

alt du føler er bare en illusjon, slapp a

Jeg drepte nettopp en baguett med kniv på kjøkkenbenken og hadde en lang og heftig latterkrampe over ting som at for eksempel gjenglemte og uinteressante Idol- stjerner står fram med spiseforstyrrelser og psykiske problemer for å komme på tv. Og grunnen til at jeg er så slem nå, er at Idol- stjernen jeg hinter til hadde et kraftig latteranfall utenfor min leilighet da jeg var fyllesyk, noe jeg satte utrolig lite pris på.

Vel. Jeg er i hvert fall i bedre humør nå. Egentlig ikke, men av og til hjelper det å heve seg over seg selv, se ting utenifra, og tenke at følelser og smerte faktisk er en illusjon. Hello. Vi er bein, blod og hjerneceller. Det er grenser for hva som kan kalles verdens undergang, vel?!

Ida og jeg fikser oss til byen i kveld! Wehu!

på tide med et lite vaktskifte

Jeg har bare verdens herligste venninner. Maria har vært hos meg helt til nå, og mens jeg bare har sittet og sett rett ut i lufta uten å registrere noe som helst, har hun ryddet, løpt på butikken og gjort både det ene og det andre. I dag har vi tuslet rundt i byen, egentlig uten å utrette noe spesielt. Deilig å få litt luft i hodet bare.

Nå er det snart tid for nytt venninnebesøk. Jeg trenger mennesker for å føle meg levende i dag. For å være helt ærlig sitter jeg og drikker vin alene akkurat nå, og det er over toppen tragisk. Tungt sinn, tungt hode. Jeg vurderer å ansette en blogger for meg, så dere kan få noe mer lystig å lese.

Sola skinner vel snart igjen, kjenner jeg meg selv rett…

Det er ikke alltid det smarteste for et menneske er å tenke. Av og til kan det smarteste være å lukke det ene øyet, falle bakover og leve i mengden.

fordi jeg er ulykkelig

Ok, jeg våknet for to timer siden og skjønte verken hvor jeg var, hvem jeg var eller hva som hadde skjedd. Jeg hadde egentlig håpet at livet mitt bare var et mareritt som forsvant når jeg våknet, men den gang ei.

Kjenner det er tøft å skulle utlevere seg på bloggen når livet er svartere enn natta, så jeg håper dere tilgir meg for litt fravær og munnkurv resten av dagen. Bestevenn Maria er på vei fra Tønsberg, så vi skal bare prate, spise, ta ansiktsmasker og kose oss hele kvelden.

Og ja, det er faktisk lov til å sutre og klage sitt over livet sitt selv om man ikke er uteligger, veier 400 kg eller ligger for døden. Bare la meg, please. For jeg er ulykkelig.

04.17

Wuhu, bare en og en halv time til SATS åpner! Jeg er så utslitt, men har ikke sjans for å sove. Jeg må lese til eksamen og gjøre alt det andre jeg skal gjøre, men jeg må svette ut alle tanker og frustrasjoner først.

Så. Hva annet har man å gjøre enn å blogge i nattens mørke?

long time no see- girls

På videregående knyttet jeg sterke vennskapsbånd med fem veldig vakre og spesielle jenter. Det siste året byttet to av dem skole, og etter videregående var det en som dro til Bali for å studere, en som dro av gårde på folkehøgskole, og en som flyttet til Oslo i likhet med meg.

Jeg husker fortsatt vår siste roadtrip sammen. Det var sen sommerkveld, været var fantastisk, og vi hadde nettopp spist på brygga. Vi slo armene om hverandre da vi skulle gå derifra, og jeg sa “tenk, det her er sikkert siste gang vi går sånn her sammen“. Så knakk vi sammen av latter, og tenkte sikkert hver for oss “nei, herregud. Vi skal da sees masse!” Så vi hadde verdens beste roadtrip på vei hjem. Vi sang, danset, hylte og lo om hverandre, hele veien. 

Men så har plutselig et halvt år gått, og jeg har bare så vidt sett to av jentene. Noen ganger føler jeg meg litt halv fordi ting ikke er som de pleide å være. Disse jentene har jeg ledd med, pratet med, åpnet meg for, grått for, elsket, irritert meg over og nærmest hatet i tre år, og jeg savner det!!! 

I kveld skal noen av oss endelig samles. Ikke alle, men noen – og det er mer enn bra nok for meg.

Den ufreshe gjengen på stranda. Dere ser vel at vi leser til eksamen her?

starter dagen med kjøttsår

Jeg startet selvfølgelig dagen min på SATS. Det koster jo en årslønn å være medlem der, så det skulle vært dødsstraff for å være støttemedlem – en kategori jeg dessverre finner meg selv i veldig ofte. Men så har det seg slik at jeg skal på ferie med kjæresten, og da får treningen fort en helt annen lyd. 

At jeg skulle bli straffet med et digert kjøttsår på hver fot var jo ikke akkurat planen, så treningsøkta ble ikke så lang som planlagt. Men men. Litt trening er bedre enn ikkeno trening, og JEG FØLER MEG SOM ET NYTT MENNESKE ALLEREDE. Gah. Gi meg styrke til å trene hver dag, værsåsnill….

Det er in med Donald Trump- sveis for tiden, hvis du tvilte på dét. 

jeg leker hard to get, bare…

Jeg har verken privattelefon, jobbtelefon, telefon i det hele tatt eller laptop, så beklager til alle som prøver å få tak i meg! Flaks at det stod en gammel, nedstøvet Mac her som såvidt klarer å catche opp det trådløse nettverket. Så vet dere det.

Og mamma: jeg kom meg trygt hjem. 

Nå skal jeg sutre til eksamen og lese til den store eksamen. Nei, vent. Omvendt. Hormoner skulle vært spytta på, skutt, hengt og steina etterpå. Jeg er i krig med meg selv akkurat nå. Takk og lov for at jeg har to ting å se fram til i morgen: kjæresten min og et hemmelig møte  med en hemmelig venn! Ååååh! Meldingen fra den hemmelige vennen var akkurat det jeg trengte : ) Nå fortsetter krigen…