Når jeg er på byen hender det at jeg mister dømmekraften en smule. I går hendte det, og jeg takker guder og fèer for at landets telefonopplysninger er totalt ubrukelige. Da kjæresten min hadde sovnet og ikke åpnet døra for Ida Helene og meg, fant jeg nemlig ut at jeg skulle kræsje hos storebroren hans – som jeg ikke kjenner. Heldigvis har han et nogenlunde normalt navn, og jeg fikk 140 resultater på sms. I dag er det over ti «Per»- er som har ringt meg tilbake. Herregud, så flaut det ville vært om jeg fikk riktig nr. Hull i bakken, anyone?
Sånn ellers hadde jeg det gøy! Er en smule mer lykkelig. Og nå klarer jeg ikke formulere meg for Ida Helene og Selma Singstar som et par kråker i stua mi. Må vel joine!
Vi var innom et polsk julebord, spør meg ei kvifor.
No Comments