En viktig policy her hjemme hos meg, er at ingen gjester skal se bedre ut enn sjefen sjæl. Og siden jeg nå ser ut som et vrak, har jeg servert min mannlige gjest en turkis Juicy- bukse, og min kvinnelige gjest noe enda bedre:
En steinaldergammel WE- genser og en pysjbukse som så absolutt ikke matcher. Hevnen var at hun la seg i den hvite sofaen med sko. Slem bestis.
Se, stakkars må ligge med pledd. Når venner kommer litt spontant for å redde livet mitt, har jeg liksom ikke så mye å…. by på.
Men må si jeg slo på stortromma da jeg skulle få min mannlige gjest til å føle seg hjemme. Tre ferdigpizzaer og en designwinner- tannbørste. Flott. Og når jeg ikke trodde bestis kunne se verre ut, presterer hun faen meg å si “hyyysj, I need my beautySHLEEP”. Så nå skal vi sove oss vakre, snakkes i morgen!
.. Glemte jo helt tannbørsten jeg var så godt i gang med å fortelle om:
Bare et lite livstegn fra homie og jeg som har laget oss himmelseng på stuegulvet! Hardere underlag skal en lete lenge etter, men vi storkoser oss uansett! : )
Vi spiser sånne yoghurter alle spiste da vi var små! Skjønner dere hva jeg mener? De smaker helt fabolous. Minner meg om tiden før jeg trengte å bruke hjernen min for å få livet til å fungere, og det er jo alltids deilig.
Da jeg trodde alt var som verst, ble alt mye verre. Klokka 5 i natt pakket jeg kofferten min, løp til bussen og tog toget tilbake til Oslo. For å ordne opp. Ikke faen om jeg skal starte det nye året med å avslutte et helvete.
Et helvete er i hvert fall avsluttet. I dag har jeg fått så mange sannheter servert at det har vært som tusenvis av slag mot hjertet. Jeg har verken tårer eller følelser igjen, så jeg tror bare vi sier hei og hurra til et nytt år – og et nytt liv.
Jeg prøver mitt beste for å ikke synke ned på nivået til de menneskene som ganske så bevisst har sørget for at jeg har levd en løgn ganske lenge, og i første omgang kommer jeg derfor ikke til å utlevere noe på bloggen. Jeg vil bare ha fred.
Haha, jeg må bare le høyt og smile bredt av alle de søte innboksmeldingene jeg får på Facebook om dagen. Etter at jeg (dessverre) satte meg opp som singel for et par dager siden, har det tikket inn med hilsner fra gutter, gutter, menn og MENN med tilbud om både det ene og det andre. Jeg kommer kanskje aldri til å takke ja til hyttetur med hest- og sledetransport, date på badeland i Langesund eller webcam- flørting på nattetider, men alt er utrolig smigrende, hehe. Syns denne var litt søt:
du får sikkert drøsevis med brev i innboks hverdag..
jeg syns du er søt, du syns jeg er kjekk. skal vi møtes å ta en kaffe en dag?
Om jeg bare hadde din selvtillit, mr. velger- å- holde- deg- anonym! Nå venter jeg bare på en innboksmelding som sier:
Hei Ida. Jeg har et hjerte fyllt med ubetinget kjærlighet, trofast er fornavnet mitt, omtenksom er mellomnavnet mitt, og jeg lover å elske deg for evig og alltid. Dessuten er jeg dritkjekk, styrtrik, god i senga, kjører fin bil og eier fire nattklubber.
Jeg sjekker telefonen min nitti ganger i timen, biter meg i leppa for å ikke nevne navnet ditt, lukker øynene mine for å slippe å se for meg dine, og suger til meg alt som finnes av mennesker, lyder og lys for å slippe å tenke at jeg elsker deg. Det er forbudt kjærlighet.
Jentene mine har virkelig fått meg til å smile i kveld. Det kjennes ut som om det er så lenge siden jeg har ledd med hele hjertet mitt, men i kveld gjorde jeg virkelig det. Jeg klarer å spise uten å kjenne kvalmen, jeg klarer å følge med i samtaler som foregår rundt meg og jeg smiler av tanken på livet jeg har foran meg. Så ting kommer vel til å gå bra, I guess…
Nå er vi ferdig med å bruke bloggen som offentlig skittentøyvask og beveger oss videre, ikke sant? Jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke synke ned på samme nivå som menneskene jeg er sint på.
I kveld skal jeg bare være med jentene, blir kos å bare le og leve litt! Og nååå må jeg faktisk løpe, for Mariabestis og jeg skal hente Idabestis på togstasjonen!
Gleder meg til å hoppe inn i kosedressen igjen i kveld!
Og et lite ps til journalister og andre morroklumper som ringer og mailer meg angående mine depressive innlegg. Let go, dere aner ingenting om hva som har skjedd. Synd at jeg ikke kan bruke bloggen min til det den er til for, uten at pressen skal prøve å lage gode historier ut av det. Og så en stor takk til journalistene som har HØRT på meg og droppet å gjøre noe ut av det.
Det som ikke dreper deg gjør det sterkere, sier du? Det som ikke dreper meg, gjør meg til en bitch. I hvert fall denne gangen.
Nå har jeg tatt en dusj, fått på meg klær og sminket meg. Jeg ligner på meg selv igjen, og jeg føler meg overraskende bra. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har de vakreste venninnene på hele jordkloden. Så, ja. I dag og i morgen blir den store venninnedagen.
Jeg har vært våken i mange timer, men har fremdeles ikke planer om å stå opp. Alle sier: tiden leger alle sår, så jeg vil egentlig bare sove bort all tiden og våkne opp fra dette marerittet.
Det er rart hvor tydelig jeg merker at jeg er delt i to. Den ene halvdelen av meg elsker, savner, prøver å tro på og prøver å rettferdiggjøre, mens den andre delen av meg bare hater, og gjør seg klar for paybacktime før et nytt og bedre liv starter.
Jeg er så kvalm, klarer ikke å spise noe som helst. Har bare lyst til å reise bort fra Norge igjen, og sitter og blar igjennom alle slags mulige flybilletter as we speak. Nå kom mamma med varm kakao, så nå skal jeg helle i meg og sove litt til.
ps. Bloggpause funket dårlig. Jeg trenger å skrive disse linjene av og til. Av en eller annen merkelig grunn hjelper det veldig at folk vet hvordan jeg har det…
Herregud, jeg er et vrak. Jeg har gått rundt på danskebåten og grini som et regnvær i dag, men det gjorde så vondt at jeg ikke klarte å bli flau over meg selv.
Ville bare takke for alle støttende mail, sms og kommentarer. Søte venner, søte lesere, søte mennesker i det hele tatt. Nå skal jeg sove sammen med mammaen min, aldri i verden om jeg får sove på egenhånd.
Det er utrolig hvordan ens verden kan rase sammen bare fordi en annens skulle være litt ekstra festlig og fargerik i en times tid.
