Jeg har vært våken i mange timer, men har fremdeles ikke planer om å stå opp. Alle sier: tiden leger alle sår, så jeg vil egentlig bare sove bort all tiden og våkne opp fra dette marerittet.
Det er rart hvor tydelig jeg merker at jeg er delt i to. Den ene halvdelen av meg elsker, savner, prøver å tro på og prøver å rettferdiggjøre, mens den andre delen av meg bare hater, og gjør seg klar for paybacktime før et nytt og bedre liv starter.
Jeg er så kvalm, klarer ikke å spise noe som helst. Har bare lyst til å reise bort fra Norge igjen, og sitter og blar igjennom alle slags mulige flybilletter as we speak. Nå kom mamma med varm kakao, så nå skal jeg helle i meg og sove litt til.
ps. Bloggpause funket dårlig. Jeg trenger å skrive disse linjene av og til. Av en eller annen merkelig grunn hjelper det veldig at folk vet hvordan jeg har det…
No Comments