en helt vanlig dag på jobben

Rydde kan jeg gjøre senere, for nå skal jeg nemlig på kino! Skal se Se&Hør- filmen, en helt vanlig dag på jobben. En film jeg tror er midt i blinken for meg som ikke liker filmer med hobbiter, tryllestaver og trær som snakker. 

Gi meg realitet og faenskap, sier nå jeg.

Sola skinner! Løp så kanskje du rekker den.

venner

Jeg har fått låne en lekekompis til Bella. Er de ikke søte?!

Herregud. Jeg har så lite å blogge om at det gjør helt vondt. Kanskje jeg skal legge ned bloggen og begynne å jobbe eller ta en utdannelse. Hehe, kødda.

det er bare et spørsmål om tid før noen dør

Er det noen av dere som har vært ute og gått i Oslos gater de siste dagene? Det er helt syke tilstander med alle rasene, og ikke minst de stor e isklumpene som henger utover takene på bygårdene. Det er jo livsfarlig! 

Det er bare et spørsmål om tid før noen dør, og da håper jeg jammen at de ansvarlige (det er vel huseier som er ansvarlig for å holde taket fritt for is og istapper?) blir dømt for uaktsomt drap. 

Litt tidligere i uken etter at jeg hadde vært og vasket i den gamle leiligheten min, gikk jeg ut døra for å ta trikken. Ti minutter tidligere hadde 24 år gamle Robin ligget der, meid ned av store isklumper som hadde falt ned og truffet ham i hodet. Nå ligger han i koma, og heldigvis kommer han til å overleve. 

Det som provoserer meg aller mest, er at når det har vært ras, så sperres det inne med skilt, bånd og advarsler i lange baner. Hvem er idiotene som ikke forstår at der hvor det allerede har rast ER det ikke rasfare lenger?! Hva med å sikre alle de stedene det fortsatt er stor fare? Og hva HJELPER det å henge ut stygge, røde flagg, som gjør at man må gå lenger ut på fortauet så man er GARANTERT å bli truffet av en isklump hvis det først kommer en?

Huseiere og kommuner må virkelig ta dette på alvor, det handler om liv. Kanskje det hadde hjulpet litt om boten var litt høyere enn 500 kroner for ikke å holde rasfaren unna bygårdene sine.

PISSED.

Foto: VG

sånn er det med den saken

I går var jeg på vors med noen randoms, men flest hyggelige mennesker. Jeg er sjeldent frekk eller arrogant in real life, men når man sitter en liten gjeng og koser seg, og noen oppfører seg som om de feirer russetid 2007 og i tillegg syns at alt annet er “lame”, må det være lov å dunke panna si i bordet og si: OMG. 

Vi endte opp på Oslo Mekaniske etter vorset. Utrolig koselig sted, men jeg måtte raskt videre på taxitur og plukke opp alle bekjente som  ringte meg for å meddele at de hadde lagt seg i grøfta fordi trikken hadde kjørt fra dem “med vilje”. Så det ble jo i grunn tidlig kveld på meg, og det er egentlig like greit. 

Nå kommer straks mamma og pappa på besøk! Vi skal vel lunsje og sitte i ring og beundre den lille kattepusen, hehe. Blir kos! Blogges senere i dag, da : )

Ps. Håret mitt fikk en litt weird farge i går, så det skal rettes opp i. Men inntil videre blir det bare slik. Glovarm blondfarge i bunnen, og iskald utover. Jeje, det er jo baare hååår!

when every day is a bad hairday

Som dere kanskje kan se på dette bildet har jeg ekstremt dårlige hårdager for tiden, og det er ikke min kjære Christopher særlig stor fan av. Da vi satt på Kaffebrenneriet i går brukte han halvparten av tiden på å påpeke at jeg hadde hår som stakk ut over alt – for en frekkas! Det er jo tross alt han som er ansvarlig for håret mitt om dagen.

Så nå skal jeg ned på Jan Thomas Studio og få gjort noe med denne høystakken. 

Det ble forresten ikke noe tv- maraton på meg, jeg følte meg rett og slett for slask. Så jeg tok en liten treningsøkt på stuegulvet og labbet ned til Citysun i stedet. Nå er jeg lysebrun igjen, og livet er like flott som før. Ciao!

i gode og mindre gode dager

Det som er så deilig med å ikke gå på skolen lenger, er at jeg slipper den morgenkranglingen for å slippe å gå på skolen, eller å gå ut i det hele tatt. Jeg trenger ikke å gjøre stemmen min ekstra hes, ha svai i knærne og myse som om jeg stod på selveste sola, sånn som jeg gjorde da jeg subbet inn til mamma og pappa ved frokostbordet og brumlet at jeg tror ikke jeg klarer å dra på skolen i dag. Jeg pleide jo ikke akkurat å lyve om det – jeg måtte bare ta i litt for at de skulle se hvor syk jeg var. Selv om jeg innbiller meg at jeg bare innbilte meg at jeg var syk fordi jeg heller ville ligge på dødsleie enn å dra på skolen. Ikke nødvendigvis fordi jeg var talentløs, men fordi skolen var det.

Nå skal jeg gjøre som jeg gjorde i gamle dager da jeg ikke følte meg helt fin i formen. Ta med meg dyna, grave fram et eller annet usunt i skapet, skru på tv’en og drømme meg bort i noen timer med Dr. Phil, Oprah og I Gode og Onde Dager. Ah, good old days.

Jeg sier det igjen på en annen måte: jeg føler meg skikkelig dårlig. Og hvis ingen sms’er meg og spør om de skal komme med sjokolade og noen episoder av Friends snart, så blir jeg nødt til å slå opp med alle de slemme vennene mine og leve hver dag resten av livet på denne måten. 

WHAT?! Før pleide det å gå to episoder av I gode og onde dager hver dag, nå er det bare en?! Finnes det noen hjemmeværende som kan forklare meg hvorfor? Jaja. Selv om jeg ikke har sett en eneste episode siden april i fjor, har de sikkert ikke kommet lenger med problemene de hadde den gang. 

ÅÅH. Nå gikk jeg glipp av halve Dr. Phil fordi jeg skulle blogge.

kinogjesp og kattenatt

Christopher og jeg ble egentlig ganske skuffet over filmen. Eneste grunnen til å se den er Johnny Depp, sånn ellers savnet vi virkelig WONDERLAND. Filmen var veldig trist og dyster, og innfridde ikke forventningene vår i det hele tatt. Hallo, det er faktisk fargerike Alice in Wonderland vi snakker om her! Dette minnet mer om Ringenes Herre for små barn, enn Alice- eventyret.

Nok om den saken. Nå er det nattetid, og jeg skal snart ta med meg Bella og krype under en god og varm dyne. Har fått tilbud om noen spennende prosjekter i dag, så skal bruke natten på å tenke meg om, og ikke minst på å drømme om hvor fin framtiden blir. God natt, kjære lesere! Glad for at jeg har dere.

jeg prøver å skrive bok…

Da jeg våknet i dag fikk jeg virkelig kjenne på kjedsomheten. Jeg spaserte minst fjorten runder rundt i stua, sendte sms til kandidater jeg ville kaffelere med (alle var selvfølgelig på jobb slik normale mennesker er), og tok overdose av tranebærpillene mine. 

Tapasen i går ble god, forresten. Selv om det ikke ble veldig tapas- lignende, men jeg har lært at tapas verken har grenser eller regler, så man kan vel kalle mormors kjøttkaker for tapas om man ønsker dèt. Her er i hvert fall det herlige måltidet:

Og det inneholdt:

* Scampi

* Ovnsbakte potetbåter i hjemmelaget hvitløksmarinade

* Strimlet kylling, sweet and sour

* Strimlet svinekjøtt og babymais i hot garlic. 

* Nachos

* Maiskolber

* Hvitløksbrød

* Salat

* Grillet sopp

* Nudler

Og det ble vel dagens lille mattips fra Idawulff.com, haha!

 

Dere! Jeg har så innmari lyst til å skrive en bok. Og jeg har så ekstremt mange gode historier, personskildringer og bilder i hodet mitt, men med en gang jeg får et hvitt dokument foran meg på Macen, så skjærer det seg helt. Så hva gjør jeg? Skal jeg gjøre som andre norske forfattere? Les: ta med meg ark og penn ut i skogen, røyke en joint, styrte fire flasker vin og la pennen danse discodans? Hm… Det skal i hvert fall bli en bok en gang. Håper jeg.