Driti ut foran naboene part 425. Jeg gikk nettopp hjem fra Frognerparken med musikk i øra og var i særdeles godt humør. Dere vet, sommerfugler i magen, fjærlette bein og sliten kjeve etter alt for mye smiling.
Etter at jeg flyttet opp til 4. etasje har jeg blitt stamkunde i heisen. Bruker heller tjue sekunder ekstra på å vente på heisen enn å dra rumpeballene mine opp tohundre trappetrinn. Til poenget: underveis i de tjue sekundene jeg stod og ventet på heisen, snurret iPoden i gang «All the single ladies» med Beyonce. Den svingte i øra mine, så jeg nynnet med, rocket litt med foten og gjorde et par klumsete bevegelser med armene. Høy musikk. Registrerer ingen andre. Heisen bruker litt lengre tid enn vanlig, så rockefoten oppgraderer seg til litt tramping og setter hoftene i sving. Jeg står der og synger «åh-åh-åh-åh-åh-åååååh-åå’åh»- partiet når heisdøra åpner seg, og i speilet ser jeg to unge og ganske kjekke mannfolk stå bak meg og knekke sammen av latter.
Neida så. «Hei», sa jeg. Og så stod jeg der med tomatkinn opp til fjerde. Fuck det.
Demonstrasjonsbilde.
No Comments